5. Effekter av virkemidler og tiltak
Nullalternativet, som er dagens situasjon og forventet utvikling uten videre innsats/tiltak, utgjør referansepunktet for å vurdere effekt av prioriterte tiltak i denne planen.
5.1 Omfang av målretta og kvalitetsikra skjøtsel
Tiltakene forventes å bidra til å videreføre og øke arealet av slåttemark i en skjøtsel som sikrer langsiktig god økologisk tilstand. Hvor stort slåttemarksareal i god skjøtsel det blir mulig å oppnå framover, vil avgjøre hvordan slåttemark blir vurdert ved kommende rødlistevurderinger.
Mulig omfang begrenses særlig av økonomiske rammer på tilskuddsordninger til å støtte opp om restaurering og skjøtsel og driftsmidler forvaltningen til innsats for trua natur. Skjøtsel av slåttemark er arbeidsintensivt og krever tid og motivasjon hos grunneiere, gårdbrukere og andre skjøtselsutøvere og faglig oppfølging krever visse ressurser i forvaltningen.
Alle sektorer er pålagt å ta de særlige hensynene i arealforvaltningen som er knytta til at slåttemark har juridisk status som utvalgt naturtype. Sektormyndighetene er også forplikta til å ta hensyn til utvalgte naturtyper i sin tilskuddsforvaltning, jf. naturmangfoldloven § 53.
Ulike sektorer bidrar gjennom sitt sektoransvar for miljø aktivt til å ivareta naturtypen med langsiktig skjøtsel av egne arealer. Hvor mye ulike sektorer kan bidra til å nå forvaltningsmålet for slåttemark som naturtype, bestemmes både av hvilke arealer sektorene forvalter, forholdet til nasjonale mål på sektorens ansvarsfelt og de til enhver tid økonomiske rammene prioritert til denne typen miljøtiltak.
Forvaltningsmodellen for oppfølging av handlingsplan for slåttemark har allerede fra starten i 2009 etablert et samarbeid mellom landbruks- og miljøforvaltningen om målretta bruk av økonomiske virkemidler i form av tilskuddsordninger fra miljø- og sektorforvaltning. Jordbrukssektoren bidrar derfor allerede til å opprettholde skjøtsel av slåttemarksarealer knytta til aktive landbruksforetak.
Tilskuddsordningen til skjøtsel av utvalgt naturtype slåttemark i regionalt miljøprogram og flere andre areal- og produksjonsbaserte driftstilskudd i jordbruket er sentrale sektorvirkemidler som muliggjør dette bidraget. Samarbeidet med jordbrukssektoren vil være sentralt også i den videre handlingsplanoppfølginga. Videre styrking av dette samarbeidet blir særlig viktig med oppdatert kunnskap om at man mange steder trenger tilgang på beitedyr til etterbeite av slåttemarka, for å sikre god økologisk tilstand av slåttemarka på lang sikt (se mer omtale i Svalheim 2022).
5.2 Kostnader, finansiering og samordning
Tiltakene under handlingsplanen for slåttemark gjennomføres innenfor til enhver tid gjeldende budsjettrammer hos forvaltningen.
Handlingsplan for slåttemark fra 2009 inneholdt beregning av forventa kostnader til skjøtsel, organisering og faglig kvalitetssikring. Ikke alle organisatoriske tiltak er realisert eller videreført gjennom perioden, men beregna behov knytta til gjenopptatt og videreført skjøtsel har gjennomgående vært fulgt opp med midler fra miljø- og landbruksforvaltningen.
De siste årene av handlingsplanens første periode har kostnader til tiltak for slåttemark i regi av miljøforvaltninga ligget relativt stabilt på rundt 15 mill kr pr år. Dette er midler som går til skjøtselstilskudd i all hovedsak gjennom tilskuddsordningen for trua naturtyper.
Målretting og kvalitetssikring av tiltak, i form av skjøtselsplaner, regional og nasjonal koordinering har vært finansiert med driftsmidler hos Statsforvalter og Miljødirektoratet innenfor et driftsbudsjett til samla oppfølging av alle trua naturtyper. I siste del av perioden har slik oppfølging knytta til slåttemark utgjort i størrelsesorden 1-2 mill kr pr år.
Flere sektorer bidrar i større eller mindre grad med økonomi til å gjennomføre skjøtsel. Landbruksforvaltningen er i en særstilling og bidrar mest, gjennom egen tilskuddsordning til skjøtsel av utvalgt naturtype slåttemark i Regionalt miljøprogram (RMP) i alle fylker fra 2013. I 2022 ble det gitt 3,7 mill kr i tilskudd til slått av lokaliteter av naturtypene slåttemark fra landbruksforvaltningen over denne ordningen.
Forvaltningsmodellen som benyttes i arbeidet med de skjøtselsbetinga naturtypene er innretta for å sikre kostnadseffektiv og målretta ressursbruk miljøforvaltninga i direkte samarbeid med grunneiere og drivere om praktisk skjøtsel. Evaluering og gjennomgang av tilskuddsordningene for trua natur konkluderer med at virkemiddelbruken har fungert slik så langt i oppfølgingen av skjøtselsbetinga natur inkludert handlingsplan for slåttemark (Menon 2019).
Modellen tilrettelegger også for systematisk samarbeid og målretta bruk av sektorvirkemidler, og gir rom for arbeidsdeling i samarbeidet med flere ulike aktører om skjøtsel og langsiktig bevaring av slåttemark. Over tid har etablert forvaltningsmodell i arbeidet med skjøtselsbetinga natur også vist seg nyttig både for intern samordning av egen virkemiddelbruk og for tverrsektorielt myndighetssamarbeid på flere felt innen naturmangfold.
God samordning av virkemiddelbruk knytta til mål og tiltak i flere tverrsektorielle nasjonale planer på naturmangfoldsområdet gir best forutsetning for gode resultater og effektiv bruk av offentlige midler. Oppfølgingen i regi av handlingsplan for slåttemark bidrar inn i nasjonale målsetninger i flere tverrsektorielle tiltaksplaner knytta til trua natur – de mest sentrale er omtalt i kapittel 1.
Kunnskapsgrunnlaget for slåttemark fra rød-til-grønn-metoden (se også kap. 1.6) inkluderer beregninger av hvilke typer tiltak og hvor store arealer som må ivaretas for å nå ulike målnivå, og hvilke kostnader som er forbundet med ulike grader og typer av innsats. Dette gir et kvantitativt grunnlag for å videreutvikle mål og prioriteringer i forvaltningsinnsats for naturtypen gjennom handlingsplanperioden, samordnet med øvrig systematisk oppfølging av den mest trua naturen hos forvaltningen. Som utvalgt naturtype vil slåttemark vektlegges i forvaltningens prioritering av innsats, jf. naturmangfoldloven § 53.
