Forurensning

Prioriteringen følger opp klima- og miljømål 4.1 og 4.2.  

Selv om reguleringen av kjemikalier og miljøgifter globalt, i EU og nasjonalt stadig forbedres, er svært mange kjemikalier på markedet fremdeles utilstrekkelig regulert. For å oppnå best mulig effekt bør vi prioritere de mest effektive reguleringene og fokusere på å regulere stoffgrupper fremfor enkeltstoffer.

Miljødirektoratets innsats i arbeidet med å regulere kjemikalier i EU og globalt gir store samfunnsøkonomiske fordeler, både i form av mindre skade på natur, mindre konsekvenser for helse og reduserte kostnader til opprydding i etterkant. Særlig har vi bidratt til identifisering og regulering av flere skadelige stoffer både enkeltvis, men også på gruppenivå og bidratt til et strengt og effektivt regelverk gjennom å delta i ekspertgrupper og annet påvirkningsarbeid, på europeisk nivå og globalt. Effektiv veiledning til kommende reguleringer slik at næringslivet er klare over sine forpliktelser er også viktig.

Et svært viktig tiltak for å sikre effektive reguleringer, er at stoffer klassifiseres og reguleres i grupper i stedet for enkeltvis. Vi jobber med å identifisere og regulere flere stoffgrupper. Et eksempel er reguleringen av perfluorerte stoffer (PFAS) under det felleseuropeiske kjemikalieregelverket Reach, der vår innsats har bidratt til en bred definisjon av gruppen og at miljøproblemer knyttet til bruk av F-gasser blir adressert i regelverksforslaget. Dette vil gi en begrensning i bruk og utslipp av tusenvis av stoffer i Europa.

Det er god fremdrift i arbeidet med reguleringen av biocider i EU/EØS, men det er fortsatt forsinket i forhold til den felleseuropeiske planen. Dette skyldes primært at reguleringsprosessen tar for lang tid i EU. Konsekvensen er at mange biocidaktive stoffer og biocidprodukter er på markedet i dag uten at vi har full oversikt over stoffenes virkning på helse og miljø. Effektivisering av arbeidsprosesser nasjonalt, og en pragmatisk tilnærming til nasjonale godkjenninger, har medført raskere fremdrift i våre vurderinger av biocider, slik at flere biocidprodukter nå er regulert i Norge. Dette bidrar til redusert risiko for skader på helse og miljø fra biocider, og gir økt forutsigbarhet for næringslivet.

Det kommer stadig nye kjemikalier på markedet og regulering av kjemikalier er et bevegelig mål. Å sikre ressurser til arbeidet, effektive arbeidsmåter og streng prioritering av stoffer vi jobber med bidrar til stadig fremdrift i kjemikaliereguleringen.

Styringsparametere under prioritering 17:

17.1 Fremgang i restriksjonsarbeidet for PFASer, inkludert generelt forbud i EU.

17.2 Flere stoffer regulert i EU og globalt.

17.3 Flere søknader om godkjenning av biocider i Norge er ferdig vurdert.

Prioriteringen følger opp klima- og miljømål 4.1.

Det er langt igjen til vi kan si at forurensningskilder som skaper eutrofi er godt regulert. For å få bukt med eutrofiproblemene er det avgjørende å få på plass og gjennomføre en ny og forsterket gjødselbruksforskrift. Statsforvalteren må stille strengere krav til kommunene om å forbedre avløpshåndteringen og avløpsrensingen. 16 kommuner har fått pålegg om å utrede nitrogenfjerning, og det må stilles krav om nitrogenfjerning for større avløpsanlegg og industrivirksomheter i nedbørsfeltet til Oslofjorden i tråd med avløpsdirektivet og industriutslippsdirektivet (IED).

I områder med mye jordbruk og utslipp fra avløp har flere vassdrag høye nivåer av næringsstoffer, som kan gi negative effekter på naturmangfoldet i ferskvann. Det er etablert en bedre, felles erkjennelse av eutrofiutfordringene, men det er behov for økt innsats for å redusere utslipp fra jordbruk og avløp. Vi har publisert flere nyhetsmeldinger om tilstanden i vannmiljøet, og vi ser at de får stor mediedekning og god spredning i sosiale medier. Vår vurdering er derfor at vi på denne måten har bidratt til å øke kunnskapen om tilstanden i vannmiljøet.

I arbeidet med å oppnå redusert avrenning fra jordbruk og få bukt med eutrofiproblemene er ny og forsterket gjødselbruksforskrift og gjennomføring av denne helt avgjørende. Vi har fortsatt mangler i regelverk for å fullt ut understøtte arbeidet med god regulering på dette området. Det inkluderer at statsforvalterne tar i bruk sin foreslåtte hjemmel til strengere krav. Styringssignaler til statlige og kommunale sektormyndigheter er avgjørende for at plan og tiltak skal ha forventet effekt.

Kantsoner langs vassdrag er viktige for å begrense avrenning av partikler og næringsstoffer. Vi jobber for å gjøre forvaltningen av kantsoner mer helhetlig og effektiv, blant annet gjennom å bidra til enhetlig dispensasjonspraksis på tvers av statsforvalterne. Det er høyt fokus på kantsoner i arbeidet med helhetlig plan for Oslofjorden. Evalueringen etter ekstremværet "Hans" i 2023 viste også hvor viktige kantsoner er knyttet til ekstremværhendelser. Vi jobber nå bredt med kantsoner og vi har blant annet deltatt i utarbeidelse av skjøtselsveileder for grunneiere i samarbeide med NVE og Landbruksdirektoratet. Det er behov for en gjennomgang av regelverket rundt kantsoner, blant annet fordi kantsoner er ulikt definert i ulike regelverk noe som er utfordrende for å få til en god og effektiv forvaltning.

Bruk av statsforvalterens innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven er et viktig virkemiddel for tidlig inngrep i planer med mangelfull planlegging av infrastruktur for avløp. Vi har gitt klare signaler og forsterket vår veiledning til statsforvalteren for å sikre at de stiller nødvendige krav til kommunene om å forbedre avløpshåndteringen og avløpsrensingen.

I relevante statsforvalteres årsrapporter fremgår det at for oslofjordarbeidet har få anlegg/kommuner fått krav til nitrogenfjerning, men at mange nå har fått pålegg fra statsforvalteren om utredning av krav til nitrogenfjerning. Hokksund har etablert nitrogenfjerning mens Fredrikstad, Hvaler og Sarpsborg kommune har igangsatt bygging av nye renseanlegg med nitrogenfjerning. 

Miljødirektoratet delte i 2024 ut 52 millioner i tilskudd til kommuner langs Oslofjorden til planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning. Tilskuddsordningen bidrar til at flere kommuner kan komme raskere i gang med arbeidet med nitrogenfjerning. Statsforvalteren må stille strengere krav til kommunene om å forbedre avløpshåndteringen og avløpsrensingen. Statsforvalteren har også tidligere fått instruks om å skjerpe krav til avløpsrensing. Vi og statsforvalteren er dermed godt i gang med arbeidet, men det vil ta tid å få på plass skjerpede krav og å overholde dem fordi dette blant annet avhenger av ressurser i forvaltningen, god planlegging og betydelige investeringer i kommunene.

EU har nylig vedtatt et revidert avløpsdirektiv. Det reviderte avløpsdirektivet skal bidra til ytterligere reduksjon i forurensningstilførslene fra utslipp av kommunalt avløpsvann, bedre vannkvaliteten i Europa, redusere utslipp av klimagasser og øke energieffektiviteten innenfor avløpssektoren. I tillegg skal direktivet bidra til bedre rensing av mikroforurensning og overvåking av sykdomsfremkallende organismer i avløpsvann. En implementering av direktivet i Norge vil være av stor betydning for å kunne redusere forurensning fra avløpsvann. Direktivet er til politisk behandling.

For å oppnå god regulering av industriutslipp kreves gjennomføring av industriutslippsdirektivet. Mange av tillatelsene til forurensende virksomheter har nå blitt oppdatert. Et eksempel er næringsmiddelindustrien (som statsforvalteren er myndighet for) der tillatelsene nå oppdateres med strenge vilkår for utslippskomponenter som bidrar til eutrofi. Industrien som har utslipp til Oslofjorden, har fått særskilte pålegg om å utrede tiltak for å redusere sine utslipp.

For akvakultur i sjø er det innført nytt regelverk som gir økte rapporteringsforpliktelser for virksomhetene. Dette vil gi myndighetene et bedre datagrunnlag for å vurdere miljøpåvirkning og framtidig regulering. Landbaserte akvakulturanlegg har varierende størrelse, teknologi og rensekrav. Det er i 2024 gjennomført en landsdekkende tilsynsaksjon som gir viktig informasjon inn i det pågående arbeidet med å vurdere og foreslå standardkrav for landbasert akvakultur.

Styringsparametere under prioritering 18:

18.1 Skjerpede krav til avløpsrensing er innført.

18.2 Redusert avrenning fra jordbruk

18.3 God regulering av andre kilder som akvakultur og industriutslipp.

Prioriteringen følger opp klima- og miljømål 4.4, men vil også kunne gi positive effekter for 4.3 og 5.1-5.4.

Vi er fortsatt langt unna å nå EUs bindende mål om økt ombruk og materialgjenvinning av avfall, selv om vi forventer en viss økning på grunn av nye krav til kommuner og næringsliv. For å nå målene er det behov for flere virkemidler og å sikre at kommuner og næringsliv etterlever eksisterende krav. 

Nye vedtatte krav til kommuner og næringsliv vil sikre økt forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende næringsavfall i 2024 og årene framover. Det vil bidra til mer effektiv ressursbruk ved å utnytte ressurser i avfallet, i tillegg til å redusere klima- og miljøbelastningen fra avfallshåndtering. I tillegg vil det gi muligheter for norsk næringsliv til å utvikle ny teknologi og forretningsmodeller i overgangen til en sirkulær økonomi.

Tidligere analyser viser forventet effekt på ca. 8,5 prosentpoeng fra nylig vedtatte krav til utsortering, separat innsamling, forberedelse til ombruk og materialgjenvinning. Med en måloppnåelse på ca. 37 prosent i 2022 er det fortsatt et stykke igjen til å nå målene om 55 prosent i 2025 og 65 prosent i 2035. Det er avgjørende at kommuner og næringsliv etterlever krav i regelverket, og at de forbereder seg godt på krav som ikke har tredd i kraft ennå. Det vil også være avgjørende at myndighetene innfører ytterligere virkemidler som kan bidra til økt måloppnåelse. 

Våre forslag til forskriftsreguleringer av utvidet produsentansvar for visse engangsprodukter i plast og utstyr i plast til fiske og akvakultur vil bidra til å redusere forsøpling og spredning av mikroplast, og føre til positive klima- og miljøeffekter i Norge og andre land gjennom økt ombruk og materialgjenvinning. Arbeidet med forskriftsregulering av utvidet produsentansvar for tekstiler er viktig for å sikre finansiering av gode løsninger som vil bidra til økt ombruk og materialgjenvinning. Dette vil medføre positive effekter som redusert klima- og miljøbelastning gjennom livsløpet til tekstiler.

Vi ser at veilederen for utsortering og innsamling av avfall på Miljødirektoratet.no er tatt i bruk av målgruppa. Vi har også lagt til rette for å øke forståelsen for hvorfor regelverket bidrar til en sirkulær økonomi gjennom medieoppslag og sosiale medier. Vår vurdering er at vi på denne måten bidrar til at virksomheter (inkludert kommuner) bruker veiledningen vår om regler for å utsortere og samle inn avfall, og at de har fått økt forståelse for hvorfor regelverket er viktig for sirkulær økonomi.

Kommunenes plikt til utsortering, separat innsamling, forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av tekstilavfall trådte i kraft 1. januar 2025. Vi er bekymret for at det per nå ikke finnes tilstrekkelig kapasitet for mottak av tekstilavfallet fra kommunene, men det er flere initiativer på gang både i Norge og i andre europeiske land for å etablere sorterings- og materialgjenvinningsanlegg, og vi forventer at det vil bli etablert vesentlig større kapasitet de neste årene.

Styringsparametere under prioritering 19:

19.1 Flere virkemidler som legger til rette for ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende næringsavfall er innført.

19.2 Produsentansvarsordningene i Norge er styrket for å bidra til mer bærekraftige produkter, avfallsforebygging, ombruk og materialgjenvinning.

19.3 Giftfrie kretsløp er godt ivaretatt i tiltak og virkemidler for økt ressurseffektivitet. 

Prioriteringen følger opp klima- og miljømål 4.1 og 4.4.

Plastforurensning blir stadig bedre regulert, men for å nå målet blir internasjonale og globale avtaler viktig, fremme en sirkulær økonomi og innføre strengere reguleringer. Økende kunnskap om skadelige stoffer understreker behovet for umiddelbar handling. Vi er på rett vei, men arbeidet er tids- og ressurskrevende og vil måtte fortsette i mange år framover.   

Siden 2021 har vi hatt et nasjonalt overvåkningsprogram for mikroplast som senere har blitt utvidet. Vi overvåker nå mikroplastforurensning i sedimenter, biota, vann, luft samt ved to identifiserte hotspots for tilførsel av mikroplast fra overvann og avløpsrør. Dette programmet gir oss kunnskap om bakgrunnsforurensning av mikroplast i miljøet, i tillegg til kunnskap om kilder. Denne overvåkningen er verdifull både nasjonalt som grunnlag for tiltak, men også i det globale arbeidet med en global plastavtale og Baselkonvensjonen. Som et eksempel er det funnet bildekkpartikler i blåskjell, noe som tilsier at disse partiklene tas opp i næringskjedene.

I 2024 har vi også startet opp miljøovervåkning av makroplast, som kompletterer den eksisterende overvåkningen av strandsøppel. Vi har igangsatt overvåkningsaktiviteter på søppel på havbunn, flytende plast på havoverflaten i tillegg til en utvidelse av overvåkningen av mageinnhold hos havhest. Vi har også startet opp et FoU-prosjekt som skal se på jordobservasjonsdata og modellering. Gjennomføringen med overvåkningen av strandsøppel er blitt mer strømlinjet, profesjonalisert og utvidet til flere strender der lokalitetene er valgt ut ifra egnethet og representativitet. Disse nye overvåkningsaktivitetene tilfredsstiller internasjonale forpliktelser, OSPAR og SDG, og nasjonale behov på plastforurensning (utover mikroplast).

Vi har et pågående samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB) om et "nasjonalt plastregnskap", som vil gi oss økt kunnskap og bedre beslutningsgrunnlag for videre arbeid med plast. SSB har utarbeidet en rapport med oversikt over tilgjengelige data, og i 2024 jobber SSB videre med å få på plass mer standardisert statistikk på plast, noe som ikke vil bli ferdig i år. På sikt vil vi kunne bruke denne statistikken til å utarbeide virkemidler, og bruke informasjonen i internasjonale møter.

Det forskes mye verden over på plastforurensning og effekter av dette, og kunnskapen vi får tilsier at dette er skadelig for både helse og miljø. Selv om vi også kan gjøre mye nasjonalt, vil de viktigste endringene kunne skje internasjonalt. Det globale arbeidet mot plastforurensning er derfor høyt prioritert. Vi deltok i forhandlingene om en global plastavtale, sammen med resten av delegasjonen fra KLD og UD. I tillegg bidro vi med kunnskapsgrunnlag og forberedelser før de internasjonale forhandlingsmøtene. Vi deltok også på møtene under Baselkonvensjonen, som regulerer grensekryssende plastavfall. Regionalt arbeid gjennom EØS-avtalen og OSPAR fører også til at plastforurensningen i Norge er bedre regulert.

Forbudet mot enkelte engangsprodukter av plast som er innført kan redusere bruken av engangsplast med 1,9 milliarder enheter eller 3 600 tonn årlig. En produsentansvarsordning fra fiskeri og akvakultur forventes å bidra vesentlig til mindre spredning av plast. Handelens miljøfond har økt kontingenten for plastposer, noe som har ført til en markant nedgang i forbruket av plastposer. Vi forventer økt innsamling og materialgjenvinning av plastemballasje de neste årene som følge av nye utsorteringskrav. Endringer i skipsavfallsdirektivet, som krever at havnene mottar sortert avfall og at alle fiskefartøy kan levere oppfisket marint avfall, vil også bidra positivt. Vi samarbeider med statsforvalteren om gode digitale løsninger og veiledning.

OSPAR har siden 2022 jobbet med en handlingsplan mot marin forsøpling, der vi har deltatt aktivt i flere arbeidsgrupper som nå jobber med konkrete forslag om et mulig forbud mot visse produkter i EPS/XPS (isopor). Et totalt forbud mot bruk av gummigranulat er vedtatt under EUs kjemikalieregelverk REACH, med en overgangstid på åtte år. Arbeidet med å redusere utslipp av mikroplast må videreføres gjennom regelverk som EUs avløpsdirektiv, slamdirektivet, industriutslippsdirektivet og økodesigndirektivet.

For å øke kunnskapen om mikroplast og farlige stoffer i plast har Miljødirektoratet samarbeidet med Norges Forskningsråd om å lage en kunnskapssyntese om kjemiske stoffer i plast. Kunnskapssyntesen, skrevet av et anerkjent forskerteam, er et viktig bidrag i forhandlingene om en ny global plastavtale og for å regulere bekymringsfulle kjemikalier i plast. Der det tidligere har vært svært mange kunnskapshull og usikkerheter, ser vi nå at forskere og myndigheter i flere land med økende sikkerhet kan si at plastforurensning er skadelig ikke bare for dyr og natur, men også for mennesker. Den globale produksjonen av plast er estimert å øke i årene framover, og det er derfor viktig at regulatoriske virkemidler kommer på plass for å hindre plastforurensning. Dette er et globalt problem og det å jobbe regionalt, nasjonalt og internasjonalt er veldig viktig. Miljødirektoratet har bistått departementet med faglige vurderinger i forhandlingene til en global plastavtale.

Styringsparametere under prioritering 20:

20.1 Styrket miljøovervåkning og kartlegging av mikro- og makroplastforurensning.

20.2 Statistikken om plast er standardisert, tilgjengelig og bidrar til en bedre regulering.

20.3 Forbedret globalt og regionalt samarbeid og faglig kunnskap på plastområdet.

20.4 Kunnskapen om mikroplast og farlige stoffer i plast er økt.

Prioriteringen følger opp klima- og miljømål 4.3.

Kunnskapen om marin forsøpling er styrket.   

Før sommeren gjennomførte Miljødirektoratet en oppgradering av kartverktøyene Rydde og Rent hav. I samarbeid med Hold Norge Rent ble Rydde, verktøyet for frivilligheten, forenklet for å legge til rette for økt bruk. Frivillig ryddeaktivitet er et holdningsskapende arbeid og en kilde til kunnskap om marin forsøpling i Norge. Miljødirektoratet bruker i begrenset grad data fra Rydde og den fremtidige driften og bruken av Rydde vurderes avviklet for Miljødirektoratet i 2025. 

Miljødirektoratet jobber med analyseverktøy for å synliggjøre og tilgjengeliggjøre datagrunnlaget som er samlet om marin forsøpling på en mer publikumsvennlig måte. Miljødirektoratet benytter datagrunnlag fra ryddeverktøyene i arbeid med regionale planer som er nyttig for ulike aktører bl.a. for å få oversikt over hvor det er ryddet og hvor de bør prioritere ryddeinnsats.

Strandovervåkningen under OSPAR bidrar til mer kunnskap om mengde, sammensetning og trender av marin forsøpling langs kystlinjen. Overvåkingen er styrket fra syv til 15 OSPAR-strender, hvorav tolv strender er etablert på fastlandet og tre på Svalbard. Denne overvåkningen bygger på metodisk rydding og kvalitetssikrede funnregistreringer som gjør at funn fra Norge kan sammenstilles med data fra andre OSPAR-land som igjen utgjør grunnlag for internasjonal politikkutvikling. Funnregistreringene vil fortsette å gi et bedre og bedre kunnskapsgrunnlag etter hvert som flere registreringer blir utført

Styringsparametere under prioritering 21:

21.1 Nettverktøyene Rydde og Rent Hav tas i økende grad i bruk av målgruppene og fungerer godt. Fremtidig styringsparameter under 21 bør kun omtale Rent Hav, fordi Miljødirektoratet vil i liten grad bruke Rydde fremover.

Prioriteringen følger opp klima- og miljømål 4.3.

Samordningen av arbeidet med opprydding av marin forsøpling har blitt styrket. Særlig gjennom informasjonsdeling i råd og forum som jobber med opprydding av marin forsøpling. Evaluering av Statlig samhandlingsråd og Nasjonalt samhandlingsforum er gjennomført og det er besluttet å slå sammen disse fra 2025.

Regionale oversikter over ryddetiltak og forekomst over strandsøppel ble videreført, men i en mer nedskalert versjon enn første plan produsert i 2023. Oversiktene skal bidra til at ryddeaksjoner planlegges der de gir mest effekt.

Styringsparametere under prioritering 22:

22.1 Samordningstiltak som deltakerne i statlig samarbeidsforum og nasjonalt samhandlingsråd har blitt enige om er gjennomført.

22.2 Regionale planer for samordning av opprydding i Norge foreligger for flere regioner, som hovedinnhold i en nasjonal samordningsplan.

Ressurskrevende gjennomføring av reviderte EU-regelverk på forurensning 

EUs grønne giv gir økte oppgaver for miljøforvaltningen på forurensningsområdet. Blant annet har EU fastsatt revidert industriutslippsdirektiv (IED) med skjerpede miljøkrav og inkludering av flere bransjer, samt revidert avløpsdirektiv som gir skjerpede krav til rensing. Begge deler gir økte oppgaver hos statsforvalterne og oss. Vi jobber aktivt sammen med embetene for å effektivisere og prioritere arbeidet vårt slik at vi frigjør kapasitet til å gjennomføre nye, endrede og økte oppgaver. Relevante grep er blant annet å veilede statsforvalterne om terskelen for å ta saker til behandling etter § 8.3 i forurensningsloven, samt å jobbe med å regulere krav til virksomheter i selvbærende forskrifter istedenfor enkelttillatelser der det er relevant. Vi jobber også aktivt med embetene for å støtte dem i å sikre effektiv og enhetlig gjennomføring av IED.

EUs reviderte luftkvalitetsdirektiv vil erstatte de gjeldende direktivene om luftkvalitet. Det skal redusere luftforurensning til nivåer som anses å ikke være skadelige for helse og økosystemer. Vi arbeider med gjennomføring av nytt direktiv ved endring av forurensningsforskriftens kapittel 7, med hjemmel i forurensningsloven.