Denne håndboka gir metodikk for utredning av naturmangfold.  

Håndboka er bygget opp for å svare ut alle krav i forskrift om konsekvensutredning. Det er rom for tilpasninger til lokale forhold, men krav i KU-forskriften kan ikke fravikes. Endringer skal begrunnes.  

Formålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir synliggjort i utarbeidelse av planer og tiltak. Forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften) fastsetter krav til innhold i en konsekvensutredning.

Konsekvensutredninger for de ulike fagtemaene danner beslutningsgrunnlag for å vurdere om et tiltak eller plan kan gjennomføres og på hvilke vilkår.  

Konsekvensutredningen skal gjennomføres i henhold til metodikk og omfang fra fastsatt planprogram eller melding med utredningsprogram. Planer som omfattes av vedlegg II har ikke krav til planprogram eller melding med utredningsprogram og må derfor benytte krav som avtalt i oppstartsmøte med ansvarlig myndighet.

Sjekk alltid oppstartsmøtereferatet for nyttig grunnlagsinformasjon. I tillegg til planprogram eller melding med utredningsprogram samt oppstartsmøtereferat skal krav i KU-forskriften oppfylles.  

Temaet naturmangfold er delt inn i fem kategorier, også kalt registreringskategorier.  

Arter og naturtyper i vann (limnisk naturmangfold) 

Arter og naturtyper i vann kartlegges og blir utredet i fagutredning for vannmiljø.  

Flere av artene og naturtypene lever imidlertid både på land og i vann. Dette gjelder både for reptiler som salamander, eller naturtyper som meandrerende vassdrag. Det vil variere fra prosjekt til prosjekt om det er hensiktsmessig å kartlegge og utrede disse artene og naturtypene i utredning av vannmiljø eller i naturmangfoldutredningen. Avklar avgrensning og kartlegging med den som gjør utredning av naturmangfold i vann. 

Innhold i konsekvensutredning av naturmangfold 

En konsekvensutredning av naturmangfold skal inneholde: 

• vurdering av alternativer som skal utredes (se kapittel 1.1.2) 
• avgrensning av influensområde og utredningsområde (se kapittel 1.1.3) 
• oversikt over og vurdering av eksisterende kunnskap om naturmangfold (se kapittel 1.2.1) 
• kartlegging og utredning av naturmangfold (se metodikk i kapittel 1.2), inkludert en vurdering av usikkerhet i kunnskapsgrunnlaget 
• vurdering av verdi (se kapittel 1.4)  
• vurdering av påvirkning (se kapittel 1.5), inkludert vurdering av påvirkning på forvaltningsmål for arter og naturtyper, og vurdering av avbøtende tiltak for å unngå eller redusere konsekvenser 
• vurdering av konsekvens (se kapittel 1.6), inkludert vurdering av samlet belastning, og vurdering av usikkerhet i utredningen 
• rangering av alternativer (se kapittel 1.7) 

Fagkompetanse og metodikk 

I henhold til KU-forskriften § 17 skal utredninger følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse.  

Beskriv innledningsvis i utredningen: 

• hvem som har utført kartlegging og feltbefaring  
• hvilken fagkompetanse de har og hvilke metoder som er brukt  
• tidspunkt for befaring, hvor mange dager som er brukt i felt og befaringsrute 
• hvilke arter eller områder som ikke er kartlagt, og begrunnelse for dette 

Kartleggingen og utredningen skal gjennomføres av fagperson med kompetanse på de aktuelle artene, artsgruppene og naturtypene.

Det er ikke relevant å kartlegge alle artsgrupper i alle saker. Hvilke artsgrupper og naturtyper som er aktuelle å kartlegge må vurderes fra sak til sak. For eksempel vil det være relevant å kartlegge lav dersom planområdet berører kystgranskog. Mens i et våtmarksområde er det mer relevant å kartlegge fugl og mose. Hvilke fagpersoner som er aktuelle vil dermed variere fra sak til sak.  

Kartleggingen gjennomføres til tider på året der det er en reell mulighet for å identifisere naturtypene, artene og deres bruk av funksjonsområdene. Det vil i hovedsak si at kartlegging ikke kan gjennomføres i vinterhalvåret. Se kapittel 1.2.3 for oversikt over mest relevante tidspunkt for kartlegging av ulike arter. 

1.1.1 Beskriv planforslaget/tiltaket.  

Beskriv planforslaget/tiltaket.

Beskrivelsen bør være kortfattet og beregnet på lesere uten teknisk kompetanse. Beskrivelsen av planforslaget og tiltakene som planlegges, bør være likt for alle fagtema. 

Vis planområdet og eventuelle illustrasjoner av tiltaket på et kart.  

1.1.2 Nullalternativet

Beskriv nullalternativet.

Nullalternativet vil ofte være en framskriving av dagens situasjon. Enkelte ganger inkluderer nullalternativet vedtatte planer eller tiltak. Beskriv i så fall hvilke planer eller tiltak som er lagt til grunn i nullalternativet, og begrunn hvorfor disse er inkludert.

Se del 2 om plan- og utredningsprogram for veiledning om hvordan nullalternativ og alternativer skal defineres.

Nullalternativet skal brukes som sammenlikningsgrunnlag for å vurdere hvilken konsekvens en plan eller et tiltak vil ha.

Nullalternativet skal være definert i planprogram eller melding med utredningsprogram. Alternativer som skal vurderes skal også defineres der.

For planer uten planprogram bør oppstartsmøtereferatet brukes for å fastsette nullalternativ og alternativer. For tiltak uten melding med utredningsprogram skal nullalternativ og eventuelle alternativer være definert av tiltakshaver.

1.1.3 Alternativer som skal utredes 

Beskriv hvilke alternativer som skal utredes.  

Kravet om å beskrive relevante og realistiske alternativet går frem av KU-forskriften § 19.  

I noen tilfeller finnes det bare ett utbyggingsalternativ som skal utredes. Det er likevel viktig å beskrive hvilke alternativer som tidligere har vært vurdert og hvilke alternativer som eventuelt er forkastet i en tidlig fase (KVU eller silingsprosess).

Dette er viktig for å synliggjøre hvilke valg som har vært gjort tidligere og om eller hvordan det er gjort tiltak for å unngå eller begrense skadevirkninger på miljø og samfunn (jf. tiltakspyramiden som beskrevet i kapittel 1.5.2). 

Beskriv derfor også alternativer som tidligere har vært vurdert og hvilke alternativer som eventuelt er forkastet i en tidlig fase (KVU eller silingsprosess).  

Dersom ett eller flere av alternativene som skal utredes ikke er relevant å utrede med tanke på naturmangfold, skal dette begrunnes.  

Vurdering av alternativer skal være beskrevet i planprogrammet eller i melding med utredningsprogram. For planer og tiltak uten plan- eller utredningsprogram må alternativene defineres før utredningene starter. Se kapittel 2 om planprogram for mer informasjon om vurdering av alternativer. 

1.1.4 Influensområdet 

Beskriv og begrunn avgrensning av influensområdet. Vis plan- eller tiltaksområdet og utredningsområdet på et kart. 

Influensområdet er det området der midlertidige eller permanente virkninger forventes å kunne opptre, og definerer avgrensningen av konsekvensutredningen.  

Influensområdet for naturmangfold er:  

• plan- eller tiltaksområdet  
• områder utenfor plan- eller tiltaksområdet som kan direkte eller indirekte bli påvirket av planen eller tiltaket, for eksempel: 
  • Hvis planen eller tiltaket innebærer direkte arealbeslag eller vil endre vanntilførselen til et område som er avhengig av rikelig med vann, f.eks. ei myr, må hele myra og eventuelle vassdrag nedenfor, inkluderes i influensområdet. Utreder må vurdere hvor langt påvirkningen strekker seg, for å avgrense influensområdet. 
  • Hvis planen eller tiltaket ligger innenfor en landskapsøkologisk sammenheng som et vilttrekk må påvirkningen vurderes for hele vilttrekket. 
  • Hvis planen eller tiltaket ligger ved et vassdrag, må potensielt berørte områder nedstrøms og oppstrøms vassdraget inkluderes i influensområdet, for å vurdere virkninger på naturmangfoldet av eksempelvis isgang, flom eller overvann (se kapittel 1.5.1 om klimaendringer). 
  • Hvis planen eller tiltaket blir påvirket av forurensning og støy som kan ha konsekvenser for naturmangfoldet må området med forurensning eller støy inkluderes i influensområdet. 
  • Hvis planen eller tiltaket ligger innenfor en landskapsøkologisk sammenheng eller økologisk funksjonsområde som kan gi direkte eller indirekte virkninger på det biologiske mangfoldet, må hele det økologiske funksjonsområdet inkluderes i influensområdet.  

Influensområdet kan variere for de ulike registreringskategoriene. De ulike influensområdene må beskrives på kart.

For vegetasjon og naturtyper vil influensområdet eksempelvis være vesentlig mindre enn for landskapsøkologiske sammenhenger og «vassdragsforhold». I marine miljø er influensområdet ofte tredimensjonalt.  

1.1.5 Avgrensning mot andre fagtema 

Beskriv hvilke andre fagområder som blir utredet i prosjektet. Beskriv avgrensning mot andre fagområder.  

Innholdet i tema naturmangfold ligger tett på andre utredningstema og det er viktig å avgrense vurderingen mot andre fagtema.  

1.1.6 Føringer og planer  

Gjør rede for om det finnes nasjonale, regionale eller lokale planer eller føringer for området. For eksempel om området inngår i Verneplan for vernede vassdrag eller er en del av en Nasjonal laksefjord.

Dette er planer som ikke er omfattet av verditabellen, men som det likevel er relevant å kjenne til for ansvarlig myndighet. 

Gå rett til et av underkapitlene på denne siden:

• 1.2.1 Krav i plan- eller utredningsprogram
• 1.2.2 Bruk av eksisterende kunnskap
• 1.2.3 Kartlegg naturtyper
• 1.2.4 Kartlegg arter og arter sine økologiske funksjonsområder
• 1.2.5 Identifiser landskapsøkologiske sammenhenger (grønn infrastruktur)
• 1.2.6 Kartlegg geologisk mangfold
• 1.2.7 Registrer fremmede arter
• 1.2.8 Beskriv økosystemtjenestene
• 1.2.9 Innhent kunnskap om andre planer og tiltak
• 1.2.10 Vurder usikkerhet

Innhent tilstrekkelig kunnskap gjennom eksisterende informasjon og ny kartlegging. 

Kartlegging av kunnskapsgrunnlaget innen naturmangfold innebærer både søk i eksisterende databaser og innhenting av ny kunnskap. 

Hovedregelen er at det skal gjøres ny feltkartlegging av naturmangfold. Unntaksvis kan imidlertid eksisterende kunnskap gi tilstrekkelig informasjon om naturmangfoldet i planområdet.

Se kapittel 1.2.1 for oversikt over relevante databaser med eksisterende kunnskap. Avslutningsvis i dette kapittelet er det også en sjekkliste for å vurdere om eksisterende kunnskap er tilstrekkelig for å gjennomføre konsekvensutredningen, eller om det må gjøres feltkartlegging. 

Dersom det er behov for ny kunnskap, skal naturmangfold kartlegges med anerkjent metodikk og ved bruk av gjeldende norske standarder. Anerkjent metodikk for å kartlegge de ulike temaene av naturmangfoldet er angitt i tabell 1-1. Metodene er grundigere beskrevet i egne underkapitler.  

Dersom det er behov for befaring og kartlegging i felt skal kartleggingen gjøres på et tidspunkt hvor det er mulig å observere relevant naturmangfold (i hovedsak i sommerhalvåret april - september).

Optimale tidspunkt vil variere ut fra lokale forhold. For eksempel vi tidspunkt for sesonger tilpasses nord-sør-gradienten i Norge, og høyde over havet.

Se kapittel 1.2.4 for metodikk for kartlegging av arter, og oversikt over relevante kartleggingstidspunkt.  

1.2.1 Krav i plan- eller utredningsprogram 

Beskriv hvilke krav som er satt til metodebruk, feltarbeid og artskartlegging i plan- eller utredningsprogrammet, der dette finnes. 

For planer uten plan- eller utredningsprogram skal oppstartsvarselet eller referat fra oppstartsmøte med ansvarlig myndighet avklare innhold og metodikk. Det er viktig at utreder setter seg inn i disse dokumentene, for at konsekvensutredningene svarer på kravene som er satt.  

Merknader til oppstartsvarselet som har vært på høring må også sjekkes for å se om det er krav om utredning av spesifikke arter eller andre viktige forhold. 

1.2.2 Bruk av eksisterende kunnskap 

Sjekk databaser for å finne eksisterende kunnskap om naturmangfold.  

Vær klar over at kartlagte naturtyper og antall artsobservasjoner som regel er overrepresentert i områder som er lett tilgjengelige for mennesker, som langs veier eller omkring større byer. Dersom det ikke finnes informasjon om viktig naturmangfold eller artsobservasjoner, betyr det i mange tilfeller kun at området ikke er kartlagt.  

I tillegg til informasjon som finnes i eksisterende databaser er det også relevant å hente inn informasjon hos lokale ressurspersoner.

Dette er spesielt relevant for å finne informasjon om «arter med økologiske funksjonsområder», hvor for eksempel informasjon om innflygingsruter for fugl eller fuglearters bevegelser, eller fuglers bruk av et område sjelden eller aldri vil være tilgjengelig i offentlige databaser. I slike tilfeller bør registreringsdataene fra databaser kobles med informasjon fra lokale ressurspersoner. 

Det bør også vurderes å kontakte naturforvaltere i kommunen. Kommunen kan ha oversikt over informasjon som ligger i rapporter som ikke er digitalisert og lagt i databaser.  

Nasjonalbiblioteket kan også være en god ressurs for å finne rapporter som er relevante for naturmangfold. Ofte er dette det eneste sted man kan søke etter og finne rapportene digitalt.  

Eksisterende kunnskap om arter og naturtyper 

Sjekk hva som finnes av eksisterende kunnskap om arter og naturtyper i følgende databaser: 

Internasjonale databaser med relevante kartlag

Eksisterende kunnskap om geologisk mangfold 

NGUs karttjeneste for geologisk arv er den eneste tjenesten som hittil viser registrerte forekomster av geologisk mangfold av verdi.

Pågående verdisetting, samt verdier som fremkommer under KU-arbeid skal rapporteres til NGU, slik at nye registreringer blir lagt inn i NGUs karttjeneste.  

Eksisterende kunnskap om landformer

Landformene er ikke dekket i ett samlet kart. Det må gjøres søk i ulike databaser for å finne informasjon.  

Tabell 1-2 gir oversikt over hvor det finnes informasjon om de relevante rødlistede landformene (Rødlista for naturtyper 2018 eller nyere om tilgjengelig): 

NGU er fagansvarlig for geologisk mangfold og kan være til hjelp dersom det er manglende informasjon i kartbasene eller det er usikkerhet rundt vurdering av eksisterende kunnskap.  

Vurder kvaliteten på eksisterende kunnskap 

Vurder kvaliteten på eksisterende kunnskap, og vurder om eksisterende kunnskap gir et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. 

Hovedregelen er at det skal gjøres ny feltkartlegging av naturmangfold. Unntaksvis kan imidlertid eksisterende kunnskap gi tilstrekkelig informasjon om naturmangfoldet i planområdet.  

Alder på kartleggingen kan gi en indikasjon på om kartleggingsdataene fortsatt er relevante. Data som er mer enn 5-10 år gamle kan være utdaterte.

Det er imidlertid viktig å ikke kun basere seg på alder. Vurder alltid om kartleggingen fortsatt er aktuell. Dette vil variere ut fra hvilke arealer, arter og naturtyper som er kartlagt og hvor store endringer som har skjedd siden kartleggingstidspunktet.  

For å vurdere kvaliteten på eksisterende kunnskap bør følgende forhold vurderes:

Systematiser og verdsett eksisterende data 

Eksisterende kunnskap må systematiseres. Systematiser slik at dataene knyttes til de ulike registreringskategoriene: 

• Verneområder 
• Naturtyper 
  • kartlagt etter Miljødirektoratets instruks 
  • kartlagt etter håndbok 13 og håndbok 19 
• Arter med økologiske funksjonsområder 
• Landskapsøkologiske sammenhenger 
• Geologisk mangfold 

Dataene som er hentet inn må også verdsettes. Bruk verditabellen i kapittel 1.4 til å sette verdi på eksisterende kunnskap. 

Naturtyper som er kartlagt med NIN-app blir automatisk kvalitetsvurdert, og vil når de er publisert i naturbase være verdisatt på bakgrunn av lokalitetskvalitet og andre kriterier. Verdien på disse naturtypene er synliggjort i et kartlag for KU-verdi i Naturbase. 

1.2.3 Kartlegg naturtyper 

Naturtyper skal kartlegges med anerkjente metoder. Se oversikt under for metoder for kartlegging av naturtyper på land, i ferskvann og marine naturtyper.  

Konsekvensutredningen skal:  

• beskrive hvilke naturtyper som finnes innenfor utredningsområdet 
• beskrive lokalitetskvaliteten og eventuelt artsmangfoldet innenfor området 
• beskrive metode for kartlegging og kartleggingstidspunkt (ny kartlegging med NIN, eller tidligere kartlegging med HB13).  
• vise en liste med total oversikt over naturtyper med rødlistestatus/forvaltningsprioritet, innenfor utredningsområdet. Bruk tabell 1-3 som et utgangspunkt for presentasjon. 

Last ned denne og andre redigerbare tabeller fra dette kapitlet i word-fil her:

Gi en nærmere beskrivelse av naturtypene og forhold ved de ulike lokalitetene. Beskriv også lokalitetskvaliteten og artsmangfoldet innenfor området, og hvilke påvirkningsfaktorer naturtypene er sårbare for. Denne informasjonen kan ofte hentes fra Naturbase.

Bruk kartlaget KU-verdi og finn faktaark med beskrivelse av blant annet lokalitetskvalitet. Dette er viktig informasjon for å kunne gjøre en vurdering av samlet belastning (se kapittel 1.6.1). 

Metode for å kartlegge naturtyper på land 

Miljødirektoratets kartleggingsinstruks Kartlegging av terrestriske naturtyper etter NiN2 er anerkjent metode for kartlegging av naturtyper på land, og dekker de fleste naturtypene som skal kartlegges. I kartleggingsinstruksen beskrives naturtypene som er valgt ut for kartlegging og hvordan de skal kartlegges.  

Kartlegging etter instruksen er en utvalgskartlegging der naturtypene er valgt ut fordi de enten er truet eller nær truet, er leveområde for truede eller nær truede arter (sentral økosystemfunksjon), eller fordi vi har for lite kunnskap om dem (dårlig kartlagt). Innenfor fastsatt kartleggingsområde (dekningskartet) vil hele området sjekkes for naturtyper, men bare de naturtypene som inngår i kartleggingsinstruksen vil bli registrert og framkomme på kart.  

Kartleggingen skal skje ved bruk av NiN-app. For å sikre god kvalitet på kartleggingen har Miljødirektoratet stilt kompetansekrav til den som skal kartlegge med NiN-app, videre sikrer dette dataflyt til offentlige databaser, jf. krav i Forskrift om konsekvensutredninger § 24. Veilederen Bestille kartlegging av naturtyper på land gir utfyllende informasjon om kompetansekravene og bruk av NiN-app.  

Naturtyper har tidligere vært kartlagt ved bruk av DN-håndbok 13 Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. I veileder Kartlegging av naturtyper på land finnes informasjon om når kartlegging må gjennomføres etter DN-håndbok 13 i tillegg til Miljødirektoratets instruks. Dette gjelder for naturtyper i ferskvann og for landformer. Veilederen viser også hvordan en skal benytte eksisterende naturtypedata og forholde seg til overlappende datasett hvor det er kartlagt både etter instruksen og håndbok 13. 

Kartlegging av landformer omtales som geotoper under geologisk mangfold, mens biologisk mangfold i de enkelte landformene kartlegges som naturtyper, arter mm. 

Metode for å kartlegge naturtyper i ferskvann 

En ny NiN-basert instruks for å kartlegge naturtyper i ferskvann er under utvikling. Kartlegging av naturtyper i ferskvann skal i påvente av ny kartleggingsinstruks gjøres i henhold til DN-håndbok 13 Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. 

Metode for å kartlegge marine naturtyper 

Kartlegging av marine naturtyper skal skje i henhold til DN-håndbok 19 Kartlegging av marint biologisk mangfold.  

Denne håndboka beskriver hvilke naturtyper som skal kartlegges. Her finnes også naturtyper som er aktuelle for arealforvaltning i strandsonen, for eksempel undervannsenger og bløtbunnsområder i strandsone og poller. 

Marine naturtyper skal innen 2026 inngå i Miljødirektoratets instruks for kartlegging.  

Det er foreslått nye naturtyper i henhold til NIN (Meld. St. 14 (2015–2016)). Disse naturtypene vil inngå i Miljødirektoratets instruks innen 2026. 

1.2.4 Kartlegg arter og arter sine økologiske funksjonsområder 

Det er aldri mulig å oppnå komplett oversikt over arter som hører hjemme i et delområde. Vurder området og hvilke arter det er størst potensial for å finne, ut fra forholdene på stedet.  

Konsekvensutredningen skal beskrive:  

• hvilke arter som er kartlagt. Begrunn hvorfor disse artene er valgt ut.  
• de mest relevante artene og forhold ved de ulike lokalitetene hvor de ble registrert/kartlagt. 
• om det er kartlagt økologisk funksjonsområde 
• hvilke arter eller artsgrupper som ikke er kartlagt 
• metode for kartlegging, kartleggingstidspunkt og forholdene under kartleggingen (eks vannføring ved kartlegging av fisk og ferskvannsorganismer)  

Vis en liste med oversikt over arter med rødlistestatus/forvaltningsprioritet, inndelt etter delområder. Bruk tabell 1-4 som et utgangspunkt for å presentere en oversikt 

Last ned denne og andre redigerbare tabeller fra dette kapitlet i word-fil her:

Metode for å kartlegge arter 

En standardisert metode for kartlegging av terrestriske arter og deres økologiske funksjonsområder er under utvikling. I påvente av en slik metode vil kartlegging av arter i dag i hovedsak gå ut på registreringer i felt.  

En slik kartlegging skal:  

• registrere artene med artsbestemmelse. Kritiske og vanskelig bestembare arter dokumenteres med fotografi og/eller belegg til offentlig samling. 
• stedfeste dem geografisk med koordinater 
• registrere andre nøkkeldata som tidspunkt, funksjon, aktivitet og antall 
• meldes inn i Artsobservasjoner, videre sikrer dette dataflyt til offentlige databaser, jf. krav i Forskrift om konsekvensutredninger § 24. 

Kartlegging i felt skal gjøres på et tidspunkt hvor det er mulig å observere relevant naturmangfold (i hovedsak i sommerhalvåret april - september).  

Optimalt tidspunkt vil variere ut fra lokale forhold, som nord-sør-gradienten i Norge og høyde over havet. Eksempelvis vil høsten starte tidligere i fjellet og i Nord-Norge enn i Sør-Norge.  

Se tabell 1-5 for oversikt over relevante kartleggingstidspunkt: 

Hvilke arter bør kartlegges? 

Hvilke arter som skal kartlegges vil variere fra sak til sak.  

Artskartlegging kan omfatte alle artsgrupper. Det kan være presisert i planprogrammet, eventuelt i et oppstartsmøte, hvilke arter som skal kartlegges og hvordan de skal kartlegges. Dersom det ikke er avklart tidligere hvilke arter som skal kartlegges bør dette avgjøres i dialog med kommunen som planmyndighet, og eventuelt med Statsforvalteren.  

Artsutvalget må være relevant for den berørte naturen. Hvilke artsgrupper som er aktuelle å kartlegge må derfor vurderes fra sak til sak.

For eksempel vil det være relevant å kartlegge lav dersom planområdet berører kystgranskog, insekter i sandområder, jordboende sopp i rike skogstyper, fugl i rike våtmarker eller amfibier i fisketomme tjern.

Slike vurderinger må gjøres av kompetente fagpersoner. Beskriv i KU'en hvilke arter som er prioritert for kartlegging, og hvorfor de er det. Se NINA rapport 1572 og NINA Rapport 1727 for mer informasjon om kriterier for artskartlegging. 

Det er spesielt viktig å ha kunnskap om de artene som inngår i verditabellen i kapittel 1.4, og som gjenspeiler hvilke arter som er definert til å være av nasjonal og vesentlig regional forvaltningsinteresse, jf. rundskriv T-2/16: 

• Truede arter (CR-Kritisk truet, EN-Sterkt truet og VU-Sårbar) og deres leveområder, jf. gjeldende Norsk rødliste for arter. 
• Prioriterte arter etter naturmangfoldloven § 23 med eventuelle økologiske funksjonsområder. 
• Arter som er særskilt fredet etter forskrift. 
• Spesielle økologiske former av arter, jf. arter med nasjonal forvaltningsinteresse i naturbase. 
• Andre arter som er spesielt hensynskrevende, jf. arter med nasjonal forvaltningsinteresse i naturbase. 
• Viktige økologiske funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsorganismer (jf. lakse- og innlandsfiskloven § 7, første ledd). 
• De særskilte hensyn som følger av Stortingets vedtak om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder (jf. lakse- og innlandsfiskloven § 7a) og av Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (jf. forskrift 20. september 2013). 
• Kvalitetsnorm for villrein (jf. naturmangfoldlovens § 13) og viktige funksjonsområder for villrein. 

Hvilke arter blir kartlagt som en del av naturtypekartleggingen? 

Som en del av kartlegging av naturtyper etter Miljødirektoratets instruks vil forekomster av karplanter, moser, lav og sopp som inngår i vurdering av naturmangfold, registreres enten som artsobservasjoner eller som antall forekommende arter. Nye observasjoner av aktuelle rødlistede arter registreres som artsobservasjoner og vil framkomme i ulike kart som Artskart og Arter av nasjonal forvaltningsinteresse.  

Habitatspesifikke arter, kalkindikatorer, unisentriske arter og bisentriske arter som skal vektlegges i vurdering av lokalitetskvalitet for en naturtypelokalitet, er angitt i artslister for hver naturtype. Disse artene registreres ikke som artsobservasjoner i seg selv, men antallet registreres som en variabel i NiNapp, og antallet skal framkomme av faktaarket til naturtypelokaliteten.  

Kartlegging av økologiske funksjonsområder for arter  

Med økologisk funksjonsområde menes et område som oppfyller en bestemt økologisk funksjon for en art, for eksempel gyte-, hekke- eller myteområde, kalvingsområde, eller vinterbeite. Et økologisk funksjonsområde er avgrenset og tegnes ut på et kart som et polygon.  

Økologiske funksjonsområder kan ofte avgrenses best og sikrest ved å ta utgangspunkt i eksisterende data, gjerne forsterket med nye befaringer/kartlegginger. Dette er særlig utpreget for mobile organismer, der nye undersøkelser bare er egnet til å gi et øyeblikksbilde. For mobile arter må kartlegging i felt kontrolleres opp mot eksisterende data og kunnskap fra lokale ressurspersoner.  

Hvilke arter er det relevant å kartlegge økologisk funksjonsområde for? 

Avklar først hvilke arter som skal kartlegges. Som beskrevet over er det mest relevant å kartlegge arter som er definert til å være av nasjonal og vesentlig regional forvaltningsinteresse, jf. rundskriv T-2/16.  

Avklar deretter hvilke av disse artene som er truet av arealendringer. Det er viktigere å kartlegge funksjonsområde for de artene som er truet av arealendringer som fører til tap av økologisk funksjonsområde, enn de artene som er truet på grunn av andre forhold, som klimaendringer, jf. påvirkningsfaktorene i Rødliste-vurderingene. 

Avgrens til slutt artsutvalget ut fra hvilke av disse artene som har et funksjonsområde som er hensiktsmessig å kartlegge. Økologisk funksjonsområder er mest relevant å kartlegge for arter som:  

• har begrenset utbredelse eller spesifikke habitatskrav 
• har økologiske funksjoner konsentrert til spesielle, avgrensete lokaliteter slik som kalvingsplasser for rein og gyteområder for fisk. Dette kan også være relevant for arter med store lokale bestander.  
• er svært fåtallige og finnes på ganske få lokaliteter 

Tabellen 1-6 viser hvilke arter som har funksjonsområder det kan være relevant å kartlegge.  

For mer informasjon om bakgrunnen for anbefalinger om kartlegging av økologiske funksjonsområder, se NINA Rapport 1598 Faggrunnlag for kartlegging av økologiske funksjonsområder for terrestriske arter (Erik Framstad, Kjetil Bevanger, Børre Dervo, Anders Endrestøl, Siri Lie Olsen og Hans Chr. Pedersen). 

Rapporten gir informasjon om kunnskapsstatus, habitatskrav, avgrensning av økologisk funksjonsområde og kartleggingspraksis mm. Rapporten gjør ikke rede for konkrete kartleggingsprosedyrer eller standarder.

I påvente av en anerkjent metode for kartlegging av arter og deres økologiske funksjonsområde kan imidlertid rapporten gi nyttig informasjon som grunnlag for artskartlegging. 

1.2.5 Identifiser landskapsøkologiske sammenhenger (grønn infrastruktur) 

Beskriv de landskapsøkologiske sammenhengene i utredningsområdet. Gjør rede for hvordan kunnskapen er innhentet. Presenter områdene på et kart.  

Landskapsøkologiske sammenhenger benyttes som registreringskategori på et landskapsnivå for å identifisere strukturer, arealer og landskapselementer som har en viktig funksjon som forflytningskorridorer for arter, og for at økosystemenes struktur og funksjon skal opprettholdes.  

Landskapsøkologiske sammenhenger omfatter både landarealer, sjøarealer, vann og vassdrag.   

Hvilke områder som skal inngå som landskapsøkologiske sammenhenger må tilpasses formål, skala og detaljnivå til den enkelte konsekvensutredning. 

Metode for å identifisere landskapsøkologiske sammenhenger 

For å identifisere landskapsøkologiske sammenhenger brukes i hovedsak kartanalyser: 

• kart med registeringer av naturtyper, arter, vegetasjon, vassdrag mm.  
• arealressurskart 
• flyfoto 
• øvrige kart og fjernmålingsdata (se kapittel 1.2.1 for lenker til aktuelle databaser) 

Det pågår arbeid med å modellere grønn infrastruktur for ulike arter og artsgrupper, og slike modelleringer vil når de foreligger inngå som en del av kunnskapsgrunnlaget. 

Naturtyper og arter vil som hovedregel bli kartlagt, og utrederne som gjennomfører en slik kartlegging kan samtidig vurdere tilstand på området som helhet. 

Vurdering av landskapsøkologiske sammenhenger må tilpasses det konkrete prosjektet. Her vil en måtte se til prosjektets influensområde, hvilke arter som blir berørt av prosjektet, hvilke arealer disse bruker og bevegelsesmønster de har gjennom året. Dette påvirker vurderingen av hvilken skala som bør brukes. 

Ved en vurdering av landskapsøkologiske sammenhenger bør utreder se etter følgende:

1.2.6 Kartlegg geologisk mangfold 

Konsekvensutredningen skal: 

• beskrive geologisk mangfold i utredningsområdet  
• gjøre rede for hvordan kunnskapen er innhentet  
• vise en liste med oversikt over forekomster/lokaliteter med geologisk mangfold

Tabell 1-7 kan brukes som et utgangspunkt for å presentere en oversikt. 

Last ned denne og andre redigerbare tabeller fra dette kapitlet i word-fil her:

Temaet geologisk mangfold er i dag knyttet til rødlistede landformer og steder som er utvalgt som geologisk arv/geosteder. Det er kun disse forholdene som skal verdsettes i en konsekvensutredning. 

Geologisk mangfold består imidlertid av mer enn landformer og geosteder. Utreder bør derfor også beskrive andre geologiske forhold dersom dette blir registrert under befaring.  

Følgende geologiske forekomster bør registreres: 

Metode for å kartlegge geologisk mangfold 

Kartlegging av geologisk mangfold skal gjøres av personer med geologisk kompetanse, som en geolog eller en som har tilsvarende praktisk erfaring innenfor geologi. Kartlegging av landformer krever relevant kompetanse. 

Bruk DN-håndbok 13 for å feltkartlegge landformer der resultater fra fjernmåling ikke er tilgjengelig. Kartleggingen skal gi grunnlag for å beskrive: 

• Utforming 
• Tilstand/kvalitet  
• Omfang  
• Inngrepsstatus  

Metodikk for kartlegging av rødlistede landformer er under utvikling, eksempler kan finnes i denne NGU-rapporten.  

Registreringer, kart, bilder, resultater av prøver og lignende, samt verdisetting og konsekvensutredning skal sendes NGU for registrering i database for geologisk arv og vurdering om lokaliteten skal få status som geologisk arv/geosted. NGU har en egen nettside hvor funn av geologisk mangfold kan registreres.  

1.2.7 Registrer fremmede arter 

Beskriv funn av fremmede arter innenfor plan- eller tiltaksområdet. Beskriv hvilke arter som er identifisert.  

Med fremmede arter menes en art eller organisme som ikke finnes naturlig i Norge eller som ikke finnes naturlig på et bestemt sted i Norge. Norge har en forskrift om fremmede arter.

Formålet med forskriften er å hindre innførsel, utsetting og spredning av fremmede organismer som medfører, eller kan medføre, uheldige følger for naturmangfoldet. I forskriften finnes også flere lister med oversikt over fremmede organismer og reglene for innføring, utsetting og omsetting av disse.  

Registrering av fremmede arter gjøres i forbindelse med øvrig kartlegging og feltbefaring. Det er ikke nødvendig med en systematisk kartlegging av fremmede arter innenfor influensområdet, men list opp fremmede arter som registreres i forbindelse med øvrig befaring.

Gjør også en vurdering om følgende arter/slekter finnes innenfor influensområdet:  

• Bjørnekjeks (Heracleum sp.)  
• Boersvineblom (Senecio inaequidens) 
• Gullris (Solidago sp.)  
• Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) 
• Lupin (Lupinus sp.)  
• Pestrot (Petasites sp.)  
• Russekål (Bunias orientalis) 
• Russesvalerot (Vincetoxicum rossicum) 
• Rynkerose (Rosa rugosa) 
• Slirekne (Reynoutria sp.) 

Disse artene/slektene har en spesielt stor risiko for å spre seg, og påvirke biologisk mangfold negativt ved feil massehåndtering. 

Vis en liste med oversikt over forekomster/lokaliteter av fremmede arter med utgangspunkt i tabell 1-8. 

Last ned denne og andre redigerbare tabeller fra dette kapitlet i word-fil her:

Vurder risiko for spredning av fremmede skadelige arter. 

Dersom det er registrert fremmede arter i området skal det lages tiltaksplaner før utbyggingen starter som beskriver hvordan artene skal håndteres for å unngå spredning.

Se forslag til aktuelle tiltak i rapport fra Sweco (2018) om Håndtering av løsmasser med fremmede skadelige plantearter og forsvarlig kompostering av planteavfall med fremmede skadelige plantearter.  

Dersom det registreres fremmede arter, skal disse legges direkte inn i artsobservasjoner (Artsobservasjoner - rapportsystem for arter i Norge) innen undersøkelsens utløp. Se mer i kapittel 1.8. 

1.2.8 Beskriv økosystemtjenestene  

Identifiser og beskriv hvilke økosystemtjenester som finnes innenfor influensområdet.  

En beskrivelse av økosystemtjenestene gir et annet perspektiv på verdien av naturmangfoldet, og bidrar til å beskrive og forklare hva naturen gir oss. Beskrivelsen av økosystemtjenestene innenfor utredningsområdet skal oppsummeres i presentasjonen av fagutredning (se kapittel 1.7). 

Verdien av økosystemtjenestene er i varierende grad inkludert i verdivurderingen i verditabellen i kapittel 1.4. Verdien av en økosystemtjeneste skal derfor ikke verdsettes i seg selv, og kan heller ikke medføre en endring i verdikategori. Et område med naturmangfold som gir viktige økosystemtjenester kan imidlertid tillegges vekt ved rangering av alternativ (se kapittel 1.7.1).  

Det finnes i dag ikke en standardisert metode for vurdering av økosystemtjenester på reguleringsplannivå. Det må derfor gjøres en enkel, skjønnsmessig vurdering av hvilke økosystemtjenester naturmangfoldet i planområdet gir.  

Bruk oversikten over til å identifisere hvilke økosystemtjenester som er relevante å vurdere under tema naturmangfold.   

Les mer om økosystemtjenester i NOU 2013: 10 (regjeringen.no) om Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester. 

1.2.9 Innhent kunnskap om andre planer og tiltak

Gi en oversikt over situasjonen i regionen, og beskriv andre relevante utbyggingsprosjekter.  

Denne informasjonen er viktig for å vurdere samlet belastning innenfor influensområdet. Krav om å vurdere samlet belastning og samlede virkninger innenfor influensområdet finnes både i KU-forskriften § 21, og i naturmangfoldloven § 10. 

Informasjonen er også viktig for å vurdere påvirkningen på arter og naturtyper. For arter og naturtyper skal utreder ofte vurdere påvirkning ut fra bestandsmål/utbredelse. Dette innebærer at utreder må vurdere tiltakets påvirkning på forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, slik det er beskrevet i naturmangfoldloven §§ 4 og 5. 

Det er spesielt viktig å hente inn informasjon om øvrige utbyggingsprosjekter i regionen dersom det er mange tilsvarende inngrep som påvirker det samme naturmangfoldet, og dersom planen eller tiltaket berører følgende naturtyper eller økosystemer:  

• våtmark  
• vannforekomster  
• landskapsøkologiske sammenhenger  
• prioriterte arter  
• truede eller fredede arter  
• truede eller utvalgte naturtyper 

Eksempelvis bør status for våtmarksområdene i regionen avklares dersom det planlegges nedbygging av et våtmarksområde.

Våtmarksområdene har en viktig funksjon som leveområde for en rekke arter. I slike tilfeller bør det avklares hvor mange gjenværende våtmarksområder som finnes i regionen, og om det er planer for nedbygging av flere av områdene. Bruk flyfoto for å sjekke situasjonen i andre våtmarksområder i regionen. 

Dersom det planlegges industrivirksomhet med utslipp kan det være spesielt viktig å undersøke hvilke andre industrivirksomheter som har utslipp til samme vannforekomst, for å få et bilde av den samlede forurensningssituasjonen. Sjekk flyfoto og forurensningsdatabasen for å få oversikt over registrerte utslippspunkter. 

Et annet eksempel kan være storskala utbygging av vindkraftanlegg, småkraftanlegg eller akvakulturanlegg, der samme art eller naturtype påvirkes negativt ved hvert enkelt av disse anleggene. Den samlede konsekvensene av en slik utbygging er at arten eller naturtypen blir så svekket regionalt eller nasjonalt at det blir vanskeligere å nå forvaltningsmålene for arten eller naturtypen.  

Kilder til kunnskap 

Bruk eksisterende kunnskap til å finne kunnskap om planer og tiltak i regionen. Flyfoto og planregister er ofte tilstrekkelig for å få oversikt over øvrige planer og tiltak i et regionalt perspektiv. Statsforvalteren kan også kontaktes for en oversikt over status i fylket.  

Avgrensning av region er ikke avhengig av kommunegrenser eller fylkesgrenser, men av naturtypen/arten. Det vil ikke nødvendigvis være aktuelt å hente kunnskap om status i hele fylket. Tilpass avgrensningen til tiltaket og områdene hvor arten eller naturtypen vanligvis forekommer.  

Vurdering av påvirkning på forvaltningsmål for arter og naturtyper 

Hvis et tiltak eller en plan kan gjøre det vanskeligere eller umulig å nå forvaltningsmålene for arter eller naturtyper, skal man også vurdere påvirkningen på arten, naturtypen, eller økosystemet regionalt og eventuelt på landsbasis.  

Målet i naturmangfoldloven §§ 4 og 5 om ivaretakelse innenfor naturtypens eller artens naturlige utbredelsesområde, omfatter hele den geografiske sonen der det er naturlig at en art eller en naturtype finnes. En art kan ha flere leveområder innenfor sitt utbredelsesområde. 

Naturen påvirkes av en rekke faktorer. Både vegbygging, masseuttak, bygninger, landbruk, skogbruk og fiskeri påvirker naturmangfoldet.

Kunnskap om konsekvenser fra tiltak eller planer må sees i sammenheng, for å sikre en utvikling i tråd med gjeldende forvaltningsmål og nasjonale miljømål. Eksempelvis kan det være viktig å beskytte enkeltforekomster av våtmark selv om det er mange andre forekomster i en kommune, fordi forekomsten er i en slik tilstand at den (sammenlignet med andre forekomster) er viktig å ivareta.  

En vurdering av konsekvenser for en arts eller naturtypes utbredelse og bestand i regional eller nasjonal sammenheng, er inkludert i vurderingen av påvirkning. 

1.2.10 Vurder usikkerhet  

Beskriv de viktigste kildene til usikkerhet og gjør rede for om det er usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget.  

Undersøkelser er forbundet med en viss usikkerhet. Det gjelder både usikkerhet i tidligere innsamlet data, og i ny kartlegging, og ved mangel på kunnskap. Kilder til usikkerhet kan være: 

• Er kartleggingen tilstrekkelig, og dekker kartleggingen de riktige artene? 
• Er det vanskelig å vurdere hvilke effekter tiltaket vil ha på naturmangfoldet? 
• Er det usikkerhet knyttet til effekt/risiko ved tiltaket som følge av klimaendringer? 

Vurder også om det er behov for mer kunnskap, og anbefal eventuelt ytterligere undersøkelser. Kravet om å beskrive usikkerhet kommer fram av KU-forskriften § 22 og i naturmangfoldloven § 8. De viktigste kildene til usikkerhet skal oppsummeres i presentasjonen av fagutredningen. 

Bruk de ulike funnene fra kartleggingene til å dele inn utredningsområdet i delområder i de planer eller tiltak hvor dette er relevant. Det er ikke nødvendig å dele opp mindre utbyggingsområder i delområder. Vis delområdene på et kart. 

Inndeling i delområder kan bidra til å systematisere utredningene og gi bedre oversikt over utbyggingsområdet. Delområdene vil variere i størrelse. Det er viktig å velge et detaljeringsnivå som er hensiktsmessig for å kunne levere beslutningsrelevante vurderinger.  

Registreringskategoriene kan overlappe. Ved overlappende registreringskategorier må utreder vurdere om de skal slås sammen til et delområde eller være overlappende. For eksempel kan et delområde være kartlagt som en landskapsøkologisk sammenheng og ha registreringer av både arter med funksjonsområder og naturtyper.  

Delområdene bør være mest mulig enhetlige. Med enhetlig menes områder som har tilnærmet lik funksjon, karakter og verdi. Beskriv kort bakgrunnen for delområdene, og illustrer dem på et kart. Dersom du har delt inn i delområder før befaring og verdisetting kan det være behov for å justere inndeling av delområdene, for å sikre at de blir mest mulig enhetlige.  

Det er mulig å lage delområder ved å slå sammen lokaliteter med lignende naturtype og verdi som henger sammen geografisk. Det er ikke nødvendig å registrere hver naturtype som et delområde, det kan føre til svært mange delområder og et lite oversiktlig utredningsområde. Vær imidlertid oppmerksom på at dersom et delområde inneholder flere ulike naturtyper som blir påvirket av ulike forhold, kan det bli vanskelig å gjøre en god vurdering av påvirkning på delområdet. Vurder i så fall om det er hensiktsmessig å dele opp i mindre delområder for de ulike naturtypene, slik at det blir lettere å gi en faglig riktig vurdering av påvirkning på naturverdiene i delområdene. 

Hvis det totalt sett blir veldig mange delområder kan det være hensiktsmessig å slå sammen delområder. Dette er særlig aktuelt der planen omfatter store vurderingsområder. Sammenslåing av lokaliteter skal alltid begrunnes.  

De landskapsøkologiske sammenhengene kan være et delområde i seg selv. Ofte vil de inneholde arter eller naturtyper med ulik verdi, i slike tilfeller vil delområdene overlappe og ha ulik verdi. 

Ved sammenslåing av delområder gjelder følgende:  

Hele det sammenslåtte delområdet skal normalt tillegges høyeste registrerte verdi. Dette innebærer at dersom et delområde/lokalitet med middels verdi slås sammen med et delområde/lokalitet med høy verdi skal det sammenslåtte delområdet tillegges høy verdi. Vær derfor varsom med å slå sammen registreringer med ulik verdi. Et delområde med mange ulike kvaliteter (rik gråorsumpskog, ravinedal, sjøørret, bekkedrag) kan defineres som ett delområde. I slike tilfeller skal høyeste verdi definere verdien på hele delområdet. Eksempelvis skal et delområde som inneholder en ravinedal med middels verdi, gråor/heggeskog med middelskvalitet og et bekkedrag med sjøørret som har høy kvalitet og høy verdi, verdsettes til høy verdi.

Vurder om sammenslåingen av delområder vil få betydning for vurdering av påvirkning.

• Størrelsen på et delområde kan ha betydning for hvor stor andel av en lokalitet som blir berørt når tiltakets påvirkning skal vurderes. 
• Dersom delområdet består av deler med ulik verdi må det vurderes hvordan de ulike delene blir påvirket.
• Hvis påvirkningen er ulik på de ulike registrerte verdiene, bør delområdene ikke slås sammen.
• Sammenslåingen bør ikke påvirke konsekvensgrad for delmrådet. Størrelsen på et delområde kan ha betydning for hvor stor andel av en lokalitet som blir berørt når tiltakets påvirkning skal vurderes. Hvis en liten, men svært viktig naturtype blir påvirket, vil dette gi middels til stor konsekvens, og være viktig å synliggjøre. Imidlertid kan konsekvensen fremstå som liten dersom denne lille, viktige naturtypen inkluderes i et stort delområde, fordi påvirkning av en liten del av et stort delområde gir liten eller middels konsekvens. Hvis påvirkningen er ulik på de ulike registrerte verdiene, bør delområdene ikke slås sammen.

Et delområde med mange ulike kvaliteter (rik gråorsumpskog, ravinedal, sjøørret, bekkedrag) kan defineres som ett delområde. I slike tilfeller skal høyeste verdi definere verdien på hele delområdet. Eksempelvis skal et delområde som inneholder en ravinedal med middels verdi, gråor/heggeskog med middelskvalitet og et bekkedrag med sjøørret som har høy kvalitet og høy verdi, verdsettes til høy verdi. 

Et delområde som omfatter et verneområde, vil alltid ha svært stor verdi. Hvis det er kartlagt naturtyper innenfor et verneområde, vil ikke naturtypenes verdi påvirke verdisettinga av delområdet.  

Sammenslåing av lokaliteter skal alltid begrunnes.  

Sett verdi på hvert delområde ved bruk av kriteriene i verditabellen (tabell 1-9). Vis delområdene i kart med markering av verdi som vist i kapittel 1.4.2, Vurdér så delområdets plassering innenfor verdikategorien ihht. kapittel 1.4.3. og beskriv områder uten registrerte eller verdsatte arter og naturtyper ihht. kapittel 1.4.4  

1.4.1 Verditabell  

Bruk verditabellen (tabell 1-9) for å sette verdi. Se veiledning under tabellen for mer informasjon om de enkelte verdikriterier.  

Last ned verditabellen (.pdf) her: 

Se veiledning under for mer informasjon om de enkelte verdikriteriene. Trykk på overskriftene du vil lese mer om.

Verdiskala i verditabellen 

Verditabellen er basert på kriterier som både tar hensyn til juridisk vern, forvaltningens vedtak og føringer, og områdenes betydning for å ta vare på naturmangfoldet nasjonalt og internasjonalt.

Verdivurderingene viser faglige vurderinger av verdien til ulike verneområder, naturtyper, arter, landskapsøkologiske sammenhenger og geologisk mangfold. Eksempelvis skal verneområder alltid settes til svært høy verdi, mens verdien på ulike arter er gitt ut ifra rødlistekategori. 

Vurdering av lokalitetens verdi innenfor verdikategorien

Det er ikke anledning til å endre verdikategori. Eksempelvis kan ikke verdien av et verneområde reduseres fra svært stor verdi til stor verdi selv om området fremstår som noe forringet.

Utredningen bør imidlertid synliggjøre kvaliteten på området som vurderes. Vurder derfor lokalitetens plassering innenfor verdikategorien og beskriv om lokaliteten ligger i øvre eller nedre del av verdikategorien. Dette kan synliggjøres ved bruk av skyvelinjalen i figur 1‑1, hvor pilen markerer hvordan verdisettingen vurderes innenfor verdikategorien. Verdisettingen skal alltid begrunnes. Forklar valg som er gjort og hva som har påvirket verdisettingen.

Last ned bildet uten pil, for bruk i konsekvensutredning her:

1.4.2 Verdikart 

Fremstill alle delområder på et verdikart med fargesetting ihht. fargekodene i tabell 1‑11. Kartet skal dekke planområdet (alt areal skal vurderes) og relevante delområder i influensområdet. Planområdet skal avgrenses med svart stiplet linje. Dersom det er flere delområder som overlapper kan det også lages en tabell i tillegg, for å bedre lesbarheten.

Gjør en konkret vurdering av hvilken transparens det enkelte delområdet skal ha. For å øke lesbarheten kan verdikartene for eksempel deles opp i flere kart. Lag gode tegnforklaringer og bruk tekst for å øke lesbarheten.

Bruk fortrinnsvis et gråtonekart som bakgrunnskart. Fargekart eller flyfoto vil påvirke fargefremstillingen til det enkelte delområdet, og det kan bli store avvik fra de opprinnelige fargekodene for verdi. 

1.4.3 Beskriv områder uten registrerte eller verdsatte arter og naturtyper 

I en utredning vil man alltid sitte igjen med en del arealer som ikke er verdsatt, eller som får noe eller ubetydelig verdi. Naturen i disse områdene kan likevel ha en viktig funksjon som naturareal og som leveområder for de alminnelige og vidt utbredte artene. Arealene kan også ha en viktig funksjon som økosystemtjeneste, for eksempel for klimaregulering eller flomhåndtering. 

Disse naturarealene skal også vurderes i en konsekvensutredning. Beskriv arealene, og list opp hvilke naturtyper og arter som er registrert i området. Vurder hvilken funksjon disse arealene har, og hvilke økosystemtjenester de tilbyr. Se kapittel 1.2.8 for mer veiledning til vurdering av økosystemtjenester. 

Beskriv eventuelt også eventuelt om det er naturtyper innenfor området som ikke er inkludert i Miljødirektoratets instruks, og som dermed ikke er NIN-kartlagt og verdsatt.  

Beskriv hvilke faktorer som påvirker verdiene i utredningsområdet med utgangspunkt i faktorene som er beskrevet i påvirkningstabellen (tabell 1‑12). Vurdér plassering innenfor påvirkningskategorien. Vurdér avbøtende tiltak.

Begrunn vurderingen av påvirkningsgrad, slik at det går frem hvilke kriterier det er lagt vekt på.  

Påvirkning på naturmangfold handler om at økologiske prosesser og biologiske og geologiske funksjoner forringes, eventuelt at økologiske sammenhenger helt eller delvis brytes opp.  

Vurder kun påvirkning for varige forringelser/forbedringer. Varig påvirkning kan være både miljøskader og miljøforbedringer. Med varige miljøskader menes både irreversible inngrep og miljøendringer. Varig påvirkning kan følge både av midlertidige tiltak i anleggsperioden og av det ferdige tiltaket. 

Midlertidige påvirkninger knyttet til anleggsfasen skal beskrives, men skal ikke inkluderes i vurdering av påvirkningen, med mindre de vurderes å gi varige virkninger.

Areal som brukes midlertidig i anleggsperioden kan normalt ikke tilbakeføres til den økologiske tilstanden de hadde før inngrep. De må derfor som hovedregel behandles som en del av den varige påvirkningen for naturmangfoldtemaet. 

Midlertidige virkninger kan for eksempel være påvirkning i form av støy og støv i anleggsfase.  

1.5.1 Påvirkningstabell  

Bruk påvirkningstabellen (tabell 1-12) for å vurdere påvirkning. Naturmangfold kan bli påvirket av ulike faktorer:  

• arealbeslag 
• fragmentering av leveområder 
• forurensning (inkl. støy og lys) 
• økt aktivitet 
• kanteffekter  
• fremmede organismer 
• klimaendringer 

Se på veiledningen under tabellen for å få mer kunnskap om hvilke faktorer som påvirker naturmangfoldet, og hvilke kriterier som bør vurderes.  

For arter og naturtyper må utreder vurdere om påvirkning skal vurderes ut fra påvirkning på delområdet, eller ut fra påvirkning på bestandsmål/utbredelse. Dette innebærer at utreder må vurdere tiltakets påvirkning på forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer. Dette krever god faglig innsikt i hvilke faktorer som påvirker de enkelte artene og naturtypene. Se grundigere veiledning under tabellen. 

Vurderingen av påvirkning handler om hvilken endring tiltaket representerer for det berørte delområdet. For arter og naturtyper inneholder påvirkningstabellen derfor veiledning som adresserer både; 

1. delområdets egenskaper (arealtap, funksjoner som opprettholdes etter inngrep etc) 
2. inngrepets påvirkning på bestanden eller utbredelsen av den aktuelle arten eller naturtypen i en lokal/regional/nasjonal kontekst.  

For eksempel vil påvirkning som fjerner én lokal forekomst eller bestand av en art som er vidt utbredt regionalt innebære noe annet enn en påvirkning som får direkte betydning for artens regionale levedyktighet. 

Bruken av de ulike kriteriene er utdypet og veiledet i tekst under tabellen og det er gitt eksempler som viser hvorfor denne tilnærmingen er relevant og viktig.  

Påvirkningstabellen har fem kategorier for påvirkning: forbedret, ubetydelig endring, noe forringet, forringet til sterkt forringet. 

Tabellen viser kriterier for å vurdere påvirkning på de fem registreringskategoriene. For hver påvirkningsgrad er det tilstrekkelig at ett kulepunkt oppfylles. 

Vurdering av påvirkningsgrad innenfor påvirkningskategorien

Vurder også om påvirkningsgraden er i øvre eller nedre del av påvirkningskategorien. Synliggjør dette ved bruk av skyvelinjalen i figur 1‑2. Forklar valg som er gjort og hva som har påvirket påvirkningsgraden.

Last ned bildet av skyvelinjalen uten pil, for bruk i konsekvensutredning, her:

Veiledning til å vurdere påvirkning

Trykk på overskriftene du vil lese mer om.

1.5.2 Vurder avbøtende tiltak (tiltakshierarkiet) 

Beskriv hvilke tiltak som er vurdert, og hvilke tiltak som er innarbeidet i planen.  

Beskriv hvilke valg og avbøtende tiltak som er gjort underveis for å unngå eller begrense negative konsekvenser, for eksempel om det er lagt inn viltkryssing eller bru i noen alternative utbyggingsforslag. Dette kan beskrives enkelt, ved å liste opp viktige endringer som har skjedd i planarbeidet, og som påvirker delområder vesentlig.  

Vurdering av påvirkning og konsekvensgrad kan ikke justeres ned dersom planforslaget ikke endres, og det ikke er sikret gjennomføring av konkrete tiltak i planforslaget eller søknaden. Eksempelvis er det ikke tilstrekkelig med en planbestemmelse som sier at "det bør så langt det er mulig ikke gjøres inngrep i naturtype X".

En slik bestemmelse sikrer ikke at området faktisk blir bevart. Imidlertid kan en byggeforbudssone som er regulert inn i plankartet eller vist i søknaden, legges til grunn for vurdering av påvirkning, hvis det også står i bestemmelsene eller søknaden at det ikke er tillatt å gjøre tiltak innenfor området.  

Hvis det er foreslått restaurering skal dette gå frem av utredningen. Restaureringstiltak kan kun legges til grunn for vurdering av påvirkning dersom tiltakene er sikret gjennom bestemmelsene og effekten av restaureringstiltaket er kjent. 

Tiltakshierarkiet 

Konsekvensutredningen skal beskrive de tiltakene som er planlagt for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlig negative virkningen for miljø og samfunn, både i bygge- og driftsfasen. Dette fremgår av § 23 i KU-forskriften. 

Vurder først tiltak for å unngå negative konsekvenser. Dette kan innebære en vurdering av endret lokalisering av tiltaket. Å finne nye arealer til utbygging er først og fremst relevant i overordnede planer.

For reguleringsplaner finnes det ofte ikke alternative utbyggingsarealer. Det kan likevel være mulig å unngå skade på naturmangfold innenfor et utbyggingsområde ved å endre plassering av bygninger eller inngrep. For eksempel kan utstrekningen av et utbyggingsområde begrenses, slik at en salamanderdam eller en viktig naturtype ikke bygges ned. Beskriv hvilke tiltak som finnes som kan bidra til å unngå negative konsekvenser. Dersom slike løsninger ikke er tatt inn i planen eller søknaden skal dette begrunnes. 

Dersom det ikke er mulig å unngå negative virkninger, bør det vurderes tiltak for å begrense skadevirkningene. Slike tiltak kan være endring eller tilpasning av utbyggingen innenfor planområdet, ved endret plassering av bebyggelse, eller ved å sette av arealer innenfor utbyggingsområdet som ikke skal bebygges.

Eksempelvis kan det settes av byggeforbudssoner langs vassdrag, eller at arealer med viktig naturmangfold settes av som grøntarealer i planen. Beskriv hvilke tiltak som er innarbeidet i planforslaget eller søknaden for å begrense negative konsekvenser. 

Dersom det ikke er mulig å begrense de negative virkningene, skal det vurderes tiltak for å istandsette arealer. Dette er spesielt aktuelt for anleggsarealene. Anleggsbelter, fyllinger, skjæringer og andre anleggsarealer bør så langt det er mulig istandsettes og revegeteres. Beskriv hvordan slike tiltak kan gjennomføres.  

Dersom det ikke er mulig å unngå eller begrense skade kan det vurderes kompenserende tiltak. Kompensasjon skal bare vurderes dersom det fremdeles gjenstår vesentlige negative virkninger etter at tiltak for å unngå, begrense eller istandsette er vurdert. Kompensasjon er altså siste utvei. 

Relevante og realistiske bestemmelser 

Beskriv de avbøtende tiltakene og vis og begrunn hvordan de kan gjennomføres.  

Det forutsettes at de avbøtende tiltakene som beskrives i dette kapittelet er relevante og realistiske. Dette går frem av KU-forskriften § 19. Med relevante og realistiske menes at det er økonomisk og teknisk mulig å gjennomføre de avbøtende tiltakene. 

En konsekvensutredning gjøres tidlig i en plan- eller søknadsprosess. Det er derfor ikke mulig å vite akkurat hvilke bestemmelser eller vilkår som settes til planen eller tillatelsen.

I konsekvensutredningen må utreder ta utgangspunkt i de avbøtende tiltakene som er forutsatt tatt inn i prosjektet. Det er derfor viktig at konsekvensutredningen tar utgangspunkt i relevante og realistiske tiltak, og ikke beskriver en idealsituasjon som ikke er praktisk gjennomførbar. Konsekvensutredningen må beskrive en realistisk fremtidig situasjon, og relevante og realistiske avbøtende tiltak. 

Konsekvensgrad presenteres både med og uten avbøtende tiltak. Det er kun tiltak som er sikret gjennom plankart og bestemmelser, eller som er innarbeidet i det omsøkte tiltaket, som kan legges til grunn for vurdering av konsekvens. 

Tiltak for å forbedre 

Beskriv også hvilke andre tiltak som er vurdert, og som kan bidra til at forbedre eller restaurere, selv om disse tiltakene ikke er tatt inn i bestemmelsene. 

Dette kan for eksempel være tiltak som å fjerne fremmede arter fra området. Det vil som regel kun settes krav om å hindre spredning av fremmede arter, men ikke settes krav om å fjerne dem. Fjerning av fremmede arter kan imidlertid være et enkelt forbedringstiltak.

Et annet forbedringstiltak som kan redusere konsekvenser eller forbedre situasjonen, kan være å legge igjen noen av trærne som hugges ved utbyggingen. Død ved vil være et viktig levested for mange arter. 

Foreslå gjerne bestemmelser som kan brukes dersom ansvarlig myndighet vil sette krav om å gjennomføre slike forbedringstiltak. 

1.5.3 Vurder usikkerhet ved avbøtende tiltak 

Vurder og beskriv usikkerhet ved avbøtende tiltak. 

Det forutsettes at de avbøtende tiltakene som beskrives i dette kapittelet er relevante og realistiske. Med relevante og realistiske menes at det er økonomisk og teknisk mulig å gjennomføre de avbøtende tiltakene. 

I enkelte tilfeller kan det imidlertid være usikkerhet knyttet til om avbøtende tiltak kan gjennomføres.  

Usikkerheten kan for eksempel være knyttet til om:  

• det er praktisk mulig å gjennomføre tiltaket, for eksempel om det er mulig å bygge en bro uten å plassere bropilarer i elva eller om det er mulig å gjennomføre anleggsfasen utenfor hekkeperioden 
• de avbøtende tiltakene gir tilstrekkelig effekt 
• de avbøtende tiltakene er svært kostbare og at det ikke finnes økonomi i prosjektet til å gjennomføre de foreslåtte tiltakene 
• det er behov for tiltak på andre eiendommer/ekspropriasjon, for eksempel for å restaurere ødelagt natur de avbøtende tiltakene krever overvåkning eller vedlikehold og det er usikkert hvordan slik overvåkning kan gjennomføres

1.5.4 Vurder overvåkningsordninger 

Foreslå overvåkningsordninger der dette er relevant.  

Med overvåkningsordninger menes i denne sammenheng både før- og etterundersøkelser og overvåkningsserier, der målet er å evaluere virkninger av et utbyggingsprosjekt, eller effekt av avbøtende tiltak.  

Det må skilles mellom undersøkelser som skal bidra til å overvåke virkninger av planen, og mer langsiktig overvåkning med mer vitenskapelig tilsnitt.

I en KU er det kun relevant å stille krav om før- og etterundersøkelser for å følge opp de vesentlige virkningene av en plan eller tiltak.

Overvåkning av langtidstrender (basisundersøkelser) må håndteres av forskning og forvaltning, og ikke som enkeltundersøkelser i forbindelse med utredning og gjennomføring av planer og tiltak. 

I forbindelse med konsekvensutredning av planer eller tiltak er det spesielt relevant med før- og etterundersøkelser/overvåkning dersom planen eller tiltaket påvirker forvaltningsrelevante arter og naturtyper (for eksempel utvalgte naturtyper), og der det er usikkert om påvirkningen eller effekten av avbøtende tiltak blir som forventet.

Overvåkning skal imidlertid ikke brukes som et avbøtende eller kompenserende tiltak i seg selv. Overvåkning vil ikke alene bidra til å redusere negative konsekvenser. 

Foreslå relevante før- og etterundersøkelser. Det kan for eksempel være relevant å overvåke: 

• om virkningene av planen blir som forutsatt  
• om de avbøtende tiltakene fungerer som forutsatt  
• spesifikke arter/artsgrupper, naturtyper og/eller økologiske funksjoner innenfor et delområde, for å se hvordan disse blir påvirket av planen eller tiltaket 
• og om det oppstår nye, uventede, virkninger, for eksempel at vannstanden i en myr synker som følge av inngrep ved myra 

Det bør så langt det er mulig framgå av konsekvensutredningen hvordan, og med hvilken frekvens overvåkning bør gjennomføres, og hvor lenge etterundersøkelser/overvåkning bør foregå.

Det er viktig at utreder kan gjøre en faglig vurdering av dette, slik at ansvarlig myndighet får et godt grunnlag for å sette krav om nødvendig overvåkning gjennom bestemmelsene, eller gjennom vilkår i en tillatelse.   

Det bør også tas inn en bestemmelse som krever retting av tiltak dersom overvåkningen viser at avbøtende tiltak ikke fungerer som forutsatt. 

Det er opp til myndigheten å sette krav om overvåkningsordninger. Dette kommer frem av forskriften § 29. 

Sett først konsekvensgrad på hvert delområde ved bruk av konsekvensvifta (figur 1-15) i kapittel 1.6.1. 

Sammenstill deretter konsekvens for alle delområder til samlet konsekvens for influensområdet, ved bruk av konsekvenstabellen (tabell 1-16) i kapittel 1.6.3. Inkluder vurdering av samlet belastning i den samlede konsekvensen og beskriv tydelig hvilke vurderinger som er gjort. 

1.6.1 Sett konsekvensgrad for delområder 

Sett først konsekvensgrad på delområdene ved bruk av konsekvensvifta i figur 1-5.  

Konsekvensgrad for delområdene framkommer ved å sammenstille verdivurderingen med vurderingen av tiltakets påvirkning i en konsekvensvifte: 

Konsekvensvifta er bygget opp slik at delområder med stor og svært stor verdi kan oppnå mest negativ konsekvensgrad.  

De mest positive konsekvensene, stor (3+) eller svært stor (4+) positiv konsekvens, brukes i hovedsak for områder eller delområder med ubetydelig eller noe verdi. Her kan avbøtende tiltak, som restaurering eller istandsetting, gi bedret miljøtilstand. 

Konsekvensen bestemmes av den underliggende fargen i konsekvensvifta ihht. tabell 1-14 i det punktet hvor et delområdes verdi treffer vurdert påvirkning. 

Plassering i konsekvensvifta kan ikke endres basert på faglig skjønn. Hvis forhold endrer seg, må det gjøres nye vurderinger av verdi og påvirkning for delområdene og ny sammenstilling i konsekvensvifta. 

Alle delområder kan illustreres i samme konsekvensvifte for å få en visuell framstilling av de ulike områdenes konsekvenser. For tiltak med et stort antall delområder må den visuelle framstillingen tilpasses omfanget, ev. framstilles i tabell.  

1.6.2 Vurder samlet belastning 

Samlet belastning handler om summen av konsekvensene fra alle delområdene.

Selv om konsekvensen innenfor det enkelte delområdet er moderat, kan summen av de enkelte konsekvensene, og virkningen fra andre påvirkningsfaktorer, gjøre at den samlede belastningen for naturmangfoldet blir omfattende. 

Vurder samlet belastning innenfor influensområdet. Vurder hvordan summen av konsekvensen fra alle delområder virker sammen med virkninger fra andre påvirkningsfaktorer innenfor influensområdet. Kravet om å vurdere samlet belastning ligger i naturmangfoldloven § 10.  

Ta utgangspunkt i konsekvensen for de enkelte delområdene. Vurder hvordan den samlede konsekvensen for influensområdet blir.

Bruk i tillegg informasjonen om andre inngrep innenfor influensområdet, og vurder hvordan planen/tiltaket og andre planer og tiltak innenfor influensområdet samlet sett påvirker naturmangfoldet innenfor influensområdet.

En vurdering av konsekvenser for en arts eller naturtypes utbredelse og bestand i regional eller nasjonal sammenheng, er inkludert i vurderingen av påvirkning. 

Vurder også om andre faktorer, som klimaendringer, vil bidra til en ytterligere samlet belastning for naturmangfoldet.  

En vurdering av samlet belastning skal omfatte både tiltakets effekt på de enkelte miljøverdier, og en vurdering av hvordan dette påvirker økosystemet de er en del av.  

Vurder og beskriv: 

• konsekvenser for de enkelte arter og/eller naturtyper innenfor influensområdet 
• konsekvenser for nøkkelarter. Med nøkkelarter menes arter som har en viktig funksjon for økosystemets funksjon, struktur og sammensetning  
• konsekvenser for naturtyper som har en sentral funksjon i økosystemet (for eksempel fordi de er leveområder for truede og nær truede arter), eller som representerer helt spesielle betingelser for enkeltarter 
• hvordan endring av tilstand for disse artene og/eller naturtypene vil påvirke økosystemet de er en del av og dets funksjoner 

En vurdering av konsekvenser for nøkkelarter må redegjøre for hvordan tap av en nøkkelart art kan påvirke økosystemet. For eksempel hvordan tap av en rovfugl som hubro kan påvirke bestanden av byttedyrene.

Her kan det også finnes lokale ressurspersoner som har kunnskap om, og erfaringer med hvilke effekter tidligere inngrep eller tap av arter påvirker økosystemet.

Et annet eksempel kan være hvordan tap av en forekomst av elvemusling påvirker økosystemet i vassdraget. 

Bruk lokalitetsbeskrivelsen i faktaarket til den aktuelle naturtypen i Naturbase for å finne informasjon om naturtypens økosystemfunksjon. I faktaarket finnes informasjon om blant annet økosystemets artsmangfold, tilstand og sammenhenger mellom påvirkning og tilstand.  

Bruk kunnskapen om økosystemfunksjon og vurderingene av økosystemtjenester fra kapittel 1.2.8 og vurder også hvordan den samlede belastningen på naturmangfoldet vil påvirke økosystemets evne til å levere økosystemtjenester.

En slik vurdering skal sikre at vurderingen av samlet belastning ikke bare inkluderer enkelte arter eller naturtyper, men også hvordan økosystemet belastes.  

Dersom vurderingen viser at planen eller tiltaket fører til en økt samlet belastning på naturmangfoldet, skal dette gå frem ved av den samlede konsekvensgraden for planen eller tiltaket. 

1.6.3 Sammenstill konsekvens for hele influensområdet 

Sett samlet konsekvens for influensområdet i henhold til tabell 1-16 basert på konsekvensgrad for delområdene og helhetsvurderingen av samlet belastning.  

Konsekvensen av et alternativ baserer seg på en sammenstilling av alle konsekvensgradene fra de ulike delområdene. De tiltakene/planene som ikke har delområder, har ikke behov for sammenstilling og kan gå videre til rangering av alternativer. 

Sammenstillingen er ikke en matematisk oppgave, men en vurdering av hvilken konsekvensgrad som er mest representativ for hvert alternativ. Sammenstilt konsekvens skal begrunnes, avveininger som er gjort i tilfeller hvor det ikke er en tydelig konsekvensgrad må beskrives.  

Samlet konsekvens skal også inkludere vurderingen av samlet belastning. Ved å gjøre vurderingen av samlet belastning før du setter samlet konsekvens, blir de totale og reelle konsekvensene av planen en integrert del av sakens beslutningsgrunnlag.

Den samlede belastningen innenfor influensområdet kan være større enn summen av konsekvensene fra det enkelte delområdet. Det innebærer at den samlede konsekvensen kan justeres opp som følge av at planen eller tiltaket fører til økt samlet belastning for naturmangfoldet. 

I utgangspunktet bør høyeste konsekvensgrad gjelde i tilfeller hvor det uavgjort eller ingen konsekvensgrad utpeker seg. Som hovedregel skal ikke konsekvensgraden settes lavere enn den alvorligste konsekvensgraden, hvis et delområde har fått en av de tre øvre konsekvensgradene, kritisk, svært stor eller stor negativ konsekvens. 

I enkelte tilfeller kan dette imidlertid slå feil ut, for eksempel der et svært lite delområde har fått stor negativ konsekvens, mens de øvrige delområdene "bare" har noe negativ konsekvens.  

I slike tilfeller må utreder vurdere om det blir feil å la det lille delområdet dominere konsekvensgraden for hele planalternativet. Det er likevel viktig at delområder med større negativ konsekvens ikke "utjevnes" av delområder med mindre negativ konsekvens. 

For å vurdere samlet konsekvens for naturmangfold skal følgende kriterier benyttes: 

Ved middels, stor eller svært stor konsekvens vil planen eller tiltaket kunne være i konflikt med nasjonale og vesentlig regionale interesser på klima- og miljøområdet (rundskriv T-2/16) og dermed kunne være grunnlag for innsigelse.  

Veiledning til sammenstilling 

Sammenstilling av konsekvensgradene fra delområdene kan være er utfordrende om et alternativ inneholder konsekvensgrader fra hele skalaen og det ikke foreligger overvekt eller flertall. Det er viktig at utreder begrunner valg av samlet konsekvens og hvilke verdier som er vektlagt for den samlede konsekvensen.  

Arbeidet med sammenstilling av konsekvens er en viktig del av utredningen og må få fram det viktigste for tema naturmangfold. Den samlede konsekvensen og rangeringen for fagtema naturmangfold er det som blir med videre til den samlede vurderingen av alle fagtema. Se eget kapittel om sammenstilling av alle utredningstema (kapittel 11).   

Rangering av alternativer 

Ranger alternativene på bakgrunn av samlet konsekvens. Alternativene rangeres fra lavest til høyest konsekvens hvor det alternativet som blir rangert som nummer 1 gir minst konsekvenser for naturmangfold sammenlignet med de andre alternativene.  

Dersom flere alternativ får lik konsekvens, kan de rangeres likt. I mange tilfeller kan lik rangering være riktig, men før alternativ rangeres likt må utreder bruke faglig skjønn og spesielt se på hvilke verdier og eventuelle sammenhenger som blir berørt. Er det fortsatt ingenting som kan skille alternativene er lik rangering riktig.

Rangering og konsekvens for de ulike fagtemaene blir med videre til sammenstilling av alle fag. 

Mal for å sammenstille konsekvens for fagtema

Tabell 1-18 er mal for å framstille samlet konsekvens for alternativer i en konsekvensutredning for naturmangfold. 

Tabellen justeres med riktig benevnelse og antall delområder og alternativer. Er det ikke hensiktsmessig å dele utredningsområdet i delområder kan tabellen forenkles til å kun omfatte samlet konsekvens og rangering av alternativer. 

Last ned redigerbar tabell i word-fil her:

Fagutreders vurdering  

Begrunn rangering av alternativer. Rangering av alternativ gjøres i hovedsak ut fra samlet konsekvens. Likevel kan faglig skjønn og kunnskap om verdiene som ligger til grunn for den samlede konsekvensen endre rangeringen.

Dersom rangering endres fra det som framstår logisk ut ifra konsekvens må dette begrunnes godt, i tillegg må det framkomme hvilke verdier som er vektlagt for å endre på rangeringen kun basert på samlet konsekvens.  

1.6.4 Vurdering av naturmangfoldloven

Vurder prinsippene i §§ 8-12 i naturmangfoldloven. 

Formålet med konsekvensutredning av naturmangfold er å sikre at virkningene for naturmangfold blir synliggjort i utarbeidelse av planer og tiltak. I naturmangfoldloven er det forvaltningsmål for arter og naturtyper. Dette går frem av §§ 4 og 5. Målsettingen er at mangfoldet av naturtyper og artene med deres genetiske mangfold ivaretas.   

Naturmangfoldloven kapittel II inneholder også miljørettslige prinsipper som skal sikre at naturmangfold blir vurdert når det fattes beslutninger som berører natur. De miljørettslige prinsippene omfatter:  

• § 8 Kunnskapsgrunnlaget 
• § 9 Føre-var-prinsippet 
• § 10 samla belastning 
• § 11 Kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver 
• § 12 Miljøforsvarlige teknikker  

Disse prinsippene skal legges til grunn før det fattes en beslutning. Det innebærer at ansvarlig myndighet må gjøre en konkret vurdering av disse prinsippene før det gjøres vedtak i en sak.  

Det er imidlertid utreder som har best forutsetning for å vurdere flere av prinsippene, og spesielt vurdering av kunnskapsgrunnlaget og beskrivelse av miljøforsvarlige teknikker, driftsmetoder, teknikk og lokalisering.

Dette er vurderinger som også er omfattet av KU-forskriften og som naturlig inngår i en konsekvensutredning. 

Se Veileder til naturmangfoldloven kapittel II for en grundigere veiledning.  

1.6.5 Indirekte virkninger 

Beskriv indirekte virkninger på en kortfattet måte.  

Miljøvirkninger som ikke følger direkte av tiltaket eller planen, kalles indirekte virkninger. For eksempel kan en plan for omlegging av en ny veg føre til ønske om etablering av næringsvirksomhet i tilknytning til vegkryss og avkjøringsramper. Etablering av nye næringsområder kan på sikt føre til behov for utvidelse av næringsarealene og ønske om utvidelse av tilkomstveger. 

Indirekte virkninger er imidlertid ofte kompliserte å dokumentere og beskrive. De kan være usikre og koblet til forhold som ligger utenfor tiltaket som vurderes.  

Beskriv indirekte virkninger på en kortfattet måte. Indirekte virkninger skal ikke legges til grunn for vurdering av påvirkning og konsekvens.  

1.6.6 Vurder usikkerhet i konsekvensutredningen 

Gjør en helhetlig vurdering av usikkerhet ved konsekvensutredningen.  

Bruk vurderingen av usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget (kapittel 1.210) og vurdering av usikkerhet ved gjennomføring av avbøtende tiltak (kapittel 1.5.3). Vurder også om det er usikkerhet ved vurderingene av verdi, påvirkning, samlet belastning eller konsekvens.  

Kravet om å beskrive usikkerhet går fram av KU-forskriften § 22 og naturmangfoldloven § 8. De viktigste kildene til usikkerhet skal oppsummeres i presentasjonen av fagutredningen. 

Gi en kortfattet beskrivelse av hvilke konsekvenser utbyggingsforslaget vil ha for naturmangfold.  

Denne beskrivelsen brukes som utgangspunkt for å lage en sammenstilling av alle fagutredningene i et ikke-teknisk sammendrag av konsekvensutredningen. For planer etter plan- og bygningsloven, oppsummeres ofte konsekvensutredningene i planbeskrivelsen.  

Oppsummeringen bør i utgangspunktet bare være på et par sider, og må synliggjøre de viktigste momentene fra naturmangfoldtemaet, og må minimum inneholde: 

• kort beskrivelse av verdier 
• kort beskrivelse av påvirkning  
• kort beskrivelse av hvilke tilpasninger og tiltak som er gjort i planen for å unngå, begrense eller kompensere for negativ påvirkning (jf. tiltakshierarkiet) 
• kort beskrivelse av konsekvens 
• rangering av alternativer  
• vurdering av usikkerhet, og eventuelt behov for ytterligere undersøkelser 

1.7.1 Presentere/sammenfatte verdi, påvirkning og konsekvens 

Gi en kort beskrivelse av hvilke verdier som er kartlagt. List opp de viktigste verdiene, og beskriv i hvilken grad de blir berørt.  

Beskriv hvilke tiltak som er gjort for å unngå eller begrense miljøskade. Gjør rede for om tiltakene er tatt inn i planforslaget, eller om de kun er vist som forslag til skadereduserende tiltak. 

Gi en kort beskrivelse av hvilken konsekvens planen eller tiltaket vil ha. Fokuser på de viktigste konsekvensene. Dersom planen eller tiltaket har negative konsekvenser for nasjonalt viktig naturmangfold må dette komme frem i oppsummeringen. 

Ranger alternativer 

Dersom det er flere alternative utbyggingsforslag, skal alternativene rangeres.  

I en slik rangering vurderes hvilket alternativ som gir minst negativ konsekvens for naturmangfold. Rangeringen må begrunnes. 

Vurder usikkerhet 

Beskriv de viktigste kildene til usikkerhet og gjør rede for om det er usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget. 

Vurder også om det er behov for mer kunnskap, og anbefal eventuelt ytterligere undersøkelser. Dersom det er usikkerhet knyttet til realisering av avbøtende tiltak skal dette også beskrives.  

Kravet om å beskrive usikkerhet går fram av KU-forskriften § 22. 

Avbøtende tiltak (som ikke er tatt inn i planen) 

Beskriv eventuelle avbøtende tiltak som er vurdert i utredningsprosessen, men som ikke er tatt inn i plankart og bestemmelser.  

Dette kan være tiltak som kan begrense, istandsette eller kompensere for negative virkninger, men som forslagsstiller ikke ønsker å fremme som en del av planforslaget. 

Slike tiltak kan likevel være viktige å synliggjøre, slik at høringsparter og myndigheter kan se hvilke tiltak som kan bidra til å redusere de negative virkningene på naturmangfold.  

Beskrivelse av tiltak som ikke er tatt inn i planen er kun en tilleggsvurdering. Tiltakene kan ikke legges til grunn for vurdering av konsekvens. Det er kun tiltak som er sikret gjennom plankart og bestemmelser som kan legges til grunn for vurdering av påvirkning og konsekvens. 

Andre forhold som beslutningstaker bør kjenne til 

Beskriv avslutningsvis hvilke andre forhold som beslutningstaker bør kjenne til, men som ikke har kommet frem i de øvrige kapitlene i utredningen.  

Beskriv hvilke data som er lagt inn i databaser.  

Data som er samlet inn i arbeidet med konsekvensutredningen skal systematiseres i samsvar med standarder når slike foreligger. De systematiserte dataene skal gjøres tilgjengelige for offentlige myndigheter, slik at dataene kan legges inn i offentlige databaser.

Der det er lagt til rette for dette, skal forslagsstilleren selv legge inn de innsamlede dataene i offentlige databaser. Dette går frem av KU-forskriften § 24. 

Naturtypedata som er kartlagt med NIN-app, blir automatisk lagt inn i Naturbase.  

Artsdata skal leveres til Artsdatabanken. Dette kan gjøres manuelt i Artsobservasjoner.no, eller via egne tjenester for større aktører. Se Artsdatabankens sider om deling av stedfestet informasjon for mer informasjon.

Dataene bør legges inn av den som utreder arten. Det er forslagsstillers ansvar å påse at dette blir gjort. Artsdata bør være synlig i Artskart senest innen planen sendes på høring.