Skogen dekker nær 40 prosent av Norges landareal og er leveområde for rundt 60 prosent av norske arter. Skogen spiller samtidig en viktig rolle for karbonopptak og -lagring, klimatilpasning, vern mot naturfare, friluftsliv, jakt og verdiskaping.

Skogen er en fornybar naturressurs med lang historie for skogbruk i Norge. Samtidig har langvarig bruk og arealomdisponering satt tydelige spor.

Forvaltningen av skog må derfor balansere hensynet til bruk, klima, naturmangfold og internasjonale forpliktelser.

Hva er status for skogen i Norge?

Den økologiske tilstanden i norsk skog er samlet vurdert å ligge under grensen for god tilstand. Vurderingen påvirkes særlig av struktur, funksjon og produktivitet, med vekt på indikatorer knyttet til arealbruk og inngrep, klimaendringer, forurensning (særlig nitrogentilførsel), samt beskatning. Det er særlig seks indikatorer som trekker tilstandsverdien ned:

  • bestandsnivå for rovdyr
  • mengde grov død ved
  • mengde død ved totalt
  • forekomst av rogn, osp og selje
  • arealandel uten tekniske inngrep
  • areal biologisk gammel skog.

Ressurser:

Hvordan er skogarealet i Norge fordelt?

Norsk skog består av både produktiv og uproduktiv skog. 

  • Om lag 6,5 millioner hektar produktiv skog er økonomisk drivbar
  • Rundt 16 millioner dekar produktiv skog er ikke økonomisk drivbar på grunn av lav produksjonsevne eller krevende terreng
  • 5,2 prosent av Norges samlede skogareal var vernet per 1. januar 2023 .

Til sammen forvaltes omtrent halvparten av skogarealet til skogbruksformål. Det er samtidig verdt å merke seg at andelen vernet skog med middels til svært høy produktivitet er lavere enn for skogarealet totalt. 

Hvor mye CO₂ tar skogen i Norge opp?

Norske skoger tar fortsatt opp mer CO₂ enn de slipper ut, men nettoopptaket har vært avtakende siden rundt 2010. Reduksjonen skyldes blant annet:

  • lavere tilvekst
  • økte utslipp fra hogst
  • økt tredød 

Boreal barskog utgjør en sentral del av klimasystemet og lagrer rundt 25 prosent av det globale karbonet som er bundet i landbaserte økosystemer. I boreal skog er opptaket av CO₂ er nært knyttet til skogens tilvekst, mens opptil 80 prosent av karbonet finnes i jordsmonnet.

Utslippene knyttet til avskoging er avhengig av arealets evne til å lagre karbon, hva skogen blir omdisponert til, og hvor mye av vegetasjonen og jordsmonnet som fjernes. Utslippene knyttet til avskoging kan variere, selv for areal med lik størrelse. Det er ofte små arealenheter som avskoges, men i sum kan dette utgjøre store utslipp.

Ressurser:

Skog- og arealbruk - klimatiltak - miljodirektoratet.no

Hvorfor er skog viktig for trua natur?

Omtrent halvparten av artene som står på Rødlista 2021 lever i skog, noe som gjør skog til habitattypen med flest truede arter. Fire av fem truede skogsarter er knyttet til gammelskog, og mange er knyttet til død ved. 

Selv om mengden død ved i produktiv skog har økt de siste 30 årene, er nivåene fortsatt lave sammenlignet med skog før utbredt skogbruk begynte.

32 av 42 vurderte naturtyper i skog klassifisert som truet. I følge NIBIO er de viktigste påvirkningsfaktorene for naturtypene i skog

  • nedbygging til vei, bolig og næringsområder,
  • avvirkning av skog i form av åpen hogst.  

Ressurser:

Status for truete arter i skog | Artsdatabanken

Norsk rødliste for naturtyper 2025 | Artsdatabanken

Rødlista 2021 | Artsdatabanken

Truede arter og naturtyper - miljodirektoratet.no

Hva truer skogen i Norge?

Kort introduksjon?

Avskoging

Avskoging er menneskeskapt permanent overgang fra skog til annen arealbruk, for eksempel vei, bolig eller jordbruk. Avskoging fører til tap av naturmangfold, utslipp av klimagasser og redusert framtidig karbonbinding. 

Vanlig skogsdrift regnes ikke som avskoging, fordi det foreligger krav om planting etter hogst.

Ressurser:

EU-regelverk - miljodirektoratet.no

Utslipp og opptak fra skog og arealbruk: For kommune - miljodirektoratet.no  

Utenlandske treslag

Utenlandske treslag er trær som ikke har naturlig historisk utbredelse i Norge. Eksempler er sitkagran, vestamerikansk hemlokk og edelgran. Disse treslagene har vært brukt i skogreising, særlig i kystområder, men har flere steder spredt seg og konkurrert ut stedegne arter. Det brukes betydelige ressurser på å fjerne slike treslag i verneområder. Utenlandske treslag, som sitkagran, kan gi økt skogproduksjon i mange områder, særlig der andre treslag er lite økonomisk lønnsomme. Samtidig er bruken av slike treslag utfordrende, fordi de kan medføre uønsket spredning og påføre endringer i både landskap og skogøkosystemer. Problemene er spesielt knyttet til spredning i åpne områder, som kystlynghei og typisk andre seminaturlige naturtyper.

Ressurser:

sitkagran – Store norske leksikon

Naturrestaurering i Norge - miljodirektoratet.no

Tilskudd til tiltak for å ivareta natur - miljodirektoratet.no

Hvordan påvirker skogbruk naturen?

De fleste skogene i Norge har på et tidspunkt blitt hogd minst en gang. Dagens skoger er i stor grad jevnaldrende og har betydelig mindre død ved enn naturlig skog. I dag tilsvarer den rundt en femtedel av nivåene før omfattende tømmereksport startet på 1600 tallet. Samtidig er mengden dødt ved høyere enn for hundre år siden, ettersom 1900 tallet var en historisk bunnperiode.
Skogbruk påvirker mange arter negativt. Tidligere og pågående inngrep antas å ramme 41 prosent av de truede artene. Åpne hogstformer har størst effekt, men også lukkede hogster påvirker mange arter. I følge NIBIO er de viktigste påvirkningsfaktorene for naturtypene i skog nedbygging til vei, bolig og næringsområder, samt avvirkning av skog i form av åpen hogst.  

Hvilken effekt har klimaendringer på skogen?

Klimaendringer kan gi betydelige endringer i artssammensetning og sunnhetstilstanden til skog. Fram mot 2100 forventes det dårligere leveforhold for gran der den vokser i dag, noe som øker risikoen for sykdom og skadeinsekter, blant annet barkebiller.

Ressurser:

Klimapåvirkning av skogbruk - miljodirektoratet.no

Klimaendringer og virkninger på hovedøkosystem skog

Hva gjør Miljødirektoratet for å ta vare på skogen?

Forvaltningen av arealer og ressurser skal være kunnskapsbasert. 

Vi overvåker og henter inn kunnskap om skog

Vi jobber blant annet med innsamling og formidling av miljødata. Miljødirektoratet bestiller tilstandsvurderinger og utredninger fra uavhengige forskningsinstitutter som NIBIO, NINA og NMBU. Instituttene er faglig uavhengige, og Miljødirektoratet kan ikke påvirke konklusjonene.

Ressurser:

Vi gir faglige råd om skogvern

Skogvern er et av viktigste verktøyet vi har i skogforvaltningen vi har i Miljødirektoratet og en oppgave vi bruker mye ressurser på . Vern skjer i hovedsak gjennom frivillig vern av skog etter naturmangfoldloven, der direktoratet har en sentral rolle i faglige vurderinger og tilrådinger.

Ressurser:

Vernet natur - miljodirektoratet.no  

Illustrasjon VEV PA skogfrue og eremitt

Vi restaurer skog

Miljødirektoratet har også et overordnet ansvar for naturrestaurering, inkludert restaurering av skog. Dette omfatter utvikling av kunnskapsgrunnlag, veiledning og overordnede prioriteringer. Det finnes per i dag ingen egen forskrift som regulerer skogrestaurering særskilt; arbeidet er forankret i naturmangfoldloven og i oppdrag fra Klima‑ og miljødepartementet. Restaurering av skog er et virkemiddel for å forbedre økologisk tilstand i skog som er påvirket av tidligere inngrep eller intensiv bruk, både i verneområder og i skog uten vern. Tiltakene retter seg mot å gjenopprette eller styrke naturlige strukturer og økologiske prosesser.

Ressurser:

Veiledning:

Andre tiltak

Frivillig miljøsertifisering (PEFC)

I tillegg til lov- og forskriftsverket setter frivillig miljøsertifisering viktige rammer for praktisk skogbruk i Norge. Det aller meste av norsk skogbruk er i dag sertifisert etter Norsk PEFC Skogstandard. Sertifiseringen stiller krav til kartlegging og ivaretakelse av miljøverdier, samt til miljøtilpasninger i skogbruket, blant annet knyttet til hogstformer, valg av treslag, bruk av utenlandske treslag og gjødsling.
Selv om PEFC-standarden er privatrettslig og formelt frivillig, viser forskrift om bærekraftig skogbruk § 4 til at føre-var-tiltakene i Norsk PEFC Skogstandard skal legges til grunn der miljøregistreringer ikke er gjennomført. Dette innebærer at sertifiseringen i praksis fungerer som et sentralt styringsverktøy i norsk skogbruk og utfyller kravene i skogbruksloven. Samtidig finnes det ingen samlet offentlig rettskilde som formelt knytter PEFC-sertifisering til myndighetsutøvelse; forholdet er derfor bevisst privatrettslig, noe som også er viktig å legge til grunn i juridiske vurderinger.

Lenke til PEFC?

Hva er Miljødirektoratets rolle i skogforvaltningen i Norge?

Skog er viktig for Miljødirektoratet og vi har ansvar for oppgaver som berører skog og skogforvaltning. Miljødirektoratet har derimot ikke ansvar for den praktiske forvaltningen av skogen. Denne delen av forvaltningen ivaretas i stor grad av andre myndigheter.

Miljødirektoratets rolle på skogområdet kommer blant annet fra naturmangfoldloven, klimaregelverk og oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Direktoratet bestemmer ikke over arealbruk eller planer, men har ansvar for regelverk og veiledning som skal sikre at klima- og miljøhensyn blir tilstrekkelig belyst før beslutninger fattes. Dette gjelder blant annet konsekvensutredninger (KU) for klima og miljø, der direktoratet har veilednings- og utviklingsansvar for KU-forskriften.

Regelverk:

Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) - Lovdata

Veiledning:

Flette inn i avsnittet over?

Miljødirektoratet er faglig rådgiver for Klima‑ og miljødepartementet og bidrar med analyser, utredninger og råd om videreutvikling av klima‑ og miljøpolitikken. Mange oppdrag på skogområdet ligger i spenningsfeltet mellom naturmangfold, klima og skognæring. Direktoratet legger derfor økende vekt på samtidig og likeverdig behandling av klima‑ og naturhensyn, og på å synliggjøre både synergier og målkonflikter.

Et sentralt eksempel er arbeidet med tiltak i skog for klima og økologisk tilstand, der kunnskap er sammenstilt på tvers av sektorer. Slike analyser brukes som grunnlag for politikkutvikling, prioritering av virkemidler og dialog med andre sektormyndigheter, blant annet Landbruksdirektoratet.

Oppdatert kunnskapsgrunnlag om tiltak for klima og økologisk tilstand i skogen - miljodirektoratet.no

Et annet eksempel:

Miljødirektoratet har en overordnet faglig og koordinerende rolle for prioriterte arter, blant annet ved å lage regelverk og veiledning for forvaltningen av prioriterte arter.

Lenke til prioriterte arter og handlingsplaner 

Om oss - miljodirektoratet.no

Andre aktører i skogforvaltningen

Landbruksdirektoratet

Landbruksdirektoratet har det nasjonale, faglige ansvaret for skogbruksforvaltningen og følger opp skogbruksloven på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Direktoratet utvikler virkemidler for en bærekraftig forvaltning av skogressursene, med vekt på verdiskaping, aktivt skogbruk og langsiktig ressursforvaltning. Skogbrukslovens formål er fastsatt i § 1, der det heter at loven skal «fremme ei berekraftig forvaltning av skogressursane i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfaldet, omsyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiane i skogen».

Landbruksdirektoratet har videre ansvar for nasjonale ordninger som skogfond, tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket og forvaltning av regelverk knyttet til blant annet skogbruksplanlegging og bærekraftig skogbruk. Dette følger av skogbruksloven og forskrifter hjemlet i loven, herunder forskrift om bærekraftig skogbruk og forskrift om skogfond. Direktoratet har også en viktig rolle i å gi faglig støtte og veiledning til kommunene i deres utøvelse av skogbruksmyndighet.

Lenke til relevant innhold hos Landbruksdirektoratet

Statsforvalteren

Statsforvalteren har en sentral rolle i skogforvaltningen som regional statlig forvaltningsmyndighet, særlig innenfor klima- og miljøregelverket. På naturmangfoldområdet utøver statsforvalteren myndighet etter delegasjon fra Miljødirektoratet, som igjen har fått myndigheten delegert fra Klima- og miljødepartementet. Denne myndigheten følger i hovedsak av naturmangfoldloven og tilhørende delegeringsvedtak, og omfatter blant annet behandling av enkeltsaker, fastsetting av vedtak, oppfølging av prioriterte arter og utvalgte naturtyper, samt forvaltning av verneområder der myndigheten ikke ligger direkte til Miljødirektoratet. Bredden i denne delegerte myndigheten og statsforvalterens rolle som regional miljømyndighet er nærmere beskrevet i Miljødirektoratets rapport Statsforvalterens myndighet etter naturmangfoldloven.
[miljodirektoratet.no]

Lenke til rapporten: 

Statsforvalteren har også viktige oppgaver innenfor skogbrukslovens virkeområde.

Statsforvalteren er klageinstans for en rekke vedtak fattet av kommunene etter skogbruksloven og tilhørende forskrifter, og fører tilsyn med at regelverket etterleves. Dette følger av skogbruksloven § 3, der det fremgår at departementet er øverste skogbruksmyndighet, men at myndighet kan delegeres til blant annet statsforvalteren og kommunene. I tillegg har statsforvalteren ansvar for å ivareta nasjonale og vesentlige regionale klima- og miljøhensyn i kommunal arealplanlegging, blant annet gjennom innsigelsesinstituttet etter plan- og bygningsloven.

Kommunene

Kommunene har en nøkkelrolle i skogforvaltningen gjennom sin funksjon som både lokal skogbruksmyndighet og planmyndighet. Etter skogbruksloven er kommunene tillagt ansvar for oppfølging av skogbrukstiltak, veiledning av skogeiere og forvaltning av ulike tilskuddsordninger. Kommunenes rolle som lokal skogbruksmyndighet er forankret i skogbruksloven § 3, der det fremgår at avgjørelser i bestemte saker kan legges til kommunen gjennom forskrift eller delegeringsvedtak.

Samtidig er kommunene planmyndighet etter plan- og bygningsloven og forvalter hoveddelen av landets arealer. Miljødirektoratet viser til at kommunene forvalter om lag 83 prosent av Norges landareal gjennom plan- og bygningsloven, og at de har ansvar for å fastsette arealbruk innenfor rammene av nasjonal politikk og øvrig lovverk. Dette innebærer at de fleste beslutninger om arealdisponering som berører skog, treffes på kommunalt nivå. Selv om det ikke finnes egne statlige planretningslinjer som kun gjelder skog, har statlige planretningslinjer for blant annet klima, klimatilpasning og samordnet areal- og transportplanlegging stor betydning for hvordan skogarealer disponeres. Miljødirektoratet har i denne sammenheng en veiledende rolle knyttet til klima- og miljøhensyn, men er ikke planmyndighet.

Skogeieren

Skogeieren har et selvstendig og grunnleggende ansvar for at alle tiltak i skogen gjennomføres i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Dette ansvaret er eksplisitt forankret i skogbruksloven § 4, der det fremgår at skogeieren skal sørge for at tiltak i skogen gjennomføres i tråd med regelverket, ha oversikt over miljøverdiene i egen skog og ta hensyn til disse ved planlegging og gjennomføring av tiltak.
Kravene til miljøhensyn er nærmere presisert i forskrift om bærekraftig skogbruk. Her stilles det blant annet krav om hensyn til biologisk mangfold, friluftsliv, landskap og kulturverdier, og om at skogeier skal kunne redegjøre for hvilke miljøhensyn som er lagt til grunn for tiltakene, jf. også miljøinformasjonsloven § 18. Hogst kan som hovedregel gjennomføres uten søknad, men forutsetter at krav til foryngelse og miljøhensyn er oppfylt. Som del av skogbruksplanleggingen gjennomføres miljøregistreringer i skog (MiS), der livsmiljøer med særlig betydning for biologisk mangfold kartlegges, i tråd med forskrift om skogbruksplanlegging med miljøregistreringer.

Tilskuddsordninger

Miljødirektoratet forvalter flere tilskuddsordninger som kan berøre skog, enten direkte eller indirekte. Dette omfatter blant annet tilskudd til naturtiltak, tilskudd til klimatilpasning og støtte til kommunalt klimaarbeid gjennom Klimasats. Formålet med ordningene er å bidra til gjennomføring av tiltak som forbedrer økologisk tilstand, reduserer klimagassutslipp eller styrker samfunnets evne til å tilpasse seg klimaendringer.

Tilskuddsordningene er tematiske og sektorovergripende, og er ikke avgrenset særskilt til skog. Skog inngår der tiltakene vurderes som relevante for formålet med ordningen, for eksempel der tiltak i skog bidrar til naturmangfold, klimatilpasning eller utslippsreduksjoner. Det finnes derfor ikke én samlet tilskuddsordning eller oversikt som utelukkende gjelder skogtiltak.

lenke til søknadssenteret evt til de mest relevante ordningene

Internasjonalt arbeid 

Miljødirektoratet representerer Norge i internasjonalt klima‑ og miljøarbeid, blant annet under FN, EU/EØS‑samarbeidet og globale konvensjoner, som Naturavtalen. Skog er en sentral del av dette arbeidet gjennom klimagassregnskapet for skog og arealbruk (LULUCF). Miljødirektoratet har ansvar for Norges samlede rapportering av utslipp og opptak av klimagasser og koordinerer arbeidet med LULUCF‑sektoren, i samarbeid med SSB og NIBIO. Rapporteringen danner grunnlag for oppfølging av Norges klimamål og internasjonale forpliktelser, og inkluderer egne kapitler for skog og arealbruk.

Klimagassregnskap for Norge - miljodirektoratet.no

Nasjonale mål og indikatorer

Regjeringen følger opp de globale målene for naturmangfold i Naturavtalen, og gir retning for Norges arbeid med naturforvaltning og naturmangfold i årene framover. Miljødirektoratets arbeid med fagsystem for økologisk tilstand skal også bidra til at vi når de nasjonale og internasjonale klima- og miljømålene.

Tabell: Norges nasjonale miljømål og oppfølging av naturavtalen

Regelverk 

  • Naturmangfoldloven:

Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) - Lovdata

  • Forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål:

Forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål - Lovdata

  • Lov om skogbruk

Lov om skogbruk (skogbrukslova) - Lovdata  

Veiledning

samle de viktigste her:

KU-veileder

avskoging

naturrestaurering

frivillig vern

Nyttige lenker

Sortere disse? Hvem er de nyttige for? Burde de vært fordelt under tiltak?

Arealeffekter av økt bruk av lukkede hogstformer, Nibio-rapport 2025

Arealrepresentativ overvåking av skog i verneområder, NIBIO-rapport 2018 og 2023

Miljødirektoratet: Vurdering av økologisk tilstand for skog

Kunnskapsgrunnlag om økologisk tilstand i norsk skog og utredning av tiltak

Oppfølgende oppdrag - Meny av tiltak i skog

Kart over naturskog

Klimaendringer og virkninger på hovedøkosystem skog, VKM-rapport 2022

Arealrepresentativ overvåking av skog i verneområder, NIBIO-rapport 2018 og 2023

 

Prioriterte arter (PA) - bruke som illustrasjon i VEV?

Når en art er prioritert etter naturmangfoldloven, er det som hovedregel forbudt å drepe, skade eller ødelegge arten eller områdene den er avhengig av for å leve. 
Rød skogfrue er en prioritert art som er nært knyttet til skog, da spesifikt kalkfuruskog og beslektet vegetasjon. Rød skogfrue har hatt en betydelig tilbakegang, men denne ser nå ut til å ha avtatt[5]. Arten trues i dag hovedsakelig gjennom hogst og nedbygging, som ødelegger leveområdene dens[7] , som ødelegger leveområdene dens. Å ta hensyn til rød skogfrue må gjøres gjennom tilpasninger i drift og ved å bevare egnede skogstrukturer.
Eremitt er også prioritert art, men er nært knyttet til gamle, hule edelløvtrær, særlig eiketrær. Arten lever hele livssyklusen sin i hulrom i slike trær og er derfor helt avhengig av kontinuitet av svært gamle løvtrær . Gamle hule løvtrær er en knapp og langsomt fornybar struktur i naturen. For å sikre arten på lang sikt er det derfor behov både for bevaring av eksisterende hule trær, gjerne eiker, og for rekruttering av framtidige trær som kan utvikle slike strukturer over tid.