Hva er status for skogen i Norge?

Skogen dekker nær 40 prosent av Norges landareal og er leveområde for rundt 60 prosent av norske arter. Skogen spiller samtidig en viktig rolle for karbonopptak og -lagring, klimatilpasning, vern mot naturfare, friluftsliv, jakt og verdiskaping.

Skogen er en fornybar naturressurs med lang historie for skogbruk i Norge. Samtidig har langvarig bruk og arealomdisponering satt tydelige spor.

Forvaltningen av skog må derfor balansere hensynet til bruk, klima, naturmangfold og internasjonale forpliktelser.

Hvordan er skogarealet i Norge fordelt?

Norsk skog består av både produktiv og uproduktiv skog. 

  • Om lag 6,5 millioner hektar produktiv skog er økonomisk drivbar
  • Rundt 16 millioner dekar produktiv skog er ikke økonomisk drivbar på grunn av lav produksjonsevne eller krevende terreng
  • 5,2 prosent av Norges samlede skogareal var vernet per 1. januar 2023 .

Til sammen forvaltes omtrent halvparten av skogarealet til skogbruksformål. Det er samtidig verdt å merke seg at andelen vernet skog med middels til svært høy produktivitet er lavere enn for skogarealet totalt. 

Økologisk tilstand i skogen

Økologisk tilstand sier noe om hvor frisk og velfungerende skogen er som økosystem. Den økologiske tilstanden i norsk skog er samlet vurdert å ligge under grensen for god tilstand. Vurderingen påvirkes særlig av struktur, funksjon og produktivitet, med vekt på indikatorer knyttet til arealbruk og inngrep, klimaendringer, forurensning (særlig nitrogentilførsel), samt beskatning. Det er særlig seks indikatorer som trekker tilstandsverdien ned:

  • mengde grov død ved
  • mengde død ved totalt
  • forekomst av rogn, osp og selje
  • arealandel uten tekniske inngrep
  • areal biologisk gammel skog
  • bestandsnivå for rovdyr

Hvor mye CO₂ tar skogen i Norge opp?

Norske skoger tar fortsatt opp mer CO₂ enn de slipper ut, men nettoopptaket har vært avtakende siden rundt 2010. Reduksjonen skyldes blant annet:

  • lavere tilvekst
  • økte utslipp fra hogst
  • økt tredød 

Boreal barskog, nordlig skog dominert av gran og furu, utgjør en sentral del av klimasystemet og lagrer rundt 25 prosent av det globale karbonet som er bundet i landbaserte økosystemer. I boreal skog er opptaket av CO₂ er nært knyttet til skogens tilvekst, mens opptil 80 prosent av karbonet finnes i jordsmonnet.

Utslippene knyttet til avskoging er avhengig av arealets evne til å lagre karbon, hva skogen blir omdisponert til, og hvor mye av vegetasjonen og jordsmonnet som fjernes. Utslippene knyttet til avskoging kan variere, selv for areal med lik størrelse. Det er ofte små arealenheter som avskoges, men i sum kan dette utgjøre store utslipp.

Hva truer skogen i Norge?

Skogen i Norge er under press fra flere faktorer, blant annet fra nedbygging av arealer, skogbruk, klimaendringer og spredning av utenlandske treslag. Disse påvirkningene kan ramme skogøkosystemene og svekke naturmangfoldet over tid.

Avskoging er menneskeskapt permanent overgang fra skog til annen arealbruk, for eksempel vei, bolig eller jordbruk. Avskoging fører til tap av naturmangfold, utslipp av klimagasser og redusert framtidig karbonbinding. 

Vanlig skogsdrift regnes ikke som avskoging, fordi det foreligger krav om planting etter hogst.

Ressurser:

De fleste skogene i Norge har på et tidspunkt blitt hogd minst en gang. Dagens skoger er i stor grad jevnaldrende og har betydelig mindre død ved enn naturlig skog. I dag tilsvarer den rundt en femtedel av nivåene før omfattende tømmereksport startet på 1600 tallet. Samtidig er mengden dødt ved høyere enn for hundre år siden, ettersom 1900 tallet var en historisk bunnperiode.

Skogbruk påvirker mange arter negativt. Tidligere og pågående inngrep antas å ramme 41 prosent av de truede artene. Åpne hogstformer har størst effekt, men også lukkede hogster påvirker mange arter. 

I følge NIBIO er de viktigste påvirkningsfaktorene for naturtypene i skog nedbygging til vei, bolig og næringsområder, samt avvirkning av skog i form av åpen hogst.  

Klimaendringer kan gi betydelige endringer i artssammensetning og sunnhetstilstanden til skog. Fram mot 2100 forventes det dårligere leveforhold for gran der den vokser i dag, noe som øker risikoen for sykdom og skadeinsekter, blant annet barkebiller.

Ressurser:

Utenlandske treslag er trær som ikke har naturlig historisk utbredelse i Norge. Eksempler er sitkagran, vestamerikansk hemlokk og edelgran. Slike treslag har vært brukt i skogreising, særlig i kystområder, men har flere steder spredt seg og konkurrert ut stedegne arter. Utenlandske treslag kan gi økt skogproduksjon i mange områder, særlig der andre treslag er lite økonomisk lønnsomme. Samtidig er bruken utfordrende, fordi uønsket spredning kan føre til betydelige endringer i både landskap og skogøkosystemer. 

Problemene er særlig knyttet til spredning i åpne og seminaturlige naturtyper, som kystlynghei. Når sitkagran og buskfuru etablerer seg, fortrenger de stedegne arter, og det åpne kystlandskapet gror igjen. Når utenlandske treslag fjernes, får den stedegne naturen tilgang på lys og plass til å vokse igjen. Det brukes derfor betydelige ressurser på å fjerne slike treslag i verneområder.

Ressurser:

Miljødirektoratets rolle i skogforvaltningen i Norge

Miljødirektoratet har ansvar for en rekke oppgaver som berører skog og skogforvaltning, men vi har ikke ansvar for den praktiske forvaltningen av skogen. Den ligger i hovedsak hos andre myndigheter. Miljødirektoratets rolle er i stor grad å utvikle regelverk, veilede, samle og formidle kunnskap.

Miljødirektoratet er faglig rådgiver for Klima  og miljødepartementet og bidrar med analyser, utredninger og råd om videreutvikling av klima- og miljøpolitikken. Mange oppdrag på skogområdet ligger i spenningsfeltet mellom naturmangfold, klima og skognæring. Direktoratet legger derfor økende vekt på samtidig og likeverdig behandling av klima  og naturhensyn, og på å synliggjøre både synergier og målkonflikter.

Et sentralt eksempel er arbeidet med tiltak i skog for klima og økologisk tilstand, der kunnskap er sammenstilt på tvers av sektorer. Slike analyser brukes som grunnlag for politikkutvikling, prioritering av virkemidler og dialog med andre sektormyndigheter, blant annet Landbruksdirektoratet. 

Statens naturoppsyn (SNO)

SNO er miljøforvaltningens operative feltorgan og er en avdeling i Miljødirektoratet. SNO fører tilsyn med at visse miljøregelverk følges på både offentlig og privat grunn. I skogsammenheng er naturmangfoldloven spesielt relevant.

SNO har også en sentral rolle i oppsyn med verneområder. Arbeidet skjer i samarbeid med aktører som fjelloppsyn, Statskog, politi og kystvakt, der kontrolloppgaver ofte samordnes med politiet.

Andre sektorers ansvar

Kommunene

Kommunen har ansvaret for å fatte vedtak og følge opp regelverket i skogbruket. Dette innebærer også en rolle i å føre tilsyn og håndtere mulige brudd. Mistanke om ulovlig hogst meldes derfor normalt til kommunen. Samtidig er kommunene planmyndighet etter plan- og bygningsloven og forvalter hoveddelen av landets arealer. Kommunene forvalter cirka 83  prosent av Norges landareal gjennom plan- og bygningsloven. Dette betyr at de fleste beslutninger om arealdisponering som berører skog, treffes på kommunalt nivå.

Regelverk: 

Statsforvalteren

Statsforvalteren er statens regionale representant. Kommunen tar de fleste konkrete avgjørelsene i skog, blant annet knyttet til og hogst. Slike avgjørelser kan påklages etter reglene i forvaltningsloven, og statsforvalteren er normalt klageinstans. 

Statsforvalteren er klageinstans for vedtak fattet av kommunen etter forskrift om bærekraftig skogbruk.

Regelverk: 

Landbruksdirektoratet

Landbruksdirektoratet har nasjonalt faglig ansvar for skogbruksforvaltningen på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Direktoratet utvikler virkemidler for en bærekraftig forvaltning av skogressursene, med vekt på verdiskaping, aktivt skogbruk og langsiktig ressursforvaltning.

Landbruksdirektoratet har videre ansvar for nasjonale ordninger som skogfond, tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, samt utforming og forvaltning av regelverk knyttet til blant annet skogbruksplanlegging. Direktoratet fastsetter nasjonale rammer og gir faglig grunnlag for kommunenes utøvelse av skogbruksmyndighet.

Skogeieren

Skogeieren har et selvstendig ansvar for at tiltak i skogen skjer i tråd med skogbruksloven § 4 og tilhørende forskrifter. Det betyr at de må ha oversikt over miljøverdier i egen skog og ta hensyn til dem når de planlegger og gjennomfører tiltak. Kravene er nærmere konkretisert i forskrift om bærekraftig skogbruk, som stiller krav til hensyn til blant annet biologisk mangfold, friluftsliv, landskap og kulturminner. Samtidig ligger overordnede prinsipper fra naturmangfoldloven kapittel 2 implisitt til grunn.

Hogst kan normalt skje uten søknad, forutsatt at krav til foryngelse og miljøhensyn oppfylles, og miljøverdier kartlegges gjennom bl.a. MiS-registreringer. Skogeier har stort handlingsrom: det er ikke forbudt å hogge, men de har plikt til å ta hensyn til registrerte naturverdier.

Regelverk:

Hva gjør Miljødirektoratet for å ta vare på skogen?

Forvaltningen av arealer og ressurser skal være kunnskapsbasert og Miljødirektoratet er en faglig uavhengig leverandør av kunnskap.

Miljødirektoratet jobber blant annet med innsamling og formidling av miljødata, og bestiller tilstandsvurderinger og utredninger fra uavhengige forskningsinstitutter som NIBIO, NINA og NMBU. Instituttene er faglig uavhengige, og Miljødirektoratet kan ikke påvirke konklusjonene.

Ressurser:

Skogvern er en av de viktigste verktøyene vi har i skogforvaltningen og er en oppgave Miljødirektoratet bruker mye ressurser på. Vi styrer prosesser for etablering av nye verneområder på fastlandet og på Svalbard, og har et overordnet ansvar for forvaltning av verneområder.

I skog skjer vern i hovedsak gjennom frivillig vern av skog etter naturmangfoldloven, der direktoratet har en sentral rolle i faglige vurderinger og tilrådinger.

Ressurser:

Direktoratet bestemmer ikke over arealbruk eller planer, men har ansvar for regelverk og veiledning som skal sikre at klima- og miljøhensyn blir tilstrekkelig belyst før beslutninger fattes. Dette gjelder blant annet konsekvensutredninger for klima og miljø, der direktoratet har veilednings- og utviklingsansvar for KU-forskriften. Vi legger til rette for at sektorene kan ta tilstrekkelig hensyn, det er derimot ansvarlig sektor som tar siste beslutning.

Regelverk:

Veiledning:

Miljødirektoratet forvalter flere tilskuddsordninger. Flere av disse kan omfatte skog, enten direkte eller indirekte. Skog inngår der tiltakene vurderes som relevante for formålet med tilskuddsordningen, for eksempel der tiltak i skog bidrar til naturmangfold, klimatilpasning eller utslippsreduksjoner. Det finnes derfor ikke én samlet tilskuddsordning eller oversikt som utelukkende gjelder skogtiltak. 

Formålet med ordningene er å bidra til gjennomføring av tiltak som forbedrer økologisk tilstand, reduserer klimagassutslipp eller styrker samfunnets evne til å tilpasse seg klimaendringer.

Flere støtteordninger slås sammen

Det vil komme endringer i tilskuddsordningen fra neste år. Regjeringen har foreslått at tilskuddsordningene Natursats, Klimasats, og tilskuddsordning for klimatilpasning skal slås sammen til én tilskuddsordning fra 2027. Det vil komme mer informasjon fra Miljødirektoratet om dette utover høsten 2026.

Miljødirektoratet har et overordnet ansvar for naturrestaurering, inkludert restaurering av skog. Dette omfatter utvikling av kunnskapsgrunnlag, veiledning og overordnede prioriteringer. Det finnes per i dag ingen egen forskrift som regulerer skogrestaurering særskilt; arbeidet er forankret i naturmangfoldloven og i oppdrag fra Klima‑ og miljødepartementet.

Restaurering av skog er et virkemiddel for å forbedre økologisk tilstand i skog som er påvirket av tidligere inngrep eller intensiv bruk, både i verneområder og i skog uten vern. Tiltakene retter seg mot å gjenopprette eller styrke naturlige strukturer og økologiske prosesser.

Ressurser:

Miljødirektoratet arbeider for å opprettholde og forbedre folks tilgang til ferdselsårer og attraktive områder, som skog. Dette gjør vi for å få flere til å drive med friluftsliv innenfor rammene av den norske allemannsretten. Allemannsretten er retten til å oppholde seg i naturen fritt uansett hvem som eier den. Retten er lovfestet i friluftsloven. Miljødirektoratet har det overordnede ansvaret for allemannsretten.

Internasjonalt arbeid 

Miljødirektoratet representerer Norge i internasjonalt klima‑ og miljøarbeid, blant annet under FN, EU/EØS‑samarbeidet og globale konvensjoner, som Naturavtalen.

Skog er en sentral del av dette arbeidet gjennom klimagassregnskapet for skog og arealbruk (LULUCF). Miljødirektoratet har ansvar for Norges samlede rapportering av utslipp og opptak av klimagasser og koordinerer arbeidet med LULUCF‑sektoren, i samarbeid med SSB og NIBIO. Rapporteringen danner grunnlag for oppfølging av Norges klimamål og internasjonale forpliktelser, og inkluderer egne kapitler for skog og arealbruk.

Nasjonale mål og indikatorer

Regjeringen følger opp de globale målene for naturmangfold i Naturavtalen, og gir retning for Norges arbeid med naturforvaltning og naturmangfold i årene framover.

Miljødirektoratets arbeid med fagsystem for økologisk tilstand skal også bidra til at vi når de nasjonale og internasjonale klima- og miljømålene.