Store mengder marint avfall driver i land langs kysten av Svalbard. Mye av avfallet kommer fra skipsfart og fiskeri, og særlig fra fiskeriflåten i Barentshavet og havområdene rundt Svalbard.
Plast brytes sakte ned i naturen. Påvirkning fra UV-stråling, vind og bølger bryter plasten ned i mindre biter, som til slutt blir til mikroplast. Den marine forsøplingen har en rekke negative konsekvenser for dyrelivet.
Sysselmesteren på Svalbard har ryddet strender på Svalbard i mange år. Årlig rydder de cirka 13 tonn avfall.
Tross langvarig ryddeinnsats er det fortsatt enorme mengder avfall igjen. Sysselmesteren er derfor positive til at flere ønsker å rydde strendene. Hvert år inviterer de lokalbefolkningen i Longyearbyen til å delta på ryddetokt. Toktene er svært populære, og mange ønsker å gjøre en innsats for en renere natur.
Denne strandryddeveilederen er laget for personer som ønsker å arrangere ryddeaksjoner. Den inneholder også nyttig kunnskap for deg som ønsker å delta på en aksjon.
Veilederen beskriver både planlegging i forkant av en ryddeaksjon hvordan ivareta helse og sikkerhet for strandryddere.
Vi genererer din PDF - vennligst vent
Dette kan ta litt tid
Strandryddeaksjoner på Svalbard krever gjerne betydelig mer planlegging enn aksjoner på fastlandet. Dette henger sammen med flere faktorer, blant annet utfordrende logistikk, lange avstander, klimatiske forhold og isbjørnfare.
Det er derfor viktig at du setter deg nøye inn i hva som kreves av planlegging i god tid i forveien.
I tidlig planlegging bør du tenke på:
Hvor skal dere rydde?
Hvem skal rydde?
Når skal dere rydde?
Er det behov for befaring på ryddestedet?
Er området vernet?
Vurder hva dere trenger av utstyr
Behov for forsikring for frivillige
Hvor skal dere rydde?
Når du planlegger hvor ryddeaksjonen skal gjennomføres, er det en fordel å velge et område som du vet er forsøplet. Hvis du ikke er kjent i et område, kan du få gode råd og tips fra noen med lokalkunnskap.
Det kan være Sysselmesteren, lokale lag og foreninger eller andre som organiserer rydding i et område. Aktiv i friluft[1], The Association of Arctic Expedition Cruise Operators (AECO[2]) og Svalbard folkehøgskole[3] er lokale aktører som har erfaring fra større ryddeprosjekter på Svalbard.
I ryddeverktøyene Rydde[4] og Rent hav[5] kan du se hvor andre har ryddet eller planlegger å rydde, i tillegg kan du se områder der det er kjent ryddebehov.
Vær oppmerksom på ferdselsrestriksjoner ved utvelgelse av områder. Les mer om det i delen om ferdselsrestriksjoner (kapittel 6).
Hvem som skal rydde avhenger av forholdene på ryddeområdet, mengde og type søppel og hvor tilgjengelig området er.
Rydding i sårbare områder og på steder det er utfordrende å komme til, bør utføres av erfarne ryddere eller profesjonelle ryddeaktører. Rydding i lett tilgjengelige områder med lavere risiko kan utføres av frivillige.
Du må invitere deltakere som har forutsetninger til å rydde området som er valgt.
Når skal dere rydde?
Det er flere forhold som påvirker når et område kan ryddes:
Årstid: På Svalbard er ryddesesongen begrenset til ca. slutten av juni til begynnelsen av september på grunn av et arktisk klima.
Værforhold: Lave luft- og vanntemperaturer, is, tåke og vind er typiske værforhold på Svalbard.
Bølge- og tidevannsforhold.
Hensyn til flora og dyreliv, for eksempel er det hekkesesong for fugl på Svalbard fra 15. mai. til 15. august.
Eventuelle ferdselsforbud i verneområder. Mer informasjon om dette i delen om ferdselsrestriksjoner (kap. 6.1).
Befaring av ryddeområdet
Hvis du skal rydde i nærheten av Longyearbyen, kan det være lurt å dra på befaring i ryddeområdet som del av planleggingen dersom det lar seg gjøre.
Befaring gir nyttig informasjon om flere forhold som du bør ta hensyn til i planleggingen:
Hvor mye søppel er det på stedet?
Hva slags type søppel finnes i området?
Hvor mange ryddere er det behov for og plass til for å rydde området?
Hva er enkleste måte for adkomst til området?
Hva slags type terreng er det i området?
Hva slags utstyr er det behov for?
Hvordan frakte avfallet fra ryddeområdet?
Er det er spesielle hensyn man må ta i området?
Utenfor Isfjorden, eller dersom dere ikke holder til på Svalbard, kan det være krevende å utføre befaringer. I slike tilfeller kan kartverktøyet Rent hav[1] benyttes som kilde til informasjon før ryddeaksjonen. Bruk dette verktøyet for å sjekke om noen har befart området dere ønsker å rydde.
Aksjonsleder må vurdere behovet for nødvendig utstyr ved en ryddeaksjon. Behovet avhenger av blant annet ryddested og type avfall.
Du kan hente ryddeutstyr hos Sysselmesteren i Longyearbyen. Sysselmesteren leverer gjenbrukbare polyetylenposer i to forskjellige størrelser: mindre poser for innsamling av avfall på strender, og storsekker (1 m3) for oppbevaring av avfall på båter og til større gjenstander.
Aksjonsleder må kontakte Sysselmesteren i forkant av ryddeaksjonen og avtale når og hvor utstyr kan hentes. Sekkene skal leveres tilbake til Sysselmesteren etter endt aksjon.
Se kapittel 9, Helse og sikkerhet for strandryddere, for informasjon om bekledning, verneutstyr og annet viktig utstyr som bør være med på ryddeaksjon.
Minimumsutstyr ved enhver ryddeaksjon:
avfallssekker for å plukke søppel i
hansker (helst stikksikre)
Følgende utstyr kan også være nyttig:
kniv (gjerne med taggete blad)
ryddeklyper
river eller potetgreip
spade
spett
øks
baufil eller sag
klo til å dra ut tau
tømmersaks
Vi genererer din PDF - vennligst vent
Dette kan ta litt tid
Avfallshåndtering i Longyearbyen
Plukk kun det dere har kapasitet til å frakte tilbake til avfallsmottaket. Det er ikke lov å la poser med avfall stå igjen på stranden.
Alt avfall som ryddes skal fraktes til lovlig avfallsanlegg. På Svalbard er dette miljøstasjonen i Longyearbyen. Marint avfall kan leveres vederlagsfritt på miljøstasjonen og i egne konteinere.
Dersom dere har plukket eller planlegger å plukke større mengder marint avfall, bør miljøstasjonen i Longyearbyen kontaktes på forhånd for å avtale videre håndtering.
For å kunne levere marint avfall vederlagsfritt er det krav om at aksjonen registres i ryddeverktøyene Rydde eller Rent hav. Husk å oppgi aksjonskode i Rydde eller aksjons-ID i Rent hav når du leverer fra deg avfallet på Miljøstasjonen.
Ryddeprosjekter som har mottatt tilskudd til avfallshåndtering gjennom for eksempel Miljødirektoratet eller Handelens miljøfond sine tilskuddsordninger, kan ikke levere avfallet gratis, men vil motta en faktura fra miljøstasjonen.
På miljøstasjonen blir avfallet kvernet og sendt til fastlandet for videre behandling. For å unngå skader på kverna ved renovasjonsanlegget, er det viktig å skille metall (for eksempel wirer eller flottører i metall) og tykke trosser/tau fra resten av avfallet.
Konteiner tre steder i Longyearbyen
I Longyearbyen er det satt ut konteinere på tre lokasjoner der du kan kaste mindre mengder marint søppel som du har ryddet: Bykaia, Gamlekaia og Kullkaia på Hotellneset.
Konteinerne er gule og er merket med «Clean up Svalbard» og Sysselmesterens logoer.
Konteinerne skal kun benyttes til avfall fra frivillige strandryddeaksjoner på Svalbard, og ikke til avfall fra skip. Dette er for å få oversikt og bedre statistikk på hvor mye søppel som ryddes på Svalbard hvert år. Konteinerne er bare beregnet for mindre avfallsmengder.
Kjemikalier og annet farlig avfall skal skilles ut, da dette kan være farlig for de som jobber ved renovasjonsanlegget. Bruk de oransje posene til denne typen avfall, for å skille det fra annet søppel i konteineren.
Ikke kast gjenbrukbare polyetylenposer. Etter endt ryddeaksjon skal posene leveres tilbake til Sysselmesteren. Vanlige plastposer kan kastes i konteineren.
Ta kontakt med miljøstasjonen for å få vite koden til konteinerne (telefon 79 02 23 18). Hvis beholderen er full eller det er andre problemer, vennligst kontakt miljøstasjonen. Ikke la noe ligge utenfor konteineren eller ved kaia.
Vi genererer din PDF - vennligst vent
Dette kan ta litt tid
I Rent hav kan du registrere, planlegge, koordinere og prioritere oppryddingsaktivitet.
Ved å registrere data i Rent hav bidrar du inn med viktig kunnskap om marin forsøpling nasjonalt.
Bruk Rent Hav for å registrere når, hvor og omtrent hvor mye søppel som ble ryddet. Verktøyet har også en offline-funksjon for iOS og Android.
På fastlandet brukes den av mange ulike aktører som rydder strender. Den gir dermed et godt datagrunnlag for alle som er interessert i marin forsøplingsdata i Norge.
Verktøyet kan også brukes for registrering av forsøpling som må ryddes ved en senere anledning (for eksempel store gjenstander).
Vi genererer din PDF - vennligst vent
Dette kan ta litt tid
Sysselmesterens registreringsområder
Sysselmesteren har områder hvor det registreres strandsøppel for miljøovervåking på Svalbard og Jan Mayen (Mosj) og Oslo-Paris-konvensjonen (OSPAR) om vern av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren.
Vennligst ikke plukk søppel i følgende områder:
Poolepynten, Brucebukta mellom posisjon UTM 33X 8709893 0429822 (WGS 84) og
Svalbard har syv nasjonalparker og 22 verneområder som utgjør 65% av landarealet på øygruppa. Målet med naturvernområdene er å verne om den sårbare floraen og faunaen.
Ferdselsbegrensningene gjelder for hele eller deler av året i nasjonalparkene og verneområdene.
Hos Sysselmesteren finner du oversikt over områdene med ferdselsbestemmelser [1].
Du finner også oversikt over verneområder i temalaget Miljødata i Rent hav.
Se også i verneforskriften til den aktuelle nasjonalparken eller verneområdet for mer informasjon og bestemmelser om ferdselsrestriksjoner, og om det er spesielle hensyn du må ta dersom du du skal rydde i området.
Her finner du oversikt over regelverket og ferdselsrestriksjoner på Svalbard[2].
Kontakt Sysselmesteren dersom du du er usikker og trenger veiledning.
På Svalbard er all flora og fauna vernet. Når du rydder søppel, skal du kun rydde det som er mulig å rydde uten å skade eller fjerne vegetasjon.
Meldeplikt[1] betyr at du har en plikt til å melde ifra til Sysselmesteren dersom du planlegger å besøke områder utenfor forvaltningsområde 10[2]. Forskrift om turisme, feltopplegg og annen reisevirksomhet på Svalbard – også kalt «turistforskriften[3]» – har ulike krav til meldeplikt for tilreisende, fastboende, reisearrangører/turoperatører og forskning- og utdanningsinstitusjoner som skal besøke områder utenfor forvaltningsområde 10.
Siden strandryddere i prinsippet kan inngå i alle disse kategoriene, følger en beskrivelse av forskjellene i meldeplikten for de ulike gruppene.
Tilreisende: Individuelle reisende utenfor forvaltningsområde 10 må melde turopplegget sitt til Sysselmesteren senest fire uker før planlagt tur og rapportere i etterkant av tur.
Fastboende: Fastboende som skal på tur til de meldepliktige områdene[4], må melde turen sin til Sysselmesteren.
De meldepliktige områdene er:
Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark
Forlandet nasjonalpark
Sør-Spitsbergen nasjonalpark
Nordaust-Svalbard naturreservat
Søraust-Svalbard naturreservat
Reisearrangører/turoperatører:Turoperatør skal gi melding om planlagte turopplegg for hver sommer- og vintersesong, og senest åtte uker før opplegget starter. Ny melding må gis ved vesentlige endringer i de meldte opplegg.
Turoperatør og forsknings- og utdanningsinstitusjon skal gi melding om planlagte utsettinger av personer utenfor forvaltningsområde 10. Ved turer til sjøs skal det gis melding om seilingsplan, herunder planlagte ilandstigninger.
Forsknings- og utdanningsinstitusjoner:Forsknings- og utdanningsinstitusjoner som skal ferdes eller ha aktivitet utenfor Forvaltningsområde 10, må melde turen sin til Sysselmesteren senest fire uker før planlagt tur
Du finner mer informasjon og elektronisk skjema for turmeldinger på Sysselmesterens nettside.
Arrangøren har ansvar for å tegne forsikring eller stille bankgaranti for utgifter til eventuelle søk, redningsoperasjoner eller pasienttransporter som måtte bli nødvendig i forbindelse med turen. Sysselmesteren fastsetter størrelsen basert på opplysningene gitt i melding om turopplegg.
Andre aktuelle forsikringer kan være ulykkesforsikring for strandryddere, ansvarsforsikring for skade på tredjeparts eiendom og naturskade. Dette vil komme i tillegg til forsikring av fartøyannet utstyr.
Før man eventuelt inngår forsikring kan det være lurt å undersøke om deltakere på ryddeaksjonen allerede er forsikret gjennom den organisasjonen de representerer, for eksempel skole, bedrift, lag eller forening for å unngå dobbeltforsikring.
Vi genererer din PDF - vennligst vent
Dette kan ta litt tid
Automatisk fredete kulturminner har en sikringssone på 100 meter i alle retninger rundt kulturminnet. Sikringssonen har samme fredningsbestemmelse som selve kulturminnet.
De fleste kulturminner ligger langs kysten, og ofte finner man kulturminner langt fra bosettinger.
Noen kulturminner er så gamle som 400 år, og kan for eksempel være gjenstander fra norsk ishavsfangst og vest-europeisk hvalfangst på 16- og 1700-tallet, gjenstander fra internasjonal gruvedrift på 1900-tallet eller krigsgjenstander fra andre verdenskrig.
Bein og beinrester i og på markoverflaten samt alle spor etter menneskegraver, inkludert kors og gravmerkeringer er automatisk fredet uavhengig av alder. Det gjelder også skjelettrester fra hvalross og hval.
Det kan ofte være krevende for strandryddere å skille det som er marint avfall og som kan plukkes fritt, fra det som er kulturminner og som ikke skal røres.
For å gjøre det enklere for strandryddere, er det laget en oversikt som viser bilder og beskrivelser av noen av de vanligste kulturminnene strandryddere kan komme over på ryddeaksjon og som ikke skal plukkes (obs. tabellen er ikke uttømmende).
Dersom man er usikker på om en gjenstand kan plukkes, anbefales det å la gjenstanden ligge eller kontakte Sysselmesteren for veiledning.
Sysselmesteren har laget et oversiktskart som viser lokasjonene til ulike automatisk fredede kulturminner på Svalbard hvor det er ferdselsforbud hele året.
Eksempler på kulturminner
Vi genererer din PDF - vennligst vent
Dette kan ta litt tid
Alle verneområder har en egen forskrift som gir regler for området. Dersom du ikke befinner deg i et verneområde, må du likevel forsikre deg om at droneflyvingen ikke forstyrrer fugle- og dyrelivet i området du skal fly.
Som hovedregel er det forbudt å fly drone i nasjonalparker og de store landskapsvernområdene. I naturreservater kan det være forbudt å fly drone, her må du sjekke hva verneforskriften sier om bruk av droner.
I Longyearbyen er det ikke tillatt å fly drone nærmere enn fem kilometer fra flyplassen. Planlegger man å fly drone utenfor restriksjonssonen, gjelder følgende regler:
Det er forbudt å forstyrre dyrelivet på Svalbard.
Ikke fly høyere enn 120 meter over bakken.
Du må alltid kunne se dronen din.
Sett deg inn i reglene som gjelder filming og fotografering av andre mennesker. Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) og Datatilsynet gir informasjon om hvilke regler som gjelder for filming og fotografering fra luften.
Det er ikke tillatt å fly drone i mørke.
Rundt Ny-Ålesund flyplass er det forbudt å fly droner i en sone med radius på fem kilometer. For mer informasjon om flyforbudet; se Kings Bay sine nettsider.
Ny-Ålesund har i tillegg en sone på 20 kilometer rundt byen med radiostillhet. Dette betyr at det i praksis er forbud mot å fly droner i Ny-Ålesund og i hele Kongsfjorden.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet forvalter frekvensressursene i Norge. For mer informasjon om radiostillhet i og rundt Ny-Ålesund, kontakt Kings Bay AS og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
Vi genererer din PDF - vennligst vent
Dette kan ta litt tid
Ansvar for helse og sikkerhet
Målet er å gjennomføre strandrydding på en forsvarlig måte uten skader på ryddere. Risikoen for skader er avhengig av hvor man rydder, hvordan terrenget er, værforhold, hva slags type avfall man finner og hvem som deltar i ryddingen.
Arbeidsmiljøloven stiller krav til at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig, og at det ved planlegging og utforming av arbeidet skal legges vekt på å forebygge skader og sykdommer.
Etter en helhetsvurdering kan frivillige også anses som arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven. Derfor vil en aksjonseier ha ansvar for å forebygge ulykker under ryddeaksjoner. Aksjonseieren skal sikre at ryddeaktiviteten blir planlagt, organisert og utført i samsvar med kravene i arbeidsmiljøloven.
Aksjonseier har ansvar for å:
forebygge ulykker
planlegge arbeidsoperasjoner, vurdere risiko og gjennomføre tiltak
vurdere behov for, og gjennomføre nødvendig opplæring
vurdere om arbeidstiden er slik at sikkerheten er ivaretatt
ta særlig hensyn til barn og ungdom
Deltakerne i en ryddeaksjon har ansvar for å:
være oppmerksom og forsiktig og ta vare på egen sikkerhet
følge informasjon som blir gitt om ryddingen
bruke hensiktsmessig klær og verneutstyr
ta med nok mat og drikke hvis det ikke blir utdelt
Å vurdere risiko
Å vurdere risiko er viktig for å ivareta helse og sikkerhet og forebygge ulykker under en ryddeaksjon. Du må tilpasse risikovurderingene ut fra hvilke farer som er relevante for den ryddeaksjonen du skal gjennomføre.
Ved å vurdere risiko får du et bevisst forhold til hva som kan skje under din ryddeaksjon, og kan vurdere hvilke tiltak du må gjennomføre for å ivareta sikkerheten til deltakerne.
Tre enkle spørsmål er kjernen i en risikovurdering:
Hva kan gå galt?
Hva kan vi gjøre for å unngå dette?
Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene hvis det skjer?
Ved spesielt farlige, komplekse og uoversiktlige situasjoner, eller når du er i tvil om sikkerheten er godt nok ivaretatt, kan det være behov for mer grundige risikovurderinger. Dette kan du gjøre ved å utføre en sikker-jobb-analyse (SJA).
Når du gjennomfører en SJA, skal du gå systematisk og trinnvis gjennom alle oppgaver og vurdere risikoelementer knyttet til dem. Du skal også iverksette tiltak for å redusere risikoen når det er nødvendig.
Du skal gjennomføre SJA før ryddeaksjonen. Som hjelpemiddel for å gjennomføre en SJA kan du bruke et standard SJA-skjema.
Informasjonen som følger handler først og fremst om helse og sikkerhet for ryddere, men du kan også bruke dentil å vurdere om rydding kan forstyrre dyr og fugler eller skade vegetasjon, kulturminner eller eiendom.
Spørsmål 1 - Hva kan gå galt?
Første spørsmål handler om å kartlegge farer og vurdere hvilke hendelser som kan oppstå under en ryddeaksjon.
Når du skal vurdere hva som kan gå galt kan du bruke denne sjekklisten. Listen er ikke uttømmende, og hva slags farer og hendelser du bør vurdere vil variere mellom ulike ryddeaksjoner. Hensikten er å vurdere alle risikomomenter som er relevant for din ryddeaksjon.
Generelle forhold:
Forhold på ryddestedet
Kommunikasjon og samband
Vær-, vind- og bølgeforhold
Sikt (tåke)
Isforhold
Kalving fra isbre
Tidevannsforhold
Ryddepersonellets erfaring
Stikk og bitt
Mangel på mat og drikke
Førstehjelpsutstyr og -kompetanse
Hekkende fuglekoloni
Båttransport:
Transport av personell på sjøen
Båtene egnet til bruk
Minimum 200 meter avstand til brefront
Av- og påstigning båt, ved kai, mellom båter, på ryddested, o.l.
Skjær, svell o.l. (det er generelt dårlige sjøkart for Svalbard)
Fortøyning av båter
Værforhold gjør transport usikker eller umulig
Værforhold endres underveis og gjør gjennomføring usikker
Havari eller ulykke på sjøen
Deltagere blir sjøsyke og / eller engstelige
Folk blir våte ombord
Båtførers erfaring
Sikkerhetsutstyr om bord i båter
Ferdsel i terreng:
Ferdsel i vanskelig terreng
Fallskader eller overtråkk
Personer kan bli borte
Person kan falle i vannet
Isbjørn og hvalross:
Møte med isbjørn og hvalross i strandsone/sjø
Isbjørn som kommer inn i ryddeområdet og for nært ryddere
Opprydding:
Stikk- og kuttskader
Belastningsskader (ved å bære tungt eller dra løs ting)
Klemskader
Nedkjøling og forfrysning
Håndtering av store og tunge gjenstander
Håndtering av farlig avfall, f.eks. kjemikalier, spillolje, sprøyter, ampuller, spisse gjenstander, sprengstoff og evt. ukjent innhold
Akutt sykdom
Transport av avfall:
Forsvarlig lagring av avfall
Lasting av avfall til og fra båt
Forsvarlig transport av farlig avfall
Sjøtransport av avfall
Transport av avfall på land
Spørsmål 2 - Hva kan vi gjøre for å unngå dette?
Dette er generelle forhold du bør ivareta:
Sikker transport av personell
Hold avstand til brefronter (minimum 200 meter). Ved kalving kan sprutende is være livsfarlig
Isbjørnsikkerhet i felt
God organisering av rydding
Nødvendig opplæring og informasjon
God kommunikasjon
Riktig håndtering av farlig avfall
Hensiktsmessig bekledning og verneutstyr
Forsvarlig lagring og transport av avfall
Sikker transport av personell
Sørg for at all transport skjer i henhold til krav og regler som gjelder og at transportør kjenner til disse reglene. Sjøfartsdirektoratet forvalter regelverk som regulerer ferdsel på sjøen som gjelder både kommersiell båttransport og fritidsbåter.
Sjøvettreglene gir noen grunnleggende regler for hvordan du ferdes sikkert i båt. Sjøveisreglene er internasjonale regler som gjelder for alle som ferdes i båt og beskriver prinsipper for styring og seilas. Forskrift om fartøy under 24 m som fører 12 eller færre passasjerer gir føringer for transport av inntil 12 passasjerer[1].
God organisering av rydding
Som aksjonseier bør du lage en plan for hvordan ryddingen skal organiseres og gjennomføres. I planleggingen må du ta hensyn til hvem som deltar i oppryddingen.
I hver ryddeaksjon bør det være en HMS-ansvarlig som har hovedansvaret for HMS. HMS- ansvarlig skal ha ansvar for at skadede personer blir tatt hånd om, at ulykker blir varslet og sørge for transport av skadede personer. Se egen instruks for HMS-ansvarlig for mer informasjon.
Isbjørnsikkerhet i felt
Over hele Svalbard er det forbudt å lokke, forfølge eller på annen måte oppsøke isbjørn på en måte som forstyrrer dyrene eller utsetter enten dem eller mennesker for fare.
I hver ryddeaksjon må det være en isbjørnsansvarlig og flere isbjørnvakter som sørger for isbjørn/hvalross-sikring under hele ryddeaksjonen. Isbjørnvaktene holder utkikk etter isbjørn og bidrar til å evakuere gruppen dersom det er isbjørn i området. Antall vakter er avhengig av gruppestørrelsen, erfaring og oversiktligheten i terrenget. Det bør være minimum to isbjørnvakter per gruppe på opptil ti ryddere.
Isbjørnvakter skal være utstyrt med skremmemidler, rifle, ammunisjon, kikkert og samband. Husk at isbjørnvaktene må ha våpenkort eller låneløyve. Dersom dette ikke foreligger, må det søkes om i god tid før aksjonen starter. Du kan lese mer om det på Sysselmesterens hjemmeside[2].
Skremmemidler benyttes dersom isbjørn nærmer seg gruppen før evakuering er gjennomført. Våpen og avliving av isbjørn benyttes som siste utvei ved akutt fare. Isbjørnvaktene skal ikke ha andre oppgaver enn isbjørnsikring og bidrar ikke i ryddingen. For å klare å opprettholde konsentrasjonen under hele vakten, er det viktig å dele inn vakter i overkommelige økter (f.eks. bytte etter lunsj).
Isbjørnen kan være vanskelig å se og kan for eksempel ligge i groper eller bak terrengformasjoner og steiner. Husk at isbjørnens øyner er plassert langt oppe på hodet og isbjørnen vil derfor kunne se deg selv når du ikke ser den. Det er derfor viktig å sikre området godt, først ved å speide fra båt langs kysten ved det utvalgte området og deretter ved å gå opp på en høyde for å få oversikt over hele området. Det må være minimum 2 isbjørnvakter som sikrer området ved ilandstigning, slik at de kan sikre hverandre ved eventuelt isbjørnangrep. Se egen instruks for isbjørnvakter for mer informasjon.
Nødvendig opplæring og informasjon
Det er god praksis å gi en orientering om hvordan oppryddingen skal gjennomføres før oppstart av rydding. Orienteringen bør blant annet inneholde informasjon om:
hvor vi skal rydde
hva vi skal rydde
tidsplan
organisering
møteplass
håndtering av avfall og farlig avfall
faremomenter
forholdsregler for å ivareta sikkerheten og varsling av hendelser
Sikker kommunikasjon
Feltarbeid kan foregå i områder uten mobildekning. Aksjonseier må vurdere behovene for kommunikasjon i forbindelse med aksjonen og hvilket kommunikasjonsutstyr som er nødvendig.
Satellittelefon (Iridium), InReach og samband er nødvendig kommunikasjonsutstyr på Svalbard.
Riktig håndtering av farlig avfall
Ved rydding kan du finne forskjellige typer farlig avfall som må håndteres forsvarlig avhengig av hva slags type avfall det er. Hvis du er i tvil om hva du finner og om det er trygt å plukke, skal du holde avstand og la gjenstanden ligge.
Miljødirektoratet har i samarbeid med Handelens miljøfond laget en bildeguide som viser ulike typer farlige gjenstander strandryddere kan komme over under rydding av marint avfall [3]. Farlig avfall som plukkes skal ikke blandes med annet avfall, og det skal merkes godt før levering til avfallsmottak.
Hensiktsmessig bekledning og utstyr
Ryddere bør ha hensiktsmessig fottøy, bekledning og verneutstyr tilpasset forholdene og type aktivitet. Skoene bør ha god gripeevne og gi ankelstøtte, være vanntette og helst ha høyt skaft, dette er viktig for å kunne krysse smeltevannsbekker og bevege seg i tidevannssonen uten å bli våt.
Verneutstyr:
Hansker (helst stikksikre)
Solbriller eller vernebriller
Redningsvesteller overlevelsesdrakt
Eventuelt skibriller til bruk i småbåter
Annet utstyr:
Refleksvest
Knebeskyttere
Vadere eller tørrdrakt
Sikkerhetsansvarlig og ansvarlig isbjørnvakt bør ha med følgende utstyr:
VHF-samband
Nødpeilesender
Rifle og signalpistol med ammunisjon
Kikkert
Plystrefløyte
GPS, kompass og kart over området
Satellittelefon evt. annen nødkommunikasjon i områder uten dekning
Mobiltelefon i områder med dekning
Ergonomi og riktig løfteteknikk
Vær forsiktig med å flytte store og tunge gjenstander. Det er viktig å bruke riktig løfteteknikk dersom du skal løfte tyngre gjenstander, eventuelt kan flere gå sammen om å fjerne tyngre gjenstander.
Finner du gjenstander du ikke klarer å løfte ved hjelp av egen muskelkraft, kan du registrere disse i Rydde eller Rent hav slik at de kan bli hentet av aktører med tilgang på egnet utstyr.
