Svært mange arealbruksendringer kan forventes å påvirke vassdrag, grunnvannsforekomster eller sjøområder. Hensyn til vannmiljø er derfor relevant i de fleste arealplaner.

Gjennom arbeidet med vannforvaltning er det fastsatt miljømål for alle vannforekomster. Kommunen skal i utgangspunktet ikke planlegge noe som gjør at miljømålene ikke kan nås.

Vann er livsmiljø for en lang rekke levende organismer, fra planter og insekter til fugl, fisk og pattedyr. Kantvegetasjon, elvebredder og flommark har stor betydning for økosystemet i og langs vassdraget, og kan dessuten bidra til å redusere erosjon og dempe flom.

Åpne bekker og vann er ofte viktig både for naturmangfold, som landskapselement og som naturlig rensesystem. I tillegg bidrar åpne vannsystemer til å håndtere overvann og dempe flom, en funksjon som blir stadig viktigere med økende klimaendringer.

Livsmiljøene i vann og vassdrag er ofte sårbare for endringer som følge av utslipp eller inngrep. Miljøvirkningene kan spre seg raskt og kan være vanskelige å forutsi. Kommunene kan bruke arealplanleggingen til å kanalisere utbygging og aktivitet og sette nødvendige restriksjoner på arealbruken.

Virkemidler i arealplanleggingen omfatter arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. De kan benyttes og kombineres på ulike måter for å ivareta vannmiljøet. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Det er viktig å angi tydelig hvilke føringer som gjelder på hvert enkelt areal.

Arealformål

Vann og vassdrag kan ligge innenfor alle typer arealformål i kommuneplanens arealdel. Svært mange vann og vassdrag ligger innenfor LNFR-områder (landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift), uten at de er skilt ut med egne arealformål.

Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone er mest vanlig for fjordområder og større innsjøer og vassdrag, men kan også brukes for mindre innsjøer og vassdrag dersom kommunen er opptatt av å gi rammer for bruk og vern. Underformål som for eksempel fiske eller naturområde kan angi formålet med arealbruken nærmere.

Arealformålene til kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner er gitt i plan- og bygningsloven § 11-7. 

Bestemmelser til arealformål

I sjø, vassdrag og strandsone kan det for eksempel være aktuelt å gi planbestemmelser om:

• bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn
• sikring av kantvegetasjon
• hvilke artsgrupper og arter av akvakultur som kan etableres, enkeltvis eller i kombinasjon
• plassering og omfang av anlegg i vannforekomster der det er risiko for at miljømålene ikke nås 

For å ta hensyn til vannmiljøet, kan det være aktuelt å fastsette planbestemmelser i LNFR-områder om:

• omfang, lokalisering og utforming av bygninger og anlegg til landbruk
• at det i områder inntil 100 meter langs vassdrag skal være forbudt å sette i verk bestemte bygge- og anleggstiltak
• sikring av kantvegetasjon 

I forbindelse med utbygging kan kommunen gi bestemmelser for å ivareta vannmiljøet. Bestemmelsene knyttes til de aktuelle utbyggingsformålene som ligger utenfor vannforekomsten, for eksempel bebyggelse og anlegg eller samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Hensikten er å påby eller forby tiltak utenfor vannforekomsten som kan virke negativt på miljøtilstanden. Kommunen kan bruke plan- og bygningsloven § 11-9 eller § 11-10.

Kommunen kan for eksempel gi bestemmelser om:

• fysisk utforming av anlegg
• å opprettholde naturlige vannforekomster
• krav til plassering av anlegg for å begrense påvirkningen på vann og vassdrag
• krav som begrenser avrenning til vann og vassdrag, for eksempel krav til oppsamling og rensing av forurenset vann fra anleggsområder og urbane områder 

Hensynssoner

Kommunen kan bruke hensynssone naturmiljø for å fastlegge at det skal tas hensyn til vannforekomstene. Det må angis hva som er miljøinteressen i sonen. I tilknytning til sonen kan kommunen fastsette retningslinjer for sin egen praktisering av sektorlovverk og annen forvaltning.

Generelle planbestemmelser 

Kommunen kan fastsette generelle planbestemmelser til kommuneplanen for å ta vare på vannmiljøet, etter plan- og bygningsloven § 11-9. Generelle planbestemmelser kan gjelde for hele planområdet, eller de kan knyttes separat til de enkelte hovedformålene. Kommunen kan for eksempel fastsette et generelt forbud mot å lukke bekker, etter plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 6. Generelle planbestemmelser kan også brukes til å stille krav til avløpsløsninger, etter plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 3.

Reguleringsplan

Reguleringsplaner skal være i tråd med føringer om arealbruken gitt i kommuneplanen. Kommunen kan velge andre virkemidler eller kombinasjoner av virkemidler i en reguleringsplan enn det som er brukt i kommuneplanens arealdel. På dette plannivået har man flere virkemidler og flere mulige kombinasjoner. Et LNFR-område kan deles inn i underformål, som det også går an å kombinere. Kommunen kan også knytte planbestemmelser til hensynssoner som opprettes for å ta vare på miljøverdier, slik at disse blir et sterkere virkemiddel.

Kommunen kan gi bestemmelser i reguleringsplanen for å ivareta hensynet til vannmiljøet, ifølge plan- og bygningsloven § 12-7. Eksempler på miljøtiltak kan være:

• vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg for å avveie interesser og ivareta ulike hensyn
• grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet, samt tiltak og krav til ny eller pågående virksomhet.
• funksjons- og kvalitetskrav til bygninger og anlegg for å sikre hensynet til blant annet miljø 
• krav om rekkefølge for gjennomføring av tiltak
• krav til nærmere undersøkelser, herunder overvåking, for å klargjøre virkning for miljø 

Ved offentlig ettersyn skal planen følges av en planbeskrivelse, som i tillegg til å omtale selve planen også skal beskrive miljøvirkninger. Det er alltid viktig å vurdere hvilke temaer som er relevante og hvilke forhold det er særlig viktig å få belyst. Det gjelder enten planen skal konsekvensutredes eller ikke. 

Påvirkning på miljøkvaliteter i vann er et viktig tema i mange plansaker. På grunn av forventet avrenning kan en planlagt utbygging komme til å påvirke en vannforekomst selv om avstanden er betydelig.

Planbeskrivelsen kan ta opp:

• avrenning og direkte utslipp, og hvordan dette kan komme til å påvirke fysiske forhold, vanntemperatur eller kjemiske forhold i vannforekomsten
• fysisk påvirkning, for eksempel om planen medfører at elvebredden må rettes ut eller at kantvegetasjon må fjernes
• hvilke virkninger endringene forventes å få på naturmangfold og økologisk tilstand i vannforekomsten
• avbøtende tiltak for å redusere utslipp og annen påvirkning

Konsekvensene av en arealplan skal vurderes opp mot miljømålene i den regionale vannforvaltningsplanen. Hvis planen kan medføre at miljømålene ikke nås, er det viktig at dette framkommer tidlig i planarbeidet. Blant annet skal man vurdere om kriteriene for å gjøre unntak fra miljømålene, er til stede. Planbeskrivelsen bør belyse disse forholdene.

Vannmiljø er et eget tema i Miljødirektoratet veileder M-1041 veileder Konsekvensutredninger for klima og miljø. Ettersom vannmiljø er et tverrfaglig tema, kobles det til utredninger om naturmangfold, forurensning og klimaendringer. Veilederen er utarbeidet for planer der det er krav om KU, men råd og metoder kan også benyttes i planbeskrivelsen for andre planer. Omfanget av utredninger skal alltid tilpasses det som er beslutningsrelevant for saken.

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis går frem av rundskriv T-2/16 fra Klima- og miljødepartementet. Det omtaler hvilke hensyn som vurderes å være av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse.

Regionale miljømyndigheter kan fremme innsigelse hvis en plan er i konflikt med godkjent regional vannforvaltningsplan. De kan også fremme innsigelse hvis planen medfører at miljømålene ikke kan nås – dersom vilkårene for å gjøre unntak ikke er oppfylt. Ordlyden fins i punkt 3.7 i rundskrivet, se temaet vannmiljøkvalitet.

Miljøtilstand og arbeidet etter vannforskriften

Nedenfor finner du lenker til informasjon om miljøtilstanden til vannforekomstene, om miljømål og planlagte tiltak. 

Vilkår for unntak fra miljømål

Flere kriterier skal være oppfylt før man kan vedta en plan som forringer tilstanden i en vannforekomst eller medfører at miljømålene ikke nås.

Forurenset overvann

Miljødirektoratet har en veileder om håndtering av overvann som blant annet tar for seg forurenset overvann, rensing og tiltak i plan. 

Kantvegetasjon

Langs alle vassdrag vil det naturlig vokse et belte av kantvegetasjon. Denne kantsonen er viktig for livet både langs og i elva, og reduserer erosjon og avrenning av næringsstoffer. Kantvegetasjonen fungerer som grønnkorridor for rekreasjon, og kan gi fine opplevelser på turen langs elva eller bekken.

For vernede vassdrag gjelder rikspolitiske retningslinjer. De peker blant annetpå at inngrep som endrer forholdene i kantvegetasjonen langs vannstrengen og i de områder som oppfattes som en del av vassdragsnaturen, bør unngås.

Drikkevann