Behov for å kartlegge

Det er behov for å kartlegge om grunnen er forurenset når:

• det er planlagt terrenginngrep, som oftest bygge- og graveaktivitet, på et sted der det er påvist eller grunn til å tro at grunnen er forurenset. Saken omfattes da av forurensningsforskriften kapittel 2 Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider.
• forurensningsmyndigheten har pålagt undersøkelser etter forurensningsloven § 51.
• den ansvarliges tiltaksplikt etter forurensningsloven § 7, 2. ledd har inntrådt.
• en bedrift har fått krav om å utarbeide en tilstandsrapport etter forurensningsforskriften §§ 36-21 og 36-22.

I enkelte tilfeller bør en også kartlegge grunnen ved kjøp eller salg av en eiendom eller ved andre privatrettslige interesser.

Mål med å kartlegge

Målet med å kartlegge forurenset grunn er å få svar på:

• om grunnen er forurenset med helse- og miljøfarlige stoffer over normverdier, jamfør vedlegg 1 i forurensningsforskriften kapittel 2
• hvilke helse- og miljøfarlige stoffer som er til stede og i hvilke konsentrasjoner, nivåer eller mengder
• hvordan forurensningens utbredelse, både vertikalt og horisontalt, er
• om forurensningen utgjør en risiko for mennesker og/eller miljø
• om det er behov for tiltak for å redusere eksponering av forurensning til mennesker og/eller miljø

Framgangsmåte

I de fleste saker stilles det krav om at kartlegging av forurenset grunn skal gjennomføres i tråd med denne veilederen og med utgangspunkt i standarden ISO 10381-5 "Veiledning for fremgangsmåte for undersøkelse av grunnforurensning på urbane og industrielle lokaliteter".

Omfanget og fremgangsmåten vil variere avhengig av:

• om saken er omfattet av kapittel 2 i forurensningsforskriften eller forurensningsloven
• sakens størrelse, forurensningsgrad og kompleksitet

I de fleste saker stilles det krav om at kartleggingen skal gjennomføres av firma eller foretak med relevant faglig kompetanse innen forurenset grunn.

Kartlegging i tre faser

Kartleggingen gjennomføres som hovedregel i tre faser med økende detaljeringsgrad:

1. innledende studie
   (kalt innledende undersøkelser i ISO-standard ISO 10381-5)
2. undersøkelse av forurenset grunn
   (også kjent som orienterende undersøkelser i ISO-standard ISO 10381-5)
3. supplerende undersøkelser av forurenset grunn der forurensningen avgrenses og/eller det tas prøver for å vurdere risiko og/eller spredning
   (også kalt hovedundersøkelse i ISO-standard ISO 10381-5)

Målet med en innledende studie er å samle inn all relevant informasjon om lokaliteten, og vurdere behovet for og omfanget av videre undersøkelser. Dette skal hjelpe deg med å:

• vurdere om det er sannsynlig at området er forurenset og identifisere forurensningskilder og -mønster
• identifisere mulige farer for mennesker og miljø relatert til forurenset grunn
• lage prøvetakingsplan, inkludert trygge arbeidsmetoder, til bruk i undersøkelsen av forurenset grunn
• utarbeide miljømål for lokaliteten

Innledende studie i to deler

En innledende studie består av to deler. Del to gjennomføres hvis det er mulig.

Skrivebordstudium

I et skrivebordstudium skal du hente inn og vurdere alle tilgjengelige og relevante opplysninger om lokaliteten. Denne skal omtale nøkkeldata om lokaliteten, eksempelvis størrelse, historikk og arealbruk, samt identifisere potensielle kilder til forurensning på området.

En oppsummering av relevante opplysninger og vurderinger som bør hentes inn, er vist i sjekklisten under. Husk å dokumentere kilder til informasjon og kommenter relevant informasjon fra dine funn.

Befaring

Rapportering av den innledende studien

Omfang av rapportering vil avhenge av årsaken til at den innledende studien ble satt i gang.

Vanligvis inngår funnene fra den innledende studien som en del av rapporteringen fra prøvetaking av forurenset grunn. Dette gjelder både i bygge-/gravesaker og i tilfeller der forurensningsmyndighet har pålagt undersøkelser.

I noen tilfeller, som ved privat eiendomsoverdragelse eller ved vurdering av lange strekninger for veg eller jernbane, lages det egen rapport for den innledende studien.

Kan saken avsluttes etter innledende studie?

Som regel må du ta prøver for å dokumentere om grunnen er forurenset eller ikke. I enkelte tilfeller kan saken avsluttes når det er kommet fram informasjon som tilsier at det ikke er grunn til å tro at lokaliteten er forurenset.

Forurensningsmyndigheten kan likevel pålegge undersøkelser og i en byggesak kan kommunen kreve undersøkelser av forurenset grunn før tiltakshaver kommer videre med byggesaken.

Når går du videre til undersøkelse av forurenset grunn?

Dersom den innledende undersøkelsen gir deg grunn til å tro at lokaliteten er forurenset, går du videre til å utarbeide miljømål og en prøvetakingsplan før du gjennomfører en undersøkelse av grunnen.

Miljømålene skal:

• definere ønsket grad av beskyttelse for mennesker og natur eller miljø sammenlignet med eksisterende eller fremtidig arealbruk
• tydeliggjøre brukerkonflikter og definere hensikten med tiltak eller oppryddingen for selve lokaliteten og eventuelt påvirkede resipienter

Som regel er det den ansvarlige (tiltakshaver e.l.) som skal foreslå relevante miljømål. Forurensningsmyndigheten fastsetter endelige miljømål for en gitt lokalitet i vedtak.

Overordnede miljømål, nasjonale og regionale føringer

Arbeidet med opprydding i forurenset grunn styres av nasjonale føringer gitt gjennom stortingsmeldinger, regelverk, veiledere til regelverket og nasjonale mål.

Det er særskilt to nasjonale miljømål innen området forurensning som legges til grunn i arbeidet med forurenset grunn:

• forurensning skal ikke skade helse eller miljø
• bruk og utslipp av kjemikalier på prioritetslista skal stanses

Konkret skal tiltak og opprydding i forurenset grunn hindre eller redusere at forurensningen i grunnen medfører negative konsekvenser for mennesker og miljø. I tillegg skal tiltak og opprydding bidra til å redusere eller fjerne prioriterte helse- og miljøfarlige stoffer fra kretsløpet.

De nasjonale føringene, sammen med regionalt og lokalt fastsatte planbestemmelser, gir retningslinjer og rammer for arbeidet med forurenset grunn. De nasjonale og regionale miljømålene er overordnede, og det er behov for å utarbeide mer konkrete og stedsspesifikke miljømål og tiltaksmål i hver enkelt sak.

Stedsspesifikke miljømål og tiltaksmål

I saker hvor det gjennomføres tiltak eller opprydding i forurenset grunn, må du definere målene med oppryddingen, identifisere aktuelle brukerkonflikter, og beskrive hvilke tiltak som skal gjennomføres for å nå målene. For å tydeliggjøre dette skal du utarbeide stedsspesifikke miljømål og tiltaksmål. Se eksempler under.

Stedsspesifikke miljømål og tiltaksmål bygger på nasjonale og regionale føringer og beskriver målet med tiltakene og hvordan tiltakene skal gjennomføres.

Du skal formulere stedspesifikke miljømål og tiltaksmål tidlig i prosessen. Underveis som du henter inn mer informasjon, kan det bli behov for å justere eller endre miljømålene du har satt. Etter tiltaket er gjennomført, skal du sammenligne resultatene opp mot miljømålene for å vurdere om tiltaket har hatt tiltenkt effekt.

Hva du skal utarbeide stedsspesifikke miljømål og tiltaksmål for, vil avhenge av sakens størrelse, karakter og kompleksitet. For bygge- og gravesaker eller for små eller ukompliserte saker hvor arealbruk er definert og forurensningsgraden er lav, er det ofte tilstrekkelig at du formulerer miljømål og tiltaksmål knyttet til tilstandsklassesystemet og områdets arealbruk.

I større oppryddingssaker er det behov for å sette stedsspesifikke miljømål og tiltaksmål utover arealbruk. Dette kan for eksempel være miljømål for menneskers helse, naturmangfold, terrestrisk økosystem, resipienter eller vannforekomster og kulturminner.

Eksempler på brukerkonflikter, stedsspesifikke miljømål og tiltaksmål

Når miljømålene er i konflikt med hverandre

Miljømålene kan komme i konflikt med hverandre. Eksempelvis kan et miljømål om å bevare et kulturminne være i konflikt med målet om å redusere forurensningen i området.

Et annet eksempel er at hensynet til støy for naboer, ved kjøring eller transport, kan være i konflikt med behovet for å kjøre ut store mengder forurenset masse.

Disse konfliktene og hvor mye de vektes, må komme tydelig fram som hensyn i hele prosessen, slik at valg av miljømål blir så riktig og godt begrunnet som mulig.

Miljømål i lys av annet relevant regelverk

I en undersøkelse av forurenset grunn skal du:

• lage en prøvetakingsstrategi eller -plan basert på resultater fra innledende studie og miljømålene ved lokaliteten
• gjennomføre prøvetaking med hensiktsmessig metode og på en trygg måte
• analysere prøver for å finne konsentrasjoner av helse- og miljøfarlige stoffer i grunnen
• sammenligne analyseresultater med normverdier og klassifisere prøvepunkter etter tilstandsklasser for forurenset grunn
• vurdere behov for risikovurdering av helse og spredning til miljø som følge av forurenset grunn
• vurdere behov for supplerende undersøkelser og tiltak

Du skal bruke fagfolk med relevant faglig kompetanse når du undersøker grunnen for forurensning.

Prøvetakingsstrategi

Prøvetakingen skal sikre at mest mulig av forurensningen i grunnen blir avdekket.

Ved valg av prøvetakingsstrategi er antall prøvepunkter og prøveplassering sentralt. Dette vil avhenge av om den innledende studien har avdekket kjente eller potensielt ukjente punktkilder til forurensning, eller om det er diffuse kilder til forurensning. På mange lokaliteter kan det være både diffus forurensning og punktkilder, og hva som er tilstrekkelig antall prøvepunkter og prøver vil variere fra sak til sak.

Undersøkelse av grunnforurensning skal gjennomføres med utgangspunkt i standarden NS-ISO 10381-5 "Veiledning for fremgangsmåte for undersøkelser av grunnforurensning på urbane og industrielle lokaliteter." Det står også mer om prøvetakingsstrategi i ISO 10381-1 "Soil quality — Sampling — Part 1: Guidance on the design of sampling programmes".

Forurensningsmønster

Innen grunnforurensning er det vanlig å ta utgangspunkt i tre ulike forurensningsmønstre:

Antall prøvepunkter

Antall prøvepunkter som er nødvendig for at du kan danne deg et tilfredsstillende bilde av forurensningssituasjonen på en lokalitet, er gitt i tabellene under. Tabellene viser minimum antall prøvepunkter relatert til størrelsen og arealbruk på lokaliteter med henholdsvis diffus og homogen forurensning, punktkilder med kjent lokalitet og punktkilder med ukjent lokalitet.

1. Diffus og homogen forurensning - Antall prøvepunkter relatert til størrelse, arealbruk og forurensningsmønster 

2. Punktkilder med kjent lokalisering - Antall prøvepunkter relatert til størrelse, arealbruk og forurensningsmønster på lokaliteter med punktkilder med kjent lokalisering

3. Punktkilder med ukjent lokalisering: Antall prøvepunkter relatert til størrelse, arealbruk og forurensningsmønster på lokaliteter med punktkilder med ukjent lokalisering

Antall prøvepunkter er høyere på en eiendom som skal brukes til bolig enn på for eksempel en industritomt. Det vil si at det kreves flere prøvepunkter ved mer følsom arealbruk. Årsaken er at konsekvensen ved ikke å oppdage en forurensning er mer alvorlig ved følsom arealbruk.

Med arealbruk menes slik den framgår av kommuneplanen eller slik kommunen planlegger framtidig bruk av området. Du finner eksempler på hva som inngår i ulik arealbruk i kapitlet om tilstandsklasser.

Antall prøvepunkter og antall prøver

Antall prøvepunkter som er oppgitt i tabellene over, er minimum antall prøver.

Alle prøvepunktene skal som hovedregel kartlegges fra terreng og ned til der grunnen ikke lenger er forurenset. Det betyr at du ofte må ta flere prøver i ett og samme prøvepunkt. Dette gjelder også i øverste meter.

Ofte vil grunnen bestå av flere ulike lagdelinger eller jordarter. Du skal prøveta ulike jordarter (lagdelinger) hver for seg, for eksempel fyllmasser, sand og leire, i tråd anbefalingene i NS-ISO 10381-5.

Antall prøver i et prøvepunkt vil derfor avhenge av jordens lagdelinger, men også grunnforhold, dybde til naturlig grunn (som regel naturlig avsatt leire), påvist eller observert forurensning og planlagte gravedybder i utbyggingsprosjekter.

Vi anbefaler heller ikke bruk av horisontale blandprøver. Horisontale blandprøver betyr å blande sammen prøver fra flere prøvepunkter. I noen tilfeller kan det likevel være hensiktsmessig, eksempelvis på store arealer med homogen eller diffus forurensning. Les mer om dette i NS-ISO 10381-5.

Innsending av prøver til analyse kan gjerne gjøres i flere trinn. Vær oppmerksom på at tilstandsklassene skiller mellom øverste meter (0-1m) og dypereliggende lag.

Avvik fra anbefalinger om antall prøvepunkter

Vær oppmerksom på at antall prøvepunkter i tabellene over er et minimumsantall. Ofte vil det kreves flere prøvepunkter enn det som er omtalt over for å kartlegge forurensningen i grunnen tilstrekkelig.

Ved enkelte lokaliteter kan det være aktuelt å redusere antall prøvepunkter i forhold til areal og anbefalingene i tabellene over. Valget skal begrunnes ved rapportering. Lokaliteter der dette kan være aktuelt er:

• prosjekter der alle masser skal graves ut og leveres til godkjent mottak
  Gjenværende masser på tomten skal tilfredsstille krav til arealbruk. Krav fra mottaket og avfallsforskriften er sentralt for gravemasser. Husk likevel at du alltid skal kjenne til forurensningen i grunnen godt, både for å sikre trygge arbeidsvilkår, for å hindre spredning av forurensning underveis i gravearbeidet og for å kunne sortere oppgravde masser etter forurensningsgrad med tanke på videre avfallshåndtering.
• ved store lokaliteter (> 100 000 m2) kan det gjøres unntak i hovedregelen om økning av antall prøver per 1 000 m2 over 10 000 m2. Dette må avgjøres skjønnsmessig i hvert enkelt tilfelle.
• det er store bygg eller annen infrastruktur som gjør at det er ikke mulig (eller svært kostbart) med prøvetaking ved deler av lokaliteten. Supplerende prøvepunkter tas da i en senere fase.
• lokaliteter der du kan gjenbruke resultater fra tidligere undersøkelser av grunnen.
• deler av lokaliteten har berg i dagen 
  Arealet justeres da ned i henhold til tabellene over.

Prøvetakingsmetoder

Prøver av jord eller løsmasser tas ved bruk av håndholdt utstyr eller ved hjelp av gravemaskin eller borerigg.

De ulike metodene har sine fordeler og ulemper/begrensninger. Les mer om prøvetakingsmetoder i ISO 10381-2 Soil quilt — Sampling — Part 2: Guidance on sampling techniques. I tillegg arrangeres det jevnlig bransjekurs i prøvetaking av forurenset grunn.

Ved lokaliteter der det er mistanke om syredannende bergarter, må du ta ut tilstrekkelig antall prøver av berg til kjemisk analyse. Dette er nærmere beskrevet i følgende publikasjoner fra Miljødirektoratet.

Hva skal du analysere for?

Du skal analysere for alle stoffer som er relevant for den aktuelle forurensningssituasjonen, inkludert stoffer det ikke er utarbeidet normverdier eller tilstandsklasser for, om dette er relevant.

De kommersielle analyselaboratoriene tilbyr både enkeltanalyser og analysepakker som omfatter de mest relevante stoffene. Som minimum standard analysepakke for jordprøver skal følgende inngå:

• metaller (minimum arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink)
• PAH, PCB, THC/alifater og BTEX (aromater)

I tillegg skal et utvalg prøver analyseres for TOC (totalt organisk karbon), som er relevant dersom massene skal deponeres eller om det skal vurderes risiko og/eller spredning fra forurenset grunn.

I by- og industriområder, hvor det har pågått forurensende aktiviteter over lang tid, bør et utvalg jordprøver også analyseres for et utvidet analyseprogram for å avdekke eventuell forurensning av andre helse- og miljøfarlige stoffer enn de som inngår i standard analysepakke.

Hva du skal analyse for vil ofte avhenge av områdets bruk og historikk. Noen helse- og miljøfarlige stoffer påvises ofte på bestemt bruk og/eller type industri. Eksempelvis påvises ofte tributyltinn (TBT) ved skipsverft, plantevernmidler ved gartnerier og per- og polyfluoralkylstoffer (PFAS) på blant annet brannøvingsfelt og ved papiremballasjebedrifter. På noen lokaliteter må derfor analysepakken utvides for å inkludere andre stoffer enn det som er listet opp over.

Miljødirektoratet har utarbeidet en oversikt over hvilke stoffer som er knyttet til hvilke bransjer.

Ved lokaliteter der du med stor sikkerhet vet hvilket stoff eller hvilke stoffer som har forurenset grunnen, kan du analysere kun for de bestemte stoffene.

Dette kan for eksempel være forurensning på ^^skytebaner eller treimpregnering på områder hvor du vet sikkert at det ikke har pågått annen aktivitet som kan ha forurenset grunnen.

Supplerende undersøkelser av forurenset grunn

I mange tilfeller er det behov for supplerende prøvetaking i en eller flere runder. Ofte utføres supplerende undersøkelser underveis i et prosjekt.

Målet med supplerende undersøkelser kan enten være å kartlegge forurensningen bedre, avgrense omfanget av påvist forurensning eller ta prøver for å innhente informasjon du trenger når du skal gå videre til risikovurdering av spredning og eksponering til mennesker og/eller miljø.

Eksempelvis kan det bli behov for å ta prøver under bygg, kabler eller andre hindringer som er blitt sanert, prøvetaking for å avgrense forurensning, kontrollprøver etter utgraving av forurensede masser eller fjerning av en oljetank.

Underveis i et tiltak eller en utgraving kan du i tillegg treffe på annen type masser enn tidligere kartlagt, for eksempel masser med lukt, synlig forurensning eller mye avfall. Da er det også er behov for å kartlegge forurensningsgrad og avgrense området.

Prøvetaking for å avgrense forurensning

Forurensningens utbredelse skal avgrenses både vertikalt og horisontalt. Om mulig skal dette skje før tiltaksfasen, for å minimere risiko for spredning under tiltaket og for å legge til rette for god planlegging av håndtering, mellomlagring, disponering og utkjøring av gravemasser til godkjent deponi.

Eksempel på prøvetakingsstrategi for å avgrense forurensning er vist i figurene under, hvor forurensning i tilstandsklasse 4 – 5 er avgrenset med supplerende prøvetakingspunkter. Dette kan også være aktuelt rundt masser i tilstandsklasse 1, for å kartlegge grensen mellom ikke forurensede masser og forurensede masser.

Forurensningen skal også avgrenses vertikalt og dette gjør du ved å undersøke ned til naturlig grunn (som leire) eller berg, men geologien i området vil være avgjørende. Supplerende prøvetaking i dybden kan også inkludere prøvetaking av gjenværende masser etter tiltaksgjennomføring, for eksempel gjenværende masser under planlagt nybygg.

Prøvetaking med hensyn til spredning og eksponering

Ved en spredningsvurdering må spredningsveier for forurensning i grunnen bestemmes. Aktuelle spredningsveier, forslag til prøvepunkter og metode for prøvetaking er gitt i tabellen under. Dette er viktige inputparametere om eller når du skal utføre risikovurdering for human helse, terrestrisk miljø eller spredning.

Eksponering, for eksempel gassmålinger eller konsentrasjoner i biota, vil gjøre en risikovurdering mer spesifikk. Uten spesifikke inngangsdata må risikovurderingen gjøres på et konservativt grunnlag ved bruk av sjablongverdier, det vil si konservative parametere i risikovurderingsverktøyene.

Aktuelle spredningsveier, og forslag til prøvepunkter (ikke uttømmende)

Utlekkingstester

Med utlekkingstester, det vil si ristetest og kolonnetest, undersøker du hvor mye av påvist forurensning som potensielt kan lekke ut av massene. Slike tester kan du bruke når du skal vurdere risiko av og spredning fra forurenset grunn.

Utlekkingstester kan også benyttes for å beregne en stedsspesifikk fordelingskoeffisient (Kd) for aktuelle helse- og miljøfarlige stoffer ved din lokalitet, som kan erstatte sjablongverdien på Kd i en risikovurdering. Dette gjør dine vurderinger mer virkelighetsnære.

Hvordan minimere usikkerhet og unngå feil

Det er knyttet usikkerhet og feilkilder til prøvetaking, håndtering av prøver og ved kjemisk analyse i laboratoriet. For at du skal minimere usikkerhet og unngå feil anbefales:

• en god innledende studie for å redusere risikoen for at du ikke oppdager alvorlig forurensning
• å bruke firma eller fagfolk med kompetanse innen forurenset grunn i forbindelse med prøvetaking og håndtering av forurensede jordmasser
• å utføre kjemiske analyser i henhold til akkrediterte metoder hos spesialiserte laboratorier. Snakk med laboratoriet slik at du bruker korrekt utstyr, emballasje og samler tilstrekkelig prøvemateriale i felt.

Om tilstandsklasser for forurenset grunn

Konsentrasjoner i jordprøvene dine sammenlignes med tilstandsklasser for forurenset grunn. Tilstandsklassene beskriver tilstanden i jord som vist i tabellen. Det er utarbeidet tilstandsklasser for 21 helse- og miljøfarlige stoffer.

NB: Normverdier og tilstandsklasser oppdateres

Miljødirektoratet arbeider med å oppdatere normverdier og tilstandsklasser. Inntil dette er på plass, vil dagens normverdier i forskrift og dagens tilstandsklasser (omtalt i TA 2553/2009) være gjeldende.

Tilstandsklasser for forurenset grunn

Konsentrasjonene er angitt i mg/kg TS. Nedre grense i konsentrasjonsintervallene for tilstandsklasse 2-5 leses som "større enn", mens øvre grense i intervallet leses som "til og med".

Tilstandsklassene er basert på en forenklet risikovurdering av menneskers helse og er direkte knyttet til arealbruken på området. Menneskers helse er ivaretatt i tilstandsklassesystemet så lenge konsentrasjoner ikke overskrider tilstandsklassen satt for arealbruken. Hvilke tilstandsklasser som aksepteres i ulike lag på ulik arealbruk, er vist i tabellene under.

Risiko for spredning til miljøet skal alltid vurderes dersom du har forurensning på området i tilstandsklasse 4 eller høyere. I noen tilfeller, ved for eksempel særlig sårbare resipienter, kan det også være aktuelt å foreta en risikovurdering av spredning ved tilstandsklasse 3.

Risiko for terrestrisk økosystem er ikke vurdert eller ivaretatt i tilstandsklassesystemet, og er vurderinger som bør gjøres i tillegg i saker der dette er relevant.

Tilstandsklassene er ment for å vurdere risiko ved eksisterende grunnforurensning. De kan ikke brukes til å vurdere risiko ved å tilføre forurenset jord til nye områder.

Tilstandsklasser og arealbruk

Tilstandsklassene er veiledende og kan brukes for å vurdere hva som regnes som akseptabel (gjenværende) forurensning i toppjord og dypereliggende lag ved ulik arealbruk.

Med arealbruk menes slik den framgår av areal- og reguleringsplanen eller slik kommunen planlegger framtidig bruk av området. Dersom det er ikke er samsvar mellom areal- eller reguleringsplan og den faktiske bruken av et område, er det den mest sensitive arealbruken av disse som skal legges til grunn.

Dersom tilgrensende områder har mer sensitiv arealbruk, bør du også ta hensyn til dette når du vurderer hva som er akseptabel restforurensning.

Tilstandsklassene kan brukes for å avklare hvor mye forurensning (konsentrasjoner i jord) som kan ligge igjen på et område i tilfeller der man skal bygge, grave eller rydde opp i forurenset grunn – både med og uten en utvidet risikovurdering.

Akseptable tilstandsklasser i toppjord og dypereliggende jord i områder med ulik arealbruk, og hvor høyere forurensningsgrad kan vurderes etter stedsspesifikk risikovurdering.

Boligområder: Tilstandsklasser og arealbruk

Toppjord (<1 m)

• tilstandsklasse 1 – 2

NB: Jord til dyrkning av grønnsaker er ikke ivaretatt gjennom tilstandsklassesystemet.

Dypereliggende jord (>1 m)

• tilstandsklasse 1 – 3
• tilstandsklasse 4 dersom risikovurdering konkluderer at det er akseptabelt.

Reguleringsformål

• boligbebyggelse
• skole, barnehage
• ^^idrettsanlegg
• lekeplasser, gårdsplass
• grøntstruktur
• park

Sentrumsområder, kontor og forretning: Tilstandsklasser og arealbruk

Toppjord (<1 m)

• tilstandsklasse 1 – 3

Dypereliggende jord (>1 m)

• tilstandsklasse 1 – 3
• tilstandsklasse 4 dersom risikovurdering for spredning konkluderer at det er akseptabelt
• tilstandsklasse 5 dersom risikovurdering for helse og spredning konkluderer at det er akseptabelt

Reguleringsformål

• sentrumsformål
• kjøpesenter
• forretninger
• offentlig/privat tjenesteyting
• næringsvirksomhet
• veg (ikke kjøreveg)
• kollektivnett
• parkeringsplasser

Industri- og trafikkarealer: Tilstandsklasser og arealbruk

Toppjord (<1 m)

• tilstandsklasse 1 – 3
• tilstandsklasse 4 dersom risikovurdering for spredning konkluderer at det er akseptabelt

Dypereliggende jord (>1 m)

• tilstandsklasse 1 – 3
• tilstandsklasse 4 dersom risikovurdering for spredning konkluderer at det er akseptabelt
• tilstandsklasse 5 dersom risikovurdering for helse og spredning konkluderer at det er akseptabelt

Reguleringsformål

• næringsvirksomhet (industri, lager, bensinstasjon)
• kjøreveg, hovedveg
• jernbane, kollektivbane
• lufthavn/flyplass
• havn (anlegg på land)

Arealbruk som ikke dekkes av tilstandsklassene

Tilstandsklassene dekker ikke krav til dyrkingsjord og jord brukt til matproduksjon. Hvilke krav som stilles til slik jord avgjøres av landbruksmyndigheten. Heller ikke skog, utmark, landskaps-, natur- og friluftsområder, fritidsbebyggelse eller verneområder er omfattet av tilstandsklassesystemet.

For arealbruk eller for stoffer som ikke er omfattet av tilstandsklassesystemet, må du utføre en stedspesifikk risikovurdering dersom det er påvist forurenset grunn.

Tolkning av resultater

Resultater fra kartleggingen skal som hovedregel rapporteres til forurensningsmyndigheten.

Analyseresultater fra jordprøver skal sammenlignes mot normverdier.

Dersom konsentrasjonene i en prøve overskrider normverdier, klassifiseres prøven som forurenset. For stoffer uten normverdi, må du selv beregne et forslag til normverdi og/eller gjøre en stedsspesifikk risikovurdering.

For stoffer der det er utarbeidet tilstandsklasser, klassifiserer du stoffene i prøven i henhold til tilstandsklasser for forurenset grunn. Dersom du har påvist helse- og miljøfarlige stoffer det ikke finnes tilstandsklasser for, må du gjennomføre en stedsspesifikk risikovurdering dersom normverdien er overskredet.

Det finnes unntak der grunnen likevel ikke er å regne som forurenset, selv om normverdier overskrides:

Konsentrasjon av metaller er innenfor det lokale, naturlige bakgrunnsnivået for løsmasser

All jord har et naturlig innhold av metaller. I Norge er det som følge av variert geologi, også variasjoner i lokalt bakgrunnsnivå i løsmasser/jord. Som hovedregel skal den lokale bakgrunnskonsentrasjonen legges til grunn i en vurdering av om grunnen er forurenset.

Rapporten Områder i Norge med naturlig høyt bakgrunnsnivå (over normverdi) – betydning for disponering av masser (NGU Rapport 2011.035, TA-2683/2011) angir hvor i Norge det naturlige bakgrunnsnivået for metaller overskrider normverdiene.

Mindre overskridelser av normverdiene kan skyldes analyseusikkerhet ved laboratoriet

Alle laboratorieanalyser kommer med en viss analyseusikkerhet. Noen ganger kan en mindre overskridelse av normverdien i en eller noen helt få prøver like gjerne skyldes analyseusikkerhet, som at grunnen faktisk er forurenset.Normverdien kan anses å ikke være overskredet dersom følgende forutsetninger er oppfylt:

• lokaliteten er godt nok undersøkt (dvs. i tråd med denne veilederen - med et tilstrekkelig antall prøver, i et egnet prøvetakingsmønster, i henhold til fremtidig arealbruk og antatt forurensningsmønster),
• det ikke er grunn til å tro at det kan finnes punktkilder med forurensning på området (dvs. at det er sannsynlig at tilstanden i jorda er homogen for hele området),
• gjennomsnittlige konsentrasjoner i jordprøvene ligger under normverdien, og
• ingen enkeltverdier overskrider normverdi med mer enn 100 prosent.

Unntaket er ment for å vurdere om en lokalitet, i sin helhet, er å anse som forurenset eller ikke. For eksempel når du skal vurdere om det er/ikke er behov for å utarbeide en tiltaksplan for forurenset grunn iht. forurensningsforskriften kap. 2 i en bygge- og gravesak. Unntaket kan som hovedregel ikke brukes til å definere deler av en forurenset lokalitet som "ren", og hvor du uansett må utarbeide en tiltaksplan for forurenset grunn.

Etter undersøkelsen av forurenset grunn, og sammenligning opp mot normverdier og tilstandsklasser, må du vurdere om:

• du har fått oversikt over grunnforurensningen på lokaliteten og om kildene til forurensning er avdekket
• kvaliteten på dataene er god nok
• det er behov for supplerende undersøkelser
• det er behov for stedsspesifikk risikovurdering av menneskers helse og/eller beregning av spredning fra forurenset grunn
• forurensningssituasjonen er i konflikt med miljømålene
• det er behov for at du endrer/tilpasser miljømålene basert på den kunnskapen du nå har (er noen av miljømålene i konflikt med hverandre, eller har du oppdaget andre hensyn som også må ivaretas?)
• det er behov for tiltak, eventuelt akutte tiltak, som følge av forurensningen

Rapportering

Rapport fra undersøkelsen av forurenset grunn skal inkludere funn fra den innledende studien, feltarbeid med prøvetaking av grunnen, resultater fra kjemiske analyser og tolkning av resultatene.

Dersom du har utført risikovurdering av menneskers helse og/eller beregnet spredning fra forurenset grunn, skal dette også inkluderes i rapporten.

Forurensningsmyndigheten kan ha pålagt undersøkelser av forurenset grunn og utarbeidelse av en tiltaksplan i samme pålegg. I slike tilfeller inkluderer du tiltaksplanen i rapporten.

Dersom det er en bygge- og gravesak i henhold til kapittel 2 i forurensningsforskriften, skal søknaden til kommunen inneholde informasjon om og resultater fra gjennomførte undersøkelser av grunnen og en tiltaksplan. 

Analyseresultatene av jordprøver skal presenteres grafisk med kart som viser hvilken tilstandsklasse prøvepunktene tilhører.

Prøvepunktene vil ofte ha ulike tilstandsklasser for ulike stoffer. Du kan velge å lage kart over tilstandsklassene for hvert stoff som er analysert eller et utvalg av de mest sentrale stoffene.

Dersom du lager et samlet kart for alle stoffene, som er normal praksis, skal hvert punkt i kartet vises som den høyeste tilstandsklassen som er påvist i prøvepunktet. I mange tilfeller er det hensiktsmessig å utarbeide flere kart som representerer ulike dybder på lokaliteten.

Registrering av lokaliteten i Grunnforurensning inngår i rapporteringen.

Kriterier for å avslutte undersøkelsen av forurenset grunn

Dersom undersøkelser av grunnen er pålagt av forurensningsmyndigheten, skal du uansett resultat, sende sluttrapporten til vurdering til myndigheten, med mindre annet er avtalt med dem. Forurensningsmyndigheten vil vurdere om saken kan avsluttes.

Dersom det er en bygge- og gravesak etter forurensningsforskriftens kapittel 2, er undersøkelse av forurenset grunn direkte koblet til byggesaken. Rapport fra undersøkelsen skal sendes til forurensningsmyndigheten for vurdering selv om du ikke har påvist forurensning.

Saken kan som regel avsluttes dersom prøvetakingen er tilstrekkelig og viser at grunnen ikke er forurenset, jamfør definisjonen i kapittel 2 i forurensningsforskriften.

Saker som behandles etter forurensningsloven (dvs. ikke kapittel 2-saker) kan som regel også avsluttes dersom påvist forurensning i grunnen ikke overskrider tilstandsklassene satt for den bestemte arealbruken og/eller forurensningen er ikke i konflikt med fastsatte miljømål for området.

Dersom kriteriene for å avslutte saken ikke er oppfylt, må du vurdere behovet for:

• supplerende prøvetaking
• risikovurdering av mennesker helse, terrestrisk økosystem og beregning av spredning
• å utarbeide en tiltaksplan og gjennomføre tiltak mot forurensningen

Med risiko menes sannsynligheten for at en uønsket hendelse skal inntreffe og konsekvensen av hendelsen.

Hvor stor risiko en lokalitet med forurenset grunn utgjør for omgivelsene, avhenger av en rekke forhold. De viktigste er forurensningens omfang og utbredelse, muligheter for spredning fra grunnen til mennesker og natur, og stoffenes potensial for skadelige effekter på helse og miljø.

Det overordnede målet med risikovurderingen er å undersøke hvilke risikoer som er forbundet med det forurensede området og hvor mye risikoen må reduseres for at det ikke skal oppstå negative effekter på mennesker og miljø i dagens situasjon eller i framtida.

Innenfor risikovurdering av forurenset grunn identifiseres tre hovedtema:

Kilde - forurenset grunn eller grunnvann

• Eksempler på dette er nedlagte deponier, forurensede industritomter og lekkasjer til grunnen fra oljetanker.

Spredning - via jord, vann eller luft

• Eksempler på spredningsveier er jord (for eksempel oralt inntak eller hudkontakt) og støv (for eksempel innånding), jordgass, grunnvann, overflatevann og erosjon.

Mottaker -effekt på mennesker, økosystem, samfunn

• Eksempler på mottakere er mennesker, dyr, planter og drikkevannskilder.

Eksponeringen må føre til fare for en negativ effekt hos mottaker for at det skal være en risiko. Hvis risikoen vurderes å være så stor at man ikke oppnår miljømålene ved lokaliteten, må du vurdere hvilke tiltak som kan settes i verk for å redusere risikoen slik at miljømålene nås.

Alle kartlagte lokaliteter med forurenset grunn som overstiger normverdier eller naturlige bakgrunnsnivåer i området, skal gjennomgå en form for risikovurdering.

Nødvendig omfang av risikovurderingen vil imidlertid variere fra sak til sak, og styres blant annet av forurensningsnivå, arealbruk og miljømål for lokaliteten. Tilstandsklassesystemet setter også øvre rammer for hvilke forurensningsgrader som kan aksepteres med risikovurdering på lokaliteter med arealbruk som er omfattet av dette systemet.

Generelt kan det være relevant å gjøre en stedsspesifikk risikovurdering dersom:

• tilstandsklassesystemet åpner for risikovurdering av noe høyere TK i dypereliggende jord
• lokaliteten har en arealbruk som ikke er dekket av tilstandsklassesystemet
• du har påvist forurensning med stoffer som det ikke er utarbeidet normverdier eller tilstandsklasser for

Veilederen legger opp til en trinnvis framgangsmåte, fordelt på tre trinn

En trinnvis tilnærming gjør at enkle saker avklares raskt uten omfattende tids- og ressursbruk.

Større ressurser må imidlertid settes inn for å avklare risiko i mer kompliserte og/eller alvorlige situasjoner. Datagrunnlaget utvides for hvert trinn slik at man reduserer usikkerheten og bedrer beslutningsgrunnlaget.

Denne veilederen er ikke tilpasset eller egnet for vurdere saker med syredannenede bergarter. 

Forenklet risikovurdering - trinn 1

En forenklet risikovurdering (trinn 1) avgjør om det er en risiko ved å sammenligne med normverdier for forurenset grunn, bakgrunnsverdier og tilstandsklasser for forurenset grunn.

I en forenklet risikovurdering vurderer du om forurensningen i grunnen overskrider eller er innenfor tilstandsklassene som normalt aksepteres for gjeldende arealbruk på lokaliteten.

Du må også vurdere om tilstandsklassene er konservative nok for lokalitetens miljømål, eller om det er spesielle forhold ved din lokalitet som tilsier at man må være mer konservativ i vurderingene.

Stedsspesifikk risikovurdering

Dersom du skal gjøre en stedsspesifikk risikovurdering for menneskers helse eller spredning er det i beregningsverktøyene mulig å beregne stedsspesifikke akseptkriterier eller grenseverdier og estimert spredning for de ulike stoffene som lokaliteten er forurenset med.

Det vil være ulike konsentrasjoner, også for samme helse- og miljøskadelige stoff, som utgjør risiko for henholdsvis menneskers helse, spredning og økosystem. I trinn 1 brukes hovedsakelig konservative sjablongverdier i beregningsverktøyene, men man legger som minimum inn analyseresultater fra jordprøver, areal (størrelse på forurenset område) og nedbørsdata fra nærmeste målestasjon.

Stoffer uten normverdier

Det finnes mange helse- og miljøskadelige stoffer som det ikke er utarbeidet normverdi for. Dersom det påvises forhøyede konsentrasjoner av stoffer uten normverdi, skal det gjøres en vurdering av om området anses som forurenset ved å beregne en lokal normverdi for stoffene.

Stoffer eller arealer uten tilstandsklasser 

For stoffer uten tilstandsklasser eller for arealbruk som ikke er omtalt i tilstandsklassesystemet, må du gjennomføre en risikovurdering for mennesker, spredning og terrestrisk økosystem dersom det påvises forurensning.

Utvidet risikovurdering - trinn 2 og 3

I trinn 2 bytter du ut mange av sjablongverdiene i trinn 1 med stedsspesifikke data om lokaliteten. Informasjon om dette henter du fra litteratursøk, feltarbeid og laboratorieforsøk.

En utvidet risikovurdering (trinn 2) er relevant dersom:

• forurensningen er omfattende, komplisert, eller flere ulike medier, for eksempel porevann, grunnvann og resipient, er forurenset
• forurensningen på lokaliteten overskrider akseptable tilstandsklasser for aktuell arealbruk, men tilstandsklassesystemet åpner for risikovurdering av høyere tilstandsklasser
• det er påvist helse- og miljøfarlige stoffer det ikke er utarbeidet normverdier og/eller tilstandsklasser for
• områdets arealbruk er ikke omtalt i tilstandsklassesystemet, eksempelvis LNF-områder
• det er stor usikkerhet rundt forurensningssituasjonen og risikoen, eller  forurensningen ligger i eller nært til sårbare områder som for eksempel verneområder, Ramsarområder eller sårbare resipienter.

Teoretiske beregninger og målinger i felt

I en utvidet risikovurdering (trinn 2) gjennomfører du teoretiske beregninger og modellering basert på informasjon om lokaliteten og data fra feltundersøkelser.

Videre kan risikovurderinger utvides (til trinn 3) ved at du gjennomfører flere målinger i felt, for eksempel gassmålinger i bygg eller innhold av helse- og miljøskadelige stoffer i vann og/eller organismer (biota).

Redusere usikkerhet

En utvidet risikovurdering (trinn 2 – 3) vil være mer kompleks enn en forenklet risikovurdering (trinn 1). Informasjon som innhentes og data som utarbeides reduserer usikkerheten og gjør risikovurderingen mindre konservativ enn en forenklet vurdering.

Dette skyldes at en forenklet risikovurdering i hovedsak baserer seg på konservative standardverdier (sjablongverdier) som skal beskytte det som er sårbart, og i liten grad inkluderer stedsspesifikk informasjon om lokaliteten som vurderes.

Her får du veiledning til tre ulike risikovurderinger som er relevante i arbeid med forurenset grunn:

• vurdere risiko for mennesker (human helse)
• vurdere spredning til resipient
• vurdere risiko for terrestrisk økosystem (kommer)

I mange tilfeller må du vurdere risiko for flere av punktene over.

Når du vurderer risiko knyttet til menneskers helse, er første trinn å se på hvordan barn og voksne kan eksponeres for forurensningen i det aktuelle området. Eksponeringsveier som inngår i analysen er:

1. oralt inntak av jord eller støv
2. hudkontakt med jord eller støv
3. innånding av støv eller gass
4. inntak av drikkevann
5. inntak av grønnsaker, frukt, bær og andre spiselige planter
6. inntak av fisk eller annen næring påvirket av en grunnforurensning

Eksponering som følger av forurensning i grunnen beregnes for hver eksponeringsvei separat, og summeres slik at total eksponering sammenlignes med tålegrenser for mennesker.

Dette beregningsverktøyet er tilpasset arealer i urbane omgivelser og naturområder der mennesker ferdes. Landbruksarealer som brukes til matproduksjon er ikke omfattet av verktøyet.

Risikovurderingen gjennomføres med en trinnvis tilnærming:

Vurdering av resultatene

Det viktigste resultatet fra risikovurderingen er om påvist grunnforurensning kan føre til at mennesker utsettes for eksponering over tålegrensene.

Verktøyet vurderer dette for:

• barn (0 – 6 år), relativt høy eksponering i forhold til kroppsvekt
• voksen (7 – 64 år)

Vurderingene gjøres for hvert stoff som har blitt analysert i jordprøven så lenge den er oppført i stofflisten i beregningsverktøyet, både for gjennomsnitts- og maksimumskonsentrasjon. Resultatene presenteres også i form av figurer der bidraget fra de ulike eksponeringsveiene visualiseres.

Ved overskridelse av grenseverdien for human helse, kan du bruke resultatene til å avgjøre hvilken eksponeringsvei som er styrende for påvist risiko for mennesker. Dette er viktig informasjon for å vurdere målrettede tiltak som reduserer risikoen for menneskers helse på det aktuelle området.

I risikovurderingen beregner du også akseptkriterier for forurenset grunn, det vil si høyeste konsentrasjon i grunnen som ikke fører til at menneskers tålegrenser overskrides.

Bruk av risikovurderingsverktøyet

Mer utfyllende informasjon om hvordan du bruker risikovurderingsverktøyet finner du i grunnlagsrapporten.

I grunnlagsrapporten er det også vist eksempler på bruk av risikovurderingsverktøyet. I eksemplene er følgende forhold belyst:

• Det er analysert for stoffer der det ikke eksisterer normverdier eller tilstandsklasser.
• Forurensningen ligger dypere enn 1 meter under terreng.
• Flyktige stoffer trenger inn i kjelleren.
• Grunnvannet anvendes ikke som drikkevannskilde.

Tabeller for stedspesifikke parametere og standardverdier

I en spredningsvurdering identifiserer du hvor stor spredningen fra det forurensede området er, hvilke spredningsveier som er aktuelle og hvilke vannforekomster som er mottakere av forurensningen (resipienter).

Beregne spredning

Beregningsverktøyet er utviklet for å vurdere transport fra umettet sone (jordlagene mellom overflaten og grunnvannsnivå) til grunnvann, med videre fortynning ut i en resipient. Verktøyet er ikke egnet for å vurdere avrenning med overflatevann eller flom.

En risikovurdering kan gjøres ved beregning og modellering, eller ved å foreta konkrete målinger i forurensningskilden, mellom kilden og resipient, i resipienten eller i organismer. Miljødirektoratet sitt beregningsverktøy for spredning via grunnvann består av en 3-trinns vurdering:

Verktøyet er basert på en boksmodell hvor henholdsvis umettet sone, mettet sone og resipient er representert med hver sine bokser som antas å være homogene.

Forurensning overføres fra boks til boks med en hastighet som styres av grunnforhold og forurensningsstoffenes fysiske og kjemiske egenskaper.

Modellen tar hensyn til mengden forurensning som finnes i kilden, i hvilken grad stoffene bindes til (sorpsjon) eller frigjøres fra (desorpsjon) jordpartiklene og fortynning av stoffene i resipienten.

De stedsspesifikke forholdene ved lokaliteten du vurderer, har mye å si for hvordan en forurensning spres. Viktige eksempler er jordtype, mengden organisk materiale, nedbør og infiltrasjon, foretrukne spredningsveier som grøfter eller arealer der forurensningen ligger konsentrert - såkalt inhomogenitet eller hot spots.

Eksempler på verdier du kan legge inn i verktøyet i hvert av trinnene

Vurdere resultater

Modellen beregner spredning av forurensningen relatert til tid og estimerer mengder og konsentrasjoner i ulike medier som porevann, grunnvann og resipient.

Beregninger gjøres for gjennomsnitts- og maksimumskonsentrasjon av hvert stoff som er analysert i en av prøvematriksene, så lenge det er oppført i stofflisten.

Resultatene presenteres i form av figurer i fanen "Figur output" sammen med utvalgt nøkkelinformasjon, som vist på figuren under. Verktøyet beregner også mengde utlekking per år og tid til maksimal utlekking av hvert stoff, basert på blant annet grunnvannshastighet og fortynningsfaktor.

Vurdere resultater opp mot miljømål i resipient

Miljømålene for en resipient er ofte mål om å oppnå god tilstand i grunnvann eller resipient i henhold til vannforskriften. Miljøkvalitetsstandarder (EQS-verdier) finner du i Miljødirektoratets veileder Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota.

I tillegg kan det være lokale mål grunnet naturvernområde, sårbar resipient, drikkevannskilde, matproduksjon eller lignende.

For å vurdere risikoen den påviste forurensningen utgjør, kan du se på beregnet resipientkonsentrasjon ved spesifikke år, eller høyeste beregnede resipientkonsentrasjon. Resultatene sammenlignes med miljømålene for resipienten som for eksempel kan være EQS-verdiene som presenteres i grafene under "Figur output" i verktøyet.

Viktige aspekter du bør vurdere i denne sammenheng er:

• hva miljømålene i resipienten er
• om lokaliteten din er den eneste kilden til forurensning av resipienten eller om det også finnes andre kilder til forurensning
• hva dagens tilstand i resipienten er, og hvilken tilleggsbelastning resipienten tåler før miljømålene overskrides
• om vannregionen har identifisert spesielle problemstoffer i vannforekomsten
• om de aktuelle miljøgiftene er begrenset av for eksempel lokale eller nasjonale krav, eller om stoffene står på myndighetenes prioritetsliste

Er det flere utslipp til samme resipient, må du vurdere hvor stort bidrag din lokalitet kan gi for at ikke totalbelastning på resipienten blir for stor. Dette kan eksempelvis gjøres ved å definere et begrenset volum i resipienten som kan påvirkes av din lokalitet.

Alternativt kan du sette som mål at din lokalitet kun kan bidra til å øke konsentrasjonene i resipienten til en viss andel av miljømålene eller grenseverdiene du sammenligner med. Dette er omtalt i eksemplene under.

Hvis risikoen for spredning vurderes å være så stor at man ikke oppnår miljømålene ved lokaliteten, må du vurdere tiltak for å redusere spredningen slik at miljømålene nås.

Spredning av forurensning med overvann

Regneverktøyet er utviklet for å beregne spredning av miljøgifter gjennom grunnvann. Forurensning i grunnen kan imidlertid også spres via overflateavrenning, overvann, ved erosjon og flom.

Vannet vil i disse tilfellene ha andre spredningsveier enn via grunnvann, som kummer, grøfter, overflater, skråninger og direkte ut i resipienter. Slik spredning er i stor grad styrt av nedbør eller snøsmelting og spesielt episodiske hendelser som styrtregn.

Gradient på terreng og mengden vann som terrenget kan infiltrere, for eksempel tett dekke eller tettpakkede masser, har stor betydning for spredning av forurenset grunn via overvann.

For å vurdere utslipp via overvann og erosjon, er prøvetaking i strategiske punkter og med hensiktsmessig utstyr viktig. Du må ta hensyn til nedbørsperioder og se om det er trender gjennom sesongen. Mye nedbør gir større utvasking og erosjon, men kan også fortynne utslippet.

Spredning via overflateavrenning kan stedvis gi et betydelig større utslipp enn via grunnvann. For eksempel er spredning av bly fra forurenset grunn gjennom grunnvann, ofte svært begrenset fordi bly bindes sterkt til jordpartikler (høy Kd-verdi). Hvis din lokalitet har spredning av bly med overvann, vil trolig dette være største spredningsvei av bly fra din lokalitet.

Vurdering opp mot totalutslipp av prioriterte stoffer

I tillegg til å beregne konsentrasjoner av helse- og miljøfarlige stoffer i resipienten over tid, beregner verktøyet mengder stoff transportert til resipienten per år. Dette hjelper deg med å vurdere den totale belastningen på resipienten fra ulike kilder.

I noen tilfeller kan det være relevant at du i tillegg til å vurdere konsentrasjoner i resipient, også vurderer totale mengder som slippes ut i resipienten per år. Dette er først og fremst relevant for helse- og miljøfarlige stoffer på prioritetslista hvor vi har et nasjonalt mål om å redusere eller hindre utslipp av disse stoffene.

I noen tilfeller vil selv betydelige utslipp (mengder per år) ikke medføre overskridelse av AA-EQS i resipient. Dette kan skyldes fortynning, eksempelvis fordi resipienten er stor. Likevel kan utslippet basert på totale mengder per år være stort. I tilfeller hvor spredning av prioriterte helse- og miljøfarlige stoffer bidrar til et betydelig utslipp i resipienten, må du også vurdere miljønytten av å redusere et stort utslipp.

Bruk av beregningsverktøyet

Mer utfyllende informasjon om hvordan du bruker beregningsverktøyet for å vurdere spredning finner du i grunnlagsrapporten. Her er det også vist eksempler på vurdering av spredning fra forurensede lokaliteter med ulike resipientforhold.

Vanlige utfordringer ved bruk av verktøyet på reelle feltstudier kan for eksempel være:

På bakgrunn av funnene og vurderingene du har gjort etter undersøkelser, prøvetaking og risikovurdering av forurenset grunn, kan det bli aktuelt å gjennomføre tiltak mot forurensning i grunnen.

Tiltakene som foreslås skal være faglig begrunnet og beskrives i en tiltaksplan. Tiltaksplanen skal vurderes av forurensningsmyndigheten.

Grunner til tiltak

Det er ulike grunner til at man gjennomfører et tiltak i forurenset grunn:

• Du har blitt pålagt av forurensningsmyndigheten etter § 7 i forurensningsloven.
• Du har planlagt terrengendring (bygge- eller gravesak) på en eiendom der forurenset grunn er påvist og saken er omfattet av forurensningsforskriften kapittel 2.
• Du ønsker å gjennomføre tiltak mot forurensning i grunnen på en eiendom og vil søke forurensningsmyndigheten om tillatelse i henhold til forurensningslovens §11
• En akutt forurensningssituasjon har oppstått og du må gjennomføre tiltak i henhold til forurensningslovens § 46 og § 7
• Du skal kjøpe eller selge eiendom og en del av avtalen mellom kjøper og selger er at det skal ryddes opp i forurenset grunn.

To hovedformer for tiltak

Når du skal gjennomføre tiltak i forurenset grunn, er det to hovedformer for tiltak.

• Bortgraving og behandling av forurenset jord på eksternt anlegg
  for eksempel sortering, jordvasking eller deponering
• Tiltak som utføres på lokaliteten (in situ-tiltak)
  for eksempel innkapsling eller tildekking av forurensning, tilførsel av noe til grunnen som reduserer eller stabiliserer forurensningen, oppumping av forurensning og eventuelt rensing av vann eller bruk av naturbaserte løsninger.

Tiltakene du velger ved din lokalitet vil være avhengig av arealbruk, planlagte aktiviteter på eiendommen, forurensningssituasjonen i grunnen og spredning fra lokaliteten til omgivelsene.

Når du skal vurdere om tiltak mot forurensning i grunnen er nødvendig, må du inkludere all opparbeidet kunnskap om lokaliteten og forurensningssituasjonen fra undersøkelsene og risikovurderingen.

Forurensningssituasjonen må vurderes opp mot områdets arealbruk, miljømålene som er definert og akseptkriteriene fra risikovurderingen.

Dersom dagens forurensningssituasjon overskrider aktuelle akseptkriterier og/eller det er nødvendig å redusere spredning av forurensning, må du vurdere hvilke tiltak og tiltaksmetoder som er best egnet.

Du må også sette deg tiltaksmål som kobles opp mot de definerte miljømålene ved lokaliteten.

Tiltaksvurderinger, tiltaksmål og tiltaksmetoder eller -løsninger beskrives i detalj i en tiltaksplan som skal vurderes av forurensningsmyndigheten før tiltakene iverksettes. Tiltaksplan skal utarbeides av uavhengige fagfolk med relevant faglig kompetanse.

Veie ulike hensyn opp mot hverandre

Et oppryddingstiltak er basert på vurdering av risiko for mennesker og miljø, og spredning av helse- og miljøfarlige stoffer fra en lokalitet med forurenset grunn.

Målet med tiltaket skal være formulert i de stedsspesifikke miljømålene. Det er imidlertid andre hensyn som også kan påvirke tiltaksløsning og -gjennomføring.

Ulike hensyn må veies opp mot hverandre når du skal finne beste mulige tiltaksløsning for din lokalitet.

I noen tilfeller vil ulike hensyn være i konflikt med hverandre, for eksempel;

• kulturminner der forurensning er påvist gjør det vanskelig å fjerne forurensningen
• tekniske forhold som rør, kabler, bratte skrenter eller lignende gjør det vanskelig å komme til med maskiner
• verdifull natur eller naturmangfold i området som kan påvirkes negativt av oppryddingstiltaket.

Ulike hensyn må vurderes og beskrives godt og du må begrunne valg av tiltak ut ifra disse forholdene. Beskrivelsen bør for eksempel inneholde omfang, tiltaksområder, tiltaksløsning og -metoder eller utstyr.

Figuren viser eksempler på ulike hensyn og forhold som bør vurderes i forbindelse med tiltak.

Mer om ulike hensyn

Du skal utarbeide en tiltaksplan dersom du skal bygge eller gjennomføre andre planlagte terrenginngrep i grunn som er forurenset, der saken behandles etter kapittel 2 i forurensningsforskriften. Du skal også utarbeide en tiltaksplan i forbindelse med oppryddingstiltak i forurenset grunn, der saken behandles etter forurensningsloven.

Hovedmålet med en tiltaksplan er å beskrive hvilke tiltak som skal gjennomføres for å sikre at helse- og miljøfarlige stoffer i grunnen ikke medfører risiko for mennesker eller miljø etter at tiltaket er gjennomført. Dette vil som oftest være definert av tilstandsklasser eller stedsspesifikke akseptkriterier.

I tillegg skal tiltaksplanen beskrive hvordan tiltaket kan gjennomføres for å minimere spredning av forurensning eller fare for helse eller miljø i anleggsfasen. Dette fordi det å grave i forurenset grunn i seg selv også kan føre til fare for spredning av forurensning.

I saker som behandles etter kapittel 2 i forurensningsforskriften, kan tiltak gjennomføres etter at tiltaksplanen er vurdert og godkjent av kommunen.

I saker som behandles etter forurensningsloven, vil forurensningsmyndigheten på bakgrunn av innsendte tiltaksplan kunne pålegge tiltak etter § 7 eller gi tillatelse eller avslag på søknad om tiltak etter § 11.

Forurensningsmyndigheten kan i alle de ulike typene saker, sette særskilte vilkår til hvordan tiltaket skal gjennomføres utover det som er beskrevet i tiltaksplanen.

Dersom forurensningsmyndigheten vurderer at tiltaksplanen er mangelfull, kan myndigheten be om en revidert tiltaksplan.

Forurensningsmyndigheten kan stille krav om at du skal bruke uavhengig foretak eller firma med relevant faglig kompetanse når du utarbeider tiltaksplan og gjennomfører tiltak i forurenset grunn.

I forbindelse med en bygge- og gravesak eller en oppryddingssak, kan det oppstå ulike typer gravemasser, eksempelvis

• forurensede jordmasser som overskrider områdets akseptkriterie/tilstandsklasse
• forurensede jordmasser under akseptkriterie/tilstandsklasse for området
• jord og stein som ikke er forurenset

Tiltaksplanen skal inneholde en plan for håndtering og disponering av gravemasser. Forurensningsmyndigheten kan i vedtak etter forurensningsloven eller godkjenning av en tiltaksplan etter kapittel 2 i forurensningsforskriften, stille krav om hvordan disse massene skal håndteres og disponeres.

Når forurenset grunn blir avfall

Når du har et overskudd av forurensede masser som skal fraktes ut av tiltaksområdet, klassifiseres massene som avfall og omfattes av avfallsregelverket.

I forurensningsforskriften kapittel 2 er det en særskilt bestemmelse som sier at forurenset jord som ikke brukes på tiltaksområdet i bygge- og gravesaker må leveres til et lovlig deponi eller behandlingsanlegg for avfall.

Deponikategoriene er deponier for inert, ordinært og farlig avfall. Når forurensede masser leveres til deponi, må avfallsprodusent sørge for at massene (avfallet) er basiskarakterisert i tråd med kravene i avfallsforskriften kapittel 9 og 11 slik at det deponeres i riktig kategori.

Dersom du håndterer syredannende bergarter med forhøyet innhold av uran, må du også vurdere om overskuddsmassene må klassifiseres og deponeres som radioaktivt avfall. I slike tilfeller skal Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) kobles på. DSA er tilsyns- og forurensningsmyndighet på blant annet strålevern, radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall.

Overskudd av jord og stein som ikke er forurenset

Ikke forurenset jord og stein som er i overskudd, regnes som avfall etter § 27 i forurensningsloven, med mindre det er sikkert at massene vil utnyttes som byggeråstoff eller fyllmasser i et annet prosjekt, og dette er planlagt før massene tas ut. § 32 i forurensningsloven setter rammer for hvordan slike jord- og steinmasser skal håndteres.

Fremmede arter

Det er krav til aktsomhet dersom tiltaksarbeidene kan medføre spredning av fremmede arter i miljøet.

Ved oppgraving, transport, deponering av jord eller ved tilførsel av ikke-forurenset jord fra andre områder, må du vurdere om det kan være fremmede arter til stede. Anbefalt håndtering av løsmasser med fremmede arter er beskrevet her:

Mellomlagre forurensede masser

Det kan bli behov for å mellomlagre forurensede masser i forbindelse med et tiltak i forurenset grunn. Dette skal du beskrive i tiltaksplanen.

Mellomlagringen skal ikke føre til spredning av forurensning eller spredning av fremmede arter.

Mellomlagring inne på tiltaksområdet krever ingen egen tillatelse. Forurensningsmyndigheten kan stille krav til mellomlagringen i pålegg/tillatelse til oppryddingstiltak etter § 11. I bygge- og gravesaker kan kommunen stille vilkår til mellomlagringen i tilbakemelding på/vurdering av tiltaksplanen.

Mellomlagring utenfor tiltaksområdet krever som hovedregel en egen tillatelse fra statsforvalteren etter forurensningsloven § 11.

Vesentlige endringer fra tiltaksplanen skal kommuniseres med forurensningsmyndigheten og om nødvendig må tiltaksplanen revideres.  

For å sikre at krav i tiltaksplanen og vilkår fra forurensningsmyndighet følges, skal arbeidene i tiltaksfasen, for eksempel utføring av tiltak, disponering og mellomlagring av masser, vannhåndtering og overvåkning, dokumenteres fortløpende.

Forurensningsmyndigheten kan etterspørre dokumentasjon fra tiltaksgjennomføringen i forbindelse med tilsyn. 

I noen prosjekter vil det være nødvendig å overvåke vann (grunnvann, overvann og/eller i resipient), biota eller støv for å dokumentere spredning og negative effekter tiltaksarbeidene har på omgivelsene mens tiltakene pågår. Det skal analyseres for parametere som er relevante for forurensningssituasjonen på tiltaksområdet og eventuelt stoffer som er vurdert som spesielt viktige i omkringliggende miljø. 

Overvåkingsprogram under tiltak skal beskrives i tiltaksplanen og/eller sendes i en egen kontroll- og beredskapsplan til forurensningsmyndigheten før oppstart av tiltak.  

En sluttkontroll innebærer at du tar prøver av grunnen etter gjennomført tiltak. Dette gjør du for å sikre at gjenværende forurensning ikke overskrider akseptkriterium satt for tiltaket. Antall prøver i en sluttkontroll avhenger av forurensningsgrad og tiltakets omfang.

Registrere i Grunnforurensning

Lokaliteten skal registreres i fagsystemet Grunnforurensning med oppdatert informasjon.

Dersom lokaliteten allerede er registrert i Grunnforurensning, skal du oppdatere lokaliteten med ny informasjon.

Overvåke etter tiltak

Forurensningsmyndigheten kan stille krav om at du skal utarbeide et forslag til overvåkingsprogram etter tiltak. Målet med overvåkingen er å vurdere om gjennomførte tiltak har tilfredsstillende effekt og at miljømålene nås.

Forslag til overvåkingsprogram skal leveres sammen med sluttrapporten.

Overvåkingsprogrammet skal beskrive hvilke helse- og miljøfarlige stoffer som skal måles, hvor målingene skal skje, hyppighet av målinger og forslag til varighet.