Skogen dekker nær 40 prosent av Norges landareal og er leveområde for rundt 60 prosent av norske arter. Skogen spiller samtidig en viktig rolle for karbonopptak og -lagring, klimatilpasning, vern mot naturfare, friluftsliv, jakt og verdiskaping.

Skogen er en fornybar naturressurs med lang historie for skogbruk i Norge. Samtidig har langvarig bruk og arealomdisponering satt tydelige spor.

Forvaltningen av skog må derfor balansere hensynet til bruk, klima, naturmangfold og internasjonale forpliktelser.

Mer om skog: skog – Store norske leksikon

Hva er status for skogen i Norge? 

Den økologiske tilstanden i norsk skog er samlet vurdert å ligge under grensen for god tilstand. Vurderingen påvirkes særlig av struktur, kontinuitet og variasjon i skogen, med vekt på elementer som gammel skog, død ved, grove trær og treslagssammensetning.

Den reduserte økologiske tilstanden har sammenheng med historisk og pågående skogbruk samt arealendringer.

Figur 1

Ressurser:

Økologisk tilstand - miljodirektoratet.no 

Vurdering av økologisk tilstand for skog i Norge i 2020 - miljodirektoratet.no 

Hvordan er skogarealet i Norge fordelt?

Norsk skog består av både produktiv og uproduktiv skog.

  • Om lag 6,5 millioner hektar produktiv skog er økonomisk drivbar
  • Rundt 16 millioner dekar produktiv skog er ikke økonomisk drivbar på grunn av lav produksjonsevne eller krevende terreng
  • 5,2 prosent av Norges samlede skogareal var vernet per 1. januar 2023

Til sammen forvaltes omtrent halvparten av skogarealet til skogbruksformål.

Figur 2 gir en oversikt over fordelingen av skogarealet i Norge.  

Hvor mye CO₂ tar skogen i Norge opp?

Norske skoger tar fortsatt opp mer CO₂ enn de slipper ut, men nettoopptaket har vært avtakende siden rundt 2010.
Reduksjonen skyldes blant annet:

  • lavere tilvekst
  • økte utslipp fra hogst
  • økt tredød

Boreal barskog utgjør en sentral del av klimasystemet og lagrer rundt 25 prosent av verdens landbaserte karbon, hvorav opptil 80 prosent finnes i jordsmonnet.

Figur 4 Utslipp og opptak fra skog og arealbruk: for kommune

Figur 4.viser opptaket av CO₂ knyttet til skog, som du ser ligger på henholdvis om lag 25 og 18 millioner tonn CO₂ ekvivalenter per år i 2011-2015 og 2016 -2020. Inndelt etter kommune. Fra:  Utslipp og opptak fra skog og arealbruk: For kommune - miljodirektoratet.no. 

Skog er den viktigste arealbrukskategorien for opptak av klimagasser, og opptaket av CO₂ er nært knyttet til skogens tilvekst. Tiltak som øker produksjonen av biomasse på eksisterende skogarealer, vil dermed bidra til økt opptak av klimagasser. Dette er særlig viktig i den boreale barskogen, som lagrer rundt 25 prosent av det globale karbonet som er bundet i landbaserte økosystemer, og som dermed utgjør en sentral komponent i klimasystemet . 

Karbonrikt jordsmonn er typisk for disse skogene, og opptil 80 prosent av karbonlagrene finnes under bakken . Den store karbonmengden i jorda henger sammen med langsom nedbrytning av organisk materiale, blant annet på grunn av lave temperaturer, sure og fuktige jordtyper og tungt nedbrytbart strø spesielt fra barnåler og eviggrønne lyngblader .  Karbon bindes også i komplekse underjordiske næringsnett av planterøtter og jordlevende organismer, der sopprotsopper (mykorrhiza) spiller en særlig viktig rolle . Karbonlagrene i borealt jordsmonn bygges opp over svært lang tid og kan, uten forstyrrelser, bli flere tusen år gamle . 

Utslippene knyttet til avskoging kan variere, selv for areal med lik størrelse . Avskoging er definert som permanent overgang fra skog til annen arealbruk . Utslippene knyttet til avskoging er avhengig av arealets evne til å lagre karbon, hva skogen blir omdisponert til, og hvor mye av vegetasjonen og jordsmonnet som fjernes. Det er ofte små arealenheter som avskoges, men i sum kan dette utgjøre store utslipp.

Ressurser:

Klimatiltak i Norge: Kunnskapsgrunnlag 2024 - miljodirektoratet.no

Skog- og arealbruk - klimatiltak - miljodirektoratet.no

Hvorfor er skog viktig for naturmangfoldet?

Omtrent halvparten av artene som står på Rødlista 2021 lever i skog. Fire av fem truede skogsarter er knyttet til gammelskog, og mange er avhengige av død ved.

Selv om mengden død ved i produktiv skog har økt de siste 30 årene, er nivåene fortsatt lave sammenlignet med skog før omfattende skogbruk.

32 av 42 vurderte naturtyper i skog klassifisert som truet. "De viktigste påvirkningsfaktorene for naturtypene i skog er nedbygging til vei, bolig og næringsområder, samt avvirkning av skog i form av åpen hogst."    

Figur 7 Fordelingen av truede arter på de tretten hovedhabitattypene vi bruker i Rødlista 2021. Merk at summen overstiger totalantallet truede arter fordi en art kan være angitt med flere hovedhabitat. CC BY 4.0 (Navngivelse) <-Artsdatabanken

Ressurser:

Status for truete arter i skog | Artsdatabanken

Norsk rødliste for naturtyper 2025 | Artsdatabanken

Rødlista 2021 | Artsdatabanken

Truede arter og naturtyper - miljodirektoratet.no

Hva truer skogen i Norge?

Areal: I skog skiller vi mellom omdisponering av areal til andre formål og midlertidige endringer, der blant annet skogbruk går inn under. Vi skiller gjerne mellom disse påvirkningene.

Hva er avskoging?

Avskoging er en permanent overgang fra skog til annen arealbruk, for eksempel vei, bolig eller jordbruk. Avskoging fører til tap av naturmangfold, utslipp av klimagasser og redusert framtidig karbonbinding.
Vanlig skogsdrift regnes ikke som avskoging, fordi det foreligger krav om planting etter hogst.

Ressurser:

EU-regelverk - miljodirektoratet.no <- avskogingsforordringen…

Avskoging og påskoging per kommune (areal) -> Utslipp og opptak fra skog og arealbruk: For kommune - miljodirektoratet.no

Hvordan påvirker skogbruket naturen?

De fleste skoger i Norge har vært hogget én eller flere ganger. Historisk overbeskatning førte til systematisk skogforvaltning og gjenplanting, men dagens skoger er i stor grad jevnaldrende og har betydelig mindre død ved enn naturlig skog.

Tidligere og pågående skogbruk påvirker rundt 41 prosent av truede arter negativt.

Figur 11. [1]Antall truede arter som er angitt å påvirkes negativt av ulike tiltak og driftsformer i skogbruket. CC BY 4.0 (Navngivelse)

[1] Påvirkningsfaktorer for truede arter | Artsdatabanken

Hvilken effekt har klimaendringer på skogen?

Klimaendringer kan gi betydelige endringer i artssammensetning og skoghelse. Fram mot 2100 forventes det dårligere leveforhold for gran i store deler av dagens utbredelsesområde, noe som øker risikoen for sykdom og skadeinsekter, blant annet barkebiller.

Ressurser:

Klimapåvirkning av skogbruk - miljodirektoratet.no

Klimaendringer og virkninger på hovedøkosystem skog

Hva er utenlandske treslag?

Utenlandske treslag er trær som ikke har naturlig historisk utbredelse i Norge. Eksempler er sitkagran, vestamerikansk hemlokk og edelgran.

Disse treslagene har vært brukt i skogreising, særlig i kystområder, men har flere steder spredt seg og konkurrert ut stedegne arter. Det brukes betydelige ressurser på å fjerne slike treslag i verneområder.

Hva er sitkagran?

Sitkagran (Picea sitchensis), som opprinnelig kommer fra vestkysten av Nord-Amerika, er et omdiskutert treslag der særlig hensynet til kommersiell skogsdrift står i spenning med vern av sårbar natur. Utenlandske treslag, som sitkagran, gir i mange områder økt skogproduksjon og kan dyrkes der mange andre treslag er vanskelig å bruke på en økonomisk lønnsom måte. Samtidig er bruken av slike treslag utfordrende, fordi de kan medføre uønsket spredning og påføre endringer i både landskap og skogøkosystemer. Problemene er spesielt knyttet til spredning i åpne områder, som kystlynghei og typisk andre seminaturlige naturtyper.

Ressurser:

sitkagran – Store norske leksikon

Forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål - Lovdata

Hvem har ansvar for skogforvaltningen i Norge?

Skogen forvaltes på tvers av flere sektorer og forvaltningsnivåer, i et samspill mellom skogeiere, kommuner, sektormyndigheter og nasjonale miljømyndigheter. Det meste av skogarealet reguleres gjennom skogbruksloven og kommunal arealforvaltning.

Hva er Miljødirektoratets rolle? 

Miljødirektoratet har et sektorovergripende ansvar og skal gi råd og bidra til at klima- og miljømålene blir ivaretatt på en helhetlig måte på tvers av sektorene som berører skog og andre økosystemer. Vi har et særlig ansvar for å se klima og naturmangfold i sammenheng. Miljødirektoratet har flere former for tiltak og virkemidler. 

Hva gjør Miljødirektoratet for å ta vare på skogen?

Miljøovervåkning og økologisk tilstand

Miljødirektoratet overvåker miljøtilstanden i skog for å fange opp uheldige endringer på et tidlig tidspunkt. Slik kan vi fortsatt snu en negativ utvikling. 

Miljødirektoratet forvalter fagsystem for økologisk tilstand på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Miljødirektoratet bestiller tilstandsvurderinger av økosystemene fra forskningsinstitutter. Forskningsinstituttene er faglig uavhengige, og Miljødirektoratet kan ikke påvirke utfallet av tilstandsvurderingene.

Ressurser:

Dette er miljøovervåking - miljodirektoratet.no

Programmer for miljøovervåking - miljodirektoratet.no

Erstatte med klimatiltak skog? - Klimagassregnskap

For å vurdere om Norge er på rett vei for å oppnå klimamålene, er det viktig å vite hvordan utslipp og opptak av klimagasser utvikler seg over tid. Derfor utarbeides det årlig et nasjonalt klimagassregnskap.

Klimagassregnskap for Norge - miljodirektoratet.no

Naturregnskap

Økosystemtjenester, eller naturgoder, er et samlebegrep for alle tjenestene naturen bidrar med, og som tas for gitt. Økosystemtjenester ser naturen i et perspektiv fra menneskenes behov. Skogen er viktig for karbonopptak og -lagring, klimatilpasning, vern mot naturfare, friluftsliv og jakt. Skogen er også en viktig økonomisk og fornybar ressurs med sterke næringsinteresser. 

Vi kan prøve å kvantifisere disse tjenestene, men også hva skogen gir i form av naturverdier. Dette er en storsatsning for miljødirektoratet. Miljødirektoratet har fått i oppgave av Klima- og miljødepartementet (KLD) å etablere et nasjonalt naturregnskap som følger internasjonale standarder.

Naturregnskapet skal være nyttig for forvaltningen i Norge, det vil si at det skal hjelpe offentlige myndigheter med å ta informerte beslutninger om bruk og bevaring av naturressurser. Miljødirektoratet skal utvikle det nasjonale naturregnskapet sammen med Statistisk sentralbyrå (SSB). Miljødirektoratet skal veilede og legge til rette for bruk av kommunale og regionale naturregnskap og prosjektspesifikke naturregnskap.

Ressurser:

Juridiske virkemidler/regulatoriske virkemidler

Miljødirektoratet har ikke myndighet over arealforvaltning, men vi forvalter regelverket for konsekvensutredninger for klima og miljø (KU), Utredningsinstruksen og delvis naturmangfoldloven?

Ressurser:

Tiltakshierarkiet: Unngå negative virkninger for miljøet - miljodirektoratet.no

Hva er skogvern, og hvorfor er det viktig?

Skogvern er et sentralt virkemiddel for å bevare naturmangfold i skog. Vern gir bedre skoghelse, styrker robuste økosystemer og bidrar til karbonlagring.
Ved utgangen av 2022 var:

  • 5,2 % av all skog vernet
  • 3,9 % av produktiv skog vernet

Frivillig vern er det viktigste redskapet i skogvernarbeidet i Norge.

Ressurser:

Hva er prioriterte arter og utvalgte naturtyper?

Prioriterte arter er arter som er gitt særskilt vern etter naturmangfoldloven. Det er forbudt å skade artene eller deres økologiske funksjonsområder.

Utvalgte naturtyper er truede naturtyper som det skal tas særskilt hensyn til, blant annet:

  • olivinskog
  • kalklindeskog
  • hule eiker

+ Mer om økologiske funksjonsområder

Dette er områder som ivaretar viktige funksjoner for artens liv og overlevelse, slik som hekkeområder og rasteområder for fugl eller voksesteder for planter. 

Dette inkluderer også områder som arten kun bruker over kort tid. Forskrifter om prioriterte arter er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven §§ 23 og 24.

Statsforvalteren er normalt forvaltningsmyndighet, mens Miljødirektoratet har ansvaret for enkelte arter som fjellrev og dverggås.

Prioriterte arter - dette er begrensningene - miljodirektoratet.no

Prioriterte arter - statsforvalterens myndighet og oppgaver - miljodirektoratet.no

+ Visuell presentasjon (VEV?) Prioriterte arter i skog

  • Rød skogfrue
  • Eventuelt eremitt?? (knyttet til hule eiketrær)

Rød skogfrue forekommer i furu‑ og bjørkeskog og på tørrbakker, berg og rasmarker, alltid på baserik (kalkrik) grunn. Den er en utpreget lavlandsplante på søndre Østlandet. Rød skogfrue har hatt en betydelig tilbakegang, men denne ser nå ut til å ha avtatt. I henhold til norsk rødliste for Rødlista arter 2021 er skogfrue registrert som sterkt truet (EN). Skogfrue trues i dag hovedsakelig gjennom hogst og nedbygging, som ødelegger leveområdene dens.  I forskrift om rød skogfrue er følgende aktiviteter forbudt i skogfrues økologiske funksjonsområde: Utbygging, vegbygging, kalkbrudd, flatehogst, skogplanting, sprøyting og gjødsling

Ressurser:

rød skogfrue – Store norske leksikon

 

-----

Utvalgte naturtyper er en ordning i naturmangfoldloven som forvaltes av Klima- og miljødepartementet. Ordningen innebærer at det skal tas særskilt hensyn til enkelte naturtyper Dette gjelder naturtyper som er truet i Norge, som er viktige for en eller flere prioriterte arter, e som er internasjonalt truet, eller som har en stor del av sin naturlige utbredelse i Norge. Det er tre utvalgte naturtyper som forekommer i skog:

  • olivinskog,
  • kalklindeskog og
  • hule eiker

Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven - Lovdata ##men hva er miljødirektoratets rolle spesifikt?

Veileder til forskrifter om utvalgte naturtyper - miljodirektoratet.no

Hvordan restaureres skog i Norge?

Skogrestaurering brukes for å forbedre økologisk tilstand i skog.
Vanlige tiltak:

  • fjerning av utenlandske treslag
  • naturvernbrenning
  • ringbarking og veteranisering av trær

Restaurering krever langsiktig planlegging fordi skogøkosystemer utvikles over lang tid.

Nysgjerrig på naturrestaurering?

-    Naturrestaurering i Norge - miljodirektoratet.no
-    Veileder: Bartrær - miljodirektoratet.no
-    Skogrestaurering – effekter av metoder utprøvd i Fennoskandia. Litteraturgjennomgang og pilotstudie - Nasjonalt vitenarkiv
-    NINA: Naturrestaurering

Andre sektorer og aktørers ansvar

Landbruksdirektoratet

Landbruksdirektoratet har nasjonalt ansvar knyttet til skogbruksforvaltning. Det meste av skogen i Norge blir styrt av skogbruksloven med forskrifter og landbruksmyndighetenes virkemidler.  Angående skogbruksloven så er formålet å fremme en bærekraftig forvaltning av skogressursene med verdiskaping. Loven skal også sikre det biologiske mangfoldet og ta hensyn til landskap, friluftsliv og kulturverdier i skogen.

Skogeier

Det er skogeierens ansvar å passe på at alle tiltak i skogen blir utført i tråd med lover og forskrifter. Til skogloven er det knyttet en forskrift om bærekraftig skogbruk, som regulerer skogbrukstiltak nærmere. Forskriften beskriver skogeierens plikter til å ta nødvendige hensyn til biologisk mangfold, friluftsliv, landskap og kulturverdier. 

Skogeieren skal kunne gjøre rede for de miljøhensynene som ligger til grunn for planlagte eller utførte tiltak i skogen, jf. miljøinformasjonsloven. Hogst kan normalt bare skje dersom det er gjennomført miljøregisteringer. Som en del av skogbruksplanleggingen gjøres det Miljøregistrering i skog (MiS) der det kartlegges livsmiljøer med spesiell betydning for biologisk mangfold. 
Skogbruksloven krever i de fleste tilfellene ikke melding eller søknad til skogbruksmyndighetene for å starte en hogst.

Sammen med lovverket setter miljøsertifisering av skog rammer for hvilke miljøhensyn skogbruket skal ta. Det meste av skogbruket i Norge er i dag miljøsertifisert. Skogbruket må forholde seg til krav om kartlegging av miljøverdier, og krav om miljøtilpasninger for eksempel i form av valg av hogstformer, vilkår for skogreising og trelagsskifte, bruk av utenlandske treslag, og gjødsling.

Ressurser: 

Norsk PEFC Skogstandard - PEFC Norge

Norsk PEFC Skogstandard i praksis - PEFC Norge

Forskrift om berekraftig skogbruk - Lovdata

Kommunen

Kommunene legger føringer for bruken av ca 83 prosent av landets arealer gjennom plan- og bygningsloven. Det betyr at de aller fleste beslutningene om disponering og bruk av skog- og landarealene tas av kommunen. Kommunene har derfor en nøkkelrolle i å ta vare på skog og andre naturarealer.

De skal forvalte arealene i samsvar med nasjonal politikk og føringer. Per i dag finnes det ingen statlige planretningslinjer (SPR) kun for skogarealer, men både SPR for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning og SPR for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging har betydning for disponeringen av skogarealene.

Ressurser:

 

Tilskuddsordninger

Innledende tekst om tilskuddsordningene som treffer tema

Miljødirektoratet gir tilskudd til: 

 

Internasjonalt arbeid

Norge har undertegnet en rekke internasjonale avtaler og konvensjoner som forplikter oss til å ta vare på naturmangfold og tilrettelegge miljøinformasjon.

Foreslår å lenke til de store og mest relevante først

Nasjonale mål og indikatorer

Regjeringen følger opp de globale målene for naturmangfold i Naturavtalen, og gir retning for Norges arbeid med naturforvaltning og naturmangfold i årene framover.

Miljødirektoratets arbeid med fagsystem for økologisk tilstand skal også bidra til at vi når de nasjonale og internasjonale klima- og miljømålene.

Se status for Norges miljømål om naturmangfold på Miljøstatus.no:

Naturmangfold - Norges klima- og miljømål - Miljøstatus - Norges klima- og miljømål

 

Tabell: Norges nasjonale miljømål og oppfølging av naturavtalen

 

Ressurser:

St. 14 (2015–2016) - regjeringen.no

Regelverk

Forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål:
Forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål - Lovdata

Lov om skogbruk
Lov om skogbruk (skogbrukslova) - Lovdata

Veiledere

xxxxx

Nyttige ressurser og lenker

Arealeffekter av økt bruk av lukkede hogstformer, Nibio-rapport 2025

Arealrepresentativ overvåking av skog i verneområder, NIBIO-rapport 2018 og 2023

Miljødirektoratet: Vurdering av økologisk tilstand for skog

Kunnskapsgrunnlag om økologisk tilstand i norsk skog og utredning av tiltak

Oppfølgende oppdrag - Meny av tiltak i skog

Kart over naturskog

Klimaendringer og virkninger på hovedøkosystem skog, VKM-rapport 2022

Arealrepresentativ overvåking av skog i verneområder, NIBIO-rapport 2018 og 2023

 

Vanlige spørsmål om skogen i Norge (FAQ)
Hvor stor del av Norge er dekket av skog?
Nær 40 prosent av Norges landareal er skog.
Er skogbruk avskoging?
Nei. Vanlig skogbruk regnes ikke som avskoging når det skjer i tråd med lovkrav.
Hvorfor er gammel skog viktig?
Gammel skog gir levesteder for mange truede arter og lagrer store mengder karbon.
Hvem bestemmer over skogen?
Skog forvaltes gjennom samspill mellom skogeiere, kommuner, sektormyndigheter og nasjonale miljømyndigheter.