Skogen i Norge

Skogen dekker nær 40 prosent av Norges landområde og huser rundt 60 prosent av norske arter. Skogen er også viktig for karbonopptak og -lagring, klimatilpasning, vern mot naturfare, friluftsliv og jakt.

Skogen er også en viktig økonomisk og fornybar ressurs og norske skoger har en lang historie med skogbruk. Denne bruken har over tid satt tydelige spor i skogen, samtidig som store skogarealer er blitt redusert for omdisponering til andre formål.

Forvaltningen av skog må derfor balansere en rekke hensyn og interesser, og er viktig for å nå både internasjonale forpliktelser og nasjonale klima- og miljømål. Innenfor Miljødirektoratets ansvarsområder og i møte med andre samfunnssektorer, kan det være både positive synergier og målkonflikter. Selv om skogen i hovedsak forvaltes av andre sektorer, har Miljødirektoratet flere viktige roller.

Mer om skog: skog – Store norske leksikon 

#En kilde til om skogforvaltning

Status for skog i Norge

Innledende setning før neste mellomtittel, eller droppe samleoverskriften?

Økologisk tilstand

Figur 1

Den økologiske tilstanden i skog påvirkes i stor grad av struktur, kontinuitet og variasjon, særlig trekk knyttet til gammel skog, som død ved, grove trær og treslagssammensetning34. Per i dag er den økologiske tilstanden i skog vurdert til å ligge under grensen for god økologisk tilstand, se figur 1.

#Her må mer fylles inn. Forklar hva det betyr.

Ressurser:

Økologisk tilstand - miljodirektoratet.no

Vurdering av økologisk tilstand for skog i Norge i 2020 - miljodirektoratet.no

Status skogareal

Figur 2

Figur 2 gir en oversikt over fordelingen av skogarealet i Norge. Den norske skogen består av både produktiv og uproduktiv skog. Av den produktive skogen er om lag 6,5 millioner hektar økonomisk drivbar. Samtidig er deler av dette arealet avsatt til miljøhensyn og kan derfor ikke benyttes til skogbruk. I tillegg er rundt 16 millioner dekar produktiv skog ikke økonomisk drivbar på grunn av lav produksjonsevne og krevende terrengforhold. Per 1. januar 2023 er 5,2 prosent av Norges samlede skogareal vernet . Per 1. januar 2023 er 5,2 prosent av Norges samlede skogareal vernet. Samlet innebærer dette at omtrent halvparten av skogarealet forvaltes til skogbruksformål. Det er samtidig verdt å merke seg at andelen vernet skog med middels til svært høy produktivitet er lavere enn for skogarealet totalt.

Status opptak/lagring av CO2 i skog

Netto opptak av CO₂ i norske skoger har vært avtakende siden rundt 2010 . Opptaket er redusert på grunn av lavere tilvekst, økte utslipp fra hogst og tredød . Skogen tar fortsatt opp mer CO₂ enn den slipper ut. Men selv om det samlede karbonlageret fortsatt øker, svekkes skogens bidrag som ... .

Figur 4 Utslipp og opptak fra skog og arealbruk: for kommune

Figur 4.viser opptaket av CO₂ knyttet til skog, som du ser ligger på henholdvis om lag 25 og 18 millioner tonn CO₂ ekvivalenter per år i 2011-2015 og 2016 -2020. Inndelt etter kommune. Fra: Utslipp og opptak fra skog og arealbruk: For kommune - miljodirektoratet.no.

Skog er den viktigste arealbrukskategorien for opptak av klimagasser, og opptaket av CO₂ er nært knyttet til skogens tilvekst . Tiltak som øker produksjonen av biomasse på eksisterende skogarealer, vil dermed bidra til økt opptak av klimagasser. Dette er særlig viktig i den boreale barskogen, som lagrer rundt 25 prosent av det globale karbonet som er bundet i landbaserte økosystemer, og som dermed utgjør en sentral komponent i klimasystemet .

Karbonrikt jordsmonn er typisk for disse skogene, og opptil 80 prosent av karbonlagrene finnes under bakken . Den store karbonmengden i jorda henger sammen med langsom nedbrytning av organisk materiale, blant annet på grunn av lave temperaturer, sure og fuktige jordtyper og tungt nedbrytbart strø spesielt fra barnåler og eviggrønne lyngblader . Karbon bindes også i komplekse underjordiske næringsnett av planterøtter og jordlevende organismer, der sopprotsopper (mykorrhiza) spiller en særlig viktig rolle . Karbonlagrene i borealt jordsmonn bygges opp over svært lang tid og kan, uten forstyrrelser, bli flere tusen år gamle .

Utslippene knyttet til avskoging kan variere, selv for areal med lik størrelse . Avskoging er definert som permanent overgang fra skog til annen arealbruk . Utslippene knyttet til avskoging er avhengig av arealets evne til å lagre karbon, hva skogen blir omdisponert til, og hvor mye av vegetasjonen og jordsmonnet som fjernes. Det er ofte små arealenheter som avskoges, men i sum kan dette utgjøre store utslipp.

Ressurser:

Klimatiltak i Norge: Kunnskapsgrunnlag 2024 - miljodirektoratet.no

Skog- og arealbruk - klimatiltak - miljodirektoratet.no

Trua natur

Omtrent halvparten av artene som er vurdert som truede på Rødlista 2021 lever i skog, noe som gjør skog til habitattypen med flest truede arter, se figur 3. Fire av fem av disse rødlistede artene er knyttet til gammelskog . Mange av disse artene er knyttet til dødved. Lite påvirket skog av gran har tre til seks ganger mer dødved enn dagens skog i hogstklasse 5, og nesten halvparten av prøveflatene i Landsskogtakseringen mangler dødved helt.

De siste 30 årene har mengden død ved i produktiv skog økt med nærmere 50 prosent , men nivåene er fortsatt lave sammenlignet med skog før utbredt skogbruk begynte .

32 av 42 vurderte naturtyper i skog klassifisert som truet. "De viktigste påvirkningsfaktorene for naturtypene i skog er nedbygging til vei, bolig og næringsområder, samt avvirkning av skog i form av åpen hogst."

Figur 7 Fordelingen av truede arter på de tretten hovedhabitattypene vi bruker i Rødlista 2021. Merk at summen overstiger totalantallet truede arter fordi en art kan være angitt med flere hovedhabitat. CC BY 4.0 (Navngivelse) <-Artsdatabanken

Ressurser:

Status for truete arter i skog | Artsdatabanken

Norsk rødliste for naturtyper 2025 | Artsdatabanken

Rødlista 2021 | Artsdatabanken

Truede arter og naturtyper - miljodirektoratet.no

Trusler mot skogen

Areal: I skog skiller vi mellom omdisponering av areal til andre formål og midlertidige endringer, der blant annet skogbruk går inn under. Vi skiller gjerne mellom disse påvirkningene.

Omdisponering av areal/Avskoging

Avskoging defineres som menneskeskapt permanent arealbruksendring av skogarealer til annen arealbruk, for eksempel til veier, boligområder eller jordbruk. Mesteparten av arealet som har blitt nedbygd i Norge siden 1990 har vært skog . Omdisponering av skogareal går som regel til nye bygninger og veier, men også andre ting (Figur 4). Avskoging ødelegger skogøkosystemet og de økosystemtjenestene skogen leverer. Avskoging bidrar også til utslipp av klimagasser og reduserer samtidig framtidig karbonbinding. Avskoging er derfor en trussel som går utover både naturmangfold, klima og skogbruk.

Det er et nasjonalt mål å redusere nedbyggingen av særlig viktige naturarealer innen 2030, og begrense netto tap av særlig viktige naturarealer til et minimum innen 2050. Nedbygging og omdisponering har allerede ført til at flere naturtyper og arter i skog er truet, og videre tap. produksjonsarealer for skogbruket og arealer som kan beskytte mot naturfare. Redusert nedbygging av skog vil i mange tilfeller ha positive synergier for både klima, naturmangfold, skogbruk og økosystemtjenester. I skogbruket i Norge er det i dag et krav om planting etter hogst etter skogbruksloven, og vanlig skogsdrift regnes derfor ikke som avskoging.

Ressurser:

EU-regelverk - miljodirektoratet.no <- avskogingsforordringen…

Avskoging og påskoging per kommune (areal) -> Utslipp og opptak fra skog og arealbruk: For kommune - miljodirektoratet.no

Skogbruk

De aller fleste skogsområdene har på et eller annet tidspunkt blitt hogget. Vi har derfor svært lite ekte urskog. I flere perioder har skogen i Norge vært utnyttet hardt, og volumet på skogen har tidligere vært mye mindre enn i dag. Storskala skogbruk har en lang tradisjon i Norge, med eksport av tømmer helt tilbake til middelalderen. 1600- og 1700-tallet var en periode med spesiell økning av eksport. På 1700- og 1800-tallet hadde overbeskatning av norsk trevirke ført til en alvorlig tømmermangel i norge. Dette førte til den historiske hendelsen at forstmann Agnar Barth sin publiserte artikkel "Norges skoger med stormskridt mot undergangen" noe som forandret skogbruket i norge for alltid. Med denne artikkelen ble den nasjonale skogtakseringen innledet, noe som gjorde Norge til det første landet i verden som registrerte skogressursene sine . Norge fikk sin første skoglov i 1932 og det ble mer fokus på systematisk utplanting av skog etter hogst. I etterkrigstiden eskalerte skogplanting og hogst, ledet av den norske regjering. Dette førte blant annet til at gran ble introdusert til nye deler av Norge .
Dagens skoger hovedsakelig jevnaldrende og mengden dødt trevirke i dag er omtrent en femtedel av mengden rundt 1600-tallet . Dagens nivåer av dødt trevirke er høyere enn for hundre år siden, samtidig som 1900 tallet framstår som en historisk lavperiode for dødt trevirke. Selv om den nåværende mengden dødt ved er omtrent tredoblet sammenlignet med de siste 100 årene, utgjør den bare rundt en femtedel av estimater fra før omfattende tømmereksport begynte, altså vil det være mer "naturlige nivåer" . Hvis man sammenligner dagens nivåer av død ved med estimater fra før omfattende tømmereksport begynte, utgjør mengden dødt trevirke i dag bare omtrent en femtedel av "naturlige" nivåer . Tidligere eller pågående til skogbruk antas å påvirke 41,1 prosent av alle truede arter negativt. Åpne hogstformer er angitt til å påvirke flest arter negativt, men også lukkede hogstformer er antatt å ha en negativ innvirkning på relativt mange arter.

Figur 11. [1]Antall truede arter som er angitt å påvirkes negativt av ulike tiltak og driftsformer i skogbruket. CC BY 4.0 (Navngivelse)

[1] Påvirkningsfaktorer for truede arter | Artsdatabanken

Klimaendringer

Analyser viser at klimaendringer kan gi store endringer i artssammensetning og sunnhetstilstand i skogene. Blant annet kan grana få dårligere leveforhold. Framover mot år 2100 vil klimaendringene gjøre at forholdene vil være lite gunstige for grana mange steder der den vokser i dag . Dårlige forhold vil si svekkede trær, og svekkede trær er også mer sårbare for blant annet barkebiller og sykdom som det forventes mer av .

Ressurser:

Klimapåvirkning av skogbruk - miljodirektoratet.no

Klimaendringer og virkninger på hovedøkosystem skog

Utenlandske treslag

Utenlandske treslag er definert som: "arter, underarter eller sorter av trær som ikke har sitt nåværende eller historiske naturlige utbredelsesområde i Norge" . Dette er treslag fra andre deler av verden, som sitkagran, vestamerikansk hemlokk, edelgran, bergfuru, som er blitt plantet ut i norsk natur. Flere steder har de spredt seg kraftig og konkurrert ut artene som hører hjemme i skogen. Sitkagran (Picea sitchensis) er et mye omtalt utenlandsk treslag, som opprinnelig kommer fra vestkysten av Nord-Amerika.

I Norge har planting av utenlandske treslag i stor grad vært knyttet til skogreising i kystområdene , hvor den mest intensive perioden varte fra 1950-tallet og fram til cirka 1980. Selv om vanlig gran var det mest brukte treslaget (Picea abies), ble også enkelte utenlandske treslag også plantet. I dag brukes det store ressurser på å fjerne plantede og spredde bestander av utenlandske treslag (spesielt sitkagran) fra verneområder.

Sitkagran er et omdiskutert treslag der særlig hensynet til kommersiell skogsdrift står i spenning med vern av sårbar natur . Utenlandske treslag gir i mange områder økt skogproduksjon og kan dyrkes der mange andre treslag er vanskelig å bruke på en økonomisk lønnsom måte . Samtidig er bruken av slike treslag omdiskutert, fordi de kan medføre uønsket spredning og påføre endringer i både landskap og skogøkosystemer. Problemene er spesielt knyttet til spredning i åpne områder, som kystlynghei og typisk andre seminaturlige naturtyper.

Ressurser:

sitkagran – Store norske leksikon

Roller i skogforvaltningen

Skogen forvaltes i hovedsak av andre sektorer og på ulike forvaltningsnivåer, med egne sektormål. Måloppnåelse avhenger i stor grav av disse sektorene og forvaltningsnivåene. Hver sektormyndighet får sine instrukser, tildelinger og føringer fra sitt overordna departement, og har ansvar for å iverksette og følge opp tiltak, virkemidler og overordna mål innenfor sitt ansvarsområde. Det meste av skogarealet forvaltes gjennom arealforvaltningen og skogbruksloven, med forskrifter og landbruksmyndighetenes virkemidler. Sektorene har selv ansvar for å ha kunnskap om virkninger på miljøet av egen virksomhet, og for å ta nødvendige miljøhensyn.

Miljødirektoratets rolle

Miljødirektoratet har et sektorovergripende ansvar og skal gi råd og bidra til at klima- og miljømålene blir ivaretatt på en helhetlig måte på tvers av sektorene som berører skog og andre økosystemer. Vi har et særlig ansvar for å se klima og naturmangfold i sammenheng. Miljødirektoratet har flere former for virkemidler. Disse kan gå under kategoriene: Regulatoriske, Økonomiske, Administrative og Pedagogiske.

Pedagogiske virkemidler

Miljødirektoratet overvåker miljøtilstanden i skog for å fange opp uheldige endringer på et tidlig tidspunkt. Slik kan vi fortsatt snu en negativ utvikling. Miljødirektoratet er også en kunnskapsleverandør.

Miljøovervåkning

Miljødirektoratet forvalter fagsystem for økologisk tilstand på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Miljødirektoratet bestiller tilstandsvurderinger av økosystemene fra forskningsinstitutter. Forskningsinstituttene er faglig uavhengige, og Miljødirektoratet kan ikke påvirke utfallet av tilstandsvurderingene.

Ressurser:

Dette er miljøovervåking - miljodirektoratet.no

Programmer for miljøovervåking - miljodirektoratet.no

Klimagassregnskap

For å vurdere om Norge er på rett vei for å oppnå klimamålene, er det viktig å vite hvordan utslipp og opptak av klimagasser utvikler seg over tid. Derfor utarbeides det årlig et nasjonalt klimagassregnskap.

Klimagassregnskap for Norge - miljodirektoratet.no

Naturregnskap

Økosystemtjenester, eller naturgoder, er et samlebegrep for alle tjenestene naturen bidrar med, og som tas for gitt. Økosystemtjenester ser naturen i et perspektiv fra menneskenes behov. Skogen er viktig for karbonopptak og -lagring, klimatilpasning, vern mot naturfare, friluftsliv og jakt. Skogen er også en viktig økonomisk og fornybar ressurs med sterke næringsinteresser.

Vi kan prøve å kvantifisere disse tjenestene, men også hva skogen gir i form av naturverdier. Dette er en storsatsning for miljødirektoratet. Miljødirektoratet har fått i oppgave av Klima- og miljødepartementet (KLD) å etablere et nasjonalt naturregnskap som følger internasjonale standarder.

Naturregnskapet skal være nyttig for forvaltningen i Norge, det vil si at det skal hjelpe offentlige myndigheter med å ta informerte beslutninger om bruk og bevaring av naturressurser. Miljødirektoratet skal utvikle det nasjonale naturregnskapet sammen med Statistisk sentralbyrå (SSB). Miljødirektoratet skal veilede og legge til rette for bruk av kommunale og regionale naturregnskap og prosjektspesifikke naturregnskap.

Ressurser:

Juridiske virkemidler/regulatoriske virkemidler

Miljødirektoratet har ikke myndighet over arealforvaltning, men vi forvalter regelverket for konsekvensutredninger for klima og miljø (KU), Utredningsinstruksen og delvis naturmangfoldloven?

Ressurser:

~~Tiltakshierarkiet: Unngå negative virkninger for miljøet - miljodirektoratet.no~~

Regelverk:

Naturmangfoldloven - miljodirektoratet.no

Skogvern

Skogvern etter naturmangfoldsloven er kanskje Miljøforvaltningens viktigste virkemiddel i forvaltningen en av skog. Skogvern er et viktig verktøy for å ivareta naturmangfoldet. Et økt omfang av vern kan gi flere positive effekter. Vern bidrar både til bedre skoghelse og til å styrke naturmangfoldet, og det legger grunnlaget for mer robuste skoger i møte med framtidens klimaendringer. Verneområdene bidrar også i klimasammenheng som karbonlager og gjennom karbonopptak, særlig da i form av jordkarbon.

Det jobbes aktivt med å øke omfanget av vernet skog. Det legges særlig vekt på å sikre truet natur, samtidig som man ønsker å oppnå en god geografisk fordeling av vernet. Frivillig vern, der skogeiere i samarbeid med skogeierorganisasjonene tilbyr verdifulle arealer for vern, er det viktigste redskapet i skogvernarbeidet. I tillegg blir det vernet noe skog på offentlig eid grunn.

De siste årene har det vært fokus på å verne lavereliggende skogområder i sørlige deler av landet. Ved utgangen av 2022 var 5,2 prosent av skogen i Norge, og 3,9 prosent av den produktive skogen, vernet i naturreservater og nasjonalparker. Produktiv skog er skog der produksjonsevnen er minst 1 kubikkmeter (m3) per hektar og år. Nesten 75 prosent av all skog i Norge er klassifisert som produktiv skog. Med dagens status er Norge litt over halvveis til det politiske målet om å verne 10 prosent av skogen.

Ressurser:

Prioriterte arter (PA)

Når en art er vedtatt som prioritert art, er det forbudt å ta livet av, skade eller ødelegge den prioriterte arten . Alle prioriterte arter har egne forskrifter. Formålet med forskriftene er å sikre artenes overlevelse på lang sikt. De setter begrensninger for hva som er tillatt overfor prioriterte arter og deres økologiske funksjonsområder. Noen prioriterte arter har økologiske funksjonsområder.

Økologiske funksjonsområder er områder som ivaretar viktige funksjoner for artens liv og overlevelse, slik som hekkeområder og rasteområder for fugl eller voksesteder for planter.

Dette inkluderer også områder som arten kun bruker over kort tid. Forskrifter om prioriterte arter er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven §§ 23 og 24.

Statsforvalteren er normalt forvaltningsmyndighet, mens Miljødirektoratet har ansvaret for enkelte arter som fjellrev og dverggås.

Prioriterte arter - dette er begrensningene - miljodirektoratet.no

Prioriterte arter - statsforvalterens myndighet og oppgaver - miljodirektoratet.no

Prioriterte arter i skog

Rød skogfrue
Eventuelt eremitt?? (knyttet til hule eiketrær)

Rød skogfrue forekommer i furu‑ og bjørkeskog og på tørrbakker, berg og rasmarker, alltid på baserik (kalkrik) grunn. Den er en utpreget lavlandsplante på søndre Østlandet. Rød skogfrue har hatt en betydelig tilbakegang, men denne ser nå ut til å ha avtatt. I henhold til norsk rødliste for Rødlista arter 2021 er skogfrue registrert som sterkt truet (EN). Skogfrue trues i dag hovedsakelig gjennom hogst og nedbygging, som ødelegger leveområdene dens. I forskrift om rød skogfrue er følgende aktiviteter forbudt i skogfrues økologiske funksjonsområde: Utbygging, vegbygging, kalkbrudd, flatehogst, skogplanting, sprøyting og gjødsling

Ressurser:

rød skogfrue – Store norske leksikon

Utvalgte naturtyper (UN)

Utvalgte naturtyper er en ordning i naturmangfoldloven som forvaltes av Klima- og miljødepartementet. Ordningen innebærer at det skal tas særskilt hensyn til enkelte naturtyper Dette gjelder naturtyper som er truet i Norge, som er viktige for en eller flere prioriterte arter, e som er internasjonalt truet, eller som har en stor del av sin naturlige utbredelse i Norge. Det er tre utvalgte naturtyper som forekommer i skog:

olivinskog,
kalklindeskog og
hule eiker

Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven - Lovdata ##men hva er miljødirektoratets rolle spesifikt?

Veileder til forskrifter om utvalgte naturtyper - miljodirektoratet.no

Restaurering

Skogrestaurering kan være et verktøy for å bedre den økologiske tilstanden i skog, enten som del av skogbruket eller i verneområder. Restaurering kan gi økt strukturell variasjon i skog som er preget av intensiv drift (typisk flatehogst og planting), eller i verneområder i skog med redusert økologisk tilstand. Mange restaureringstiltak setter i gang prosesser som tar lang tid. Det er derfor viktig å ha en langsiktig plan for restaurering ettersom arter er avhengige av kontinuerlig tilgang på egnede levesteder for å kunne opprettholde levedyktige populasjoner.

Det finnes ulike teknikker for å restaurere skog.

Uttak av fremmede treslag

Vi kan restaurere skog ved å fjerne fremmede treslag. Dette er treslag fra andre deler av verden, som sitkagran, vestamerikansk hemlokk, edelgran, bergfuru, som er blitt plantet ut i norsk natur. Flere steder har de spredt seg kraftig og konkurrert ut artene som hører hjemme i skogen. Når vi fjerner de uønskede trærne, får den stedegne naturen lys og plass til å vokse igjen, og planter, fugler og andre dyr kommer tilbake.

Naturvernbrenning

En annen restaureringsmetode er naturvernbrenning, altså kontrollert brenning av skog. Bruk av kontrollert brenning av skog kan bidra til å opprettholde innslag av furu og lauv i skoglandskapet, samt skape viktige levesteder for brannspesialister.

Ringbarking og veteranisering

Mange skoger i Norge har lite variasjon i treslag og i alderen på trærne. Vi kan gjøre tiltak for å skape mer variasjon, noe som gir større artsmangfold. Vi kan for eksempel felle enkelte trær slik at mer lys slipper inn i skogen. Det gir bedre leveforhold for mange arter. Vi kan også skape mer død ved i skogen, for eksempel ved å ringbarke trær. Det er veldig mange arter som lever i død ved, og stående og liggende død ved i ulike aldere er viktig for naturmangfoldet. En annen metode er veteranisering, hvor vi gir trærne ulike typer skader uten at de dør. Da vil trærne eldes raskere, og kan få hulrom i stammen og døde greiner. Mange arter lever i slike gamle, levende trær.

Nysgjerrig på naturrestaurering?

- Naturrestaurering i Norge - miljodirektoratet.no
- Veileder: Bartrær - miljodirektoratet.no
- Skogrestaurering – effekter av metoder utprøvd i Fennoskandia. Litteraturgjennomgang og pilotstudie - Nasjonalt vitenarkiv
- NINA: Naturrestaurering

Andre sektorer og aktørers ansvar

Landbruksdirektoratet

Landbruksdirektoratet har nasjonalt ansvar knyttet til skogbruksforvaltning. Det meste av skogen i Norge blir styrt av skogbruksloven med forskrifter og landbruksmyndighetenes virkemidler. Angående skogbruksloven så er formålet å fremme en bærekraftig forvaltning av skogressursene med verdiskaping. Loven skal også sikre det biologiske mangfoldet og ta hensyn til landskap, friluftsliv og kulturverdier i skogen.

Skogeier

Det er skogeierens ansvar å passe på at alle tiltak i skogen blir utført i tråd med lover og forskrifter. Til skogloven er det knyttet en forskrift om bærekraftig skogbruk, som regulerer skogbrukstiltak nærmere. Forskriften beskriver skogeierens plikter til å ta nødvendige hensyn til biologisk mangfold, friluftsliv, landskap og kulturverdier.

Skogeieren skal kunne gjøre rede for de miljøhensynene som ligger til grunn for planlagte eller utførte tiltak i skogen, jf. miljøinformasjonsloven. Hogst kan normalt bare skje dersom det er gjennomført miljøregisteringer. Som en del av skogbruksplanleggingen gjøres det Miljøregistrering i skog (MiS) der det kartlegges livsmiljøer med spesiell betydning for biologisk mangfold.
Skogbruksloven krever i de fleste tilfellene ikke melding eller søknad til skogbruksmyndighetene for å starte en hogst.

Sammen med lovverket setter miljøsertifisering av skog rammer for hvilke miljøhensyn skogbruket skal ta. Det meste av skogbruket i Norge er i dag miljøsertifisert. Skogbruket må forholde seg til krav om kartlegging av miljøverdier, og krav om miljøtilpasninger for eksempel i form av valg av hogstformer, vilkår for skogreising og trelagsskifte, bruk av utenlandske treslag, og gjødsling.

Ressurser:

Norsk PEFC Skogstandard - PEFC Norge

Norsk PEFC Skogstandard i praksis - PEFC Norge

Forskrift om berekraftig skogbruk - Lovdata

Kommunen

Kommunene legger føringer for bruken av ca 83 prosent av landets arealer gjennom plan- og bygningsloven. Det betyr at de aller fleste beslutningene om disponering og bruk av skog- og landarealene tas av kommunen. Kommunene har derfor en nøkkelrolle i å ta vare på skog og andre naturarealer.

De skal forvalte arealene i samsvar med nasjonal politikk og føringer. Per i dag finnes det ingen statlige planretningslinjer (SPR) kun for skogarealer, men både SPR for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning og SPR for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging har betydning for disponeringen av skogarealene.

Ressurser:

Tilskuddsordninger

Innledende tekst om tilskuddsordningene som treffer tema

Miljødirektoratet gir tilskudd til:

Internasjonalt arbeid

Norge har undertegnet en rekke internasjonale avtaler og konvensjoner som forplikter oss til å ta vare på naturmangfold og tilrettelegge miljøinformasjon.

Konvensjoner - miljodirektoratet.no

Foreslår å lenke til de store og mest relevante først

Nasjonale mål og indikatorer

Regjeringen følger opp de globale målene for naturmangfold i Naturavtalen, og gir retning for Norges arbeid med naturforvaltning og naturmangfold i årene framover.

Miljødirektoratets arbeid med fagsystem for økologisk tilstand skal også bidra til at vi når de nasjonale og internasjonale klima- og miljømålene.

Se status for Norges miljømål om naturmangfold på Miljøstatus.no:

Naturmangfold - Norges klima- og miljømål - Miljøstatus - Norges klima- og miljømål

Tabell: Norges nasjonale miljømål og oppfølging av naturavtalen