Skogen dekker en stor andel av Norges landområde. Her finner vi de fleste norske arter, nær halvparten av de truede artene og flere truede naturtyper.
Trærne i skogen gir artene som lever der stor variasjon i livsmiljøet sitt. Trekroner, stammer og greiner har sine unike samfunn av arter, og et stort antall arter deltar i nedbrytningen av stående og liggende trær. Dette er viktige grunner til at 60 prosent av Norges kjente arter er knyttet til skogen.
Skogen er også viktig for karbonopptak og -lagring, klimatilpasning og vern mot naturfare, rekreasjon og jakt. Den er samtidig en viktig økonomisk og fornybar ressurs med sterke næringsinteresser. Skogbruk er den dominerende påvirkningsfaktoren, i tillegg til nedbygging og klimaendringer.
Økosystembasert forvaltning omfatter bla. å forvalte økosystemene helhetlig innenfor rett skala (f.eks. nedbørfelt) og ha fokus både tilstanden for naturmangfoldet, evnen til å levere økosystemtjenester og systemets robusthet (motstandsdyktighet) ved endringer. Det forutsetter bruk av tverrfaglig kunnskap, kjennskap til sammenhengen mellom samfunn og miljø, samordning av virkemiddelbruk mellom de sektorer som påvirker økosystemet, og bred medvirkning for interessenter og lokalbefolkning. Adaptiv forvaltning (tilpasningsdyktig/fleksibel) er nødvendig for å håndtere usikkerhet og justere innsatsen etter hvert som man får økt kunnskap om påvirkninger, tilstand og effekten av miljøtiltakene
Klima- og arealbruksendringer er de største truslene
Trusler mot skogen... kort innledning
Analyser viser at klimaendringer kan gi store endringer i artssammensetning og sunnhetstilstand i skogene.
Blant annet kan grana få dårligere leveforhold. Framover mot år 2100 vil klimaendringene gjøre at forholdene vil være lite gunstige for grana mange steder der den vokser i dag. Dårlige forhold vil si svekkede trær, og svekkede trær er også mer sårbare for blant annet barkebiller og sykdom som det forventes mer av.
Avskoging defineres som menneskeskapt permanent arealbruksendring av skogarealer til annen arealbruk, for eksempel til veier, boligområder eller jordbruk. Avskoging innebærer at skog blir hogd og/eller brennes og fører til utslipp av klimagasser.
Vi finner 12 naturtyper i skogen på den norske rødlista for naturtyper fra 2018. To skogtyper, olivinskog og kalkedelløvskog, er vurdert som sterkt truet. Andre eksempler på truede naturtyper er boreal regnskog, rik sandfuruskog og beiteskog.
I tillegg har vi fem typer skogsmark som er knyttet til våtmark, blant annet rik svartorsumpskog og rik gransumpskog som begge er truet.
Ifølge Artsdatabanken lever 48 prosent av de truede artene i Norge i skogen.
Lenke til skog - rødlista hos Artsdatabanken: Skog
I flere perioder har skogen i Norge vært utnyttet hardt, og volumet på skogen har tidligere vært mye mindre enn i dag. De aller fleste skogsområdene har på et eller annet tidspunkt blitt hogget. Vi har derfor svært lite ekte urskog.
Forvaltningen av skog må dermed balansere en rekke hensyn og interesser, og er viktig for å nå internasjonale forpliktelser og nasjonale klima- og miljømål. Både innenfor Miljødirektoratets ansvarsområder og mot andre sektorer kan det være både positive synergier og målkonflikter i forvaltningen av skogarealene.
Skogen i Norge består av mange skogtyper på ulike areal, som har forskjellige egenskaper og kvaliteter, og som forvaltes på ulike måter. Skogbruksnæringen er en vesentlig samfunnsinteresse, og betydelige deler av skogen forvaltes med hensyn på denne. Skogarealene er også utsatt for å bli omdisponert til andre formål. Verneområdene forvaltes for å ivareta naturmiljøet i henhold til verneforskriftene.
Som følge av disse ulike forvaltningsregimene kreves det ulike typer tiltak og virkemidler for å opprettholde eller bedre økologisk tilstand i skog gjennom en differensiert skogforvaltning. Forvaltning og tiltak må bygge på kunnskap om dagens tilstand i de forskjellige skogarealene og i de forskjellige arealanvendelsene der tiltak vurderes iverksatt. Iverksetting av tiltak må også balanseres opp mot de ulike økosystemtjenestene skogen skal levere.
Skogvern er et viktig bidrag for å ivareta naturmangfoldet. Det jobbes aktivt med å øke skogvernet og det fokuseres på å sikre truet og nær truet natur, samtidig som man får en god geografisk fordeling av vernet. De senere år er det særlig vernet lavereliggende områder i sørlige deler av landet.
Økt vern av skog har positive konsekvenser for skoghelse og for naturmangfold, og sikrer mer robuste skoger i møte med framtidens klimaendringer. Verneområdene bidrar også i klimasammenheng som karbonlager og gjennom karbonopptak, særlig da i form av jordkarbon.
Frivillig vern, der skogeiere i samarbeid med skogeierorganisasjonene tilbyr verdifulle arealer for vern, er det viktigste redskapet i skogvernarbeidet. I tillegg blir det vernet noe skog på offentlig eid grunn.
Lenke ut til omtale eller veiledning hos skogeierorganisasjonene?
Ved utgangen av 2022 var 5,2 prosent av skogen i Norge, og 3,9 prosent av den produktive skogen, vernet i naturreservater og nasjonalparker.
Produktiv skog er skog der produksjonsevnen er minst 1 kubikkmeter (m3) per hektar og år. Nesten 75 prosent av all skog i Norge er klassifisert som produktiv skog.
Vi er nå litt over halvveis til et politisk mål om å verne 10 prosent av skogen.
Prioriterte arter og utvalgte naturtyper får spesiell beskyttelse etter naturmangfoldloven. I dag er for eksempel rød skogfrue en prioritert art og kalklindeskog en utvalgt naturtype i skogen.
Arbeid med å med å peke ut prioriterte arter og utvalgte naturtyper pågår, og arter og naturtyper i skogen vil bli vurdert.
Dokumenter - lenke til pågående arbeid og vurderinger
Lenker til relevante handlingsplaner PA og UA
Lenker til temasider PA og UA?
Sammen med lovverket setter miljøsertifisering av skog rammer for hvilke miljøhensyn skogbruket skal ta.
Det meste av skogbruket i Norge er i dag miljøsertifisert. Skogbruket må forholde seg til krav om kartlegging av miljøverdier, og krav om miljøtilpasninger for eksempel i form av valg av hogstformer, vilkår for skogreising og trelagsskifte, bruk av utenlandske treslag, og gjødsling. Skogbruket har styrket sin miljøinnsats siden 1990-tallet.
Miljødirektoratets rolle
Miljødirektoratet har et særlig ansvar for å se klima og naturmangfold i sammenheng og å se helhetlig på tvers av sektorer som berører skog og andre økosystem. Miljødirektoratet jobber med skogrelaterte problemstillinger, både nasjonalt og internasjonalt.
Arbeidet er knyttet til klima- og miljøhensyn i arealforvaltningen, skogvern, arts- og naturtypeforvaltning, klimatiltak, klimatilpasning, restaurering og miljøkunnskap. I dette inngår også prosesser og oppfølging knyttet til EU/EØS-regelverk.
Miljødirektoratet overvåker miljøtilstanden i skog for å fange opp uheldige endringer på et tidlig tidspunkt, før det er for sent å snu en negativ utvikling.
Miljøforvaltningen har imidlertid selv forholdvis få og arealbegrensa virkemidler i skog.
Hva de der ute trenger å vite (altså ikke hvordan vi organiseres oss, men ansvaret og oppgavene vi har). Usikker på omfang og nivå på dette, men hentet ut av omtalen av de ulike seksjonenes oppgaver og ansvar
Nasjonalt koordinerende ansvar for klimatilpasning og miljøhensyn i plan
Utvikle felles kunnskapsgrunnlag om økologisk tilstand og tiltak i skog
Ansvar for kunnskapsgrunnlag om tiltak og virkemidler for å øke opptak og redusere utslipp av klimagasser i skog- og arealbrukssektoren
Kartlegging av naturtyper og prosjekter med fjernmåling for overvåking og kartlegging av skog
Fagsystemet for økologisk tilstand for skog i Norge
Regelverk og forskrifter, blant annet naturmangfoldloven, forskrift om utenlandske treslag, fremmede organismer, fredede arter knyttet til skog og andre økosystem og implementering av avskogningsforordningen (EUDR) i Norge
Veilednings- og utviklingsansvar for regelverk og retningslinjer på konsekvensutredninger av klima- og miljøtema
Jobbe med vern av nye skogvernområder
Overvåking, forvaltning, skjøtsel og restaurering i eksisterende skogvernområder
Naturrestaurering utenfor verneområder
Ansvar for nasjonalt klimagassregnskap for skog- og arealbrukssektoren og for kommunenes og fylkenes klimagassregnskap innenfor skogsektoren
Ansvar for naturindeksen for skog og arealrepresentativ overvåking
---+ boks slutt
Landbruksmyndighetenes ansvar
Det aller meste av skogarealet forvaltes gjennom skogbruksloven med forskrifter og landbruksmyndighetenes virkemidler. Sammen med Landbruksdirektoratet og andre sektorer har Miljødirektoratet utredet tiltak og virkemidler for å bedre den økologiske tilstanden i skogen.
Skogbruket er i dag den viktigste påvirkningsfaktoren i skogen. Hogst, skogsbilveibygging, trelagsskifte, tett planting, gjødsling, markberedning og grøfting er eksempler på skogbruksaktiviteter som påvirker både størrelsene på bestandene og utbredelsen av arter, også de truede.
Lenke til relevante sider hos landbruksdirektoratet og andre
Andre aktører som bør omtales? Departementene, SF, kommuner, skogeiere (næring)?
Tilskuddsordninger
Omtale av formål
Lenke til relevante tilskuddsordninger
Internasjonalt arbeid og avtaler
kort omtale av vår deltakelse og bidrag internasjonalt og regelverk vi har eller skal implementere
Miljødirektoratet bistår (KLD) i utvikling og forståelse av skogregelverk under UNFCCC (LULUCF og REDD+)
Fra siden om klima og skog:
Overvåking og regulering av handel med tømmer
Internasjonal handel med tømmer og treprodukter fra ulovlig hogst bidrar til avskoging, og er derfor et klima- og miljøproblem. Norge samarbeider med andre land om å overvåke og regulere handel med tømmer og treprodukter.
Dette er bare forslag basert på kildene jeg har jobbet ut fra, Vet det ser rotete ut, skal gjøre om lenketype, men venter til jeg vet hvilke som skal med. Noen kan også med fordel plasseres ut i teksten, slik at de som står her nede blir mer overordnet, f eks st mld, NOU og sentrale rapporter