• Planting av skog på nye arealer som klimatiltak innebærer å plante skog på nye arealer, eller å gjennomføre et treslagsskifte på gjengroingsarealer til treslag med større produksjonsevne, for å øke karbonopptaket på arealet.

  • Erfaringene fra en pilotordning av tiltaket, som ble gjennomført av Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet, var at insentivene for den enkelte grunneier til å gjennomføre planting på nye arealer som klimatiltak var små.1 Kostnader er en viktig barriere for gjennomføring av tiltaket. Grunneier må gjøre en avveiing mellom investeringskostnad og avkastning som tilfaller framtidig eier om 50–100 år. Et mulig virkemiddel er å etablere en tilskuddsordning for planting av skog på nye arealer som klimatiltak. Det kan være behov for å sikre ressurser til gjennomføring av tiltaket, blant annet til administrasjon av ordningen samt kompetansehevende tiltak i forvaltningen.

    Planting av skog på nye arealer kan komme i konflikt med ulike hensyn til blant annet naturmangfold og jordbruk. En barriere for tiltaket er å identifisere egnede arealer, der tiltaket både gir økt karbonopptak og har akseptable virkninger på naturmangfold, friluftsliv og jordbruk. Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har derfor utformet en veileder for planting av skog på nye arealer som klimatiltak,2 som inkluderer hvordan man bør ta hensyn til klima, skogbruksnæring og miljøverdier.

    Det meste av det aktuelle arealet for tilplanting ligger på Vestlandet og i Nord-Norge. Aktuelle arealer for tiltaket utgjør hovedsakelig regioner med lite skogbrukstradisjon, og grunneiere i de aktuelle områdene kan derfor ha mindre kunnskap om effektene av tiltaket. Dersom mangel på informasjon og kunnskap påvirker grunneiers atferd ved valg av hva arealene skal brukes til, er dette en barriere. Et mulig virkemiddel er å bruke aktivitetspådrivere for å fremme tiltaket, informere skogeiere om klima- og næringsaspektet ved tiltaket, samt å bistå med å finne aktuelt areal.


    1. ^ Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet (2019). Pilotfasen for 'Planting av skog på nye areal som klimatiltak' – Sluttrapportering og evaluering. Rapport M-1161.  
    2. ^ Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet (2024). Leveranse på oppdrag om å utarbeide veileder for planting av skog på nye arealer som klimatiltak. eInnsyn – Sak: 2015/81. Miljødirektoratet.  
  • Tiltakskostnaden er ikke beregnet. Positive ikke-prissatte virkninger inkluderer økt volum ved avvirkning som kan gi økte hogstinntekter. Av negative ikke-prissatte virkninger inngår en økt kostnad for rydding og planting av aktuelle arealer, samt risiko for negativ påvirkning på naturmangfold, kulturminner, landskapsopplevelse, landskapsbenyttelse og landskapsøkologiske forhold.

    Planting av skog, både på nye arealer og på gjengroingsarealer, kan påvirke ulike miljøverdier. Påvirkningen bestemmes av hvor og hvordan skogetableringen og treslagsskiftet skjer (treslag og tetthet), samt omfanget av tilplantingen. For ytterligere informasjon om vurderinger av mulige miljøvirkninger, se evalueringsrapporten og veilederen fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet.

    Planting av skog på nye arealer vil bidra til større arealer for skogproduksjon, og vil dermed være positivt for skognæringens ressurstilgang. Aktiv planting av skog på nye arealer med bruk av foredlet plantemateriale vil bidra til rask etablering, jevn plantetetthet, kortere omløpstid og større volumproduksjon, enn om arealene skulle ha grodd til ved naturlig foryngelse fra arealenes eksisterende- og omkringliggende vegetasjon.

  • Tiltaket innebærer å plante skog på nye arealer, både på åpne arealer uten skog (gjengroingsarealer som ikke fyller kravet til skogdefinisjonen)1 og uskjøttede arealer i ulike typer lauv- og blandingsskog der skogproduksjonen kan økes ved et treslagsskifte (gjengroingsarealer som fyller kravet til skogdefinisjonen).2 Det ble i perioden 2015 til 2018 gjennomført et pilotprosjekt for planting av skog på nye arealer som klimatiltak for å få kunnskap om og erfaring med tiltaket.3 Klimaeffekten av tiltaket er beregnet til å være positiv, uavhengig av gjengroingsgrad og bonitet.4 5 Raskest klimaeffekt oppnås ved planting på åpent areal med høy bonitet. Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet ferdigstilte i januar 2024 et forslag til en støtteordning for planting av skog på nye arealer som klimatiltak med klare miljøkriterier og en tilhørende veileder.6 Ved planting av skog på nye arealer må det tas et valg om hvilket treslag som skal benyttes i foryngelsen, se derfor hvordan tiltaket kan tilpasses et klima i endring i tiltaksarket til L03-1 Treslagsvalg etter hogst.


    1. ^ Skog er definert som arealer med over 10 prosent kronedekning.  
    2. ^ Miljødirektoratet, Statens Landbruksforvaltning og Norsk institutt for skog og landskap (2013). Planting av skog på nye arealer som klimatiltak – egnede arealer og miljøkriterier. Rapport M–26.
    3. ^ Miljødirektoratet & Landbruksdirektoratet (2019). Pilotfasen for 'Planting av skog på nye areal som klimatiltak' – Sluttrapportering og evaluering. Rapport M-1161.  
    4. ^   Søgaard et al. (2019). Effekter av planting av skog på nye arealer. Betydning for klima, miljø og næring. NIBIO Rapport 5 (3), 2019.  
    5. ^ Norsk institutt for bioøkonomi (2024). Klimaeffekten i 2035 for skogtiltaka. eInnsyn - Sak: 2024/1898. Miljødirektoratet.  
    6. ^ Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet (2024). Leveranse på oppdrag om å utarbeide veileder for planting av skog på nye arealer som klimatiltak. eInnsyn - Sak: 2015/81. Miljødirektoratet.  
Pil til venstreInnhold
  • Landtransport, maskiner og luftfart
  • Sjøfart, fiske og havbruk
  • Industri og energiforsyning
  • Petroleum
  • Jordbruk
  • Skog- og arealbruk
    • L01 Redusert nedbygging
    • L02 Skogplanteforedling
    • L03-1 Treslagsvalg etter hogst
    • L03-2 Tilfredsstillende foryngelse
    • L04 Økt plantetetthet
    • L05 Ungskogpleie
    • L06 Nitrogengjødsling av skog
    • L07 Hogsttidspunkt
    • L08 Råtebekjempelse
    • Ikon for aktivt elementL09 Planting av skog på nye arealer
    • L10 Utfasing av uttak av torv
    • L11 Myrrestaurering
  • Andre klimatiltak
Tilbake til forsiden Lenke til forsiden

Personvern

Personvernerklæring
Tilgjengelighetserklæring
Sosiale medier
  • Om oss
  • Kontakt oss
  • Tips oss
  • Få siste nytt
  • Ledige stillingar
  • Aktuelt
  • Høringer
  • Publikasjoner
  • Nettjenester
  • Skjema og frister

Personvern

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Sosiale medier
Gå til hovedinnholdet