Tiltaket innebærer at reisebehovet reduseres gjennom økt bruk av frivillig hjemmekontor. Utslippskuttene kommer av en trinnvis opptrapping til at ansatte, på arbeidsplasser som har mulighet til hjemmekontor, i snitt jobber halvannen dag per uke hjemmefra, fra og med 2027.

Bruk av hjemmekontor økte i forbindelse med koronapandemien, og normer og preferanser rundt hjemmekontor har endret seg. Noe økt bruk av hjemmekontor vil derfor skje av seg selv, men det er behov for forsterkede virkemidler slik at flere velger å ha hjemmekontor.

Bruk av hjemmekontor medfører kostnader for utstyr og andre utgifter. Hjemmekontorforskriften¹ sikrer at arbeidssted, arbeidsutstyr og innemiljø ikke medfører fysiske belastninger og at det psykososiale miljøet er ivaretatt, men det er ikke regulert i hjemmekontorforskriften hvem som skal bære kostnadene for utstyr og utgifter.

Hjemmekontor er en frivillig ordning som avtales mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidsgiver bestemmer i dag selv om de skal tilby hjemmekontor til sine ansatte. Dagens praksis er svært varierende, og i offentlig sektor finnes det ingen enhetlig ordning som regulerer hjemmekontor utover de overordnede bestemmelsene i hjemmekontorforskriften.

Atferd kan være en barriere. Hjemmekontor kan føre til negative effekter på organisasjonskultur og fellesskapsfølelse på arbeidsplassen eller det kan være andre grunner til at arbeidstakere og arbeidsgivere ikke opplever hjemmekontor som ønskelig eller mulig. Hjemmekontor kan føre til negative effekter for arbeidstakeres helse, miljø og sikkerhet, blant annet gjennom at skillet mellom arbeidstid og fritid utfordres.

Fordi den offentlige sektoren er stor i Norge, vil enhetlig regelverk eller retningslinjer for offentlig sektor om å tilby og tilrettelegge for hjemmekontor for ansatte kunne utløse mye av tiltaket. Bruk av hjemmekontor er forholdsvis utbredt på arbeidsplasser i privat sektor, men for arbeidsplassene i privat sektor som ikke tilbyr hjemmekontor så kan endrede retningslinjer og praksis i offentlig sektor ha en normgivende effekt. Dette vil også bidra til å ta ned de øvrige barrierene som er beskrevet ovenfor.

En enhetlig ordning vil også kunne bidra til å ta ned kostnadsbarrieren for privatpersoner, dersom arbeidsgiver kan ta hele eller deler av kostnaden for utstyr og utgifter. Alternativt kan støtteordninger til anskaffelse av utstyr til hjemmekontoret vurderes, enten rettet mot privatpersoner eller arbeidsgivere.

I den grad atferd er en barriere, kan man øke alternativkostnaden ved å reise med bil til jobb ved å øke parkeringsavgift på arbeidsplassen eller redusere pendlerfradraget. I tillegg kan man endre dagens praksis av skatteregelverket som fører til at arbeidsgivere kan tilby gratis parkeringsplasser for bil som en skattefri fordel. Arbeidsgivere kan også iverksette målrettede tiltak for å opprettholde det psykososiale arbeidsmiljøet når mer av arbeidshverdagen blir digital.

Tiltaket vil føre til reduserte transportkostnader og tidsbesparelser for arbeidstaker og kan ha positive effekter knyttet til fleksibilitet og økt livskvalitet.¹ Men tiltaket kan ha negative effekter for HMS, eksempelvis gjennom trivsel på jobben. Redusert transport med bil gir mindre støy og bedre lokal luftkvalitet. På sikt kan tiltaket gi redusert behov for utbygging av vei, og dermed redusert arealbruk og positive effekter på naturmangfold.

De samfunnsøkonomiske virkningene er ikke kvantifisert, men det antas at tiltakskostnaden samlet sett er lav. Redusert luftforurensning bidrar til måloppnåelse under Gøteborgprotokollen og utslippstakdirektivet (NEC).

Tiltaket reduserer utslipp som inngår i innsatsfordelingsforordningen (ESR) i klimasamarbeidet med EU til 2030.

Tiltaket treffer reiser opptil 70 kilometer. Utslippsreduksjonen telles kun fra personbiler, motorsykler og mopeder da det unngåtte persontransportarbeidet på de kollektive transportmidlene utlignes med noe av det tilførte persontransportarbeid i flytte-tiltakene. Det er en forutsetning at ikke alle har hjemmekontor på de samme dagene, slik at kapasitetsgevinsten spres jevnt utover arbeidsuken.

Utslippsbesparelsene blir mindre utover perioden ettersom el-andelen for personbiler, motorsykler og mopeder antas økt i referansebanen.