Tidspunktet for hogst påvirker evnen skogen har til å ta opp og lagre karbon over tid. Hvis skog avvirkes mens tilveksten ennå er høy, fører det til lavere karbonopptak i skogen. Tidlig hogst reduserer karbonopptaket i skogen, mens forlenget omløpstid øker karbonlageret i skogen.  

Det er skogeier selv som avgjør valg av hogsttidspunkt. Skogeiers atferd, ved beslutning om hogsttidspunkt, er derfor en viktig barriere. Hovedårsakene til tidlig hogst har vært skoghelseproblemer, nabodrift og arealbruksendringer.¹ Etterspørselen etter tømmer i det globale tømmermarkedet påvirker tømmerprisen, prisen som skogeier får for tømmeret, og dermed skogeiers valg av hogsttidspunkt. Stor etterspørsel etter tømmer fører til økt avkastning for skogeier og kan være en viktig driver for tidlig hogst. 

Skogkurs² utviklet i 2022 en veileder, Tidlig hogst – Konsekvenser av valg av hogstalder, og et kalkulatorverktøy som viser hvor mye skogeier kan tjene eller tape på å avvirke ved ulike tidspunkt, ut fra skogeierens egne økonomiske forutsetninger.³ Kalkulatoren tar utgangspunkt i hogst av normalt utviklede og friske skogbestand, et antall år før hogstmoden alder. Skogeiere med skog som er yngre enn hogstklasse 5 og med mulige skoghelseproblemer, som må vurdere om tidlig hogst er et riktig valg, har imidlertid få beslutningsstøtteverktøy.⁴ I tilfeller der skogeier ikke selv har tilstrekkelig skogkompetanse, eller ikke benytter seg av de informasjons- og veiledningstilbudene som finnes, kan det bidra til beslutninger om tidlig hogst. Ytterligere tilbud om og tilrettelegging for bruk av informasjon, veiledning og kompetanseheving for skogeiere er mulige virkemidler for å redusere frekvensen av tidlig hogst. Skogeier er nesten alltid i dialog med en virkeskjøper i forkant av beslutningen om hogst, og denne brukes ofte som rådgiver i en vurdering av hogst og hogsttidspunkt. Aktørene som skogeier rådfører seg med i forkant av beslutning om hogst, kan påvirke skogeiers skjønnsmessige vurdering av om skogen bør avvirkes eller om den bør bli stående for å vokse videre. Dersom skogeier selv mangler kompetanse, kan det føre til at det oppleves vanskeligere å takke nei til “nabodrift”, altså tilfeller der skogeier får tilbud om hogst på eiendommen fordi en hogstentreprenør er i nærområdet. For å redusere skoghelseproblemer kan det vurderes å innføre virkemidler for å bedre skoghelsetilstanden i møte med et endret klima, og dette kan ses i sammenheng med tiltakene L05 Ungskogpleie og L08 Råtebekjempelse.  

Ettersom arealbruksendringer er en av hovedårsakene til tidlig hogst, er det nødvendig med virkemidler som reduserer arealbruksendringer. Se nærmere beskrivelse av aktuelle virkemidler i tiltaksarkene L01 Redusere nedbygging og J10 Redusere omdisponering fra skog til jordbruksformål. 

Det er ingen statlig lovregulering av hogsttidspunkt, og det kan være en barriere for å unngå tidlig hogst. Et mulig juridisk virkemiddel er å forskriftsfeste minstealder for hogst.  

Barrierer og mulige virkemidler av forlenget omløpstid, det vil si å utsette hogsten til 30–50 år utover økonomisk hogstmoden alder, er ikke vurdert. 

Tiltakskostnaden er ikke beregnet. Av negative ikke-prissatte virkninger inngår det at utsatt hogsttidspunkt kan føre til forsinkede inntekter for skogeier.  

Det vil ikke ha store effekter for naturmangfold å forlenge omløpstiden fra dagens praksis opp mot enten å overholde hogsttidspunkt til minimum nedre aldersgrense for hogst etter Norsk PEFC Skogstandard, å overholde hogsttidspunkt til 75 prosent av den alderen der årlig middeltilvekst kulminerer eller å forlenge omløpstiden med 30–50 år. For å ha en positiv effekt på naturmangfold må omløpstiden forlenges i vesentlig større omfang.  

Effekten av forlenget omløpstid for skognæringen er ikke entydig. I noen tilfeller samsvarer ikke skogeiers økonomiske behov og ønsker med tiltakets potensielle klimaeffekt. Hogsttidspunkt vurderes i praksis ut fra ulike faktorer, blant annet skogeierens økonomi, skogskaderisiko ved å la skogen stå lenger og den til enhver tid gjeldende tømmerprisen i markedet.  

Tidspunktet for hogst påvirker evnen skogen har til å ta opp og lagre karbon over tid. Det kan innebære en positiv klimaeffekt å utsette hogst til etter skogen har nådd nedre alder for hogstklasse 5. Skog i hogstklasse 5 regnes vanligvis som hogstmoden skog. NIBIO har brukt begrepet "tidlig hogst" om sluttavvirkning (flatehogst) som skjer før skogen når minste alder for hogstklasse 5. Drøyt 25 prosent av arealet som hogges i Norge regnes som tidlig hogst etter denne definisjonen. Hogstmodenhetsalder er imidlertid en bevegelig størrelse, som avhenger av skogeierens mål og ønsker for skogen samt på hvilket tidspunkt avvirkning vil være optimalt for skogeier, ut fra en økonomisk vurdering. 

Karbonopptaket i skog kan økes ved å unngå tidlig hogst. Fastsatt, bonitetsavhengig minstealder for hogst er ikke regulert i offentlig lovverk, men har siden 2015 vært inkludert i Norsk PEFC Skogstandard.¹ Klimaeffekten av tiltaket har tidligere blitt simulert basert på to scenarioer: overholdelse av hogsttidspunkt til minimum nedre aldersgrense for hogst etter Norsk PEFC Skogstandard, og overholdelse av hogsttidspunkt til 75 prosent av alderen der årlig middeltilvekst når sitt toppunkt (ÅMTmaks).²³ Estimatene for netto karbonopptak i de to scenariene kan være noe overestimert, blant annet fordi det i simuleringen forventes at alle arealene som avvirkes tidlig har optimal tetthet og at ulike forhold som kan redusere tilveksten ikke er inkludert. I tillegg er analysen basert på data fra Landsskogtakseringen fra perioden før minstekravet for hogst ble innført i Norsk PEFC Skogstandard. På grunn av endringer i datasett og referanseperiode har NIBIO, som har utført beregningene, konkludert med at tidligere tallfestet størrelse av klimaeffekt ikke lenger kan benyttes.⁴ Dersom hogstvolumet opprettholdes kan det føre til redusert opptak på kort sikt hvis hogsten flyttes til mindre produktive og større arealer, mens dersom hogstvolumet reduseres kan det føre til at både utslipp fra hogst reduseres og opptaket økes på kort sikt. 

Det årlige karbonopptaket kan også økes ved å forlenge omløpstiden, det vil si å utsette hogsten til 30–50 år utover økonomisk hogstmoden alder, men klimaeffekten av dette er ikke beregnet. Forlenget omløpstid av et slikt omfang vil kunne øke karbonlageret i skogen, men innebærer samtidig redusert årlig tilvekst og redusert årlig karbonopptak sammenliknet med arealets maksimale produksjonsevne, og vil øke risikoen for skader av storm, råte og insekter, da risikoen øker med alderen på skogen.  

I utformingen av tiltaket må det tas høyde for at klimaendringene vil bidra til økt risiko for skogskader, fordi forlenget omløpstid vil øke risikoen for skader forårsaket av storm, råte og insekter.