Det er skogeier selv som avgjør valg av hogsttidspunkt. Skogeiers atferd, ved beslutning om hogsttidspunkt, er derfor en viktig barriere. Hovedårsakene til tidlig hogst har vært skoghelseproblemer, nabodrift og arealbruksendringer.¹ Etterspørselen etter tømmer i det globale tømmermarkedet påvirker tømmerprisen, prisen som skogeier får for tømmeret, og dermed skogeiers valg av hogsttidspunkt. Stor etterspørsel etter tømmer fører til økt avkastning for skogeier og kan være en viktig driver for tidlig hogst.

Skogkurs² utviklet i 2022 en veileder, Tidlig hogst – Konsekvenser av valg av hogstalder, og et kalkulatorverktøy som viser hvor mye skogeier kan tjene eller tape på å avvirke ved ulike tidspunkt, ut fra skogeierens egne økonomiske forutsetninger.³ Kalkulatoren tar utgangspunkt i hogst av normalt utviklede og friske skogbestand, et antall år før hogstmoden alder. Skogeiere med skog som er yngre enn hogstklasse 5 og med mulige skoghelseproblemer, som må vurdere om tidlig hogst er et riktig valg, har imidlertid få beslutningsstøtteverktøy.⁴ I tilfeller der skogeier ikke selv har tilstrekkelig skogkompetanse, eller ikke benytter seg av de informasjons- og veiledningstilbudene som finnes, kan det bidra til beslutninger om tidlig hogst. Ytterligere tilbud om og tilrettelegging for bruk av informasjon, veiledning og kompetanseheving for skogeiere er mulige virkemidler for å redusere frekvensen av tidlig hogst. Skogeier er nesten alltid i dialog med en virkeskjøper i forkant av beslutningen om hogst, og denne brukes ofte som rådgiver i en vurdering av hogst og hogsttidspunkt. Aktørene som skogeier rådfører seg med i forkant av beslutning om hogst, kan påvirke skogeiers skjønnsmessige vurdering av om skogen bør avvirkes eller om den bør bli stående for å vokse videre. Dersom skogeier selv mangler kompetanse, kan det føre til at det oppleves vanskeligere å takke nei til “nabodrift”, altså tilfeller der skogeier får tilbud om hogst på eiendommen fordi en hogstentreprenør er i nærområdet. For å redusere skoghelseproblemer kan det vurderes å innføre virkemidler for å bedre skoghelsetilstanden i møte med et endret klima, og dette kan ses i sammenheng med tiltakene L05 Ungskogpleie og L08 Råtebekjempelse.

Ettersom arealbruksendringer er en av hovedårsakene til tidlig hogst, er det nødvendig med virkemidler som reduserer arealbruksendringer. Se nærmere beskrivelse av aktuelle virkemidler i tiltaksarkene L01 Redusere nedbygging og J10 Redusere omdisponering fra skog til jordbruksformål.

Det er ingen statlig lovregulering av hogsttidspunkt, og det kan være en barriere for å unngå tidlig hogst. Et mulig juridisk virkemiddel er å forskriftsfeste minstealder for hogst.

Barrierer og mulige virkemidler av forlenget omløpstid, det vil si å utsette hogsten til 30–50 år utover økonomisk hogstmoden alder, er ikke vurdert.