Uavhengige kunnskapssynteser og tverrsektorielle samarbeid om kunnskapsinnhenting er sentrale verktøy for å oppnå et kunnskapsgrunnlag med legitimitet på tvers av sektorer. Miljødirektoratet har jobbet aktivt med å styrke kompetansen på kunnskapssynteser gjennom å øke vår bestillerkompetanse. Vi har bestilt og utarbeidet flere uavhengige kunnskapssynteser på forurensnings- og klimaområdene. Vi er godt i rute med dette arbeidet og vil fortsette innsatsen fremover, blant annet gjennom å ferdigstille sjekkliste for bestilling av kunnskapssynteser og dele erfaringer og kompetanse om kunnskapssynteser på tvers. Dette har bidratt til å styrke felles kunnskapsgrunnlag om klima og miljø på tvers av sektorer. Samtidig ser vi behov for å fortsette innsatsen på dette fremover.

Implementering av felles miljødatapolicy er et langsiktig og komplekst arbeid som vil kreve betydelig kompetanseheving og god samordning mellom aktørene (forvaltning, forskning og til dels også private aktører). Dette henger sammen med både interne, nasjonale og internasjonale prosesser. Videreutvikling av et miljødatasystem som gir relevant og etterprøvbart kunnskapsgrunnlag for å ta gode tverrsektorielle beslutninger om klima og miljø, forutsetter godt koordinert og effektivt samarbeid med sektorene hvor roller og ansvar er tydelig avklart.

Endringer kan skje raskt i naturen, og ny teknologi for å automatisere overvåking og kartlegging kan bidra til å effektivisere og forbedre kartleggings- og overvåkingsaktivitetene våre betydelig. Vi har nå mye erfaring fra flere utredninger og piloter som i større grad peker på mulighetene for å ta metodene i bruk. Full implementering av ny teknologi for å forbedre kartleggings- og overvåkingsaktivitet, vil kreve videre arbeid. I 2025 skal mye av overvåkingen vår ut på nytt anbud og vi vil vurdere hvordan nye teknologi kan integreres i kravstillingen framover.

Oppsummering

Miljødata og kunnskapssynteser blir brukt mer effektivt for felles kunnskapsgrunnlag på tvers av sektorer, men det er fremdeles stort potensial for bedre samordning av kunnskapsinnhenting og bruk. Der vi lykkes med dette, unngår vi overlappende og motstridende kunnskapsgrunnlag og oppnår økt legitimitet på tvers av sektorene.

Styringsparametere under prioritering 1:

• 1.1 Et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag basert på utvikling og økt bruk av uavhengige kunnskapssynteser
• 1.2 Miljødata blir forvaltet og tilgjengeliggjort mer koordinert og effektivt gjennom et etablert datasamarbeid og felles prinsipper
• 1.3 Økt innovasjon ved bruk av ny teknologi, nye datakilder og metoder i vår innhenting av miljødata

­Arbeidet vårt med en rekke regelverk innen sirkulær økonomi gir mer ressurseffektive produkter og verdikjeder med redusert klima- og miljøbelastning, sikrer tilgang til viktige materialgjenvunnede råvarer og styrker konkurranseevnen for næringslivet. For å nå målet om sirkulær økonomi er det avgjørende med styrkede virkemidler på andre myndigheters områder, som økonomiske virkemidler.

Vårt gjennomføringsarbeid starter tidligere og er mer effektivt og målrettet enn før, og vil sammen med økte ressurser bidra til mer rettidig gjennomføring i arbeidet med den kommende loven om bærekraftige produkter og verdikjeder. Samtidig utfordrer omfang, tempo, kompleksitet og den helhetlige og sektorovergripende tilnærmingen i EUs regelverk oss, og det er fortsatt stor risiko for forsinket gjennomføring. Dette forsterkes av at det parallelt utvikles et stort antall underliggende rettsakter i EU. Effekten av forsinket gjennomføring er at norske aktører får skjerpede krav og harmoniserte rammebetingelser senere enn i EU-land og dermed konkurranse på ulike vilkår, og kortere tid til omstilling. Sirkulær økonomi er ett av to områder under EUs grønne giv med særlig økt ressursbehov i årene framover.

Nye krav til økodesign i ulike regelverk er vesentlig for å lykkes med sirkulær økonomi og redusere belastning på klima og miljø. Innføring av regelverkene øker også etterspørsel etter materialgjenvunnet råvare, og styrker markedet for sirkulær økonomi gjennom krav til innblanding av materialgjenvunnet råvare og nye krav til grønne offentlige innkjøp.

Gjennom innspill til handlingsplanen for sirkulær økonomi, har vi belyst viktige virkemidler for sirkulær økonomi utover EU-krav som f.eks. oppdaterte indikatorer for sirkulær økonomi for å måle den overordnede effekten av innsatsen for sirkulær økonomi, måle utviklingen over tid og sammenlikne med EU-land. Press på våre ressurser gjør at vi ikke har fått prioritert styrket kunnskapsgrunnlag som bidrar til at tiltak og virkemidler på andre områder fremmer sirkulær økonomi.

For å nå prioriteringen er det avgjørende å sikre tilstrekkelige ressurser i arbeidet internt og hos andre etater. Det er også avgjørende at KLD får tilstrekkelige ressurser til raskt å følge opp våre anbefalinger for å sikre effektiv og rettidig gjennomføring av EU-regelverk. Det er nødvendig å ytterligere integrere sirkulær økonomi i vårt øvrige arbeid for å nå klima- og miljømål og globale forpliktelser.

Vi har prioritert kommunikasjonsarbeid for å sikre at allmennheten og næringslivet informeres tidlig og tydelig om regelverk. Vår nye løsning på direktoratets nettsider for EU-regelverk gir bedre informasjon til næringsliv og kommuner, slik at de kan forberede seg på nye krav og spille inn i regelverksutviklingen. 

Oppsummering

Vi har styrket vår innsats for en sirkulær økonomi som fremmer bærekraftig produksjon, produkter og forbruk samt giftfrie verdikjeder, men det er en stor risiko knyttet til rettidig gjennomføring på grunn av omfang og kompleksitet av nytt regelverk med nye virkemidler og lang vei å gå før vi kan anse økonomien som sirkulær.  

Styringsparametere under prioritering 2:

• 2.1 Miljøforvaltningens kunnskapsgrunnlag og vurdering av tiltak og virkemidler på alle relevante fagområder er innrettet for en mer sirkulær økonomi. Kunnskap og forpliktelser fra arbeidet i EU og globalt er en del av vurderingene
• 2.2 Utviklingen av tiltak og virkemidler tar hensyn til ressurseffektivitet og miljøbelastning i hele verdikjeden, innenfor EUs prioriterte verdikjeder
• 2.3 Nasjonal lovgivning er videreutviklet for å fremme bærekraftige produkter og verdikjeder, og særlig for å gjennomføre EU/EØS-regelverk på dette området

En viktig del av vår rolle er å bidra til at kommunene har et best mulig kunnskapsgrunnlag om klima- og miljøinteresser og god veiledning i hvordan slik kunnskap kan benyttes i konkret arealforvaltning.

Det er fortsatt vårt hovedinntrykk at plankapasiteten, lokalpolitiske prioriteringer av arealbruk, og til dels plankompetansen i mange kommuner, generelt gir grunn til bekymring. Miljøhensyn viker for ofte når kommunene avveier klima- og miljøhensyn opp mot andre samfunnsmessige hensyn, og det er i for stor grad "konkurranse" mellom kommuner i å tilrettelegge for arealkrevende virksomheter på grunn av utsikt til økt vekst og sysselsetting. Dette, kombinert med Kommunal- og distriktsdepartementets økte vektlegging av den kommunale selvråderetten i innsigelsessaker, gir grunn til bekymring til tross for statsforvalterens gode innsats med å veilede og rettlede kommunene tidlig i planprosessen. Basert på vurderingene i statsforvalternes årsrapporter antar vi at kommunene i økende grad er kjent med innholdet i rundskriv T-2/16, men at det er varierende i hvilken grad de tar hensyn til disse interessene i samfunns- og arealplanleggingen.

Vi prioriterer flere ulike grep som vi mener vil føre til styrket kompetanse i kommunene. Vi har blant annet etablert god dialog med KS og publisert ny håndbok om konsekvensutredninger. For å styrke kommunenes kompetanse om klima- og naturhensyn i areal- og samfunnsplanlegging samarbeider vi med KDD om å utvikle en felles opplæringspakke for kommunene basert på en systematisk gjennomgang av kunnskapsmangler. Vi samarbeider med andre statlige aktører for å lage en felles strategi for samordning og utvikling av arbeidsverktøy og veiledning i arealplanlegging på klimaområdet.

Det er store variasjoner mellom kommunene i hvordan de håndterer kravet til konsekvensutredninger. Miljøforvaltningen prioriterer å sikre et godt kunnskapsgrunnlag og veileder til kommunene på dette området, blant annet gjennom den nyutviklede håndboken i konsekvensutredninger av klima- og miljøtema. Det er fortsatt behov for å utvikle flere verktøy koblet til kommunenes arealforvaltning, som naturregnskap og analyseverktøy for å identifisere grønn infrastruktur. Tilskuddet til å utarbeide kommunedelplaner for naturmangfold som er gitt de siste årene vurderes som et meget positivt tiltak for flere og flere kommuner. Det er imidlertid fortsatt for tidlig å vurdere hvor stor effekt dette har.

Vi opplever at det er noe økt oppmerksomhet blant kommuner til å utnytte allerede transformerte arealer og fortette framfor å bygge ut nytt naturareal, men vi har ikke statistikk som viser effekten av at flere kommuner jobber for å bli arealnøytrale. Basert på vurderingene i statsforvalternes årsrapporter antar vi at kommunene i varierende grad ivaretar nasjonale føringer om å legge til rette for høy arealutnytting i byområder gjennom fortetting og transformasjon.

Oppsummering

Vi har ikke godt nok kunnskapsgrunnlag til å vite om kommunene i større grad har tatt hensyn til viktige klima- og miljøinteresser i sin arealforvaltning, men har inntrykk av at flere kommuner går i riktig retning, men at det likevel trolig er betydelig avstand til ambisjonen i prioriteringen. Det er behov for å fortsette veiledning og behov for sterkere og tydeligere politiske signaler til kommunene for å oppfylle denne ambisjonen.

Styringsparametere under prioritering 3:

• 3.1 Kommunene har god kunnskap om viktige klima- og miljøinteresser og sammenhengen mellom klima og miljø, og tar denne kunnskapen i bruk i sin arealforvaltning
• 3.2 Kommunene har utnyttet potensial for fortetting og transformasjon i eksisterende arealer for utbygging før nytt naturareal settes av til utbyggingsformål og ubebygde arealer tas i bruk

Forventningene til at offentlige tjenester skal være digitale og brukervennlige er mye større enn før, og digitalisering spiller en sentral rolle i å effektivisere oppgaveløsningen vår. Vi jobber derfor kontinuerlig med å utvikle effektive digitale verktøy og arbeidsprosesser. Dette medfører betydelig tverrfaglig samarbeid, og for en allerede presset organisasjon er dette krevende å få til i den farten vi ønsker. Vi har fortsatt økende oppgavemengde, blant annet som følge av utviklingen av regelverk i EU. Vi har derfor brukt tid på å identifisere oppgaver vi kan kutte ut, effektivisere og nedprioritere aktiviteten på. 

Vi har lagt betydelig innsats på å utvikle Tilde, som skal brukes av næringslivet, statsforvalteren og oss. Arbeidsprosessene som Tilde understøtter er komplekse. Tilde skal sørge for at næringslivet effektivt kan samhandle med direktoratet på søknader og innrapportering, og vi legger opp til å hente inn informasjon fra offentlige registre. Tilde vil dermed frigjøre tid for alle parter, samtidig som prosessene blir mer sømløse og brukervennlige. Kontinuerlig videreutvikling og forvaltning av Tilde vil i årene som kommer kreve betydelig innsats fra både miljøfag og IT.

Vi vil også trekke frem videreutvikling av verktøyet Naturoppdrag som har bidratt til at det er mye enklere for forvaltningsmyndighetene å melde inn tiltak som må gjøres, og for naturoppsynet å få oversikt over oppdrag.

Effektivisering av interne prosesser er høyt prioritert. Årlig mottar vi svært mange telefoner og e-poster fra næringsliv og innbyggere. Vi har derfor prioritert å utvikle en digital løsning som skal gi effektiv håndtering av brukerhenvendelser. Løsningen er tatt i bruk og vi vil fremover høste erfaringer fra brukerne for å kontinuerlig utvikle løsningen, slik at vi vil kunne frigjøre tid for ansatte og eksterne brukere. 

Miljødirektoratet har en betydelig portefølje av digitale løsninger og mye skreddersøm som en konsekvens av vår bredde i oppgaver. I 2023 har vi fortsatt arbeidet med å modernisere virksomhetskritiske IT-løsninger, og dette arbeidet vil videreføres i 2024. Vi legger om driften til skytjenester for å legge til rette for økt innovasjon, bedre sikkerhet og mer effektive IT-driftsprosesser. Sky-overgangen krever store investeringer og innebærer en vesentlig økning i faste, løpende driftskostnader.

Vi har styrket bemanningen på IT for å redusere vår avhengighet av eksterne leverandører og redusere konsulentbruken vår. Samtidig, på grunn av økt oppgavemengde og behovet for å digitalisere arbeidsprosesser, har utgiftene til digitalisering økt betraktelig.

Vi har gjennom 2023 styrket arbeidet vårt med sikkerhet og beredskap. Vi har iverksatt anbefalte tiltak fra NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet. Sikkerhet og beredskap er mer krevende enn før og står høyere på dagsorden. Dette bidrar til at det fortsatt er høyt tempo og press på de ansatte.

Vi videreutvikler både kompetanse og metoder for å få til effektiv samhandling og oppgaveløsing i direktoratet. Vi har blant annet gjort tiltak for å effektivisere møter og oppgaver som krever koordinering av flere bidragsytere. Vi har etablert tverrfaglige IT-produktteam bestående av både miljøfag og IT som løser behovene brukerne våre har for digital støtte etter prinsippet om kontinuerlig tjenesteutvikling. Vi har også god erfaring med bruk av maler for å standardisere og effektivisere saksbehandlingen og har derfor jobbet videre med dette, også opp mot statsforvalteren. Vi har systematisert arbeid for å utvikle bedre og klarere språk i direktoratet. Vår vurdering er at disse grepene bidrar til en mer effektiv organisasjon.

Vi har igangsatt et arbeid for å endre kontorlokalene våre. Vi skal i 2024 og 2025 redusere areal slik at vi tilpasser oss statens arealnorm, reduserer husleieutgifter og energiforbruk.

Samordningen av administrative funksjoner i sektoren har bidratt til mer effektiv ressursbruk for staten, men vi bruker mer ressurser på å sørge for robuste tjenester, og samtidig kontinuerlig standardisere og forbedre, enn det som ble tilført gjennom samordningsprosjektet.

Oppsummering

Samlet sett har Miljødirektoratet tatt viktige skritt mot en mer effektiv og robust organisasjon og vi jobber godt på forbyggende sikkerhet, informasjonssikkerhet og samfunnssikkerhet. Det vil også fremover være behov for kontinuerlig fokus på sikkerhet, og en økende arbeidsmengde uten tilsvarende ressurstilgang innebærer i seg selv en risikofaktor.   

Styringsparametere under prioritering 4:

• 4.1 Som et resultat av etatens samfunnssikkerhetsarbeid er risikoen for at det inntreffer uønskede hendelser redusert, og beredskapen ved uønskede hendelser styrket
• 4.2 Krav gitt i sikkerhetsloven er ivaretatt gjennom etatens arbeid med forbyggende sikkerhet
• 4.3 Digitale tjenester er utviklet med høy nytteeffekt både internt og for eksterne brukere
• 4.4 Økt digital kompetanse og endringsdyktighet for å møte fremtidens utfordringer

I tråd med stortingsmeldingen har vi styrket vår innsats mot miljøkriminalitet. Vi ser at økt samarbeid mellom miljømyndigheter, toll, politi, kystvakt og andre virker preventivt på lovbrytere, effektiviserer kontrollarbeidet og bidrar til mer treffsikker kontroll. Flere lovbrudd avdekkes enn tidligere, uten at det nødvendigvis innebærer at antall lovbrudd i seg selv har økt.

Løpende, landsdekkende og risikobasert kontrollvirksomhet med tverretatlig samarbeid har ført til at flere alvorlige brudd på miljølovgivningen avdekkes. Kombinert med informasjon om regelverk og stor oppmerksomhet i media om antall lovbrudd, har dette ført til flere tips og meldinger om pågående brudd på miljølovverket. Økt veiledning om regelverk på enkelte områder har økt bevisstheten hos seriøse aktører til å følge miljøkravene. Samlet forsøker vi å gi inntrykk av at det er høy oppdagelsesrisiko.

Kontroll av netthandel er et prioritert område for oss. Kontroll av nye handelsmodeller (især dropshipping) har vært utfordrende. Regulering av netthandel på europeisk og internasjonalt nivå må styrkes for å sikre bedre etterlevelse av regelverket.

Det er vanskelig å måle effekten av sanksjonsregimet vårt. Aktiv bruk og offentliggjøring av informasjon om bruk av overtredelsesgebyr og anmeldelser har en tydelig individuell preventiv effekt. Flere overtredelser sanksjoneres etter at vi tok i bruk overtredelsesgebyr. Godt samarbeid med politiet i oppfølging av miljøkriminalitet gir resultater på enkeltområder. God samordning av virkemiddelbruk med Tolletaten gir oss bedre muligheter til følge opp saker med bruk av overtredelsesgebyr. 

Vi har oppdatert og styrket kontrollen med grensekryssende transport av avfall. Tiltaksplanen som ble etablert etter Riksrevisjonens undersøkelse følges, og oppdatering og justering av risikovurderingen på fagområdet ble ferdigstilt i 2023. Som en konsekvens av dette blir det endringer på prioriterte tilsynstemaer de neste årene. Tilsynsplanen for 2024-2026 er i henhold til kravene i grensekryssregelverket. Det er et tett samarbeid med Tolletaten for forbedring av systemer for oppfølging og kontroll med avfallsforsendelser. Veileder for Tolletaten er ferdigstilt og blir oppdatert ved behov.

Oppsummering

Innsatsen mot miljøkriminalitet er forsterket, men vi må fortsatt prioritere samarbeid med andre myndigheter når vi kontrollerer og fører tilsyn, følge opp lovbrudd som avdekkes med riktig sanksjon samt veilede og informere om miljøregelverket.

Styringsparametere under prioritering 5:

• 5.1 Økt forebygging av miljøkriminalitet og redusert antall overtredelser
• 5.2 Tilsynspraksisen er justert i tråd med Meld. St. 19 (2019-2020)
• 5.3 Kontroll- og sanksjonsregimet virker reelt mer allmennpreventivt mot overtredelser av regelverket
• 5.4 Kontrollen med import og eksport av avfall ut av Norge er oppdatert og styrket i henhold til regelverket om grensekryssende transport av avfall, og innrettet slik at den i større grad avdekker alvorlige regelverksbrudd, og er basert på systematiske, dokumenterbare og oppdaterte risikovurderinger

EUs taksonomi for bærekraftige økonomiske aktiviteter og det kommende regelverket for bærekraftsrapportering er sentrale elementer i EUs grønne giv. Formålet er å fremme privat investering i økonomiske aktiviteter som støtter bærekraftig utvikling. Dette skal bidra til å skape en positiv drivkraft for grønne løsninger og motvirke grønnvasking. Det er viktig at fremtidig bærekraftsrapportering gir relevant, konsistent og vesentlig informasjon for beslutningstakere. Både næringsliv, revisorer og norsk forvaltning trenger økt kunnskap om klima- og miljøparametere. Finanstilsynet har ansvar for forvaltning av regelverket og vi er ikke kjent med hvordan de jobber med kunnskapsformidling knyttet til dette. Vi vet at både Finans Norge og revisorbransjen, som får ansvar for å revidere bærekraftsrapportering, etterlyser mer klima- og naturfaglig kunnskapsgrunnlag.

Forventningene til at miljøforvaltningen skal bidra som kunnskapsleverandør på klima- og miljøtemaene innen bærekraftig finans, er økende. Noen regelverk er allerede implementert i norsk lov, og det kommer stadig flere regelverk som vil øke omfanget av virksomheters arbeid med bærekraft og rapportering på dette. Klima- og naturfaglig kompetanse vil være avgjørende for at dette faktisk fører til endring i bærekraftig retning. Veiledningsarbeidet vårt har kommet lengst på klima, men på grunn av andre oppgaver med høyere prioritet, har vi ikke hatt ressurser til å ta noen stor veiledningsrolle verken på klima eller de andre miljøtemaene.

Etterspørselen etter vår kompetanse er større enn kapasiteten vi per nå har til å veilede, og rollen vår er ikke tydelig definert. Hvilken rolle direktoratet skal ha og ressursene som settes av til oppgaven, må stå i forhold til hverandre. Det kan derfor være behov for å avklare direktoratets rolle innenfor bærekraftig finans fremover.

Både forvaltningen og næringslivet er i ferd med å etablere systemer og rutiner for bærekraftsrapportering, og behovet for veiledning og miljødata er stort. Vi jobber med å tilgjengeliggjøre relevante utslippsfaktorer og annen informasjon virksomheter kan benytte seg av som del av grunnlaget for å jobbe med rapporteringen. Arbeidet har kommet lengst på klima, men vi jobber nå for å kartlegge hva slags relevant veiledning vi har også på de andre miljøområdene. Miljødirektoratet har også gitt innspill til departementet på forslag til nye og endrede taksonomikriterier.

Omtale av fysisk klimarisiko dekkes av rapportering på arbeidet med klimatilpasning, se prioritering 21.  

Oppsummering

Vi bidrar til forvaltningens kunnskapsgrunnlag, innenfor knappe ressurser, men det er betydelig usikkerhet om dette er tilstrekkelig for det som er det egentlige behovet for klima- og naturfaglig kompetanse for forvaltning og næringsliv for å tilrettelegge for etterlevelse av nye krav til bærekraftig finans og rapportering. 

Styringsparametere under prioritering 6:

• 6.1 Relevante faglige vurderinger til departementet om utforming og operasjonalisering av kriterier i EUs taksonomi
• 6.2 Tilrettelegge for informasjon som er relevant for selskapers bærekraftsrapportering, som blant annet klimagassregnskap
• 6.3 Relevante faglige vurderinger knyttet til metoder og grunnlag for bruk ved klimarisikovurderinger, herunder scenarioer

Kompetansen vår er etterspurt på en rekke tematiske områder, og det er god framdrift i arbeidet med å etablere og videreutvikle institusjonssamarbeid, både under kunnskapsbankprogrammene i samarbeid med Norad og i miljøavtalelandene - India, Kina og Sør-Afrika - i samarbeid med KLD.

Under miljøavtalene med Kina, India og Sør-Afrika er det i dag prosjekter knyttet til klima, naturmangfold, kjemikalier og forurensning/marin forsøpling. Samarbeidet støtter opp under mange internasjonale prosesser, gir Norge økt innsikt i landenes forhandlingsposisjoner og bidrar til å stryke den politiske dialogen om internasjonale miljøutfordringer. I Kina ble tre flerårige prosjekter innen klima, kjemikalier og plast avsluttet i 2023, samtidig som vi jobbet med å starte opp nye. Ett konkret eksempel på hvordan prosjektsamarbeidet bidrar til politisk dialog, er det mangeårige faglige samarbeidet mellom Miljødirektoratet og kinesiske miljømyndigheter i utviklingen av et nasjonalt marked for handel med klimakvoter. I den inneværende prosjektfasen er det besluttet å etablere en egen policydialog mellom KLD og det kinesiske miljøverndepartementet (MEE) innen klima. 

Under miljøavtalene i KLDs regi styrker vi i særlig grad forvaltningen i India og Kina på ulike temafelt, i noe mindre grad i Sør-Afrika grunnet lavere prioritet i samråd med KLD. Under kunnskapsprogrammene fases Olje for utvikling ut i løpet av 2024, og det arbeides det med å etablere to nye kunnskapsprogrammer knyttet til energi- og hav for utvikling koordinert av Norad. Vi er ennå ikke kommet i en operativ fase hvor vi i særlig grad styrker våre fremtidige nye samarbeidsinstitusjoner i land som Nepal, Mosambik og Malawi.

Under kunnskapsprogrammene støtter vi utvikling av lov- og regelverk og arbeidet med å tilgjengeliggjøre og bruke miljøkunnskap i beslutningsprosesser. Vi bidrar med opplæring i regulering og tilsyn. Resultatet er bedre og mer presise miljøvilkår i tillatelser som blir gitt.

Vår vektlegging av involvering og samarbeid med berørte sektorer i prosessene vi er involvert i, bidrar også til å styrke sektorsamarbeid og sektoransvar i viktige samarbeidsland som Ghana, Mosambik og Uganda.

Oppsummering

Vi styrker miljøforvaltningskompetansen i utvalgte land.

Styringsparametere under prioritering 7:

• 7.1 Miljøforvaltningskomponent i Norads nye Kunnskapsbankprogrammer Energi for utvikling og Hav for utvikling er etablert innenfor ressursrammen i 2019 for programmet Olje for utvikling (som er under avvikling)
• 7.2 Ny prosjektportefølje er etablert i samarbeidet med Kina, og videreutvikling i India og Sør-Afrika innenfor samme ressursramme som i 2019 for å sikre kontinuitet i miljødialogen og kjenne deres forhandlingsposisjoner i relevante miljøkonvensjoner

Kunnskapsbanken styrker offentlige institusjoners kapasitet på områder der Norge har relevant kompetanse og etterspurt erfaring. Kunnskapsbanken samler en rekke bistandsprogrammer. Noen har lang fartstid, som Olje for utvikling, mens andre programmer kommer til, derunder Hav for utvikling og Energi for utvikling.

EUs grønne giv

Miljødirektoratet har i 2023 lagt ned en stor innsats i å følge regelverksutviklingen i EUs grønne giv, og direktoratets innsats handler i økende grad om disse EU/EØS-regelverkene. Omfang, tempo og kompleksiteten i EUs regelverksutvikling byr på store utfordringer for norsk miljøforvaltning. Noe av ressursbehovet i 2023 ble dekket opp fra styrking av arbeidet med grønn giv i statsbudsjettet og noe fra nedprioriteringer og omprioritering av ressurser og effektivisering. Miljødirektoratet har i tillegg til dette et stort, udekket behov for å sikre at vi får korrekt og rettidig gjennomføring av regelverk i grønn giv, og at vi får medvirket i regelverket der Norge har viktige behov. Gjennom målrettet arbeid med risikovurdering har vi identifisert hvilke hovedutfordringer direktoratet står overfor i EU/EØS-arbeidet og hvilke tiltak som må til for å håndtere dette, og vi har fulgt opp disse særskilt.

Tydeligere føringer i hovedinstruks og tildelingsbrev, inkludering av EU/EØS i etatsstyringen og oppdaterte rutiner for EU/EØS-arbeidet, er viktig for å redusere risikoene knyttet til om vi klarer å ivareta KLDs føringer på medvirkning og korrekt, effektiv og rettidig gjennomføring. Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse står sentralt. Vi har varslet KLD tydelig om merbehov for ressurser og vi har gjennomført tiltak for å øke den interne EU/EØS-kompetansen. For å sikre medvirkning der Norge har viktige interesser, spiller vi inn til ulike EU-høringer og har hatt temamøter mellom KLD, miljørådene og Miljødirektoratet. For god dialog med og forståelse av andre myndigheters rolle i EU-regelverk på våre områder, har møter i den tverrgående etatsgruppen vært nyttig. Det er fortsatt store risikoer på dette området, og særlig stort behov for å øke ressurser og EU/EØS-kompetansen.

Kunnskapsgrunnlag for økosystembasert forvaltning av terrestriske økosystemer er videreutviklet i 2023. Vi har fått bedre kunnskap om hvor i landet ulike økosystemer og naturverdier finnes, hvilken tilstand disse har og hvordan de kan ivaretas.

Det er behov for videre tverrsektorielt samarbeid for å utvikle, samle inn og få en omforent forståelse av hvordan vi kan bruke kunnskapen i økosystembasert forvaltning. For å få tilstrekkelig kunnskap om utvikling av utbredelse og tilstand i økosystemer trenger vi mer detaljerte grunnlagsdata. Dette omfatter nasjonale og heldekkende kart med miljøinformasjon, i tråd med mål i den strategiske planen for økologisk grunnkart. I tillegg er det økende behov for datagrunnlag med høyere geografisk oppløsning, også for å imøtekomme kunnskapsbehov i forvaltning på fylkes- og kommunenivå (jf. prioritering 9). Dette vil kreve ny kartlegging og overvåking med mer bruk av fjernmåling og modellering, som igjen vil kunne kreve omfattende utviklingsarbeid og innhenting av bakkesannheter. 

Økt kunnskap om effektiv ivaretakelse av trua arter og naturtyper innebærer både kunnskap om status og utvikling, og kunnskap om hvilke tiltak og virkemidler som gir positiv effekt på tilstand. Per i dag har vi ikke verktøy for å få systematisk kunnskap om effektiv ivaretagelse av truet natur ut fra et økosystemperspektiv. Vi overvåker effekt av tiltak for en del truede arter og naturtyper, men det mangler en systematisk oversikt av effekten av tiltak for truet natur.

En første versjon av et økosystemkart basert på eksisterende data er utviklet og publisert i det nasjonale kartgrunnlaget. Det er fortsatt en utfordring at det ikke finnes nok grunnlagsdata til å gi gode utbredelseskart for alle økosystemtypene som er viktige for ivaretakelse av det biologiske mangfoldet i Norge. Kartet er dermed kun et skritt på veien mot bedre verktøy for forvaltningen. I tillegg er hyppig ajourførte grunnlagsdata nødvendig for å kunne følge med på endringer i økosystemenes utbredelse over tid. Tverrsektorielt samarbeid er nødvendig, både for å dra nytte av opparbeidet kompetanse på feltet, men også for å sikre omforent kunnskap. Vi har derfor innledet et kartsamarbeid med NIBIO, Kartverket og SSB om et nasjonalt grunnkart for bruk i arealregnskap. Både økosystemkartet og det nasjonale grunnkartet avdekker flere kunnskapshull som bør tettes for å få et godt kartgrunnlag for økosystembasert forvaltning.

Det varierer også hvor mye kunnskap vi har om den økologiske tilstanden i økosystemene. Vi har i 2022 og 2023 jobbet med å få på plass datagrunnlag for alle økosystemene på land, med mål om at vi kan få vurdert tilstanden på en nasjonal og regional skala etter fagsystem for økologisk tilstand. Dette vil kunne bidra med data til et nasjonalt tilstandsregnskap, og for å fastsette konkrete mål for tilstand i økosystemene. Faggrunnlaget er forsterket i 2023, men det er fortsatt mangler for enkelte hovedøkosystemer. Dette vil medføre at enkelte tilstandsvurderinger vil bli beheftet med stor usikkerhet. De viktigste utfordringene for å komme i mål med å forsterke faggrunnlaget er mangel på overvåkingsdata og gode nok utbredelseskart.
 
Kunnskapsgrunnlaget for skogøkosystemet er forbedret gjennom et samarbeid med Landbruksdirektoratet. Det er sammen med en rekke andre etater også utarbeidet en oversikt over mulige tiltak og virkemidler for å opprettholde eller forbedre økologisk tilstand i skog, med basis i dette. Det felles kunnskapsgrunnlaget ansees som å ha vært avgjørende for å få på plass utredningen av tiltak. Det pekes samtidig på oppfølgingsbehov, blant annet knyttet til kunnskapshull og usikkerheter i kunnskapsgrunnlaget og behov for mer detaljerte grunnlagsdata.

Oppsummering

Kunnskapsgrunnlaget for økosystembasert forvaltning på land er forbedret, men vi har fremdeles et godt stykke igjen for å kunne innfri prioriteringen. For å få tilstrekkelig kunnskap om utvikling av utbredelse og tilstand i økosystemer trenger vi mer detaljerte grunnlagsdata. 

Styringsparametere under prioritering 8:

• 8.1 Sentrale kunnskapsgrunnlag for en tverrsektoriell meny av tiltak for å opprettholde eller bedre tilstanden i skog er etablert og blir brukt
• 8.2 Økt kunnskap om effektiv ivaretakelse av truet natur i økosystembasert forvaltning
• 8.3 Faggrunnlaget for å vurdere økologisk tilstand i økosystemene på land er forsterket
• 8.4 En første versjon av et nasjonalt økosystemkart for Norge og et opplegg for videreutvikling er etablert

For å få bedre oversikt over naturen og godene vi får fra den, jobber vi med å utvikle et naturregnskap. Miljødirektoratet vurderer at en realistisk ambisjon innen 2026 er å utvikle oversikt over økosystemenes arealutbredelse, tilstand og forsyning og bruk av økosystemtjenester på nasjonal og til dels regional skala. På lenger sikt er målsetningen å utvikle detaljerte naturregnskap som kan brukes i forvaltning av natur helt ned på kommunal og lokal skala.

Som grunnlag for videre arbeid ble det i 2023 satt i gang utrednings- og utviklingsoppgaver for å legge til rette for å etablere biofysiske naturregnskap på regional og nasjonalt nivå innen 2026. Det ble laget en oversikt over eksisterende data om naturarealer, tilstand og naturgoder. Eksisterende, lett tilgjengelige data ble samlet i et førstegenerasjons naturregnskap. Det ble også laget en første versjon av et grunnkart for arealregnskap og innledet samarbeid med relevante aktører.

Erfaringene fra arbeidet så langt, er at lett tilgjengelige data ikke uten videre kan settes sammen til et naturregnskap som er i samsvar med internasjonale standarder og krav. Det er mangler i eksisterende datagrunnlag som medfører at kunnskapen om naturen ikke tilfredsstiller behovene som trengs inn i et naturregnskap som kan brukes på alle forvaltningsnivå. Vi må derfor utvikle heldekkende kart som gjør det mulig å tallfeste status og endringer i utbredelsen av økosystemene over tid.

For økologisk tilstand finnes det en god del data som kan inngå i et tilstandsregnskap på nasjonalt nivå. Vi trenger kunnskap om hvilke nye indikatorer og overvåkingssystemer som må på plass for å kunne lage tilstandsregnskap som har tilstrekkelig geografisk oppløsning for forvaltningsnytte på fylkes- og kommunenivå. Det finnes en del modeller og datasett som kan brukes til å produsere regnskapet for biofysiske økosystemtjenester i Norge. Samtidig er det behov for mer arbeid på flere områder for å nå målsetningen om å utvikle oversikt over forsyning og bruk av økosystemtjenester på nasjonal skala.

Arbeidet med forprosjektet for pilot for marint naturregnskap er godt i gang, og resultatet fra forprosjektet vil foreligge første halvår av 2024. Arbeidet skal legge grunnlaget for å gjennomføre en pilot for området som er foreslått, SVO Kystsonen Lofoten.

Å komme i mål med ambisjonen i prioriteringen krever stor grad av samarbeid på tvers av fagområder internt og med eksterne aktører. Aktivitetene som er satt i gang bringer oss i retning av å kunne tydeliggjøre hva som skal til og hva som må gjøres, men det er behov for utvikling og økt ressursinnsats i Miljødirektoratet fremover.

Oppsummering

Vi er godt i gang med etablering av delelementer for et framtidig naturregnskap, men det gjenstår mye arbeid før vi har på plass et naturregnskap i samsvar med internasjonale standarder og krav og som også gir lokal forvaltningsnytte. 

Styringsparametere under prioritering 9:

• 9.1 Et førstegenerasjons naturregnskap basert på eksisterende og lett tilgjengelig kunnskap om naturarealer og tilstand presenteres. Som del av arbeidet settes det også i gang en pilot for marint naturregnskap. Det tas sikte på oppstart av piloten og presentasjon av et førstegenerasjons regnskap i første halvdel av 2023
• 9.2 Det er lagt til rette for at et naturregnskap, i første omgang arealregnskap for økosystemer, tilstandsregnskap og biofysisk regnskap for økosystemtjenester, etableres innen 2026

Det er veletablerte strukturer for helthetlig forvaltning av hav. Vi spiller en viktig rolle blant annet gjennom å utvikle det faglige grunnlaget og ved å samordne vedtatte tiltak og planer. Men de mest sentrale virkemidlene for å redusere den negative påvirkningen på miljøtilstanden, ligger ofte hos andre sektorer. Sektorsamarbeid om sentrale problemstillinger er derfor et viktig bidrag til en mer helhetlig forvaltning.  

Det samlede faggrunnlaget for havforvaltningsplanene er nå overlevert til KLD. Hovedformålet er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av havområdenes ressurser og økosystemtjenester og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold. Vi understreker at samarbeid på tvers av sektorene, både med bevaring og med forslag til områder for marint vern til havs, er viktig for å nå ambisjonen i prioriteringen.

Det er levert et forslag til videre arbeid med pilotprosjekt for Oslofjorden-Skagerrak hvor det skisseres ulike løsninger for det videre arbeidet med marin restaurering, og vi har dialog med KLD om mulige løsninger for det videre arbeidet. 

Det er god framdrift på utvikling og forenkling av det faglige grunnlaget for havforvaltningsplanene, men det gjenstår fortsatt effektiviseringstiltak på digitalisering. Når det gjelder hensynet til å bevare og restaurere marine økosystemer, er vi avhengige av sektorsamarbeid for å få til gode prosesser som involverer de berørte sektorene.

Oppsummering

Det gjenstår en del arbeid før vi kan si at vi innfrir prioriteringen om at bevaring og restaurering er fullt ut ivaretatt i utvikling av en samlet forvaltning av arealene til havs.

Styringsparametere under prioritering 10:

• 10.1 Det faglige grunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene er videreutviklet som grunnlag for at forvaltningsplanmeldingen i 2024 blir Norges Plan for bærekraftige hav (Havpanelet)
• 10.2 Områder aktuelle for vern i norske havområder er identifisert

10.3 Tiltak i for gjenoppbygging av økosystem i Skagerrak–Oslofjorden er etablert

Et representativt vern av norsk natur bidrar til å bevare variasjonsbredden av arter, naturtyper og landskap. Våre tilrådninger om nytt vern og anbefalingene følges opp i form av konkrete vernevedtak og oppdrag om oppstart av nye verneprosesser. Dette bringer Norge nærmere målene om et representativt vern som også sikrer truet natur.

Det er flere risikofaktorer som påvirker vår evne til å bidra til at prioriterte arealer med natur blir sikret. Mye går på eksterne forhold, hvor blant annet lokal motvilje mot nytt vern fører til langvarige verneplanprosesser, og til at vi ikke kan arbeide med de mest verdifulle områdene. Lokalpolitisk tilslutning er tillagt stor vekt i vernesaker og forsinker arbeidet med å nå det nasjonale målet og tilsvarende internasjonale mål. Det legges også betydelig vekt på ulike sektorinteresser. Resultatet kan bli redusert måloppnåelse gjennom at verneplanprosesser for verneverdige områder ikke igangsettes, eller at foreslåtte verneområder reduseres sterkt i areal eller ikke vernes for å imøtekomme lokale interesser. I tillegg kommer interne forhold i miljøforvaltningen, med blant annet en stadig mer begrenset kapasitet hos statsforvalteren til å gjennomføre verneplanprosesser. 

I dag er om lag 17,6 prosent av det totale landarealet vernet, men det er stor variasjon i hvordan vernet er fordelt. Vi har vernet mye fjell, men lite skog, kun 5,3 prosent, og marine områder, kun 4,5 prosent. Utviklingen er likevel positiv, og de siste årene har arealet som er omfattet av skogvern økt, og det er opprettet nye marine verneområder. Det er betydelige naturverdier utenfor territorialgrensen, og vi har bidratt i KLDs arbeid med en ny havmiljølov, som kan gi hjemler for å etablere verneområder også i disse områdene.

Når et område har fått vernestatus, ligger mye til rette for at naturverdiene er sikret på lang sikt. 

Vi vet imidlertid at det er vanskelig å redusere de viktigste negative påvirkningsfaktorene i verneområder, som effekter av gjengroing, fremmede arter og økt ferdsel. Miljøforvaltningen gjennomfører mange og omfattende tiltak for å redusere eller fjerne truslene mot verneverdiene, og i mange av områdene er tilstanden bedret.

Vi har i de senere årene sett at naturrestaurering gir svært gode resultater for tilstanden i verneområdene våre. Pilotprosjektet med uttak av fremmede treslag i verneområder (2019-2021) med styrket kapasitet av forvaltningsmyndigheten og SNO, har for eksempel ført til kompetanseheving og gjennomføring av mange og store hogstprosjekter. Arbeidet bærer fortsatt frukter, og flere og flere av verneområdene er nå fri for fremmede treslag.

Plan for restaurering av våtmark i Norge og organiseringen rundt denne, har ført til at om lag 150 myrer er restaurert siden starten i 2015, mange av disse ligger i verneområder. Slike nasjonale satsinger kan altså utgjøre en stor forskjell i verneområdeforvaltningen. Dagens rigg for restaurering av myr er svært sårbar, fordi kunnskapen om gjennomføring og praktisk oppfølging i felt kun er samlet hos et fåtall medarbeidere i SNO og hos statsforvalteren. En videreføring eller oppskalering av dette området, vil kreve etablering av en mer langsiktig rigg og styrket kapasitet.

Kapasitet hos forvaltningsmyndighetene, spesielt hos statsforvalteren, er i økende grad en kritisk faktor for å planlegge og gjennomføre nødvendige tiltak. SNOs tilsyns- og kontrollvirksomhet, og arbeid med restaurering, skjøtsel og kanalisering av ferdsel i verneområdene, er viktig for å redusere presset på verneverdiene. Samlet bidrar arbeidet med tiltak, tilsyn og kontroll til at forvaltningen blir mer effektiv og målrettet, og til at tilstanden blir bedret i mange verneområder. Bedre måloppnåelse forutsetter at forvaltningsmyndighetene og SNO får styrket kapasitet. 

Oppsummering

Nye verneområder gir et mer representativt vern, men det vil være avstand fra målet, og den vil være størst for marine områder, skog og pressområder i Sør-Norge.

Styringsparametere under prioritering 11:

• 11.1 Økt omfang av tilrådd nytt vern innenfor de fastsatte rammene for dette
• 11.2 Tilstanden i eksisterende verneområder er bedret

Bestandsmål for gaupe og ulv

Bestanden av gaupe er over det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige ungekull, 71,5 ungekull ved siste bestandsrapport. Kvotejakt for gaupe fungerer godt i regionene hvor bestanden skal reguleres ned mot bestandsmålet. Det er fortsatt utfordrende å nå opp på bestandsmålet i region fire, sju og åtte, men det har vært en positiv utvikling. Region fem har oppnådd bestandsmålet på ti ungekull for første gang på ti år. 

Bestanden av ulv reguleres effektivt ved lisensfelling. Det er få tilfeller hvor det er behov for bistand fra Statens naturoppsyn for å regulere bestanden.

Bestandsmål for kongeørn

Bestanden av kongeørn ligger innenfor bestandsmålet, som er et intervallmål. Det er derfor verken behov eller hjemmel for konkrete tiltak for å bedre måloppnåelsen for kongeørn. 

Bestandsmål for jerv

Vi ligger over bestandsmålet for jerv nasjonalt, men det er først og fremst i regionene fem og seks, hvor antall ungekull ligger klart over det regionale bestandsmålet. I region fem gjelder dette i områder innenfor forvaltningsområdet for jerv hvor det er svært begrenset med husdyr på beite og dermed begrenset hjemmelsgrunnlag for lisensfelling. Andelen av jerv som felles av lisensjegere har økt, men det er fortsatt behov for ekstraordinære uttak av enkeltdyr og hiuttak.

I region seks har det vært et år med mange ungekull innenfor forvaltningsområdet for jerv. Ekstraordinære uttak i regi av SNO avhenger av vær-, vind- og sporingsforhold på våren og er ikke alltid mulig å gjennomføre, noe som også var tilfelle i Trøndelag våren 2023.

Bestandsmål for bjørn

Bestandsmålet for bjørn på 13 årlige ungekull har aldri vært oppnådd, men vi har oppnådd 9,5 årlige ungekull slik at forvaltningsansvaret er overført til de regionale rovviltnemndene. Det er økning i region fem og åtte, men negativ trend eller stagnasjon i region seks og sju. Skadefellinger av binner, men også hannbjørner i prioriterte beiteområder i Norge eller på svensk side av grensen, har bidratt til en stagnasjon i bestandsutviklingen i region seks og sju.

Et tettere samarbeid med svenske myndigheter kan bidra til å bedre måloppnåelsen. Etablerte binner innenfor forvaltningsområdet har også benyttet egnede områder utenfor, forårsaket skader og blitt felt ved skadefelling. Dette er en utfordring med den avgrensingen for forvaltningsområdene som er satt i disse regionene, og med de virkemidlene som benyttes i dag. I deler av Finnmark har aktivitet av binner i økende grad blitt påvist utenfor forvaltningsområdet for bjørn.  

Tap av sau og tamrein  

I beitesesongen 2023 har det vært enkelte skadeutsatte områder, og generelt har tap av sau og lam forårsaket av rovvilt gått noe opp fra i fjor. Økningen skyldes blant annet økt tap fra streifende ulv. Behandlingen av erstatningssøknader i 2023 viser en liten økning i antall erstattede lam, særlig i Midt-Norge, Nordland og Troms, og utbetalingene har økt. Årsaken til dette er sammensatt. Effektive uttak av rovdyr og forebyggende tiltak bidrar vesentlig til å stanse tapssituasjoner, men det oppstår likevel situasjoner med enkelte streifdyr av ulv og bjørn som gjør skade og hvor det tar tid før individet felles eller forsvinner ut av området.

Når det gjelder tap av tamrein til rovvilt for reindriftsåret 2022/2023, er tapene redusert fra året før. Tapene er fortsatt størst i Finnmark, der hoveddelen av reindriften utøves, men også her er tapene redusert siste år.

Lokale skadefellingslag har blitt mer effektive, særlig i områder med årlige rovviltskader. Vi bør fortsatt jobbe med hvordan direktoratets fellingsveileder og kurs i regi av Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) omsettes i praksis i konkrete fellingssituasjoner, også i områder hvor skadesituasjoner oppstår mer sjeldent og uregelmessig.

Oppsummering

Vi jobber godt for å nå bestandsmålene for rovvilt. Utfordringer er størst for bjørn og jerv. 

Rovviltskader på sau har gått noe opp fra i fjor, mens tap til tamrein er redusert.

Styringsparametere under prioritering 12:

• 12.1 Bestandene av jerv, bjørn, ulv og gaupe ligger så nærme bestandsmålene som mulig
• 12.2 Forebyggende og konfliktdempende tiltak bidrar til reduserte tap i områder prioritert for rovdyr

De viktigste beslutningene om arealbruk skjer i kommunene. Ofte prioriteres andre samfunnshensyn foran naturmangfold. De fleste innsigelser er knyttet til planer om endret arealdisponering, og med Kommunal- og distriktsdepartementets sterke vektlegging av den lokale selvråderetten, er det svært få som blir tatt hensyn til. Dette øker risikoen for at statsforvalteren hever sin terskel for å fremme innsigelse for forhold som er i strid med de nasjonale hensynene, jf. rundskriv T-2/16.

Miljøforvaltningens virkemidler er viktige for å ivareta truet natur. Skogvern og utvalgte naturtyper ivaretar leveområder for et stort antall trua arter. Mange virkemidler ligger likevel hos andre sektorer. Det er derfor nødvendig å styrke sektorsamarbeidet. Gjeldende tversektorielle tiltaksplaner på naturmangfoldområdet er sentrale verktøy for å målrette virkemiddelbruken på tvers av sektorer. 

Den tverrsektorielle oppfølgingsplanen for truet natur (2019-2035) gjelder for et begrenset utvalg av de aller mest truede artene og naturtypene. Det vil ta tid før vi kan vurdere effekten av igangsatte tiltak her, men planen har styrket sektorsamarbeidet, særlig med jordbrukssektoren, blant annet gjennom handlingsplanene for sanddynemark og åpen grunnlendt kalkmark samt grunnlaget for mer spissede innspill til jordbruksforhandlingene. Tilsvarende bidrar gjennomføring av prioriterte tiltak i den nasjonale tiltaksplanen for ville pollinerende insekter (2021-2028) til å styrke innsatsen for å ivareta viktige leveområder for artsmangfold hos de enkelte sektorene og på tvers av sektorer. En særlig utfordring i arbeidet med pollinerende insekter er likevel at viktige sektorer, som kommunal sektor, ikke forpliktes av planen. 

Ivaretakelse av trua natur tillegges stor vekt ved prioritering av bekjempelsestiltak mot fremmede arter både i og utenfor verneområder. Bekjempelsesmetodikken mot mange arter er videreutviklet, og det gjøres nå ofte grundige vurderinger i forkant av forventede effekter og kostnader ved tiltak samt evalueringer i etterkant. Rapporterte resultater er gode både når det gjelder de artene som bekjempes og for den trua naturen som påvirkes. Hensynet til trua natur er også et utslagsgivende kriterium ved saksbehandling under forskrift om fremmede organismer, og ved utvikling av liste over forbudte arter under denne forskriften. Resultater fra tilsyn tilsier at forbudene i det alt vesentlige etterfølges, men det er for tidlig å si om dette har hatt positiv effekt.

Mange sektormyndigheter gjør i dag en god innsats mot fremmede organismer og bidrar i arbeidet under regjeringens tiltaksplan mot fremmede organismer (2020-2025). Til tross for dette viser Fremmedartslista 2023 tydelig at innsatsen må økes betraktelig dersom vi, i samarbeid med sektorene, skal klare å snu den negative utviklingen.

I det tverrsektorielle vannforvaltningsarbeidet varierer måloppnåelsen mye: ¾ av alle Norges naturlige vannforekomster i elv og innsjø er ikke i god økologisk tilstand pr i dag, noe som indikerer en vedvarende negativ påvirkning på flere trua arter og naturtyper. De viktigste påvirkningene er sur nedbør, vannkraft og avrenning fra landbruk og avløp. Håndheving av eksisterende regelverk, videreutvikling av sektorregelverk og virkemidler som tilstrekkelig finansiering, må til for å øke gjennomføringen av miljøtiltakene i vannforvaltningsplanene, slik at målene om god økologisk tilstand kan nås.

Innsats fra flere sektorer innenfor den helhetlige tiltaksplanen for Oslofjorden forventes på sikt å gi positiv effekt for trua marine arter i dette systemet.

Havbruksstrategien har målsetninger om å redusere påvirkningen fra lakselus på viltlevende laksefisk og hindre rømming av oppdrettsfisk. Med utgangspunkt i kvalitetsnormen for villaks, vil en handlingsplan vurdere nye tiltak retta blant annet mot akvakulturaktivitet.

Et stort antall truede arter og naturtyper fanges ikke opp av oppfølgingsplanen for truet natur eller andre tverrsektorielle planer. Vi ser likevel positiv effekt for truede arter og naturtyper som over tid følges opp med juridiske virkemidler, kombinert med gjennomføring av konkrete tiltak gjennom økonomiske virkemidler eller i samarbeid med andre sektorer. Eksempler er de utvalgte naturtypene slåttemark, slåttemyr og kystlynghei og elvemusling. For å kunne styrke måloppnåelsen for truede arter og naturtyper som følges opp med direkte tiltak, oppdaterer vi kunnskaps- og beslutningsgrunnlag for prioriterte arter og utvalgte naturtyper samt de truede artene vi i dag har høyest innsats på. Dette vil gi grunnlag for langsiktig prioritering av innsatsen for et begrenset antall trua arter og naturtyper i miljøforvaltningen, og for å videreutvikle samarbeidet med sektorene også om disse.

Vi mangler i dag gode verktøy for å kunne vurdere og rapportere godt på omfanget og effekten av innsatsen i gjennomføring både av de tversektorielle tiltaksplanene og annen innsats som gjøres for trua natur i regi av miljøforvaltningen og ulike sektorer. Det er derfor behov for å utvikle en tiltaksbase til bruk for alle sektorer. 

Oppsummering

Truet natur ivaretas litt bedre på tvers av sektorer, men det er få insentiver for kommunenes ivaretagelse av truet natur. Vår vurdering er at innsatsen med dagens nivå og tempo ikke vil være tilstrekkelig for å nå det nasjonale målet om at ingen arter og naturtyper skal utryddes.

Styringsparametere under prioritering 13:

• 13.1 Bedre tilstand for sterkt og kritisk truede ansvarsarter og truede naturtyper i tråd med fastsatt oppfølgingsplan

T-2/16 – Rundskriv "Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet – klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis"

Bekjempelse av pukkellaks

Arbeidet med å bekjempe pukkellaks har vært en stor rigg som har krevd mye ressurser i direktoratet i år. Det har vært god innsats fra Statsforvalteren i Troms og Finnmark og lokale aktører i samarbeid med oss. Økonomirapporten viser at bevilgningen til bekjempelse av pukkellaks disponeres i tråd med forutsetningen.

Kompetansegruppa for pukkellaks arbeider med å evaluere prosjektene. Vår foreløpige vurdering av Tana-prosjektet er at det er samlet inn verdifulle erfaringer og data som vil få stor nytte i arbeidet med å planlegge forbedrede tiltak i 2025 både i Tana og andre større vassdrag, selv om ikke alt fungerte som vi hadde håpet. Tiltakene i de øvrige vassdragene har med få unntak fungert som forventet.

Vår vurdering er at et aktivt og godt planlagt kommunikasjonsarbeid har bidratt til å øke kunnskapen om myndighetenes innsats for å bekjempe pukkellaks. Vi antar derfor også at forståelsen for problemstillingene har økt, sammenliknet med 2021.

Presset på arealer øker, og befolkningens tilgang til nærturterreng og til strandsonen reduseres. Endringer i utøvelse av friluftsliv og sterk økning i det naturbaserte reiselivet medfører økende behov for helhetlig planlegging. Kommunenes arbeid med arealplanlegging, tilrettelegging for friluftsliv og besøksforvaltning, er sentralt i denne sammenhengen. Vi bidrar til effekt på området gjennom økonomiske virkemidler, veiledning, kunnskapsgrunnlag inn i planprosesser, statlig sikring og målrettet informasjon om allemannsretten.

Vi belyser viktige forhold for friluftslivet og synliggjør utfordringer for fylkene og kommunene gjennom informasjons- og veiledningsarbeidet vårt. Vi ser at nye ordninger og veiledning om besøksforvaltning er mer etterspurt, og dette vil sannsynligvis bidra til en mer helhetlig planlegging i kommunene på sikt.

Det er økende etterspørsel etter tilskuddsordningen for kommunene som grenser til Oslofjorden, der de kan søke juridisk bistand i arbeidet med å bedre tilgangen for allmennheten til strandsonen. Tilskuddsordningen har allerede ført til at ulovlige stengsler er fjernet, kommunene får hjelp til framføring av kyststier og til oppfølging av ulovlige tiltak. Over halvparten av Oslofjord-kommunene har fått juridisk bistand. Denne økningen i søknader og i medieoppslag bidrar til å øke oppmerksomheten om ulovligheter i strandsonen.

By- og tettstedsnære områder er prioritert i arbeidet med statlig sikring av friluftslivsområder. Effekten av dette er en positiv utvikling både for strandsonen og for områder i og ved byer og tettsteder generelt. Ordningen med statlig sikring av friluftslivsområder skal i hovedsak bidra til å løse utfordringer knyttet til tilgjengelighet og tilrettelegging i områder der allemannsretten og friluftsloven ikke er tilstrekkelig for å ivareta allmennhetens mulighet til å utøve friluftsliv. Spesielt gjelder dette der kommuner og friluftsråd kan skaffe allmennheten tilgang til strandsonen, eller fjerne flaskehalser i eksisterende stisystemer og grønnstrukturer i og ved byer og tettsteder. Arealene som sikres kan noen ganger være små, men tilgjengeliggjøre større attraktive friluftslivsområder med potensiale til mer bruk. Det er imidlertid krevende å få sikret områder der behovet er størst og eiendomsprisene høyest med de rammene som er bevilget i dag.

Kartlegging, opparbeiding, skilting og merking av ferdselsårene gjør at flere føler seg trygge i naturen og bidrar til å øke bruken av eksisterende og nye ferdselsårer. Markaveilederen vår og veiledningen om å kartlegge og verdsette friluftslivsområder bidrar til bedre tilgang til attraktive friluftslivsområder. Måloppnåelsen vil kunne styrkes ytterligere gjennom at Grønn infrastrukturprosjektet vil bidra til at kommunene kan jobbe mer planmessig med å ivareta markaområder.

Statlige tilskudd til organisasjonenes aktivitetsarbeid, tilrettelegging i de statlig sikrede områdene og til drift av Skjærgårdstjenesten er viktig for god tilrettelegging og ivaretakelse av attraktive friluftslivsområder. Det er behov for mer kunnskap om bruksomfang for ulike geografiske områder for å kunne målrette innsatsen enda mer innenfor alle deler av friluftslivsarbeidet.

SSBs undersøkelse om barns deltakelse i friluftsliv viser at deltakelsen i organiserte friluftslivsaktiviteter er relativt lav og utgjør 6-10 prosent, men med høyest deltakelse blant dem som ellers deltar minst i friluftsliv. Dette understreker effekten av de organiserte aktivitetene og tilskudd til disse for å øke deltakelsen i friluftsliv. 

Vi vurderer at vår veiledning øker kunnskapen om allemannsretten og naturvennlig friluftsliv i befolkningen og hos kommuner. Men vi ser utfordringer med at slitasje og forsøpling m.m. i økende grad ønskes løst gjennom reguleringer som bryter med allemannsretten. Det vil derfor fremover være viktig å veilede om besøksforvaltning, som et verktøy i arbeidet med å tilrettelegge for friluftsliv i mye besøkte naturområder. 

Oppsummering

Status i arbeidet med å ivareta attraktive friluftsområder i og ved byer og tettsteder er uendret. Det er derfor behov for en ytterligere målrettet innsats knyttet til å formidle kunnskap og ulike veiledere til kommuner.

Styringsparametere under prioritering 14:

• 14.1 Bedre tilgang til grøntområder for friluftsliv og rekreasjon i og ved byer og tettsteder, og økt antall kilometer merkede og/eller tilrettelagte ferdselsårer for friluftsliv i kommunene
• 14.2 God kunnskap om allemannsretten og naturvennlig friluftsliv i befolkningen og i kommunene
• 14.3 Kommunene har økt kunnskap om besøksforvaltning som verktøy i forvaltningen av mye brukte friluftslivsområder for å sikre god forvaltning av disse

Strenge og gode reguleringer i Norge og EU, og globalt gjennom Minamata- og Stockholm-konvensjonene, gir store samfunnsøkonomiske fordeler, både i form av mindre skade på natur, mindre konsekvenser for helse og reduserte kostnader til opprydding i etterkant. De globale forbudene resulterer også i redusert langtransport og avsetting av miljøgifter i områder langt fra kilden, blant annet i nordområdene våre.

Arbeidet med å regulere kjemikalier er krevende fordi det hver dag kommer nye stoffer på markedet, og vi får ny kunnskap om stoffer som alt er i bruk. Svært mange av disse kjemikaliene som er i bruk, kan medføre skade på helse eller miljø, og er ikke tilstrekkelig regulert. Vi jobber kontinuerlig med å identifisere og regulere nye stoffer og gjennomføre endringer i norsk regelverk for å begrense skader på helse og miljø. Vi jobber aktivt for å sikre et strengt og effektivt kjemikalieregelverk gjennom å delta i ekspertgrupper og annet påvirkningsarbeid.  Vår innsats har blant annet bidratt til at hormonforstyrrende og miljøfarlige stoffer nå kan identifiseres under det felleseuropeiske regelverket for klassifisering, merking og emballering av stoffer CLP. Arbeidet med revisjon og gjennomføring av de sentrale kjemikalieregelverkene er omfattende og krever store ressurser fra direktoratet. Dette vil i en periode gjøre at det er mindre ressurser til annet reguleringsarbeid.

Et svært viktig tiltak for å sikre effektive reguleringer, er at stoffer klassifiseres og reguleres i grupper i stedet for enkeltvis. Vi jobber med å klassifisere og regulere flere stoffgrupper. Et eksempel er reguleringen av perfluorerte stoffer (PFAS) under Reach, der vår innsats har bidratt til en bred definisjon av gruppen og at miljøproblemer knyttet til bruk av F-gasser blir adressert i regelverket. Dette vil kunne gi en begrensning i bruk og utslipp av tusenvis av stoffer i Europa.

Arbeidet med et nytt globalt rammeverk for kjemikalier og avfall, og etableringen av et globalt kunnskapspanel for kjemikalier, avfall og forurensing, som ble vedtatt av FNs miljøforsamling i 2022, blir viktige rammeverk for det framtidige globale arbeidet med kjemikalier. Direktoratets bidrag til forhandlingene om rammeverket innebærer at vi har måttet nedprioritere noen andre oppgaver i det globale arbeidet.

Arbeidet med reguleringen av biocider, både i EU og i Norge, går fremover, men det er fortsatt forsinket. Primært skyldes det en økning i arbeidsomfang og oppdrag, men også at prosessene for regulering tar for lang tid i EU. Flere eksisterende biocidaktive stoffer er nå ferdig vurdert, men mange gjenstår fremdeles, noe som innebærer at mange biocidaktive stoffer og biocidprodukter fremdeles er på markedet i dag uten at de har vært gjennom en første grundig vurdering av helse- og miljørisiko. Effektivisering av arbeidsprosesser nasjonalt, og en pragmatisk tilnærming til nasjonale godkjenninger, har medført raskere fremdrift i våre vurderinger av biocider, slik at flere biocidprodukter nå er regulert i Norge. Dette bidrar til redusert risiko for skader på helse og miljø fra biocider, og gir økt forutsigbarhet for næringslivet.

Norge har i dag i overkant av 32 000 vannforekomster, og vi har data på kjemisk tilstand for i underkant av ti prosent av disse. Miljøovervåkning av miljøgifter er hovedsakelig rettet mot kjente kilder og påvirkninger, derfor er majoriteten av disse i en dårlig tilstand. Tiltak for å bedre tilstand blir kontinuerlig vurdert, og i vedtatte regionale vannforvaltningsplaner er en rekke tiltak mot miljøgifter foreslått. Utslipp av de prioriterte stoffene går i all hovedsak ned nasjonalt. Samlet sett er det grunn til tro at påvirkning fra majoriteten av prioriterte stoffer er redusert. Men det kan ta tid før dette gir utslag på kjemisk tilstand i vannforekomstene. Dette skyldes at man har et relativt begrenset datasett på kjemisk tilstand, men også at det tar tid fra ferdigstilling av et tiltak til dette gir utslag i målte konsentrasjoner i miljøet.

Oppsummering

Kjemikalier og miljøgifter globalt, i EU og nasjonalt blir stadig bedre regulert, men svært mange kjemikalier på markedet er ikke tilstrekkelig regulert ennå. En viktig vei videre er å regulere grupper av stoff i stedet for enkeltstoffer.

Styringsparametere under prioritering 15:

• 15.1 Fremgang i restriksjonsarbeidet for PFASer, inkludert generelt forbud i EU
• 15.2 Flere stoffer regulert i EU og globalt
• 15.3 Flere søknader om godkjenning av biocider i Norge er ferdig vurdert
• 15.4 Kjemisk tilstand i vann er forbedret

CLP står for Klassifisering og merking av kjemikalier (CLP). CLP-forskriften - forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger

I områder med mye jordbruk og utslipp fra avløp har flere vassdrag høye nivåer av næringsstoffer, som kan føre til algeoppblomstringer, gjengroing eller oksygensvikt i vannet og dermed gi negative effekter på naturmangfoldet i ferskvann. Bedret kunnskapsgrunnlag viser at eutrofi er mer utbredt enn tidligere antatt. Det er etablert en bedre, felles erkjennelse av eutrofiutfordringene, men det er behov for økt innsats for å redusere utslipp fra jordbruk og avløp. Nødvendige prosesser for bedre regulering er i gang, men det er langt igjen til vi kan si at forurensningskilder som skaper eutrofi er godt regulert.

Vi har fortsatt mangler i regelverk for å fullt ut understøtte arbeidet med god regulering på dette området. Blant annet er arbeidet med endring av gjødselvareforskriften ikke fullført, og oppdatering av tillatelser med hensyn til nitrogenrensing og nytt avløpsdirektiv vil ta lang tid. Pågående prosess med revisjon av avløpsdirektivet skal harmonisere regelverket med strategiene i EUs grønne giv. Revisjon av avløpsdirektivet skal bidra til ytterligere reduksjon i forurensningstilførslene fra utslipp av kommunalt avløpsvann, bedre vannkvaliteten i Europa, redusere utslipp av klimagasser og øke energieffektiviteten innenfor avløpssektoren. I tillegg skal direktivet bidra til bedre rensing av mikroforurensning og overvåking av patogener i avløpsvann.

For å bidra til regelverksutviklingen har vi blant annet fulgt med på prosessene med regionale forskrifter etter jordlova, og gitt faglige råd og anbefalinger og bestilt fagrapporter for KLD i arbeidet med ny gjødselvareforskrift. Ny og forsterket gjødselvareforskrift er helt avgjørende for å få bukt med eutrofiproblemene. Vi følger opp statsforvalterne for å sikre fremdrift i arbeidet med å redusere jordbruksforurensing. Embetenes årsrapporter viser at i Oslofjordens nedbørsfelt har Oslo og Viken innført regionale forskrifter for kornarealene, mens Innlandet og Vestfold og Telemark vil sende forskrifter på høring i 2024 med virkning fra 1.1.2025. Oslofjordfylkene vil starte samarbeid om forskrifter på grønsaksarealene i 2024. Trøndelag har begynt å vurdere behovet. I Rogaland og Agder er forskrifter aktuelle på grønsaksarealer. Rogaland har startet vurdering av forskrifter, mens Agder rapporterer at forskrifter ikke er aktuelle. I øvrige fylker er forskrifter etter jordlova i liten grad aktuelle.

De nasjonale føringene for vannforvaltningsarbeidet har gitt et godt grunnlag for å planlegge og sette i verk tiltak innenfor eget sektoransvar og hos andre sektormyndigheter. Svært mange vannforekomster som er i dårlig og svært dårlig tilstand grunnet eutrofi, får utsatt frist for måloppnåelse. Dette skyldes blant annet høyt fosfornivå i jord som krever mange års innsats med redusert fosforgjødsling for å nå miljømålene. For disse vannforekomstene er det særlig viktig at det raskt iverksettes kraftfulle tiltak. 

Styringssignaler til statlige og kommunale sektormyndigheter er avgjørende for at plan og tiltak skal ha forventet effekt. Bruk av statsforvalterens innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven er et viktig virkemiddel for tidlig inngrep i planer med mangelfull planlegging av infrastruktur for avløp. Vi har gitt klare signaler og forsterket vår veiledning til statsforvalteren for å sikre at de stiller nødvendige krav til kommunene om å forbedre avløpshåndteringen og avløpsrensingen. I relevante statsforvalteres årsrapporter fremgår det at for oslofjordarbeidet har få anlegg/kommuner fått krav til nitrogenfjerning, men at mange nå har fått pålegg fra statsforvalteren om utredning av krav til nitrogenfjerning. Vi og statsforvalteren er dermed godt i gang med arbeidet, men det vil ta tid å få på plass skjerpede krav og å overholde dem fordi dette blant annet avhenger av ressurser i forvaltningen, god planlegging og betydelige investeringer i kommunene.

Oppsummering

Det er langt igjen til vi kan si at forurensningskilder som skaper eutrofi er godt regulert. Det er behov for økt innsats for å redusere utslipp fra jordbruk og avløp, og manglende regelverk må på plass før vi kan oppnå prioriteringen.  

Styringsparametere under prioritering 16:

• 16.1 En effektiv og samordnet innsats mot sektorene som bidrar til overgjødsling: - Jordbruk - Avløp

Miljødirektoratets arbeid med regelverk på avfallsområdet er viktig for å sikre mindre avfall, forbrenning og deponering, redusert forsøpling, og at mer avfall forberedes til ombruk og materialgjenvinning. Regelverkene bidrar til å sikre bedre ressursutnyttelse og positive effekter for miljø og klima i Norge og utlandet. Det neste året skal både ny grensekryssforordning og revidert rammedirektiv for avfall gjennomføres i Norge, og vi er i gang med å forberede gjennomføringen. Samtidig gjenstår det arbeid før gjennomføring av dagens rammedirektiv er i mål.

Det er krevende å nå EUs bindende mål for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende næringsavfall. Målkravet for 2035 er 65 prosent og vår måloppnåelse i 2021 var 37 prosent hvilket viser hvor vanskelig det er å nå de ambisiøse målene på dette området. Vår anbefaling om separat innsamling av utsortering, separat innsamling og materialgjenvinning av glass-, metall-, papir-, papp- og tekstilavfall har vært på høring, og er oversendt departementet for fastsettelse. Vi forventer at regelverket vedtas i løpet av 2024. Selv om anbefalte virkemidler innføres, vil det være behov for ytterligere virkemidler for å nå EUs bindende mål for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning, og for at tilhørende positive effekter for klima og miljø skal utløses.

Arbeidet med å gjennomføre våre anbefalinger om nye og endrede forskrifter for utvidet produsentansvar, sikrer effektive og robuste ordninger som reduserer klima- og miljøbelastningen ved å bidra til forsvarlig avfallsbehandling, ombruk eller materialgjenvinning, gi insentiver til å utvikle mer sirkulære produkter, eller redusere avfall og forsøpling. Ordningene gir klarere roller og plikter og tydelige rammevilkår for næringsliv og kommuner. Nye produsentansvarsordninger øker Miljødirektoratets ressursbehov.

Oppsummering

Innsatsen for økt forberedelse til ombruk, materialgjenvinning og sirkulær avfallshåndtering er styrket, men det er krevende å nå EUs bindende mål for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende næringsavfall.

Styringsparametere under prioritering 17:

• 17.1 Relevant EU/EØS-regelverk for sirkulær økonomi på avfallsområdet er gjennomført i offentlig forvaltning på en god måte i Norge
• 17.2 Flere virkemidler er innført for økt forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende næringsavfall
• 17.3 Produsentansvarsordningene i Norge er styrket for å bidra til mer bærekraftige produkter, mindre avfallsgenerering og økt materialgjenvinning av avfall

Det er en positiv utvikling gjennom det omfattende arbeidet nasjonalt, i EU, regionalt og gjennom den globale plastavtalen. Den økte innsatsen bidrar til reduksjon i plastforsøplingen, smartere bruk og på sikt til mer materialgjenvinning og en sirkulær økonomi.

Mikroplast er en del av plastforurensningen og et totalt forbud mot bruk av gummigranulat er vedtatt under EUs kjemikalieregelverk REACH, med en overgangstid på åtte år. Forskriften om utforming og drift av idrettsbaner der det brukes plastholdig løst fyllmateriale, vil på sikt redusere disse utslippene med over 90 prosent. Europakommisjonens forslag til en ny forordning skal hindre mikroplastforurensning fra utilsiktet utslipp av plastpellets og forebygge tap av plastpellets i hele verdikjeden og dermed redusere utslipp av utilsiktet mikroplast til miljøet.  

Reduserte utslipp av mikroplast avhenger også av krav i EUs avløpsdirektiv, slamdirektivet, industriutslippsdirektivet og krav til design av produkter under økodesigndirektivet. 

En kommende produsentansvarsordning for utstyr som inneholder plast fra fiskeri, fritidsfiske og akvakultur forventes å bidra vesentlig til mindre spredning av plast og at mer av dette utstyret går inn i en sirkulær økonomi. Det skal også etableres en ny produsentansvarsordning for enkelte engangsprodukter av plast som blant annet innebærer at produsentene får plikt til å dekke kommuners kostnader knyttet til opprydning av forsøpling etter produktene, og dette vil bidra til å forebygge og redusere forsøpling.

EUs kommende emballasjeforordning, som trolig blir vedtatt i EU våren 2024, forventes å bidra til redusert spredning av plast blant annet som følge av konkrete mål om mindre bruk av plastbæreposer og forbud mot bruk av visse typer engangsplastemballasje. Både returselskapene for plastemballasje og Handelens miljøfond rapporterer at bruken av plastbæreposer er redusert fra 2021 til 2022. Reduksjonen ligger på 8 -12 prosent. Det forventes at bruken av lette plastbæreposer ble ytterligere redusert i 2023.

Vi forventer økt materialgjenvinning av plast de neste årene som en følge av nye utsorteringskrav og produktkrav om egnethet for materialgjenvinning for emballasje i forslaget til ny emballasjeforordning. Endringer i skipsavfallsdirektivet om at havnene skal motta sortert avfall, og at alle fiskefartøy skal kunne levere oppfisket marint avfall, vil også bidra positivt.

Vi får stadig økt kunnskap om spredning og farlige stoffer i plast, blant annet gjennom arbeidet i REACH, Stockholmkonvensjonen og gjennom økt miljøovervåking. Vi forventer at den nye globale avtalen mot plastforsøpling og plastforurensning og arbeidet med plast i Baselkonvensjonen vil gi effekter på sikt. Pågående samarbeid med SSB om et "nasjonalt plastregnskap", og prosjekter gjennom Nordisk råd om plaststatistikk vil gi oss økt kunnskap og et bedre beslutningsgrunnlag for videre arbeid med plast. Gjennom handlingsplanen mot marin forsøpling arbeides det også i OSPAR med veiledning, anbefalinger og mulige regelverksendringer som vil regulere plastforurensning i land som grenser til Nordøst-Atlanteren.

Oppsummering

Plastforurensing blir skrittvis bedre regulert som følge av arbeidet nasjonalt, i EU, regionalt og gjennom den globale plastavtalen. Men det er behov for å tette kunnskapshull og fortsatt behov for flere tiltak for å unngå plastforurensing.

Styringsparametere under prioritering 18:

• 18.1 Kilder til plastforurensing er bedre regulert
• 18.2 Miljøovervåkningen og kartlegging av mikro- og makroplastforurensningen er styrket
• 18.3 Kunnskapen om mikroplast og farlige stoffer i plast er økt
• 18.4 Statistikken om plast er styrket
• 18.5 Globalt og regionalt samarbeid og faglig kunnskap på plastområdet er styrket 

Petroleum

Som i 2022 har det vært et høyt aktivitetsnivå på sokkelen i 2023, noe som har medført mange saker til behandling i petroleumsseksjonen. Noe skyldes et generelt høyt aktivitetsnivå, og følger av fortgang i PUD-prosesser etter skattepakken. I tillegg har det vært et ekstra press på rask saksbehandling for å opprettholde produksjon av olje og gass på grunn av krig og energikrise. Konsekvensen av høyt antall saker til behandling er at utviklingsaktiviteter, som arbeid med forenkling og effektiviseringstiltak, har blitt satt på vent.

Norge har kuttet klimagassutslippene med under fem prosent siden 1990, og det vil være behov for å styrke klimapolitikken betydelig for å redusere utslippene fremover og få til omstilling i tråd med mål om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050.  

Vi har levert flere analyser som bidrar til et bedre kunnskapsgrunnlag for gode og effektive beslutningsprosesser for å nå klimamålene. Rapporten Klimatiltak i Norge mot 2030, som ble publisert i juni, gir et oppdatert kunnskapsgrunnlag om utslippsreduksjonspotensial ved ulike tiltak. I tillegg går rapporten lenger i å beskrive barrierer og mulige virkemidler enn tidligere analyser.  

Våre analyser peker blant annet på følgende:  

• Kommunene er viktige aktører i klimaarbeidet. Det er imidlertid stor grad av frivillighet i kommunenes klimaarbeid. Med begrensede ressurser og få krav på klimaområdet, har mange kommuner i liten grad utnyttet potensialet de har for å redusere klimagassutslipp og bidra til oppfyllelse av Norges klimamål.  
• Innenfor transportsektoren er det behov for økt fokus på å unngå transport eller flytte den til mer energieffektive og klimavennlige former. Vi anbefaler at transportplanleggingen og nasjonal transportplan brukes til å legge til rette for nødvendig omstilling av transportsektoren.
• Biodrivstoffbruken bør vris mot A-råstoff. 
• Redusert utslipp fra arealbruksendringer vil være særlig viktig for å oppnå klimamål for arealbrukssektoren i 2030. 
• Styrkingen i EUs reguleringer i klimapakken vil bare i begrenset grad gi drahjelp til norske utslippsreduksjoner i perioden fram mot 2030. 

Rapporten Et 2035-bidrag som sikrer omstilling nasjonalt bygger videre på dette kunnskapsgrunnlaget. Her vurderes utslippsreduksjonspotensialet fram mot 2035. I tillegg inkluderer rapporten Miljødirektoratets analyser og vurderinger knyttet til hva Norges neste klimamål som skal meldes inn til FN bør være.

Vårt kunnskapsgrunnlag har bidratt til å sette disse temaene på agendaen i samfunnsdebatten, og vi ser at de blir referert til som kunnskapsunderlag for andre. 

Vi ser noen utfordringer framover. For å få til nødvendige utslippsreduksjoner, er det behov for at det jobbes med mange virkemidler i parallell. Vi har tidligere omtalt EUs grønne giv som en tsunami av regelverk og trukket fram at det er viktig at forvaltningen har ressurser til å sikre gode, demokratiske prosesser ved implementeringen. Vi vil møte tilsvarende utfordringer når den nasjonale klimapolitikken styrkes ytterligere: det vil bli et stort behov for utredninger som tar politiske planer videre til implementering og utrulling. CCS er et eksempel på et tiltak som krever mye nytt regelverk.

Det er vesentlig med samarbeid på tvers av fagetater for å få på plass et godt kunnskapsgrunnlag for klimapolitikken. Etatssamarbeidet har bidratt til dette. Det er imidlertid behov for at alle relevante fagetater har nok ressurser til å prioritere klima.  

Oppsummering

Vi leverer godt kunnskapsgrunnlag som underlag for gode og effektive beslutningsprosesser for å oppfylle klimamålene, men det er stort behov for å ytterligere styrke klimapolitikken og utløse kutt i norske utslipp framover.  

Styringsparametere under prioritering 19:

• 19.1 Regjeringen har et bedre kunnskapsgrunnlag for klimamål for 2030 og 2035
• 19.2 Det faglige grunnlaget for hvordan transportplanlegging/NTP kan legge til rette for utslippskutt og bidra til en omstilling til lavutslippssamfunnet er styrket
• 19.3 Det faglige grunnlaget for kutt i utslipp og økt opptak i skog- og arealbrukssektoren er styrket
• 19.4 Et oppdatert og forsterket faglig grunnlag for å følge opp regjeringens klimastatus og -plan
• 19.5 Kunnskapsgrunnlag om tolkning av CCS-regelverk og praktiseringen av dette, samt insentiver for CO2-håndteringsaktiviteter

CCS fra engelsk "Carbon capture and storage" står for CO2-håndtering Karbonfangst og -lagring, også omtalt som CO₂-håndtering, er et tiltak for å skille ut karbondioksid (CO₂) fra en gasstrøm med etterfølgende oppbevaring av karbondioksidet på en permanent måte. Hensikten er å motvirke uønskede klimaendringer ved å redusere utslippet av karbondioksid til atmosfæren. Karbonlagring kan også skje naturlig via Jordens karbonkretsløp.

Det vil være behov for betydelig styrking av klimapolitikken de neste årene. Utslippsutviklingen påvirkes av mange virkemidler, der samspillet mellom disse er avgjørende for å oppnå tilstrekkelige reduksjoner. Vi har jobbet videre med å koble effekter av virkemidler tettere til tiltaksvurderinger. I Klimatiltak i Norge mot 2030 er det gjennomført en systematisk, kvalitativ gjennomgang av barrierer som må overkommes for å utløse ulike tiltak og virkemidler som kan bygge ned disse. Analysen omfatter alle sektorer. 

I konsekvensutredninger for omsetningskrav for veitransport, luftfart og skipsfart, har vi særlig vurdert nasjonale virkemidler opp mot det som kommer fra EU. I forbindelse med Klimatiltak i Norge fram mot 2030 har vi også overordnet vurdert effekten av felleseuropeiske virkemidler, og vi ser at effekten av disse kommer mest etter 2030. 

I 2023 var det høy aktivitet på oppdrag om omsetningskrav for biodrivstoff, og vi har bidratt i andre etaters lav- og nullutslippsutredninger i transportsektoren. Vi har også jobbet med virkemiddelvurderinger innenfor skog og arealbruk, med fokus på virkemidler som kan redusere utslipp fra omdisponering av arealer. Vi har utredet forbud mot bruk av fossile brensler til energiformål i industrien, og vi har laget analyser som har bidratt til økt kunnskap og oppmerksomhet om potensialet for CCS i Norge.

Vår evaluering av effekten av støtteordningen Klimasats viser at denne har gitt betydelige utslippskutt og bidratt til omstilling på mange ulike områder som kommunene påvirker. I samarbeid med KDD styrker vi veiledning på klimaområdet rettet mot kommunene. 

Etatssamarbeidet på klima gir oss en viktig ramme for å dele informasjon og jobbe videre med forsterket kunnskapsgrunnlag for ny klimapolitikk. Det er stort behov for å holde informasjonen oppdatert framover i lys av behovet for ytterligere utslippskutt for å nå klimamålene. På grunn av en krevende ressurssituasjon, både hos oss og en del av etatene, får vi ikke fullt ut utnyttet potensialet som ligger i dialog og kunnskapsdeling. Videre ser vi at utviklingen med flere felles utredningsoppdrag med relevante etater gir bedre underlag for beslutninger. 

Det er stor etterspørsel etter metoder for å tallfeste effekten av ulike virkemidler. Vi har ledet sekretariatet for utvalget Teknisk beregningsutvalg for klima (TBU klima). Utvalget leverte på slutten av 2023 sin sluttrapport med anbefalinger om utvikling av metoder for virkemiddelvurderinger. Forvaltningen skal deretter vurdere anbefalingene og integrere relevante elementer i sitt arbeid. Miljødirektoratets virkemiddelvurderinger tar som hovedregel utgangspunkt i kunnskap om utslippskildene og barrierer for gjennomføring av utslippskutt. Denne tilnærmingen supplerer makrotilnærminger som ofte er for overordnede til å fange opp detaljene i de ulike sektorene.  

Oppsummering

Vi har levert og leverer ganske god oversikt over virkemidler på tvers av sektorer som bidrar til grønn omstilling, reduserte klimagassutslipp og økt opptak i tråd med klimamålene, og samspillet mellom disse. Men det er behov for at alle etater på sine områder bidrar med oppdaterte data og kunnskap om barrierer og virkemidler.

Styringsparametere under prioritering 20:

• 20.1 Bedre kunnskap om lokale, nasjonale og felleseuropeiske virkemidler og samspillet mellom dem, herunder systematisert kunnskap om effekter og hvordan virkemidler bidrar til at klimamålene nås
• 20.2 Videreføre og forsterke samarbeid med relevante etater og støtte til andre sektormyndigheters ivaretakelse av sitt sektoransvar for å nå klimamål
• 20.3 Kunnskapsgrunnlag for CCS 

Arbeidet med Meld. St. 26 (2022–2023) "Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn" har bidratt til god samordning på tvers av sektorer, økt kunnskapen hos sentrale sektormyndigheter og utviklet ny politikk på tvers av samfunnsområder og på en rekke sektorområder. I dette arbeidet har vi fremskaffet kunnskap og gitt en rekke faglige råd til KLD. Vi har blant annet kartlagt hvordan organisering og innretting av nasjonalt klimatilpasningsarbeid i andre sammenlignbare land er, og vi har gitt råd til hvordan et nytt nasjonalt styringssystem for klimatilpasningspolitikken kan innrettes.

Arbeidet med å innhente ny kunnskap for å følge opp den nye stortingsmeldingen er påbegynt. Blant annet kartlegger vi hvordan havnivåforvaltningen i andre land er innrettet og hvordan vi i større grad kan ta i bruk naturbaserte løsninger. Vi bidrar til samordnet innsats ved å ha et utstrakt samarbeid med og involvering av direktorater og andre aktører i det nasjonale klimatilpasningsarbeidet, blant annet gjennom direktoratsgruppa for klimatilpasning og i arbeidet med ny nasjonal sårbarhetsanalyse.

For å sikre en god og effektiv oppfølging av den nye stortingsmeldingen er det likevel behov for styrket samarbeid mellom ulike sektormyndigheter, blant annet gjennom direktoratsgruppa for klimatilpasning. God koordinering og forankring, tilstrekkelig med ressurser og tydelige mandater er avgjørende for å få dette til.  

Kunnskapsgrunnlaget om pågående og fremtidige effekter av klimaendringer på marine økosystemer er styrket gjennom modellerte framtidsscenarioer for hav og kyst, som underlag for det faglige grunnlaget for havforvaltningsplanene. I tillegg har klassifisering av økologisk tilstand for havområdene bidratt til at vi i større grad kan se mulige effekter på havklima og nøkkelarter gitt ulike utslippscenarioer.

Oppsummering

Samordningen av innsats på tvers av sektorer for å sikre at Norge er forberedt på konsekvensene av klimaendringer er relativt velfungerende. Men det er behov for ytterligere forbedring av samordning og systematikk, større innsats og treffsikre tiltak på alle forvaltningsnivå og alle sektorer for å nå ambisjonen i denne prioriteringen.

Styringsparametere under prioritering 21:

• 21.1 Styrket rammeverk for styring og samordning av det nasjonale klimatilpasningsarbeidet og rutiner for oppfølging er etablert
• 21.2 System for måling, rapportering og evaluering av klimatilpasningsarbeidet sikrer læring, bedre prosesser og bedre måloppnåelse
• 21.3 Et oppdatert og forsterket faglig grunnlag i etterkant av ny stortingsmelding for å følge opp regjeringens politikk
• 21.4 Kunnskapsgrunnlaget om pågående og fremtidige effekter av klimaendringer på marine økosystemer er styrket

EUs klimapakke Klar for 55 omfatter mange reguleringer i et stort spenn av sektorer, og har blitt utarbeidet og vedtatt i EU på kort tid. Vi følger med på hvilke forordninger og underforordninger som kommer og vurderer hvordan disse kan implementeres i Norge.

Det er krevende å forberede forvaltning av kvotesystemet for maritim sektor. Vi har lagt ned omfattende innsats i arbeid med klimakvoteloven og klimakvoteforskriften i 2023. Detaljene i regelverket og de tekniske løsningene har parallelt vært under utarbeidelse fra EU, og tidsløpet er svært stramt. Det er fortsatt stort behov for å styrke ressursene for å kunne bygge opp forvaltning av skipsfart som en ny kvotepliktig sektor.

Det er stor aktivitet i EUs arbeidsgrupper for å forberede implementering av endringer i kvoteregleverket, og vi deltar i den grad det er mulig med begrensede ressurser.  

Vi har fulgt utviklingen i EU på de relevante regelverkene på fornybare drivstoff i fornybardirektivet, og ser at det vil bli behov for klargjøring av roller i Norge både på veiledning og implementering i norsk regelverk framover. Her vil også utformingen av nye krav i EU påvirke hvordan norske reguleringer av biodrivstoff innrettes framover.

Mot slutten av 2023 ble vi orientert om at et nytt kvotesystem for transport, bygg mv., ETS2, også skal implementeres i Norge. Dette er et område vi har meddelt KLD om at vi har nedprioritert å følge gjennom året som følge av ressursutfordringer. Vår vurdering er at det vil bli krevende å implementere dette systemet i henhold til tidsplan i årene framover i lys av ressursutfordringer og at det tar tid å rigge et godt norsk system.

Når det gjelder nytt regelverk for EUs karbongrensejusteringsmekanisme CBAM, som Norge kan berøres av, er EØS-relevans og plassering av forvaltningsansvar ikke avklart. Miljødirektoratet har som følge av ressursutfordringer ikke fulgt utviklingen av CBAM. Dette vil ha betydelige ressurskonsekvenser hvis vi skal forvalte videre, og vi ligger langt unna å ha arbeidsverktøy og systemer på plass for å håndtere dette. Inntil Norges posisjon, EØS-relevans og ansvarlig myndighet er avklart på ulike andre relevante reguleringer under klar for 55-pakken, er det imidlertid krevende å forberede og sikre effektiv gjennomføring.

Oppsummering

Vi følger, forbereder og bidrar til å sikre effektiv gjennomføring av relevante deler av Klar for 55–pakken, men det er omfattende, utfordrende og krever betydelige økte ressurser.

Styringsparametere under prioritering 22:

• 22.1 Forberede effektiv gjennomføring og forvaltning av kvotesystem for maritim sektor
• 22.2 Virkemidler som utredes sees i sammenheng med felleseuropeiske reguleringer
• 22.3 Reguleringer på fornybare drivstoff er godt kjent for berørte aktører i Norge

Fra statsforvalternes rapportering og vår kjennskap til arbeidet i kommunene, vurderer vi at utviklingen over tid er positiv, blant annet knyttet til kommunenes integrering av klima i planarbeid og statsforvalternes systematiske oppfølging av kommunene. Gjennom aktiv

veiledning, deling av erfaringer fra kommuner og forvaltning av Klimasats og tilskuddsordning på klimatilpasning, har vi bidratt til økt kunnskap i kommuner, fylkeskommuner og hos statsforvalteren.

Det er fortsatt en del kommuner som ikke benytter seg av klimagassregnskap for kommuner, mens andre erfarer dette som et nyttig verktøy og etterlyser enda bedre og mer detaljert underlag for å fange opp utviklingen.  

Statsforvalterne trekker frem at selv om utviklingen går i positiv retning, og det er fokus på klima i kommunene, går arbeidet med å redusere utslippene og omstille Norge til et lavutslippssamfunn ikke raskt nok.

Oppsummering

Kommunene har i større grad tatt hensyn til viktige klimainteresser i sin forvaltning, men det er fortsatt et stort potensial og behov for forsterket virkemiddelbruk for at kommunene i enda større grad skal ta hensyn til klimagassreduksjon og klimatilpasning i kommunene. 

Styringsparametere under prioritering 23:

• 23.1 Kommunene har oversikt over klimagassutslippene i sin kommune og god kunnskap om mulige klimagassreduksjoner, og bruker dette i omstillingen til lavutslippssamfunn
• 23.2 Kommunene har fått tilrettelagt og formidlet kunnskap, og økt sin forståelse av hvilke konsekvenser klimaendringene vil ha. Kommunene tar hensyn til dette i sin forvaltning

Klimakvoteregelverket

Arbeidsmengden knyttet til forvaltning av klimakvoteregelverket har økt betydelig fra fase 3 (2013-2020) til fase 4 (2021-2030) i kvotesystemet, og øker nå ytterligere som følge av at EU, som en del av Klar for 55-pakken, har vedtatt omfattende endringer i klimakvotedirektivet. EU øker ambisjonsnivået og inkluderer skipsfart fra 2024 og endrer eksisterende regelverk for stasjonær industri og luftfart. I tillegg oppretter EU et separat kvotesystem for bygninger, veitransport og andre sektorer (ETS2). Klimakvoteområdet er særlig berørt av regelverk under EUs grønne giv (og klimapakken). Vi har de siste årene blitt flere ansatte for å kunne følge opp store endringer i EUs kvotesystem (ETS).

Basert på utviklingen av kvoteområdet vurderer vi at det vil være behov for å styrke ressursene ytterligere framover for å sikre tilfredsstillende gjennomføring og forvaltning av regelverket. Det vil bli særlig krevende å håndtere den fastsatte endringen om å inkludere skipsfart som ny sektor fra 1. januar 2024. Her er det mange aktører siden Norge er en stor skipsfartsnasjon. Samtidig skal vi følge opp endringer i eksisterende regelverk, og vi skal behandle søknader fra industrivirksomhetene om tildeling av gratiskvoter for perioden 2026-2030. Dette vil kreve mye ressurser de nærmeste årene. 

Biodrivstoff og fornybare drivstoff

Det er mistanker om økende grad av bedrageri med biodrivstoff i Europa gjennom feilmerking av rester og avfall. Dette omfatter særlig råstoff som brukt frityrolje og dyrefett, som er mye brukt i Norge. Både ISCC, myndigheter i europeiske land og EU-kommisjonen har igangsatt undersøkelser. Vi vil følge utviklingen tett sammen med kollegaer i EU-land, ISCC og andre relevante aktører. Vi har i år vurdert økt tilsyn og laget en arbeidsplan for tilsyn de neste tre årene og vil framover ha tettere oppfølging av den årlige rapporteringen til Miljødirektoratet. Ettersom bruken av biodrivstoff i Norge er stor og foreslått økt kraftig gjennom opptrapping av omsetningskravene, ønsker vi at departementet er særlig oppmerksomt på utfordringen.

Norge har ikke iverksatt det reviderte fornybardirektivet fra 2018 som inneholder viktig bærekraftsregelverk for biodrivstoff og fornybart drivstoff. Manglende harmonisering av regelverket med resten av Europa krever ekstra ressurser fra oss og andre aktører for å håndtere denne utfordringen. Dersom direktivet ikke implementeres, eller alternativt det norske regelverket ikke tilpasses til å bli likelydende direktivet, risikerer man også at biodrivstoff – og etter hvert fornybare drivstoff på det norske markedet har dårligere bærekraftsegenskaper enn i EU.

ISCC sertifiseringsordningen "International Sustainability and Carbon Certification system"; ISCC System – Solutions for sustainable and deforestation free supply chains (iscc-system.org)

Svalbard står på terskelen til et nytt klima. Bare de siste 20 årene har temperaturen nordøst på øygruppa økt med over fem grader. Konsekvensene er minkende sjøis, 35-65 prosent økning i årsnedbør, flere og større flommer, tap av isbremasse, oppvarming og økt tining av permafrost med påfølgende skred- og erosjonsfare. Endringene har store konsekvenser for infrastruktur, samfunnet og naturen, og det gjør at vi står overfor nye forurensningsutfordringer. Parallelt øker både mengde og omfang av ferdsel og aktivitet på Svalbard som legger press på arealene, natur, dyreliv og kulturminner.

For å få redusert den samlede belastingen på naturmiljøet, trengs både effektive virkemidler og et kunnskapsgrunnlag som er tilpasset forvaltningens behov. Vi har videreført vårt langsiktige arbeid med å tilpasse virkemiddelbruken til de endringene vi ser i klima og økt aktivitet i området. Vi er i gang med å revidere regelverket både for høstbare arter og fremmede arter, og vi bidrar i Sysselmesterens arbeid med en samlet strategi for forvaltningen av høstbare arter. Vern av leveområder er viktig for å beskytte sårbare arter. I år har vi bistått i utarbeidelsen av høringsforslaget for Nedre Adventdalen naturreservat. Samlet sett har vårt arbeid forbedret miljøforvaltningens mulighet til å redusere den samlede belastingen og ta høyde for raske klimaendringer. 

Etterlevelse og håndheving av miljøregelverket er en utfordring på Svalbard. I 2023 har Miljødirektoratet spilt inn til KLDs arbeid med endringer i forskrifter der overtredelsesgebyr skal kunne brukes som sanksjonsform. På sikt vil dette bidra til et bedre og mer fleksibelt sanksjonssystem for overtredelser av regelverk på Svalbard, og ha en økt preventiv effekt. Flere planlagte tilsyn på Svalbard i år er utsatt til 2024. Dette er tilsyn som er viktige for å følge opp endringer på grunn av klimarelaterte forhold. Raske klimaendringer gjør det nødvendig å ta et mer langsiktig og strategisk blikk på utfordringene med forurenset grunn på Svalbard. 

En viktig del av innsatsen vår er å kommunisere forvaltningsutfordringer og kunnskapsbehov. Miljødirektoratet i samarbeid med Norsk Polarinstitutt følger opp kartleggingen som ble gjort i 2022 av miljøovervåking knyttet til ferskvann og kyst på Svalbard. Arbeidet skal munne ut i et felles forslag til et framtidig overvåkingsprogram for ferskvann og kyst Svalbard. Miljødirektoratet har bistått Sysselmesteren på Svalbard i å tilrettelegge for digitalisering av miljø- og geodata. Digitalisering av arbeidsprosesser og strukturering av data i databaser vil på sikt forenkle både etablering og gjenfinning av data hos Sysselmesteren, bidra til forenkling i saksbehandlingen, mer effektiv forvaltning og enklere innfasing av nyansatte i åremålsstillinger. Videre arbeid vil kreve finansiering. Vi har videreført samarbeidet med kunnskapsmiljøene i nord, blant annet gjennom deltakelse i bruker- og referansegrupper under Framsentersamarbeidet og store forskningsprosjekter som "Arven etter Nansen" og iC3 "Senter for fremdragende forskning". Vi følger opp flere oppdrag som bidrar til utvikling og tilgjengeliggjøring av ny kunnskap.

Kunnskapssamarbeidet under Arktisk råd har tradisjonelt vært viktig for å harmonisere og tilgjengeliggjøre data på tvers av landegrenser, og som plattform for å løfte arktiske problemstillinger inn på ulike globale arenaer. Som følge av Russlands angrepskrig i Ukraina, er både myndighets- og kunnskapssamarbeidet under Arktisk råd satt sterkt tilbake. Innenfor det som til enhver tid er handlingsrommet vårt, bidrar Miljødirektoratet med fagpersoner i mange ulike prosjekter som støtter opp under Norges lederskapsprioriteringer i Arktisk råd, på områdene klima og miljø og hav.

Oppsummering

Belastningen på miljøet i polarområdene er høy, og det trengs både effektive virkemidler og et kunnskapsgrunnlag som er tilpasset forvaltningens behov for å redusere den samlede belastningen i polarområdene.

Styringsparametere under prioritering 24:

• 24.1 Iverksatte tiltak som begrenser effektene av ferdsel, høsting og annen lokal aktivitet og tar høyde for de raske klimaendringene
• 24.2 Et godt kunnskapsgrunnlag som er tilgjengelig og tilpasset forvaltningens behov
• 24.3 God norsk innsats for å videreføre samarbeidet om klima og miljø under Arktisk råd under norsk lederskap (2023-2025)

FRAM - Nordområde­senter for klima- og miljøforskning. Gjennom samarbeid utøver FRAM tverrfaglig forskning av høy internasjonal standard og som er viktig for forvaltningen av nordområdene. Forskningssamarbeidet består av 20 institusjoner.

iC3 står for Centre for Ice, Cryosphere, Carbon and Climate.

Utgifter

Diagrammet under viser hvordan de totale utgiftene på kap. 1420 Miljødirektoratet og kap. 1425 Fisketiltak, totalt 8,8 mrd. kroner, er fordelt på resultatområdene.

Midler som er ført på andre kapitler (1140 og 1141 Høstbare viltressurser, 1400 Klima- og miljødepartementet, 1410 Kunnskap om klima og miljø og 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak) er ikke med i omtalen av fordeling per resultatområde.

Utgifter ført av statsforvalteren og andre etater, etter tildeling eller belastningsfullmakt fra Miljødirektoratet, er inkludert i tallgrunnlaget. Fordelingen mellom områdene viser dermed ikke bare direktoratets egne utgifter og interne prioriteringer. Om lag 82 prosent av utgiftene er knyttet til investeringer, tilskudds- og refusjonsordninger.

Regnskapsførte utgifter per resultatområde i 2023

Resultatområdet klima utgjør 5,07 mrd. kroner, tilsvarende 57,7 prosent, av utgiftene våre i 2023. CO₂- kompensasjonsordningen er på om lag 4,56 mrd. kroner og utgjør 90 prosent av utgiftene på området.

Utgifter til naturmangfold utgjør 2,4 mrd. kroner, tilsvarende 27,3 prosent av samlede utgifter. Tilskudd til ulike formål, som for eksempel erstatning for beitedyr tatt av rovvilt, rovvilttiltak, tiltak for å ta vare på natur, naturarv og besøkssenter for natur og verdensarv, utgjør til sammen 505 mill. kroner. Utgifter til sikring og vern er totalt 903 mill. kroner. Dette er utgifter til verneplaner, nytt vern, nasjonalparker, skogvern og tiltak i verneområder og annen natur og inkluderer restaureringstiltak. Til sammen utgjør utgiftene til tilskudd og sikring og vern omtrent 59 prosent av samlede utgifter til naturmangfold.

1,07 mrd. kroner, tilsvarende 12,1 prosent, av utgiftene faller inn under området forurensning. Her inngår utbetaling av pant for bilvrak, på 415 mill. kroner, som sammen med andre refusjonsordninger og utgifter til oppryddingstiltak tilsvarer om lag 60 prosent av utgiftene knyttet til resultatområdet forurensning.

Diagrammet nedenfor viser utgiftsfordelingen mellom de ulike resultatområdene i perioden 2019 til 2023.

Regnskapsførte utgifter per resultatområde 2019-2023. Tall i millioner kroner­­.  

Utgifter til området naturmangfold er økt fra 1,87 mrd. kroner i 2019 til 2,4 mrd. kroner i 2023. Sammenlignet med 2022, er beløpet økt med 19 prosent. Den største økningen innenfor naturmangfold i perioden 2019-2023, er på verne- og sikringspostene.

Utgifter til friluftsliv var 247 mill. kroner i 2023, en liten økning fra 2022, og omtrent på samme nivå som i 2019.

Samlede utgifter knyttet til forurensning har ligget stabilt rundt om lag én mrd. kroner de siste fem årene. Det er driftspostene (+97 mill.) som har økt mest på området. Utgiftene knyttet til vrakpant og tilskudd til kjøretøy og fritidsbåter representerer den største utgiftsreduksjonen, med en nedgang på 118 mill. kroner. Utgiftene til opprydding i forurenset grunn og sjøbunn er økt med 53 mill. sammenlignet med 2019. 

Utgifter til klima er økt fra 904 mill. kroner i 2019 til 5,07 mrd. kroner i 2023. Økningen på mer enn fire mrd. kroner skyldes i stor grad økt utbetaling av CO₂- kompensasjon til industrien (+4,01 mrd. kroner) og tilskuddsordningene Klimasats og Grønn skipsfart (+59 mill. kroner).

Årsverk

Diagrammet under viser et grovt estimat for fordelingen av lønnskostnader på ulike resultatområder i 2023. Vi jobber helhetlig med våre oppgaver og ofte på tvers av de miljøvernpolitiske resultatområdene. Avdelinger, seksjoner og medarbeidere har ofte arbeidsoppgaver som går på tvers av resultatområdene, det er derfor vanskelig å estimere hvor mye ressurser som går til hva. Det er derfor betydelig usikkerheter knyttet til denne oversikten.

Administrative ressurser og ressurser som går på tvers av resultatområdene er sjablongmessig fordelt på resultatområdene. Lønnskostnadene til Statens naturoppsyn ligger under resultatområdet naturmangfold.  

Fordeling av lønnskostnader per resultatområde i 2023

Fordelingen av ressursbruk mellom de ulike resultatområdene er relativt stabil fra år til år, men vi har en liten vridning fra naturmangfold til især klima og noe til forurensning.

Antall årsverk, samlet tildeling post 01-99, lønnsutgifter per årsverk

* Tallene inkluderer samtlige tildelinger og mottatte belastningsfullmakter.
** Inntektene inkluderer også høstbare viltressurser (kap. 4141 post 01) og kjemikaliekontroll (kap. 3640 post 04).

Antall utførte årsverk

Årsverksberegningen er basert på KMDs definisjon av utførte årsverk (PM-2019-13) og DFØs rapportoppsett i SAP per 18. februar 2020. Antall utførte årsverk inkluderer årsverk utført av timelønnede og månedslønnede, pålagt utbetalt overtid og ekstratimer. Fravær er trukket fra i beregningen.  

Antall utførte årsverk har økt med 15 årsverk fra 2022 til 2023. Økningen er knyttet til satsingen på EUs grønne giv, og at vi har erstattet noen konsulenter på IT-området med egne ansatte. I tillegg har vi hatt mange midlertidig ansatte og vikarer i 2023, blant annet som følge av innsatsen mot pukkellaks i Tanavassdraget. 

Årsverksberegningen er basert på Kommunal- og moderniseringsdepartementets definisjon av utførte årsverk (PM-2019-13) og DFØs nye rapportoppsett i SAP pr. 18. februar 2020. Antall utførte årsverk inkluderer årsverk utført av timelønnede og månedslønnede, pålagt utbetalt overtid og ekstratimer. Fravær er trukket fra i beregningen.  

Samlet tildeling post 01 – 99, alle kapitler

Diagrammene under viser fordelingen av Miljødirektoratets samlede tildelinger på egne og fremmede kapitler. En vesentlig andel av disse midlene tildeles og forvaltes av statsforvalteren. I tillegg gir vi belastningsfullmakter til andre etater. Tildelingene er fordelt på driftsposter (post 01, 21 og 23), tilskuddsposter (post 60-85) og investeringsposter (post 30-39).

Diagrammet under viser hvordan den samlede tildelingen fordeler seg på ulike poster fra 2021 til 2023.

Samlet tildeling fordelt på ulike poster i 2023

Samlet tildeling utgjør 9,6 mrd. kroner i 2023. Fra 2021 til 2023 er den økt med 2,5 mrd. kroner, hovedsakelig som følge av en stor økning i CO_2-kompensasjonsordningen for industrien. Diagrammet under viser hvordan den samlede tildelingen fordeler seg på ulike poster fra 2021 til 2023.

Samlet tildeling for perioden 2021-2023. Tall i millioner kroner.

Samlet tildeling på driftspostene er økt fra 1,95 mrd. kroner i 2021 til 2,1 mrd. kroner i 2023. Dette tilsvarer en økning på litt over en prosent. Økningen på driftspostene dekker bare delvis lønns- og prisstigning. I realiteten har det vært en betydelig reduksjon i disponible driftsmidler i perioden, først og fremst som følge av kutt og høy prisstigning, men også som følge av en økende andel faste, løpende kostnader. Kap. 1420 post 22 ble lagt ned og midlene flyttet til post 21 fra 2023. Totalt er disse midlene økt med 61,3 mill. kroner sammenlignet med 2021.

Samlet tildeling på verne- og sikringspostene er økt vesentlig, fra 643 mill. kroner i 2021 til 998 mill. kroner i 2023. Erstatningsutbetalinger i forbindelse med skogvern er økt med 300 mill. kroner og utbetalinger til tiltak i verneområder og annen natur er økt med 35 mill. kroner som følge av et historisk omfang av tiltaksmidler til naturrestaurering. Utbetalinger til sikring av nye friluftsområder er redusert med 14 mill. kroner.

Tildelte midler til opprydding i forurenset bunn og sjøgrunn er 203 mill. kroner. Dette er mer enn en dobling sammenlignet med 2021, og er knyttet til oppryddingstiltak i Hammerfest og Bergen, i tillegg til tiltak ved Knaben Gruver og en rekke mindre prosjekter. Tildelingene vil naturlig variere fra år til år, avhengig av fremdrift i prioriterte oppryddingsprosjekter.

Tilskuddspostene er økt fra 4,3 mrd. kroner i 2021 til 6,2 mrd. kroner i 2023, en økning på 44 prosent. Den største økningen er knyttet til CO₂- kompensasjonsordningen for industrien, som er økt med 80 prosent, tilsvarende 2,03 mrd. kroner i perioden. Tilskuddsmidler til klimasats og grønn skipsfart er økt med 34 mill. kroner, og refusjonsordninger til industrien er økt med 74 mill. kroner. Den største nominelle reduksjonen er utbetaling av vrakpant som er redusert med 134 mill. kroner.

Utnyttelsesgrad post 01-29, alle kapitler

Utnyttelsesgraden på driftspostene er 96 prosent. Dette er på samme nivå som i 2022, og tre prosentpoeng høyere enn i 2021.

Vi arbeider kontinuerlig med å digitalisere tjenester, omstille og effektivisere driften. Bemanning og driftskostnader tilpasses disponible rammer, og økte faste, løpende driftskostnader har de siste årene gjort at ordinære driftsmidler utnyttes i større grad. 2021 var et unntaksår, i stor grad som følge av at koronapandemien førte til mindreforbruk av driftsmidler.

Utnyttelsesgrad post 30-99, alle kapitler

Utnyttelsesgraden på post 30-99 er på 97 prosent, og dermed høyere enn de siste årene. Det er ikke unaturlig at utnyttelsesgraden kan variere noe fra år til år.

Mindreutgifter på verne- og sikringsposter skyldes at mange av prosessene som involverer kommuner og ulike grunneiere er svært tidkrevende, noe som har medført uforutsette forsinkelser i utbetalingene. Det er også forsinkelser i gjennomføringen av enkelte tiltak i verneområdene som følge av blant annet forsinkede forvaltningsmessige avklaringer, lange anbudsprosesser og uforutsette værforhold.

Også mindreutgifter knyttet til oppryddingspostene skyldes i hovedsak forsinket fremdrift i enkelte tiltak.

Utbetaling over overslagsbevilgninger og mottatte tilskuddssøknader påvirker også utnyttelsesgraden. Vi har også noen tilskuddsposter med overslagsbevilgning som utgjør betydelige beløp, og utbetalinger over disse vil variere fra år til år som følge av forhold utenfor vår kontroll.

Driftsutgifter

Diagrammet under viser fordelingen av direktoratets driftsutgifter i 2023. Driftsutgiftene er hentet fra artskontooppstillingen i kapittel 6 i årsrapporten og tilsvarer utgiftene som er ført av Miljødirektoratet i statsregnskapet, dvs. alle de kapitler og poster som vi har tildelte midler på. Dette inkluderer utgifter ført over våre egne kapitler i Statsregnskapet og utgifter over andre kapitler som vi har mottatt tildelinger og fullmakter på (inkludert tildelinger fra KLD på kap. 1400 og 1410, og fra LMD på kap. 1140 og 1141).

Driftsutgifter fordelt på ulike utgiftsposter i 2023.

* Alle poster som ikke er tilskuddsposter, dvs. 01, 21, 23 og 30-39.

Driftskostnadene omfatter direktoratets kostnader til administrativ drift og til faglig aktivitet, og er ført på driftsposter (post 01, 21, 22 og 23) uavhengig av kapittel/post, i tillegg til verne- og sikringsposter under kap. 1420 (post 30-39).

Halvparten av driftsutgiftene er tjenestekjøp, der nesten 93 prosent går til faglig utredningsvirksomhet, som omfatter tjenester knyttet til kartlegging og overvåking, statlige vannmiljøtiltak, SNOs tjenestekjøp og ulike utrednings- og fagprosjekter. Resterende sju prosent av utgiftene til tjenestekjøp er knyttet til direktoratets administrative drift. Sammen med lønnsutgifter utgjør dette nesten 87 prosent av de totale driftsutgiftene våre.

Kostnader til lokaler utgjør fem prosent av driftsutgiftene. De inkluderer kontorlokaler i Oslo og Trondheim og SNOs lokasjoner i de geografiske oppsynsområdene.

Reiseutgiftene er i stor grad knyttet til tilsynsvirksomhet, naturoppsyn og internasjonalt arbeid. I tillegg kommer reisekostnader som følge av reisevirksomhet mellom kontorene i Oslo og Trondheim. Reisekostnadene er økt med 11 prosent fra 2022 til 2023, noe som i stor grad skyldes en vesentlig prisstigning på utgifter til fly og overnatting.

Driftsutgifter fordelt på ulike utgiftsposter i 2021-2023. Tall i tusen kroner.

Direktoratets samlede driftsutgifter har nominelt sett økt med nesten ti prosent fra 2021 til 2023.

Lønnskostnadene er økt med om lag 8,1 prosent fra 2021 til 2023. Økningen reflekterer lønnsveksten i perioden, korrigert for en mindre økning i antall utførte årsverk.

Kostnader knyttet til lokaler er økt med om lag 12 prosent fra 2021 til 2023. Denne økningen samsvarer med prisøkning som følge av utvikling i konsumprisindeks i samme periode.

Andelen driftsutgifter knyttet til lønn og lokaler er tilnærmet uendret fra år til år, og utgjør 43 prosent i 2023. Kostnader til tjenestekjøp ligger også stabilt og utgjør 50 prosent av de samlede driftsutgiftene. Til og med 2019 lå reisekostnadene stabilt på ca. 40 mill. kroner per år, men på grunn av koronapandemien ble reisekostnadene redusert til 12 mill. kroner i 2021. I 2022 økte de til 29 mill., og i 2023 til nesten 33 mill. kroner. Reiseaktiviteten ligger nå på et lavere nivå enn i årene før koronapandemien, men kostnaden på den enkelte reise har økt vesentlig. Andelen av andre driftsutgifter er omtrent uendret fra år til år.

Lønnsandel av driftsutgifter

Lønnsandelen av driftsutgiftene var i 2023 på 38 prosent, mot 37 prosent i 2022. For Miljødirektoratets driftspost, kap. 1420 post 01, utgjør lønnsandelen 73 prosent av driftsutgiftene. Lønnsandelen av driftsutgifter har vært relativt stabil de siste årene.

Lønnsutgifter per årsverk

Nøkkeltallet viser alle lønnsutgifter inkludert pensjonskostnader, arbeidsgiveravgift, overtid, reisetid og andre ytelser, fordelt på antall utførte årsverk. Lønnsutgifter per årsverk for 2023 var 962 612 kroner. Dette er en økning på 6,71 prosent fra 2021 og 5,3 prosent fra 2022. Økningen fra 2022 til 2023 gjenspeiler den generelle lønnsøkningen, mens innføring av ny beregningsmodell for betaling av pensjonspremie fra 2022 medfører en redusert kostnad fra 2021 til 2022, noe som påvirker nøkkeltallet "lønnsutgifter per årsverk".

Driftsinntekter

De samlede driftsinntektene (post 01-09) i direktoratet var på 190 mill. kroner i 2023. Gebyr på forurensningsområdet, inkludert kjemikaliekontroll og statsforvalternes miljøvernavdelinger utgjør til sammen 61 prosent av inntektene. Inntekter knyttet til internasjonale oppdrag utgjør 24 prosent. Gebyrer knyttet til avfall og gebyrer for ulike tilsyn og konsesjoner representerer de største inntektene på forurensningsområdet. På internasjonalt område er det olje for utviklingssamarbeid og bistandssamarbeid som utgjør de største inntektene.

Driftsinntekter i 2023.

Utvikling av driftsinntekter for perioden 2021-2023. Tall i tusen kroner.

Inntektene er økt med nesten 35 prosent fra 2021 til 2023, fra 141 til 190 mill. kroner.

Inntektsnedgangen på oppdrag og andre diverse inntekter fra 2022 til 2023 er teknisk, og skyldes endring i bokføringspraksis. Overføringer fra andre statlige regnskap til dekning av tidsavgrensede prosjekter føres fra 2024 under kap. 4420 post 50. Direktoratets gebyrinntekter på forurensningsområdet er økt med 67 prosent, mens inntektene som statsforvalternes miljøvernavdelinger tar inn på forurensningsområdet er økt med 27 prosent i perioden. Inntektene knyttet til internasjonal aktivitet er økt med 86 prosent sammenlignet med 2021.  

Tabellen under viser at antall medieklipp og antall økter på Miljødirektoratet.no øker sammenlignet med 2021 og 2022.

Utvikling av volumtall i perioden 2021-2023

*Antall medieklipp er basert på søk i medieovervåkningsverktøyet Infomedia. Søket inkluderer treff på enten «Miljødirektoratet» eller «naturoppsyn»".

**På grunn av feil i tallene på Miljøstatus har vi kun besøkstall fra mai-desember 2021. Tallene for 2021 og 2022 er derfor ikke sammenlignbare.

*** Antall enkeltvedtak inkluderer returordningen for kasserte fritidsbåter. For 2021 utgjør dette 10 221 enkeltvedtak, for 2022 10 087 enkeltvedtak og for 2023 10 553 enkeltvedtak.

Antall innsynsbegjæringer er redusert vesentlig sammenlignet med 2022, men litt høyere enn i 2021. Antall inn- og utgående dokumenter er gått noe ned, mens antall enkeltvedtak er omtrent på samme nivå som tidligere år. Omfanget av avgjorde klagesaker fra underinstans og antall behandlede klager på direktoratets vedtak er økt noe sammenlignet med 2022.

Synlighet i det offentlige rom

Miljødirektoratet, inkludert Statens naturoppsyn, ble nevnt i over 19 000 artikler i norske medier i 2023, en økning på om lag 20 prosent fra året før. Pukkellakssommeren ga spesielt mye omtale. Vi ser i år som i fjor at pressemeldinger og innsalg preger omtalen, og at vi når enda mer effektivt ut gjennom disse kanalene i 2023. I tillegg preges omtalen av at vedtak, rapporter og råd fra Miljødirektoratet blir hyppig nevnt i det politiske ordskiftet. Eksempler på dette er rapporten Klimatiltak i Norge mot 2030, forslag om forbud mot nedbygging av myr og klagebehandling på E6 gjennom Lågendeltaet.

Postjournal og dokumenthåndtering

I 2023 fortsetter nedgangen fra tidligere år når det gjelder totalt antall journalførte inngående og utgående dokumenter, noe som kan skyldes en strammere arkivavgrensning og innføring av fagsystemer, som Tilde og Dialogen. Antall innsynsbegjæringer er også redusert i forhold til det vi hadde i 2022. Av totalt 8 565 innsynsbegjæringer er 8 225 mottatt via offentlig elektronisk postjournal og 340 via e-post, telefon eller personlig oppmøte. Reduksjonen av innsynskrav kan skyldes at vi fulltekstpubliserer de dokumentene vi har innvilget innsyn i.

Antall enkeltvedtak utover enkeltvedtakene som gjelder returordningen for kasserte fritidsbåter er i hovedsak knyttet til myndighetsutøvelse.

Klagesaker

Avgjørelsene som tas i klagesakene er en viktig del av myndighetsutøvelsen vår, og vi fører register over klagesakene for å styrke arbeidet med enhetlig myndighetsutøvelse.

Klager på underinstansvedtak

Vi mottok 350 klager på vedtak fra underinstans i 2023. Om lag 48 prosent av alle klagene vi mottok fra underinstans er innenfor fagområdet rovvilt (erstatning for tap av sau og tamrein til fredet rovvilt, tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak og klager på vedtak om felling). Ved fordeling av mottatte klager etter lovverk, utgjør klager på vedtak etter henholdsvis naturmangfoldloven og forurensningsloven om lag 63 og 20 prosent.

Det ble avgjort 314 klager i 2023. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for avgjorte klager er 7 måneder.

Klager på førsteinstansvedtak

Vi mottok 116 klager på våre førsteinstansvedtak i 2023. Ved fordelingen av mottatte klager etter lovverk, utgjør klager på vedtak etter henholdsvis naturmangfoldloven og forurensningsloven omtrent 30 og 16 prosent. De øvrige klagene fordeler seg i hovedsak på klimakvoteloven, tilskudd, klager på vedtak etter lakse- og innlandsfiskloven.

Direktoratet behandlet totalt 117 klager i 2023. Av disse ble 31 klager avgjort i direktoratet. Vi sendte henholdsvis 83 og tre klager til klagebehandling til KLD og LMD som behandlet henholdsvis 48 og fire klager på våre vedtak i 2023.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for behandling av klager som enten ble avgjort i direktoratet eller oversendt til departementene er 5,5 måneder.