Status

Menneskelige aktiviteter har varmet opp klodens klima. Den globale overflatetemperaturen var 1,1 grader høyere i 2011–2020 enn i perioden 1850–1900, med samme metode og oppdaterte data beregnes dette til 1,15 grader.

Klimaendringene truer mennesker, økosystemer og natur. FNs klimapanel slår nå fast at virkningene av oppvarmingen inntreffer ved lavere temperaturer enn tidligere beregnet. Alle verdens regioner er allerede berørt.

Valgene som tas dette tiåret, vil påvirke kloden i tusenvis av år. Det blir stadig færre muligheter til å sikre en levelig og bærekraftig framtid for alle. Framover vil enhver økning i temperatur gi flere og mer intense ekstremhendelser og gjøre en klimarobust utvikling vanskeligere.

(A.1, B.1.3, B.2, B.2.2, C.1, C.1.1)

Hvordan havnet vi her?

Årsaken til klimaendringene er hovedsakelig store menneskeskapte utslipp av klimagasser. Dette har gitt betydelige forandringer i atmosfæren, havet, kryosfæren og jordens økosystemer. De viktigste driverne er energibruk, arealbruk, arealbruksendringer, og forbruks- og produksjonsmønstre.

I 2019 kom ca. 79 prosent av utslippene fra energi, industri, transport og bygninger, mens ca. 22 prosent kom fra jord-, skog- og arealbruk.

Hvem som bidrar til og hvem som rammes av klimaendringene er ikke rettferdig fordelt. De mest sårbare samfunnene, som historisk har sluppet ut minst, opplever de største negative konsekvensene.

(A.1, A.1.3, A.1.4, A.1.5, A.2, A.2.2)

Temasider: klimagasser og klimasystemet ;  scenarioer for klimaendringer

Hva må vi gjøre?

Ambisjonene må økes

Parisavtalen, som kom i etterkant av forrige synteserapport fra FNs klimapanel, har fått en rekke land til å utvikle klimapolitikk og sette egne klimamål. Minst 18 land har hatt vedvarende utslippskutt i over ti år.

En rekke virkemidler har vært vellykkede og medført at utslipp er unngått. Mange løsninger for utslippskutt og -opptak er teknisk tilgjengelige og stadig mer kostnadseffektive. Globalt kan utslippene halveres innen 2030 med tiltak som koster under 100 dollar per tonn CO2-ekvivalenter.

Målene verdens land hadde satt seg fram til oktober 2021, er ikke tilstrekkelig for å holde oppvarmingen under 2 grader. De offentlige og private finansstrømmene er for svake og globalt brukes det fortsatt mer penger på fossile brensler enn på klimatiltak (utslippskutt, opptak og tilpasning).

(A.4, A.4.1, A.4.2, A.4, A.4.5, Figur SPM.7)

Klimagassutslippene må ned til netto null

Stans i global oppvarming ved 1,5 eller 2 grader krever umiddelbare, omfattende og vedvarende utslippskutt i alle sektorer dette tiåret. For å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader må globale CO2-utslipp halveres innen 2030 og nå netto null tidlig på 2050-tallet.

Netto null vil si at utslippene må reduseres så mye at vi har minst like mye opptak som utslipp.

(B.6, B.6.1)

Temaside: utslipp og opptak  

Minst mulig temperaturoverskridelse

Verden vil sannsynligvis passere 1,5 grader før 2040. Funn fra FNs klimapanel tyder på at det vil kunne skje allerede mellom 2030 og 2035.

Dersom temperaturen stiger over et visst nivå og går ned igjen, kalles det en midlertidig temperaturoverskridelse. I enkelte scenarioer hvor temperaturen overstiger 1,5 grader, synker den globale oppvarmingen ned igjen før år 2100.

For å få til en slik nedgang må opptaket av CO2 forbli større enn utslippene, ved hjelp av ulike tiltak for karbonfjerning.

Det er flere utfordringer med slike tiltak, med tanke på bærekraft og mulighet for gjennomføring. Løsningene krever ofte store arealer, er energikrevende eller avhenger av teknologi som fortsatt er umodne. I tillegg til dette kan en temperaturoverskridelse over 1,5 grader, selv om den er midlertidig, resultere i irreversible endringer for sårbare økosystemer.

Jo mer utslippene av klimagasser reduseres, desto mindre blir behovet for karbonfjerning.

(B.1, B.1.1, B.7, B.7.3)

Det holder ikke å kutte; vi må også tilpasse oss

Det er ikke til å unngå at klimaet fortsetter å endre seg. For å gjøre natur og mennesker mindre sårbare, er det nødvendig med tilpasning.

På tvers av alle sektorer og regioner har det vært framgang i planer og implementering av tilpasningstiltak. Flere effektive tiltak er dokumentert. På tross av dette finnes det et tilpasningsgap. En rekke systemiske barrierer hindrer implementeringen, som mangel på finansiering og lav forståelse for at det haster.

Mange tilpasningstiltak tar lang tid å implementere. Det er derfor essensielt at også arbeidet med tilpasning akselereres i dette tiåret.

Når det blir varmere, kan en del tilpasningstiltak bli mindre effektive, og mennesker og natur vil nå grenser for hva de klarer å tilpasse seg.  

(A.3, A.3.1, A.3.1, A.3.2, A.3.5, B.3, B.3.1, B.4, C.2.1)

Temasider: Klimatilpasning ; fysisk klimarisiko og klimarobust utvikling

Klimahandling krever politiske virkemidler

Effektive klimatiltak muliggjøres av politisk engasjement, styring på flere nivåer, institusjonelle rammer, lover, retningslinjer og strategier. Klare mål, koordinering på tvers og inkluderende prosesser fremmer effektive klimatiltak.

Mange politiske og økonomiske virkemidler har allerede blitt vellykket implementert, men disse har ikke kunnet veie opp for økninger i globale utslipp.

Politisk handlingsrom påvirkes av aktører i sivilsamfunnet, inkludert næringsliv, ungdom, kvinner, fagforeninger, media, urbefolkning og lokalsamfunn.

(C.1, A.4.1, C.6.2)

Finans, teknologi og internasjonalt samarbeid er kritisk

Det trengs mangedoblede økninger i finansiering både for tilpasning og utslippskutt. For å begrense oppvarmingen til 1,5 eller 2 grader, må årlige investeringer i utslippskutt og opptak bli mellom tre og seks ganger større enn dagens beløp. Det gjelder for alle sektorer og regioner.

Verden har tilstrekkelig kapital, men eksisterende barrierer må reduseres. De største finansieringsgapene og -mulighetene finnes i utviklingsland og økt støtte fra utviklede land er essensielt.

I tillegg til finansiering, er internasjonalt samarbeid og teknologisk utvikling kritisk for å nå målene.

(C.7, C.7.2, C.7.4, C.7.5, C.7.6)

Det kreves omfattende endringer av alle sektorer og systemer

Det haster med omfattende endringer av alle sektorer og systemer for å sikre en levelig og bærekraftig fremtid for alle. Mange gjennomførbare, effektive og billige løsninger er tilgjengelige. 

Verdens energisystemer må gjennom store endringer over de neste årene med redusert bruk av fossile brensler og skifte til lav- og nullutslippsenergi. Land som avhenger av fossile brensler for inntekter og sysselsetting, trenger politikk som støtter en rettferdig omstilling mot annen energiproduksjon.

(C.3, C.3.2, C.4.1)

Trykk på lenkene under for å lese mer om hver sektor:

Klimatiltak har mange synergier med bærekraftig utvikling (C.4)

Klimatiltak og bærekraftig utvikling henger ofte tett sammen. For eksempel vil mange klimatiltak ha positive effekter på helse, gjennom mindre luftforurensning og et skifte mot sunt kosthold. Totalt sett har klimatiltak flere fordeler enn ulemper for bærekraftig utvikling.

Bruk av kunnskap fra et mangfold av kilder – inkludert urfolks kunnskap, lokal kunnskap og vitenskap – bidrar til klimarobust utvikling og gir rom for lokalt tilpassede og sosialt akseptable løsninger.

(C.4, C.2.3, C.6.5)

Hva slags konsekvenser har klimaendringene?

I løpet av kort tid vil risikoen for klimafarer øke i alle verdens regioner. Framover vil stadig flere hendelser kunne skje samtidig og påvirke hverandre på tvers av sektorer og regioner. Oppvarmingen vil gi et stadig mer komplekst risikobilde.

(B.2.1, B.2.3)

Store konsekvenser for mennesker

Større og flere ekstremhendelser har eksponert millioner av mennesker for akutt reduksjon i mat- og vannsikkerhet. Produktiviteten i jordbruket og for fiskeri- og akvakultur har blitt svekket. Rundt halvparten av verdens befolkning opplever alvorlig vannmangel deler av året.  

I alle regioner har klimaendringene gitt økt dødelighet og helseproblemer på grunn av varme. Forekomsten av smittsomme sykdommer og mentale helseutfordringer har økt. Stadig flere mennesker drives på flukt.

Det er observert økonomiske tap i særlig eksponerte sektorer, som jordbruk, skogbruk, fiskeri, energi og turisme. Rundt 3,5 milliarder mennesker lever i en kontekst som gjør dem svært sårbare for klimaendringer. Framover vil de hendelsene vi allerede ser i dag øke i omfang.

(A.2.2, A.2.4, A.2.5, A.2.6, B.2.1)

Temasider: Sykdommer og helse ; Migrasjon, konflikt og fattigdom ; Vannsikkerhet, flom og tørke

Store konsekvenser på land og i havet

Klimaendringene har ført til betydelige skader og stadig flere irreversible tap for sårbare økosystemer på land, i ferskvann, i kryosfæren, på kysten og i havet. Økt omfang av hetebølger på land og i havet har forårsaket flere hendelser med massedød og gjort at hundrevis av arter har dødd ut lokalt.

Konsekvensene i noen økosystemer er i ferd med å bli irreversible. Noen sårbare økosystemer tåler ikke en oppvarming på over 1,5 grader.

For å sikre robuste økosystemer og naturmangfold globalt er det behov for effektiv og rettferdig bevaring av omkring 30-50 prosent av jordens land-, ferskvanns- og havområder.

(A.2.3, B.7.2, C.3.6)

Temasider: Hav og marine økosystemer ; Økosystemer og naturmangfold ; is og snø

Vippepunkter, irreversible endringer og ekstreme konsekvenser

Sannsynligheten for brå og/eller irreversible endringer blir høyere med økende oppvarming. Det samme gjelder sjansen for hendelser som har lav sannsynlighet, men svært alvorlige konsekvenser. Risikoen øker for utryddelse av arter og irreversibelt tap av biologisk mangfold.

Ved en varig oppvarming på mellom 2 og 3 grader vil trolig iskappene på Grønland og i Vest-Antarktis bli nesten helt borte i flere årtusener (B.3.2). Dette vil føre til at havnivået stiger flere meter.

Det er fare for at den globale oppvarmingen blir selvforsterkende ved at naturen selv slipper ut mer klimagasser, for eksempel gjennom økt tining av permafrost.

(B.3, B.3.2, B.7.1)

Reduksjoner i klimagass- og CO2-utslipp fra 2019, median og 5-95-persentiler

 

 

Reduksjon fra 2019-nivåer (%)

 

 

2030

2035

2040

2050

Begrense til 1,5oC (> 50 %) med begrenset overskridelse

GHG

43
[34-60]

60
[49-77]

69
[58-90]

84
[73-98]

CO2

48
[36-69]

65
[50-96]

80
[61-109]

99
[79-119]

Begrense til 2oC (> 67 %)

GHG

21
[1-42]

35
[22-55]

46
[34-63]

64
[53-77]

CO2

22
[1-44]

37
[21-59]

51
[36-70]

73
[55-90]