Denne håndboka gir metodikk for utredning av naturmangfold.  

Håndboka er bygget opp for å svare ut alle krav i forskrift om konsekvensutredning. Det er rom for tilpasninger til lokale forhold, men krav i KU-forskriften kan ikke fravikes. Endringer skal begrunnes.  

Formålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir synliggjort i utarbeidelse av planer og tiltak. Forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften) fastsetter krav til innhold i en konsekvensutredning.

Konsekvensutredninger for de ulike fagtemaene danner beslutningsgrunnlag for å vurdere om et tiltak eller plan kan gjennomføres og på hvilke vilkår.  

Konsekvensutredningen skal gjennomføres i henhold til metodikk og omfang fra fastsatt planprogram eller melding med utredningsprogram. Planer som omfattes av vedlegg II har ikke krav til planprogram eller melding med utredningsprogram og må derfor benytte krav som avtalt i oppstartsmøte med ansvarlig myndighet.

Sjekk alltid oppstartsmøtereferatet for nyttig grunnlagsinformasjon. I tillegg til planprogram eller melding med utredningsprogram samt oppstartsmøtereferat skal krav i KU-forskriften oppfylles.  

Temaet naturmangfold er delt inn i fem kategorier, også kalt registreringskategorier.  

Arter og naturtyper i vann (limnisk naturmangfold) 

Arter og naturtyper i vann kartlegges og blir utredet i fagutredning for vannmiljø.  

Flere av artene og naturtypene lever imidlertid både på land og i vann. Dette gjelder både for reptiler som salamander, eller naturtyper som meandrerende vassdrag. Det vil variere fra prosjekt til prosjekt om det er hensiktsmessig å kartlegge og utrede disse artene og naturtypene i utredning av vannmiljø eller i naturmangfoldutredningen. Avklar avgrensning og kartlegging med den som gjør utredning av naturmangfold i vann. 

Innhold i konsekvensutredning av naturmangfold 

En konsekvensutredning av naturmangfold skal inneholde: 

• vurdering av alternativer som skal utredes (se kapittel 1.1.2) 
• avgrensning av influensområde og utredningsområde (se kapittel 1.1.3) 
• oversikt over og vurdering av eksisterende kunnskap om naturmangfold (se kapittel 1.2.1) 
• kartlegging og utredning av naturmangfold (se metodikk i kapittel 1.2), inkludert en vurdering av usikkerhet i kunnskapsgrunnlaget 
• vurdering av verdi (se kapittel 1.4)  
• vurdering av påvirkning (se kapittel 1.5), inkludert vurdering av påvirkning på forvaltningsmål for arter og naturtyper, og vurdering av avbøtende tiltak for å unngå eller redusere konsekvenser 
• vurdering av konsekvens (se kapittel 1.6), inkludert vurdering av samlet belastning, og vurdering av usikkerhet i utredningen 
• rangering av alternativer (se kapittel 1.7) 

Fagkompetanse og metodikk 

I henhold til KU-forskriften § 17 skal utredninger følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse.  

Beskriv innledningsvis i utredningen: 

• hvem som har utført kartlegging og feltbefaring  
• hvilken fagkompetanse de har og hvilke metoder som er brukt  
• tidspunkt for befaring, hvor mange dager som er brukt i felt og befaringsrute 
• hvilke arter eller områder som ikke er kartlagt, og begrunnelse for dette 

Kartleggingen og utredningen skal gjennomføres av fagperson med kompetanse på de aktuelle artene, artsgruppene og naturtypene.

Det er ikke relevant å kartlegge alle artsgrupper i alle saker. Hvilke artsgrupper og naturtyper som er aktuelle å kartlegge må vurderes fra sak til sak. For eksempel vil det være relevant å kartlegge lav dersom planområdet berører kystgranskog. Mens i et våtmarksområde er det mer relevant å kartlegge fugl og mose. Hvilke fagpersoner som er aktuelle vil dermed variere fra sak til sak.  

Kartleggingen gjennomføres til tider på året der det er en reell mulighet for å identifisere naturtypene, artene og deres bruk av funksjonsområdene. Det vil i hovedsak si at kartlegging ikke kan gjennomføres i vinterhalvåret. Se kapittel 1.2.3 for oversikt over mest relevante tidspunkt for kartlegging av ulike arter. 

1.1.1 Beskriv planforslaget/tiltaket.  

Beskriv planforslaget/tiltaket.

Beskrivelsen bør være kortfattet og beregnet på lesere uten teknisk kompetanse. Beskrivelsen av planforslaget og tiltakene som planlegges, bør være likt for alle fagtema. 

Vis planområdet og eventuelle illustrasjoner av tiltaket på et kart.  

1.1.2 Nullalternativet

Beskriv nullalternativet.

Nullalternativet vil ofte være en framskriving av dagens situasjon. Enkelte ganger inkluderer nullalternativet vedtatte planer eller tiltak. Beskriv i så fall hvilke planer eller tiltak som er lagt til grunn i nullalternativet, og begrunn hvorfor disse er inkludert.

Se del 2 om plan- og utredningsprogram for veiledning om hvordan nullalternativ og alternativer skal defineres.

Nullalternativet skal brukes som sammenlikningsgrunnlag for å vurdere hvilken konsekvens en plan eller et tiltak vil ha.

Nullalternativet skal være definert i planprogram eller melding med utredningsprogram. Alternativer som skal vurderes skal også defineres der.

For planer uten planprogram bør oppstartsmøtereferatet brukes for å fastsette nullalternativ og alternativer. For tiltak uten melding med utredningsprogram skal nullalternativ og eventuelle alternativer være definert av tiltakshaver.

1.1.3 Alternativer som skal utredes 

Beskriv hvilke alternativer som skal utredes.  

Kravet om å beskrive relevante og realistiske alternativet går frem av KU-forskriften § 19.  

I noen tilfeller finnes det bare ett utbyggingsalternativ som skal utredes. Det er likevel viktig å beskrive hvilke alternativer som tidligere har vært vurdert og hvilke alternativer som eventuelt er forkastet i en tidlig fase (KVU eller silingsprosess).

Dette er viktig for å synliggjøre hvilke valg som har vært gjort tidligere og om eller hvordan det er gjort tiltak for å unngå eller begrense skadevirkninger på miljø og samfunn (jf. tiltakspyramiden som beskrevet i kapittel 1.5.2). 

Beskriv derfor også alternativer som tidligere har vært vurdert og hvilke alternativer som eventuelt er forkastet i en tidlig fase (KVU eller silingsprosess).  

Dersom ett eller flere av alternativene som skal utredes ikke er relevant å utrede med tanke på naturmangfold, skal dette begrunnes.  

Vurdering av alternativer skal være beskrevet i planprogrammet eller i melding med utredningsprogram. For planer og tiltak uten plan- eller utredningsprogram må alternativene defineres før utredningene starter. Se kapittel 2 om planprogram for mer informasjon om vurdering av alternativer. 

1.1.4 Influensområdet 

Beskriv og begrunn avgrensning av influensområdet. Vis plan- eller tiltaksområdet og utredningsområdet på et kart. 

Influensområdet er det området der midlertidige eller permanente virkninger forventes å kunne opptre, og definerer avgrensningen av konsekvensutredningen.  

Influensområdet for naturmangfold er:  

• plan- eller tiltaksområdet  
• områder utenfor plan- eller tiltaksområdet som kan direkte eller indirekte bli påvirket av planen eller tiltaket, for eksempel: 
  • Hvis planen eller tiltaket innebærer direkte arealbeslag eller vil endre vanntilførselen til et område som er avhengig av rikelig med vann, f.eks. ei myr, må hele myra og eventuelle vassdrag nedenfor, inkluderes i influensområdet. Utreder må vurdere hvor langt påvirkningen strekker seg, for å avgrense influensområdet. 
  • Hvis planen eller tiltaket ligger innenfor en landskapsøkologisk sammenheng som et vilttrekk må påvirkningen vurderes for hele vilttrekket. 
  • Hvis planen eller tiltaket ligger ved et vassdrag, må potensielt berørte områder nedstrøms og oppstrøms vassdraget inkluderes i influensområdet, for å vurdere virkninger på naturmangfoldet av eksempelvis isgang, flom eller overvann (se kapittel 1.5.1 om klimaendringer). 
  • Hvis planen eller tiltaket blir påvirket av forurensning og støy som kan ha konsekvenser for naturmangfoldet må området med forurensning eller støy inkluderes i influensområdet. 
  • Hvis planen eller tiltaket ligger innenfor en landskapsøkologisk sammenheng eller økologisk funksjonsområde som kan gi direkte eller indirekte virkninger på det biologiske mangfoldet, må hele det økologiske funksjonsområdet inkluderes i influensområdet.  

Influensområdet kan variere for de ulike registreringskategoriene. De ulike influensområdene må beskrives på kart.

For vegetasjon og naturtyper vil influensområdet eksempelvis være vesentlig mindre enn for landskapsøkologiske sammenhenger og «vassdragsforhold». I marine miljø er influensområdet ofte tredimensjonalt.  

1.1.5 Avgrensning mot andre fagtema 

Beskriv hvilke andre fagområder som blir utredet i prosjektet. Beskriv avgrensning mot andre fagområder.  

Innholdet i tema naturmangfold ligger tett på andre utredningstema og det er viktig å avgrense vurderingen mot andre fagtema.  

1.1.6 Føringer og planer  

Gjør rede for om det finnes nasjonale, regionale eller lokale planer eller føringer for området. For eksempel om området inngår i Verneplan for vernede vassdrag eller er en del av en Nasjonal laksefjord.

Dette er planer som ikke er omfattet av verditabellen, men som det likevel er relevant å kjenne til for ansvarlig myndighet. 

Innhent tilstrekkelig kunnskap gjennom eksisterende informasjon og ny kartlegging. 

Kartlegging av kunnskapsgrunnlaget innen naturmangfold innebærer både søk i eksisterende databaser og innhenting av ny kunnskap. 

Hovedregelen er at det skal gjøres ny feltkartlegging av naturmangfold. Unntaksvis kan imidlertid eksisterende kunnskap gi tilstrekkelig informasjon om naturmangfoldet i planområdet.

Se kapittel 1.2.1 for oversikt over relevante databaser med eksisterende kunnskap. Avslutningsvis i dette kapittelet er det også en sjekkliste for å vurdere om eksisterende kunnskap er tilstrekkelig for å gjennomføre konsekvensutredningen, eller om det må gjøres feltkartlegging. 

Dersom det er behov for ny kunnskap, skal naturmangfold kartlegges med anerkjent metodikk og ved bruk av gjeldende norske standarder. Anerkjent metodikk for å kartlegge de ulike temaene av naturmangfoldet er angitt i tabell 1-1. Metodene er grundigere beskrevet i egne underkapitler.  

Dersom det er behov for befaring og kartlegging i felt skal kartleggingen gjøres på et tidspunkt hvor det er mulig å observere relevant naturmangfold (i hovedsak i sommerhalvåret april - september).

Optimale tidspunkt vil variere ut fra lokale forhold. For eksempel vi tidspunkt for sesonger tilpasses nord-sør-gradienten i Norge, og høyde over havet.

Se kapittel 1.2.4 for metodikk for kartlegging av arter, og oversikt over relevante kartleggingstidspunkt.  

1.2.1 Krav i plan- eller utredningsprogram 

Beskriv hvilke krav som er satt til metodebruk, feltarbeid og artskartlegging i plan- eller utredningsprogrammet, der dette finnes. 

For planer uten plan- eller utredningsprogram skal oppstartsvarselet eller referat fra oppstartsmøte med ansvarlig myndighet avklare innhold og metodikk. Det er viktig at utreder setter seg inn i disse dokumentene, for at konsekvensutredningene svarer på kravene som er satt.  

Merknader til oppstartsvarselet som har vært på høring må også sjekkes for å se om det er krav om utredning av spesifikke arter eller andre viktige forhold. 

1.2.2 Bruk av eksisterende kunnskap 

Sjekk databaser for å finne eksisterende kunnskap om naturmangfold.  

Vær klar over at kartlagte naturtyper og antall artsobservasjoner som regel er overrepresentert i områder som er lett tilgjengelige for mennesker, som langs veier eller omkring større byer. Dersom det ikke finnes informasjon om viktig naturmangfold eller artsobservasjoner, betyr det i mange tilfeller kun at området ikke er kartlagt.  

I tillegg til informasjon som finnes i eksisterende databaser er det også relevant å hente inn informasjon hos lokale ressurspersoner.

Dette er spesielt relevant for å finne informasjon om «arter med økologiske funksjonsområder», hvor for eksempel informasjon om innflygingsruter for fugl eller fuglearters bevegelser, eller fuglers bruk av et område sjelden eller aldri vil være tilgjengelig i offentlige databaser. I slike tilfeller bør registreringsdataene fra databaser kobles med informasjon fra lokale ressurspersoner. 

Det bør også vurderes å kontakte naturforvaltere i kommunen. Kommunen kan ha oversikt over informasjon som ligger i rapporter som ikke er digitalisert og lagt i databaser.  

Nasjonalbiblioteket kan også være en god ressurs for å finne rapporter som er relevante for naturmangfold. Ofte er dette det eneste sted man kan søke etter og finne rapportene digitalt.  

Eksisterende kunnskap om arter og naturtyper 

Sjekk hva som finnes av eksisterende kunnskap om arter og naturtyper i følgende databaser: 

Internasjonale databaser med relevante kartlag

Eksisterende kunnskap om geologisk mangfold 

NGUs karttjeneste for geologisk arv er den eneste tjenesten som hittil viser registrerte forekomster av geologisk mangfold av verdi.

Pågående verdisetting, samt verdier som fremkommer under KU-arbeid skal rapporteres til NGU, slik at nye registreringer blir lagt inn i NGUs karttjeneste.  

Eksisterende kunnskap om landformer

Landformene er ikke dekket i ett samlet kart. Det må gjøres søk i ulike databaser for å finne informasjon.  

Tabell 1-2 gir oversikt over hvor det finnes informasjon om de relevante rødlistede landformene (Rødlista for naturtyper 2018 eller nyere om tilgjengelig): 

NGU er fagansvarlig for geologisk mangfold og kan være til hjelp dersom det er manglende informasjon i kartbasene eller det er usikkerhet rundt vurdering av eksisterende kunnskap.  

Vurder kvaliteten på eksisterende kunnskap 

Vurder kvaliteten på eksisterende kunnskap, og vurder om eksisterende kunnskap gir et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. 

Hovedregelen er at det skal gjøres ny feltkartlegging av naturmangfold. Unntaksvis kan imidlertid eksisterende kunnskap gi tilstrekkelig informasjon om naturmangfoldet i planområdet.  

Alder på kartleggingen kan gi en indikasjon på om kartleggingsdataene fortsatt er relevante. Data som er mer enn 5-10 år gamle kan være utdaterte.

Det er imidlertid viktig å ikke kun basere seg på alder. Vurder alltid om kartleggingen fortsatt er aktuell. Dette vil variere ut fra hvilke arealer, arter og naturtyper som er kartlagt og hvor store endringer som har skjedd siden kartleggingstidspunktet.  

For å vurdere kvaliteten på eksisterende kunnskap bør følgende forhold vurderes:

Systematiser og verdsett eksisterende data 

Eksisterende kunnskap må systematiseres. Systematiser slik at dataene knyttes til de ulike registreringskategoriene: 

• Verneområder 
• Naturtyper 
  • kartlagt etter Miljødirektoratets instruks 
  • kartlagt etter håndbok 13 og håndbok 19 
• Arter med økologiske funksjonsområder 
• Landskapsøkologiske sammenhenger 
• Geologisk mangfold 

Dataene som er hentet inn må også verdsettes. Bruk verditabellen i kapittel 1.4 til å sette verdi på eksisterende kunnskap. 

Naturtyper som er kartlagt med NIN-app blir automatisk kvalitetsvurdert, og vil når de er publisert i naturbase være verdisatt på bakgrunn av lokalitetskvalitet og andre kriterier. Verdien på disse naturtypene er synliggjort i et kartlag for KU-verdi i Naturbase. 

1.2.3 Kartlegg naturtyper 

Naturtyper skal kartlegges med anerkjente metoder. Se oversikt under for metoder for kartlegging av naturtyper på land, i ferskvann og marine naturtyper.  

Konsekvensutredningen skal:  

• beskrive hvilke naturtyper som finnes innenfor utredningsområdet 
• beskrive lokalitetskvaliteten og eventuelt artsmangfoldet innenfor området 
• beskrive metode for kartlegging og kartleggingstidspunkt (ny kartlegging med NIN, eller tidligere kartlegging med HB13).  
• vise en liste med total oversikt over naturtyper med rødlistestatus/forvaltningsprioritet, innenfor utredningsområdet. I 2026 legges rødlistestatus fra Norsk rødliste for naturtyper 2018 til grunn for verdsettingen av naturtyper på land (terrestriske) og i ferskvann (limniske). Bruk tabell 1-3 som et utgangspunkt for presentasjon. 

Last ned denne og andre redigerbare tabeller fra dette kapitlet i word-fil her:

Gi en nærmere beskrivelse av naturtypene og forhold ved de ulike lokalitetene. Beskriv også lokalitetskvaliteten og artsmangfoldet innenfor området, og hvilke påvirkningsfaktorer naturtypene er sårbare for. Denne informasjonen kan ofte hentes fra Naturbase.

Bruk kartlaget KU-verdi og finn faktaark med beskrivelse av blant annet lokalitetskvalitet. Dette er viktig informasjon for å kunne gjøre en vurdering av samlet belastning (se kapittel 1.6.1). 

Metode for å kartlegge naturtyper på land 

Miljødirektoratets kartleggingsinstruks Kartlegging av terrestriske naturtyper etter NiN2 er anerkjent metode for kartlegging av naturtyper på land, og dekker de fleste naturtypene som skal kartlegges. I kartleggingsinstruksen beskrives naturtypene som er valgt ut for kartlegging og hvordan de skal kartlegges.  

Kartlegging etter instruksen er en utvalgskartlegging der naturtypene er valgt ut fordi de enten er truet eller nær truet, er leveområde for truede eller nær truede arter (sentral økosystemfunksjon), eller fordi vi har for lite kunnskap om dem (dårlig kartlagt). Innenfor fastsatt kartleggingsområde (dekningskartet) vil hele området sjekkes for naturtyper, men bare de naturtypene som inngår i kartleggingsinstruksen vil bli registrert og framkomme på kart.  

Kartleggingen skal skje ved bruk av NiN-app. For å sikre god kvalitet på kartleggingen har Miljødirektoratet stilt kompetansekrav til den som skal kartlegge med NiN-app, videre sikrer dette dataflyt til offentlige databaser, jf. krav i Forskrift om konsekvensutredninger § 24. Veilederen Bestille kartlegging av naturtyper på land gir utfyllende informasjon om kompetansekravene og bruk av NiN-app.  

Naturtyper har tidligere vært kartlagt ved bruk av DN-håndbok 13 Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. I veileder Kartlegging av naturtyper på land finnes informasjon om hvordan du skal benytte eksisterende naturtypedata og forholde deg til overlappende datasett hvor det er kartlagt både etter instruksen og håndbok 13.

Kartlegging av landformer omtales som geotoper under geologisk mangfold, mens biologisk mangfold i de enkelte landformene kartlegges som naturtyper, arter mm. 

Metode for å kartlegge naturtyper i ferskvann 

Miljødirektoratet publisere en ny instruks for kartlegging av naturtyper i ferskvann våren 2026. Når ny kartleggingsinstruks for ferskvann er publisert er denne anerkjent metode for kartlegging etter NIN 3.0, og dekker de fleste naturtypene som skal kartlegges. Kartleggingsinstruksen vil erstatte metodene i DN Håndbok 13 som ikke lenger skal brukes som kartleggingsmetodikk.

I kartleggingsinstruksen beskrives naturtypene som er valgt ut for kartlegging, hvordan de skal kartlegges og hvordan kartleggingsdata skal rapporteres.  

Naturtypene i instruksen er valgt ut fordi de enten er truet eller nær truet, er leveområde for truede eller nær truede arter eller er sentrale for reproduksjon for vandrende arter og derfor sentrale i artenes overlevelse (sentral økosystemfunksjon), eller fordi vi har for lite kunnskap om dem (dårlig kartlagt). 

Metode for å kartlegge marine naturtyper 

Miljødirektoratet skal publisere en ny instruks for kartlegging av marine naturtyper våren 2026. Når denne er publisert vil denne regnes som anerkjent metodikk for dette temaet. Inntil videre vil også DN-håndbok 19 Kartlegging av marint biologisk mangfold regnes som anerkjent metodikk, men den vil etter hvert fases ut. Data innsamlet etter DN-håndbok 19 vil fortsatt publiseres fra våre databaser, og være relevante i arealforvaltning fram til de erstattes av nyere kartlegginger.

Den nye instruksen beskriver hvilke naturtyper som skal kartlegges, og vil være basert på denne rapporten: Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks: Kartlegging av et utvalg av forvaltningsrelevante marine naturtyper, med variabler og metodikk. Naturtypene er basert på NiN-systemet, og er valgt ut på bakgrunn av kriteriene i Stortingsmelding 14 (2015–2016). De truede naturtypene er basert på Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Her finnes flere naturtyper som er aktuelle for arealforvaltning i strandsonen, for eksempel undervannsenger, tangsamfunn og littoralbassenger. 

1.2.4 Kartlegg arter og arter sine økologiske funksjonsområder 

Det er aldri mulig å oppnå komplett oversikt over arter som hører hjemme i et delområde. Vurder området og hvilke arter det er størst potensial for å finne, ut fra forholdene på stedet.  

Konsekvensutredningen skal beskrive:  

• hvilke arter som er kartlagt. Begrunn hvorfor disse artene er valgt ut.  
• de mest relevante artene og forhold ved de ulike lokalitetene hvor de ble registrert/kartlagt. 
• om det er kartlagt økologisk funksjonsområde 
• hvilke arter eller artsgrupper som ikke er kartlagt 
• metode for kartlegging, kartleggingstidspunkt og forholdene under kartleggingen (eks vannføring ved kartlegging av fisk og ferskvannsorganismer)  

Vis en liste med oversikt over arter med rødlistestatus/forvaltningsprioritet, inndelt etter delområder. Bruk tabell 1-4 som et utgangspunkt for å presentere en oversikt 

Last ned denne og andre redigerbare tabeller fra dette kapitlet i word-fil her:

Metode for å kartlegge arter 

En standardisert metode for kartlegging av terrestriske arter og deres økologiske funksjonsområder er under utvikling. I påvente av en slik metode vil kartlegging av arter i dag i hovedsak gå ut på registreringer i felt.  

En slik kartlegging skal:  

• registrere artene med artsbestemmelse. Kritiske og vanskelig bestembare arter dokumenteres med fotografi og/eller belegg til offentlig samling. 
• stedfeste dem geografisk med koordinater 
• registrere andre nøkkeldata som tidspunkt, funksjon, aktivitet og antall 
• meldes inn i Artsobservasjoner, videre sikrer dette dataflyt til offentlige databaser, jf. krav i Forskrift om konsekvensutredninger § 24. 

Kartlegging i felt skal gjøres på et tidspunkt hvor det er mulig å observere relevant naturmangfold (i hovedsak i sommerhalvåret april - september).  

Optimalt tidspunkt vil variere ut fra lokale forhold, som nord-sør-gradienten i Norge og høyde over havet. Eksempelvis vil høsten starte tidligere i fjellet og i Nord-Norge enn i Sør-Norge.  

Se tabell 1-5 for oversikt over relevante kartleggingstidspunkt: 

Hvilke arter bør kartlegges? 

Hvilke arter som skal kartlegges vil variere fra sak til sak.  

Artskartlegging kan omfatte alle artsgrupper. Det kan være presisert i planprogrammet, eventuelt i et oppstartsmøte, hvilke arter som skal kartlegges og hvordan de skal kartlegges. Dersom det ikke er avklart tidligere hvilke arter som skal kartlegges bør dette avgjøres i dialog med kommunen som planmyndighet, og eventuelt med Statsforvalteren.  

Artsutvalget må være relevant for den berørte naturen. Hvilke artsgrupper som er aktuelle å kartlegge må derfor vurderes fra sak til sak.

For eksempel vil det være relevant å kartlegge lav dersom planområdet berører kystgranskog, insekter i sandområder, jordboende sopp i rike skogstyper, fugl i rike våtmarker eller amfibier i fisketomme tjern.

Slike vurderinger må gjøres av kompetente fagpersoner. Beskriv i KU'en hvilke arter som er prioritert for kartlegging, og hvorfor de er det. Se NINA rapport 1572 og NINA Rapport 1727 for mer informasjon om kriterier for artskartlegging. 

Det er spesielt viktig å ha kunnskap om de artene som inngår i verditabellen i kapittel 1.4, og som gjenspeiler hvilke arter som er definert til å være av nasjonal og vesentlig regional forvaltningsinteresse, jf. rundskriv T-2/16: 

• Truede arter (CR-Kritisk truet, EN-Sterkt truet og VU-Sårbar) og deres leveområder, jf. gjeldende Norsk rødliste for arter. 
• Prioriterte arter etter naturmangfoldloven § 23 med eventuelle økologiske funksjonsområder. 
• Arter som er særskilt fredet etter forskrift. 
• Spesielle økologiske former av arter, jf. arter med nasjonal forvaltningsinteresse i naturbase. 
• Andre arter som er spesielt hensynskrevende, jf. arter med nasjonal forvaltningsinteresse i naturbase. 
• Viktige økologiske funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsorganismer (jf. lakse- og innlandsfiskloven § 7, første ledd). 
• De særskilte hensyn som følger av Stortingets vedtak om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder (jf. lakse- og innlandsfiskloven § 7a) og av Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (jf. forskrift 20. september 2013). 
• Kvalitetsnorm for villrein (jf. naturmangfoldlovens § 13) og viktige funksjonsområder for villrein. 

Hvilke arter blir kartlagt som en del av naturtypekartleggingen? 

Som en del av kartlegging av naturtyper etter Miljødirektoratets instruks vil forekomster av karplanter, moser, lav og sopp som inngår i vurdering av naturmangfold, registreres enten som artsobservasjoner eller som antall forekommende arter. Nye observasjoner av aktuelle rødlistede arter registreres som artsobservasjoner og vil framkomme i ulike kart som Artskart og Arter av nasjonal forvaltningsinteresse.  

Habitatspesifikke arter, kalkindikatorer, unisentriske arter og bisentriske arter som skal vektlegges i vurdering av lokalitetskvalitet for en naturtypelokalitet, er angitt i artslister for hver naturtype. Disse artene registreres ikke som artsobservasjoner i seg selv, men antallet registreres som en variabel i NiNapp, og antallet skal framkomme av faktaarket til naturtypelokaliteten.  

Kartlegging av økologiske funksjonsområder for arter  

Med økologisk funksjonsområde menes et område som oppfyller en bestemt økologisk funksjon for en art, for eksempel gyte-, hekke- eller myteområde, kalvingsområde, eller vinterbeite. Et økologisk funksjonsområde er avgrenset og tegnes ut på et kart som et polygon.  

Økologiske funksjonsområder kan ofte avgrenses best og sikrest ved å ta utgangspunkt i eksisterende data, gjerne forsterket med nye befaringer/kartlegginger. Dette er særlig utpreget for mobile organismer, der nye undersøkelser bare er egnet til å gi et øyeblikksbilde. For mobile arter må kartlegging i felt kontrolleres opp mot eksisterende data og kunnskap fra lokale ressurspersoner.  

Hvilke arter er det relevant å kartlegge økologisk funksjonsområde for? 

Avklar først hvilke arter som skal kartlegges. Som beskrevet over er det mest relevant å kartlegge arter som er definert til å være av nasjonal og vesentlig regional forvaltningsinteresse, jf. rundskriv T-2/16.  

Avklar deretter hvilke av disse artene som er truet av arealendringer. Det er viktigere å kartlegge funksjonsområde for de artene som er truet av arealendringer som fører til tap av økologisk funksjonsområde, enn de artene som er truet på grunn av andre forhold, som klimaendringer, jf. påvirkningsfaktorene i Rødliste-vurderingene. 

Avgrens til slutt artsutvalget ut fra hvilke av disse artene som har et funksjonsområde som er hensiktsmessig å kartlegge. Økologisk funksjonsområder er mest relevant å kartlegge for arter som:  

• har begrenset utbredelse eller spesifikke habitatskrav 
• har økologiske funksjoner konsentrert til spesielle, avgrensete lokaliteter slik som kalvingsplasser for rein og gyteområder for fisk. Dette kan også være relevant for arter med store lokale bestander.  
• er svært fåtallige og finnes på ganske få lokaliteter 

Tabellen 1-6 viser hvilke arter som har funksjonsområder det kan være relevant å kartlegge.  

For mer informasjon om bakgrunnen for anbefalinger om kartlegging av økologiske funksjonsområder, se Faggrunnlag for kartlegging av økologiske funksjonsområder for terrestriske arter - Nasjonalt vitenarkiv  (Erik Framstad, Kjetil Bevanger, Børre Dervo, Anders Endrestøl, Siri Lie Olsen og Hans Chr. Pedersen). 

Rapporten gir informasjon om kunnskapsstatus, habitatskrav, avgrensning av økologisk funksjonsområde og kartleggingspraksis mm. Rapporten gjør ikke rede for konkrete kartleggingsprosedyrer eller standarder.

I påvente av en anerkjent metode for kartlegging av arter og deres økologiske funksjonsområde kan imidlertid rapporten gi nyttig informasjon som grunnlag for artskartlegging. 

1.2.5 Identifiser landskapsøkologiske sammenhenger (grønn infrastruktur) 

Beskriv de landskapsøkologiske sammenhengene i utredningsområdet. Gjør rede for hvordan kunnskapen er innhentet. Presenter områdene på et kart.  

Landskapsøkologiske sammenhenger benyttes som registreringskategori på et landskapsnivå for å identifisere strukturer, arealer og landskapselementer som har en viktig funksjon som forflytningskorridorer for arter, og for at økosystemenes struktur og funksjon skal opprettholdes.  

Landskapsøkologiske sammenhenger omfatter både landarealer, sjøarealer, vann og vassdrag.   

Hvilke områder som skal inngå som landskapsøkologiske sammenhenger må tilpasses formål, skala og detaljnivå til den enkelte konsekvensutredning. 

Metode for å identifisere landskapsøkologiske sammenhenger 

For å identifisere landskapsøkologiske sammenhenger brukes i hovedsak kartanalyser: 

• kart med registeringer av naturtyper, arter, vegetasjon, vassdrag mm.  
• arealressurskart 
• flyfoto 
• øvrige kart og fjernmålingsdata (se kapittel 1.2.1 for lenker til aktuelle databaser) 

Det pågår arbeid med å modellere grønn infrastruktur for ulike arter og artsgrupper, og slike modelleringer vil når de foreligger inngå som en del av kunnskapsgrunnlaget. 

Naturtyper og arter vil som hovedregel bli kartlagt, og utrederne som gjennomfører en slik kartlegging kan samtidig vurdere tilstand på området som helhet. 

Vurdering av landskapsøkologiske sammenhenger må tilpasses det konkrete prosjektet. Her vil en måtte se til prosjektets influensområde, hvilke arter som blir berørt av prosjektet, hvilke arealer disse bruker og bevegelsesmønster de har gjennom året. Dette påvirker vurderingen av hvilken skala som bør brukes. 

Ved en vurdering av landskapsøkologiske sammenhenger bør utreder se etter følgende:

1.2.6 Kartlegg geologisk mangfold 

Konsekvensutredningen skal: 

• beskrive geologisk mangfold i utredningsområdet  
• gjøre rede for hvordan kunnskapen er innhentet  
• vise en liste med oversikt over forekomster/lokaliteter med geologisk mangfold

Tabell 1-7 kan brukes som et utgangspunkt for å presentere en oversikt. 

Last ned denne og andre redigerbare tabeller fra dette kapitlet i word-fil her:

Temaet geologisk mangfold er i dag knyttet til rødlistede landformer og steder som er utvalgt som geologisk arv/geosteder. Det er kun disse forholdene som skal verdsettes i en konsekvensutredning. 

Geologisk mangfold består imidlertid av mer enn landformer og geosteder. Utreder bør derfor også beskrive andre geologiske forhold dersom dette blir registrert under befaring.  

Følgende geologiske forekomster bør registreres: 

Metode for å kartlegge geologisk mangfold 

Kartlegging av geologisk mangfold skal gjøres av personer med geologisk kompetanse, som en geolog eller en som har tilsvarende praktisk erfaring innenfor geologi. Kartlegging av landformer krever relevant kompetanse. 

Bruk DN-håndbok 13 for å feltkartlegge landformer der resultater fra fjernmåling ikke er tilgjengelig. Kartleggingen skal gi grunnlag for å beskrive: 

• Utforming 
• Tilstand/kvalitet  
• Omfang  
• Inngrepsstatus  

Metodikk for kartlegging av rødlistede landformer er under utvikling, eksempler kan finnes i denne NGU-rapporten.  

Registreringer, kart, bilder, resultater av prøver og lignende, samt verdisetting og konsekvensutredning skal sendes NGU for registrering i database for geologisk arv og vurdering om lokaliteten skal få status som geologisk arv/geosted. NGU har en egen nettside hvor funn av geologisk mangfold kan registreres.  

1.2.7 Registrer fremmede arter 

Beskriv funn av fremmede arter innenfor plan- eller tiltaksområdet. Beskriv hvilke arter som er identifisert.  

Med fremmede arter menes en art eller organisme som ikke finnes naturlig i Norge eller som ikke finnes naturlig på et bestemt sted i Norge. Norge har en forskrift om fremmede arter.

Formålet med forskriften er å hindre innførsel, utsetting og spredning av fremmede organismer som medfører, eller kan medføre, uheldige følger for naturmangfoldet. I forskriften finnes også flere lister med oversikt over fremmede organismer og reglene for innføring, utsetting og omsetting av disse.  

Registrering av fremmede arter gjøres i forbindelse med øvrig kartlegging og feltbefaring. Det er ikke nødvendig med en systematisk kartlegging av fremmede arter innenfor influensområdet, men list opp fremmede arter som registreres i forbindelse med øvrig befaring.

Gjør også en vurdering om følgende arter/slekter finnes innenfor influensområdet:  

• Bjørnekjeks (Heracleum sp.)  
• Boersvineblom (Senecio inaequidens) 
• Gullris (Solidago sp.)  
• Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) 
• Lupin (Lupinus sp.)  
• Pestrot (Petasites sp.)  
• Russekål (Bunias orientalis) 
• Russesvalerot (Vincetoxicum rossicum) 
• Rynkerose (Rosa rugosa) 
• Slirekne (Reynoutria sp.) 

Disse artene/slektene har en spesielt stor risiko for å spre seg, og påvirke biologisk mangfold negativt ved feil massehåndtering. 

Vis en liste med oversikt over forekomster/lokaliteter av fremmede arter med utgangspunkt i tabell 1-8. 

Last ned denne og andre redigerbare tabeller fra dette kapitlet i word-fil her:

Vurder risiko for spredning av fremmede skadelige arter. 

Dersom det er registrert fremmede arter i området skal det lages tiltaksplaner før utbyggingen starter som beskriver hvordan artene skal håndteres for å unngå spredning.

Se forslag til aktuelle tiltak i rapport fra Sweco (2018) om Håndtering av løsmasser med fremmede skadelige plantearter og forsvarlig kompostering av planteavfall med fremmede skadelige plantearter.  

Dersom det registreres fremmede arter, skal disse legges direkte inn i artsobservasjoner (Artsobservasjoner - rapportsystem for arter i Norge) innen undersøkelsens utløp. Se mer i kapittel 1.8.

1.2.8 Beskriv økosystemtjenestene  

Identifiser og beskriv hvilke økosystemtjenester som finnes innenfor influensområdet.  

En beskrivelse av økosystemtjenestene gir et annet perspektiv på verdien av naturmangfoldet, og bidrar til å beskrive og forklare hva naturen gir oss. Beskrivelsen av økosystemtjenestene innenfor utredningsområdet skal oppsummeres i presentasjonen av fagutredning (se kapittel 1.7). 

Verdien av økosystemtjenestene er i varierende grad inkludert i verdivurderingen i verditabellen i kapittel 1.4. Verdien av en økosystemtjeneste skal derfor ikke verdsettes i seg selv, og kan heller ikke medføre en endring i verdikategori. Et område med naturmangfold som gir viktige økosystemtjenester kan imidlertid tillegges vekt ved rangering av alternativ (se kapittel 1.7.1).  

Det finnes i dag ikke en standardisert metode for vurdering av økosystemtjenester på reguleringsplannivå. Det må derfor gjøres en enkel, skjønnsmessig vurdering av hvilke økosystemtjenester naturmangfoldet i planområdet gir.  

Bruk oversikten over til å identifisere hvilke økosystemtjenester som er relevante å vurdere under tema naturmangfold.   

Les mer om økosystemtjenester i NOU 2013: 10 (regjeringen.no) om Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester. 

1.2.9 Innhent kunnskap om andre planer og tiltak

Gi en oversikt over situasjonen i regionen, og beskriv andre relevante utbyggingsprosjekter.  

Denne informasjonen er viktig for å vurdere samlet belastning innenfor influensområdet. Krav om å vurdere samlet belastning og samlede virkninger innenfor influensområdet finnes både i KU-forskriften § 21, og i naturmangfoldloven § 10. 

Informasjonen er også viktig for å vurdere påvirkningen på arter og naturtyper. For arter og naturtyper skal utreder ofte vurdere påvirkning ut fra bestandsmål/utbredelse. Dette innebærer at utreder må vurdere tiltakets påvirkning på forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, slik det er beskrevet i naturmangfoldloven §§ 4 og 5. 

Det er spesielt viktig å hente inn informasjon om øvrige utbyggingsprosjekter i regionen dersom det er mange tilsvarende inngrep som påvirker det samme naturmangfoldet, og dersom planen eller tiltaket berører følgende naturtyper eller økosystemer:  

• våtmark  
• vannforekomster  
• landskapsøkologiske sammenhenger  
• prioriterte arter  
• truede eller fredede arter  
• truede eller utvalgte naturtyper 

Eksempelvis bør status for våtmarksområdene i regionen avklares dersom det planlegges nedbygging av et våtmarksområde.

Våtmarksområdene har en viktig funksjon som leveområde for en rekke arter. I slike tilfeller bør det avklares hvor mange gjenværende våtmarksområder som finnes i regionen, og om det er planer for nedbygging av flere av områdene. Bruk flyfoto for å sjekke situasjonen i andre våtmarksområder i regionen. 

Dersom det planlegges industrivirksomhet med utslipp kan det være spesielt viktig å undersøke hvilke andre industrivirksomheter som har utslipp til samme vannforekomst, for å få et bilde av den samlede forurensningssituasjonen. Sjekk flyfoto og forurensningsdatabasen for å få oversikt over registrerte utslippspunkter. 

Et annet eksempel kan være storskala utbygging av vindkraftanlegg, småkraftanlegg eller akvakulturanlegg, der samme art eller naturtype påvirkes negativt ved hvert enkelt av disse anleggene. Den samlede konsekvensene av en slik utbygging er at arten eller naturtypen blir så svekket regionalt eller nasjonalt at det blir vanskeligere å nå forvaltningsmålene for arten eller naturtypen.  

Kilder til kunnskap 

Bruk eksisterende kunnskap til å finne kunnskap om planer og tiltak i regionen. Flyfoto og planregister er ofte tilstrekkelig for å få oversikt over øvrige planer og tiltak i et regionalt perspektiv. Statsforvalteren kan også kontaktes for en oversikt over status i fylket.  

Avgrensning av region er ikke avhengig av kommunegrenser eller fylkesgrenser, men av naturtypen/arten. Det vil ikke nødvendigvis være aktuelt å hente kunnskap om status i hele fylket. Tilpass avgrensningen til tiltaket og områdene hvor arten eller naturtypen vanligvis forekommer.  

Vurdering av påvirkning på forvaltningsmål for arter og naturtyper 

Hvis et tiltak eller en plan kan gjøre det vanskeligere eller umulig å nå forvaltningsmålene for arter eller naturtyper, skal man også vurdere påvirkningen på arten, naturtypen, eller økosystemet regionalt og eventuelt på landsbasis.  

Målet i naturmangfoldloven §§ 4 og 5 om ivaretakelse innenfor naturtypens eller artens naturlige utbredelsesområde, omfatter hele den geografiske sonen der det er naturlig at en art eller en naturtype finnes. En art kan ha flere leveområder innenfor sitt utbredelsesområde. 

Naturen påvirkes av en rekke faktorer. Både vegbygging, masseuttak, bygninger, landbruk, skogbruk og fiskeri påvirker naturmangfoldet.

Kunnskap om konsekvenser fra tiltak eller planer må sees i sammenheng, for å sikre en utvikling i tråd med gjeldende forvaltningsmål og nasjonale miljømål. Eksempelvis kan det være viktig å beskytte enkeltforekomster av våtmark selv om det er mange andre forekomster i en kommune, fordi forekomsten er i en slik tilstand at den (sammenlignet med andre forekomster) er viktig å ivareta.  

En vurdering av konsekvenser for en arts eller naturtypes utbredelse og bestand i regional eller nasjonal sammenheng, er inkludert i vurderingen av påvirkning. 

1.2.10 Vurder usikkerhet  

Beskriv de viktigste kildene til usikkerhet og gjør rede for om det er usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget.  

Undersøkelser er forbundet med en viss usikkerhet. Det gjelder både usikkerhet i tidligere innsamlet data, og i ny kartlegging, og ved mangel på kunnskap. Kilder til usikkerhet kan være: 

• Er kartleggingen tilstrekkelig, og dekker kartleggingen de riktige artene? 
• Er det vanskelig å vurdere hvilke effekter tiltaket vil ha på naturmangfoldet? 
• Er det usikkerhet knyttet til effekt/risiko ved tiltaket som følge av klimaendringer? 

Vurder også om det er behov for mer kunnskap, og anbefal eventuelt ytterligere undersøkelser. Kravet om å beskrive usikkerhet kommer fram av KU-forskriften § 22 og i naturmangfoldloven § 8. De viktigste kildene til usikkerhet skal oppsummeres i presentasjonen av fagutredningen. 

Bruk de ulike funnene fra kartleggingene til å dele inn utredningsområdet i delområder i de planer eller tiltak hvor dette er relevant. Det er ikke nødvendig å dele opp mindre utbyggingsområder i delområder. Vis delområdene på et kart. 

Inndeling i delområder kan bidra til å systematisere utredningene og gi bedre oversikt over utbyggingsområdet. Delområdene vil variere i størrelse. Det er viktig å velge et detaljeringsnivå som er hensiktsmessig for å kunne levere beslutningsrelevante vurderinger.  

Registreringskategoriene kan overlappe. Ved overlappende registreringskategorier må utreder vurdere om de skal slås sammen til et delområde eller være overlappende. For eksempel kan et delområde være kartlagt som en landskapsøkologisk sammenheng og ha registreringer av både arter med funksjonsområder og naturtyper.  

Delområdene bør være mest mulig enhetlige. Med enhetlig menes områder som har tilnærmet lik funksjon, karakter og verdi. Beskriv kort bakgrunnen for delområdene, og illustrer dem på et kart. Dersom du har delt inn i delområder før befaring og verdisetting kan det være behov for å justere inndeling av delområdene, for å sikre at de blir mest mulig enhetlige.  

Det er mulig å lage delområder ved å slå sammen lokaliteter med lignende naturtype og verdi som henger sammen geografisk. Det er ikke nødvendig å registrere hver naturtype som et delområde, det kan føre til svært mange delområder og et lite oversiktlig utredningsområde. Vær imidlertid oppmerksom på at dersom et delområde inneholder flere ulike naturtyper som blir påvirket av ulike forhold, kan det bli vanskelig å gjøre en god vurdering av påvirkning på delområdet. Vurder i så fall om det er hensiktsmessig å dele opp i mindre delområder for de ulike naturtypene, slik at det blir lettere å gi en faglig riktig vurdering av påvirkning på naturverdiene i delområdene. 

Hvis det totalt sett blir veldig mange delområder kan det være hensiktsmessig å slå sammen delområder. Dette er særlig aktuelt der planen omfatter store vurderingsområder. Sammenslåing av lokaliteter skal alltid begrunnes.  

De landskapsøkologiske sammenhengene kan være et delområde i seg selv. Ofte vil de inneholde arter eller naturtyper med ulik verdi, i slike tilfeller vil delområdene overlappe og ha ulik verdi. 

Ved sammenslåing av delområder gjelder følgende:  

Hele det sammenslåtte delområdet skal normalt tillegges høyeste registrerte verdi. Dette innebærer at dersom et delområde/lokalitet med middels verdi slås sammen med et delområde/lokalitet med høy verdi skal det sammenslåtte delområdet tillegges høy verdi. Vær derfor varsom med å slå sammen registreringer med ulik verdi. Et delområde med mange ulike kvaliteter (rik gråorsumpskog, ravinedal, sjøørret, bekkedrag) kan defineres som ett delområde. I slike tilfeller skal høyeste verdi definere verdien på hele delområdet. Eksempelvis skal et delområde som inneholder en ravinedal med middels verdi, gråor/heggeskog med middelskvalitet og et bekkedrag med sjøørret som har høy kvalitet og høy verdi, verdsettes til høy verdi.

Vurder om sammenslåingen av delområder vil få betydning for vurdering av påvirkning.

• Størrelsen på et delområde kan ha betydning for hvor stor andel av en lokalitet som blir berørt når tiltakets påvirkning skal vurderes. 
• Dersom delområdet består av deler med ulik verdi må det vurderes hvordan de ulike delene blir påvirket.
• Hvis påvirkningen er ulik på de ulike registrerte verdiene, bør delområdene ikke slås sammen.
• Sammenslåingen bør ikke påvirke konsekvensgrad for delmrådet. Størrelsen på et delområde kan ha betydning for hvor stor andel av en lokalitet som blir berørt når tiltakets påvirkning skal vurderes. Hvis en liten, men svært viktig naturtype blir påvirket, vil dette gi middels til stor konsekvens, og være viktig å synliggjøre. Imidlertid kan konsekvensen fremstå som liten dersom denne lille, viktige naturtypen inkluderes i et stort delområde, fordi påvirkning av en liten del av et stort delområde gir liten eller middels konsekvens. Hvis påvirkningen er ulik på de ulike registrerte verdiene, bør delområdene ikke slås sammen.

Et delområde med mange ulike kvaliteter (rik gråorsumpskog, ravinedal, sjøørret, bekkedrag) kan defineres som ett delområde. I slike tilfeller skal høyeste verdi definere verdien på hele delområdet. Eksempelvis skal et delområde som inneholder en ravinedal med middels verdi, gråor/heggeskog med middelskvalitet og et bekkedrag med sjøørret som har høy kvalitet og høy verdi, verdsettes til høy verdi. 

Et delområde som omfatter et verneområde, vil alltid ha svært stor verdi. Hvis det er kartlagt naturtyper innenfor et verneområde, vil ikke naturtypenes verdi påvirke verdisettinga av delområdet.  

Sammenslåing av lokaliteter skal alltid begrunnes.  

Sett verdi på hvert delområde ved bruk av kriteriene i verditabellen (tabell 1-9). Vis delområdene i kart med markering av verdi som vist i kapittel 1.4.2, Vurdér så delområdets plassering innenfor verdikategorien ihht. kapittel 1.4.3. og beskriv områder uten registrerte eller verdsatte arter og naturtyper ihht. kapittel 1.4.4  

1.4.1 Verditabell  

Bruk verditabellen (tabell 1-9) for å sette verdi. Se veiledning under tabellen for mer informasjon om de enkelte verdikriterier.  

*For naturtyper på land (terrestriske) og i ferskvann (limniske) legges Norsk rødliste for naturtyper 2018 til grunn for verdsettingen. For marine naturtyper legges Norsk rødliste for naturtyper 2025 til grunn for verdsettingen.

Last ned verditabellen (.pdf) her: 

Se veiledning under for mer informasjon om de enkelte verdikriteriene. Trykk på overskriftene du vil lese mer om.

Verdiskala i verditabellen 

Verditabellen er basert på kriterier som både tar hensyn til juridisk vern, forvaltningens vedtak og føringer, og områdenes betydning for å ta vare på naturmangfoldet nasjonalt og internasjonalt.

Verdivurderingene viser faglige vurderinger av verdien til ulike verneområder, naturtyper, arter, landskapsøkologiske sammenhenger og geologisk mangfold. Eksempelvis skal verneområder alltid settes til svært høy verdi, mens verdien på ulike arter er gitt ut ifra rødlistekategori. 

Vurdering av lokalitetens verdi innenfor verdikategorien

Det er ikke anledning til å endre verdikategori. Eksempelvis kan ikke verdien av et verneområde reduseres fra svært stor verdi til stor verdi selv om området fremstår som noe forringet.

Utredningen bør imidlertid synliggjøre kvaliteten på området som vurderes. Vurder derfor lokalitetens plassering innenfor verdikategorien og beskriv om lokaliteten ligger i øvre eller nedre del av verdikategorien. Dette kan synliggjøres ved bruk av skyvelinjalen i figur 1‑1, hvor pilen markerer hvordan verdisettingen vurderes innenfor verdikategorien. Verdisettingen skal alltid begrunnes. Forklar valg som er gjort og hva som har påvirket verdisettingen.

Last ned bildet uten pil, for bruk i konsekvensutredning her:

1.4.2 Verdikart 

Fremstill alle delområder på et verdikart med fargesetting ihht. fargekodene i tabell 1‑11. Kartet skal dekke planområdet (alt areal skal vurderes) og relevante delområder i influensområdet. Planområdet skal avgrenses med svart stiplet linje. Dersom det er flere delområder som overlapper kan det også lages en tabell i tillegg, for å bedre lesbarheten.

Gjør en konkret vurdering av hvilken transparens det enkelte delområdet skal ha. For å øke lesbarheten kan verdikartene for eksempel deles opp i flere kart. Lag gode tegnforklaringer og bruk tekst for å øke lesbarheten.

Bruk fortrinnsvis et gråtonekart som bakgrunnskart. Fargekart eller flyfoto vil påvirke fargefremstillingen til det enkelte delområdet, og det kan bli store avvik fra de opprinnelige fargekodene for verdi. 

1.4.3 Beskriv områder uten registrerte eller verdsatte arter og naturtyper 

I en utredning vil man alltid sitte igjen med en del arealer som ikke er verdsatt, eller som får noe eller ubetydelig verdi. Naturen i disse områdene kan likevel ha en viktig funksjon som naturareal og som leveområder for de alminnelige og vidt utbredte artene. Arealene kan også ha en viktig funksjon som økosystemtjeneste, for eksempel for klimaregulering eller flomhåndtering. 

Disse naturarealene skal også vurderes i en konsekvensutredning. Beskriv arealene, og list opp hvilke naturtyper og arter som er registrert i området. Vurder hvilken funksjon disse arealene har, og hvilke økosystemtjenester de tilbyr. Se kapittel 1.2.8 for mer veiledning til vurdering av økosystemtjenester. 

Beskriv eventuelt også eventuelt om det er naturtyper innenfor området som ikke er inkludert i Miljødirektoratets instruks, og som dermed ikke er NIN-kartlagt og verdsatt.  

Beskriv hvilke faktorer som påvirker verdiene i utredningsområdet med utgangspunkt i faktorene som er beskrevet i påvirkningstabellen (tabell 1‑12). Vurdér plassering innenfor påvirkningskategorien. Vurdér avbøtende tiltak.

Begrunn vurderingen av påvirkningsgrad, slik at det går frem hvilke kriterier det er lagt vekt på.  

Påvirkning på naturmangfold handler om at økologiske prosesser og biologiske og geologiske funksjoner forringes, eventuelt at økologiske sammenhenger helt eller delvis brytes opp.  

Vurder kun påvirkning for varige forringelser/forbedringer. Varig påvirkning kan være både miljøskader og miljøforbedringer. Med varige miljøskader menes både irreversible inngrep og miljøendringer. Varig påvirkning kan følge både av midlertidige tiltak i anleggsperioden og av det ferdige tiltaket. 

Midlertidige påvirkninger knyttet til anleggsfasen skal beskrives, men skal ikke inkluderes i vurdering av påvirkningen, med mindre de vurderes å gi varige virkninger.

Areal som brukes midlertidig i anleggsperioden kan normalt ikke tilbakeføres til den økologiske tilstanden de hadde før inngrep. De må derfor som hovedregel behandles som en del av den varige påvirkningen for naturmangfoldtemaet. 

Midlertidige virkninger kan for eksempel være påvirkning i form av støy og støv i anleggsfase.  

1.5.1 Påvirkningstabell  

Bruk påvirkningstabellen (tabell 1-12) for å vurdere påvirkning. Naturmangfold kan bli påvirket av ulike faktorer:  

• arealbeslag 
• fragmentering av leveområder 
• forurensning (inkl. støy og lys) 
• økt aktivitet 
• kanteffekter  
• fremmede organismer 
• klimaendringer 

Se på veiledningen under tabellen for å få mer kunnskap om hvilke faktorer som påvirker naturmangfoldet, og hvilke kriterier som bør vurderes.  

For arter og naturtyper må utreder vurdere om påvirkning skal vurderes ut fra påvirkning på delområdet, eller ut fra påvirkning på bestandsmål/utbredelse. Dette innebærer at utreder må vurdere tiltakets påvirkning på forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer. Dette krever god faglig innsikt i hvilke faktorer som påvirker de enkelte artene og naturtypene. Se grundigere veiledning under tabellen. 

Vurderingen av påvirkning handler om hvilken endring tiltaket representerer for det berørte delområdet. For arter og naturtyper inneholder påvirkningstabellen derfor veiledning som adresserer både; 

1. delområdets egenskaper (arealtap, funksjoner som opprettholdes etter inngrep etc) 
2. inngrepets påvirkning på bestanden eller utbredelsen av den aktuelle arten eller naturtypen i en lokal/regional/nasjonal kontekst.  

For eksempel vil påvirkning som fjerner én lokal forekomst eller bestand av en art som er vidt utbredt regionalt innebære noe annet enn en påvirkning som får direkte betydning for artens regionale levedyktighet. 

Bruken av de ulike kriteriene er utdypet og veiledet i tekst under tabellen og det er gitt eksempler som viser hvorfor denne tilnærmingen er relevant og viktig.  

Påvirkningstabellen har fem kategorier for påvirkning: forbedret, ubetydelig endring, noe forringet, forringet til sterkt forringet. 

Tabellen viser kriterier for å vurdere påvirkning på de fem registreringskategoriene. For hver påvirkningsgrad er det tilstrekkelig at ett kulepunkt oppfylles. 

Vurdering av påvirkningsgrad innenfor påvirkningskategorien

Vurder også om påvirkningsgraden er i øvre eller nedre del av påvirkningskategorien. Synliggjør dette ved bruk av skyvelinjalen i figur 1‑2. Forklar valg som er gjort og hva som har påvirket påvirkningsgraden.

Last ned bildet av skyvelinjalen uten pil, for bruk i konsekvensutredning, her:

Veiledning til å vurdere påvirkning

Trykk på overskriftene du vil lese mer om.

1.5.2 Vurder avbøtende tiltak (tiltakshierarkiet) 

Beskriv hvilke tiltak som er vurdert, og hvilke tiltak som er innarbeidet i planen.  

Beskriv hvilke valg og avbøtende tiltak som er gjort underveis for å unngå eller begrense negative konsekvenser, for eksempel om det er lagt inn viltkryssing eller bru i noen alternative utbyggingsforslag. Dette kan beskrives enkelt, ved å liste opp viktige endringer som har skjedd i planarbeidet, og som påvirker delområder vesentlig.  

Vurdering av påvirkning og konsekvensgrad kan ikke justeres ned dersom planforslaget ikke endres, og det ikke er sikret gjennomføring av konkrete tiltak i planforslaget eller søknaden. Eksempelvis er det ikke tilstrekkelig med en planbestemmelse som sier at "det bør så langt det er mulig ikke gjøres inngrep i naturtype X".

En slik bestemmelse sikrer ikke at området faktisk blir bevart. Imidlertid kan en byggeforbudssone som er regulert inn i plankartet eller vist i søknaden, legges til grunn for vurdering av påvirkning, hvis det også står i bestemmelsene eller søknaden at det ikke er tillatt å gjøre tiltak innenfor området.  

Hvis det er foreslått restaurering skal dette gå frem av utredningen. Restaureringstiltak kan kun legges til grunn for vurdering av påvirkning dersom tiltakene er sikret gjennom bestemmelsene og effekten av restaureringstiltaket er kjent. 

Tiltakshierarkiet 

Konsekvensutredningen skal beskrive de tiltakene som er planlagt for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlig negative virkningen for miljø og samfunn, både i bygge- og driftsfasen. Dette fremgår av § 23 i KU-forskriften. 

Vurder først tiltak for å unngå negative konsekvenser. Dette kan innebære en vurdering av endret lokalisering av tiltaket. Å finne nye arealer til utbygging er først og fremst relevant i overordnede planer.

For reguleringsplaner finnes det ofte ikke alternative utbyggingsarealer. Det kan likevel være mulig å unngå skade på naturmangfold innenfor et utbyggingsområde ved å endre plassering av bygninger eller inngrep. For eksempel kan utstrekningen av et utbyggingsområde begrenses, slik at en salamanderdam eller en viktig naturtype ikke bygges ned. Beskriv hvilke tiltak som finnes som kan bidra til å unngå negative konsekvenser. Dersom slike løsninger ikke er tatt inn i planen eller søknaden skal dette begrunnes. 

Dersom det ikke er mulig å unngå negative virkninger, bør det vurderes tiltak for å begrense skadevirkningene. Slike tiltak kan være endring eller tilpasning av utbyggingen innenfor planområdet, ved endret plassering av bebyggelse, eller ved å sette av arealer innenfor utbyggingsområdet som ikke skal bebygges.

Eksempelvis kan det settes av byggeforbudssoner langs vassdrag, eller at arealer med viktig naturmangfold settes av som grøntarealer i planen. Beskriv hvilke tiltak som er innarbeidet i planforslaget eller søknaden for å begrense negative konsekvenser. 

Dersom det ikke er mulig å begrense de negative virkningene, skal det vurderes tiltak for å istandsette arealer. Dette er spesielt aktuelt for anleggsarealene. Anleggsbelter, fyllinger, skjæringer og andre anleggsarealer bør så langt det er mulig istandsettes og revegeteres. Beskriv hvordan slike tiltak kan gjennomføres.  

Dersom det ikke er mulig å unngå eller begrense skade kan det vurderes kompenserende tiltak. Kompensasjon skal bare vurderes dersom det fremdeles gjenstår vesentlige negative virkninger etter at tiltak for å unngå, begrense eller istandsette er vurdert. Kompensasjon er altså siste utvei. 

Relevante og realistiske bestemmelser 

Beskriv de avbøtende tiltakene og vis og begrunn hvordan de kan gjennomføres.  

Det forutsettes at de avbøtende tiltakene som beskrives i dette kapittelet er relevante og realistiske. Dette går frem av KU-forskriften § 19. Med relevante og realistiske menes at det er økonomisk og teknisk mulig å gjennomføre de avbøtende tiltakene. 

En konsekvensutredning gjøres tidlig i en plan- eller søknadsprosess. Det er derfor ikke mulig å vite akkurat hvilke bestemmelser eller vilkår som settes til planen eller tillatelsen.

I konsekvensutredningen må utreder ta utgangspunkt i de avbøtende tiltakene som er forutsatt tatt inn i prosjektet. Det er derfor viktig at konsekvensutredningen tar utgangspunkt i relevante og realistiske tiltak, og ikke beskriver en idealsituasjon som ikke er praktisk gjennomførbar. Konsekvensutredningen må beskrive en realistisk fremtidig situasjon, og relevante og realistiske avbøtende tiltak. 

Konsekvensgrad presenteres både med og uten avbøtende tiltak. Det er kun tiltak som er sikret gjennom plankart og bestemmelser, eller som er innarbeidet i det omsøkte tiltaket, som kan legges til grunn for vurdering av konsekvens. 

Tiltak for å forbedre 

Beskriv også hvilke andre tiltak som er vurdert, og som kan bidra til at forbedre eller restaurere, selv om disse tiltakene ikke er tatt inn i bestemmelsene. 

Dette kan for eksempel være tiltak som å fjerne fremmede arter fra området. Det vil som regel kun settes krav om å hindre spredning av fremmede arter, men ikke settes krav om å fjerne dem. Fjerning av fremmede arter kan imidlertid være et enkelt forbedringstiltak.

Et annet forbedringstiltak som kan redusere konsekvenser eller forbedre situasjonen, kan være å legge igjen noen av trærne som hugges ved utbyggingen. Død ved vil være et viktig levested for mange arter. 

Foreslå gjerne bestemmelser som kan brukes dersom ansvarlig myndighet vil sette krav om å gjennomføre slike forbedringstiltak. 

1.5.3 Vurder usikkerhet ved avbøtende tiltak 

Vurder og beskriv usikkerhet ved avbøtende tiltak. 

Det forutsettes at de avbøtende tiltakene som beskrives i dette kapittelet er relevante og realistiske. Med relevante og realistiske menes at det er økonomisk og teknisk mulig å gjennomføre de avbøtende tiltakene. 

I enkelte tilfeller kan det imidlertid være usikkerhet knyttet til om avbøtende tiltak kan gjennomføres.  

Usikkerheten kan for eksempel være knyttet til om:  

• det er praktisk mulig å gjennomføre tiltaket, for eksempel om det er mulig å bygge en bro uten å plassere bropilarer i elva eller om det er mulig å gjennomføre anleggsfasen utenfor hekkeperioden 
• de avbøtende tiltakene gir tilstrekkelig effekt 
• de avbøtende tiltakene er svært kostbare og at det ikke finnes økonomi i prosjektet til å gjennomføre de foreslåtte tiltakene 
• det er behov for tiltak på andre eiendommer/ekspropriasjon, for eksempel for å restaurere ødelagt natur de avbøtende tiltakene krever overvåkning eller vedlikehold og det er usikkert hvordan slik overvåkning kan gjennomføres

1.5.4 Vurder overvåkningsordninger 

Foreslå overvåkningsordninger der dette er relevant.  

Med overvåkningsordninger menes i denne sammenheng både før- og etterundersøkelser og overvåkningsserier, der målet er å evaluere virkninger av et utbyggingsprosjekt, eller effekt av avbøtende tiltak.  

Det må skilles mellom undersøkelser som skal bidra til å overvåke virkninger av planen, og mer langsiktig overvåkning med mer vitenskapelig tilsnitt.

I en KU er det kun relevant å stille krav om før- og etterundersøkelser for å følge opp de vesentlige virkningene av en plan eller tiltak.

Overvåkning av langtidstrender (basisundersøkelser) må håndteres av forskning og forvaltning, og ikke som enkeltundersøkelser i forbindelse med utredning og gjennomføring av planer og tiltak. 

I forbindelse med konsekvensutredning av planer eller tiltak er det spesielt relevant med før- og etterundersøkelser/overvåkning dersom planen eller tiltaket påvirker forvaltningsrelevante arter og naturtyper (for eksempel utvalgte naturtyper), og der det er usikkert om påvirkningen eller effekten av avbøtende tiltak blir som forventet.

Overvåkning skal imidlertid ikke brukes som et avbøtende eller kompenserende tiltak i seg selv. Overvåkning vil ikke alene bidra til å redusere negative konsekvenser. 

Foreslå relevante før- og etterundersøkelser. Det kan for eksempel være relevant å overvåke: 

• om virkningene av planen blir som forutsatt  
• om de avbøtende tiltakene fungerer som forutsatt  
• spesifikke arter/artsgrupper, naturtyper og/eller økologiske funksjoner innenfor et delområde, for å se hvordan disse blir påvirket av planen eller tiltaket 
• og om det oppstår nye, uventede, virkninger, for eksempel at vannstanden i en myr synker som følge av inngrep ved myra 

Det bør så langt det er mulig framgå av konsekvensutredningen hvordan, og med hvilken frekvens overvåkning bør gjennomføres, og hvor lenge etterundersøkelser/overvåkning bør foregå.

Det er viktig at utreder kan gjøre en faglig vurdering av dette, slik at ansvarlig myndighet får et godt grunnlag for å sette krav om nødvendig overvåkning gjennom bestemmelsene, eller gjennom vilkår i en tillatelse.   

Det bør også tas inn en bestemmelse som krever retting av tiltak dersom overvåkningen viser at avbøtende tiltak ikke fungerer som forutsatt. 

Det er opp til myndigheten å sette krav om overvåkningsordninger. Dette kommer frem av forskriften § 29. 

Sett først konsekvensgrad på hvert delområde ved bruk av konsekvensvifta (figur 1-15) i kapittel 1.6.1. 

Sammenstill deretter konsekvens for alle delområder til samlet konsekvens for influensområdet, ved bruk av konsekvenstabellen (tabell 1-16) i kapittel 1.6.3. Inkluder vurdering av samlet belastning i den samlede konsekvensen og beskriv tydelig hvilke vurderinger som er gjort. 

1.6.1 Sett konsekvensgrad for delområder 

Sett først konsekvensgrad på delområdene ved bruk av konsekvensvifta i figur 1-5.  

Konsekvensgrad for delområdene framkommer ved å sammenstille verdivurderingen med vurderingen av tiltakets påvirkning i en konsekvensvifte: 

Konsekvensvifta er bygget opp slik at delområder med stor og svært stor verdi kan oppnå mest negativ konsekvensgrad.  

De mest positive konsekvensene, stor (3+) eller svært stor (4+) positiv konsekvens, brukes i hovedsak for områder eller delområder med ubetydelig eller noe verdi. Her kan avbøtende tiltak, som restaurering eller istandsetting, gi bedret miljøtilstand. 

Konsekvensen bestemmes av den underliggende fargen i konsekvensvifta ihht. tabell 1-14 i det punktet hvor et delområdes verdi treffer vurdert påvirkning. 

Plassering i konsekvensvifta kan ikke endres basert på faglig skjønn. Hvis forhold endrer seg, må det gjøres nye vurderinger av verdi og påvirkning for delområdene og ny sammenstilling i konsekvensvifta. 

Alle delområder kan illustreres i samme konsekvensvifte for å få en visuell framstilling av de ulike områdenes konsekvenser. For tiltak med et stort antall delområder må den visuelle framstillingen tilpasses omfanget, ev. framstilles i tabell.  

1.6.2 Vurder samlet belastning 

Samlet belastning handler om summen av konsekvensene fra alle delområdene.

Selv om konsekvensen innenfor det enkelte delområdet er moderat, kan summen av de enkelte konsekvensene, og virkningen fra andre påvirkningsfaktorer, gjøre at den samlede belastningen for naturmangfoldet blir omfattende. 

Vurder samlet belastning innenfor influensområdet. Vurder hvordan summen av konsekvensen fra alle delområder virker sammen med virkninger fra andre påvirkningsfaktorer innenfor influensområdet. Kravet om å vurdere samlet belastning ligger i naturmangfoldloven § 10.  

Ta utgangspunkt i konsekvensen for de enkelte delområdene. Vurder hvordan den samlede konsekvensen for influensområdet blir.

Bruk i tillegg informasjonen om andre inngrep innenfor influensområdet, og vurder hvordan planen/tiltaket og andre planer og tiltak innenfor influensområdet samlet sett påvirker naturmangfoldet innenfor influensområdet.

En vurdering av konsekvenser for en arts eller naturtypes utbredelse og bestand i regional eller nasjonal sammenheng, er inkludert i vurderingen av påvirkning. 

Vurder også om andre faktorer, som klimaendringer, vil bidra til en ytterligere samlet belastning for naturmangfoldet.  

En vurdering av samlet belastning skal omfatte både tiltakets effekt på de enkelte miljøverdier, og en vurdering av hvordan dette påvirker økosystemet de er en del av.  

Vurder og beskriv: 

• konsekvenser for de enkelte arter og/eller naturtyper innenfor influensområdet 
• konsekvenser for nøkkelarter. Med nøkkelarter menes arter som har en viktig funksjon for økosystemets funksjon, struktur og sammensetning  
• konsekvenser for naturtyper som har en sentral funksjon i økosystemet (for eksempel fordi de er leveområder for truede og nær truede arter), eller som representerer helt spesielle betingelser for enkeltarter 
• hvordan endring av tilstand for disse artene og/eller naturtypene vil påvirke økosystemet de er en del av og dets funksjoner 

En vurdering av konsekvenser for nøkkelarter må redegjøre for hvordan tap av en nøkkelart art kan påvirke økosystemet. For eksempel hvordan tap av en rovfugl som hubro kan påvirke bestanden av byttedyrene.

Her kan det også finnes lokale ressurspersoner som har kunnskap om, og erfaringer med hvilke effekter tidligere inngrep eller tap av arter påvirker økosystemet.

Et annet eksempel kan være hvordan tap av en forekomst av elvemusling påvirker økosystemet i vassdraget. 

Bruk lokalitetsbeskrivelsen i faktaarket til den aktuelle naturtypen i Naturbase for å finne informasjon om naturtypens økosystemfunksjon. I faktaarket finnes informasjon om blant annet økosystemets artsmangfold, tilstand og sammenhenger mellom påvirkning og tilstand.  

Bruk kunnskapen om økosystemfunksjon og vurderingene av økosystemtjenester fra kapittel 1.2.8 og vurder også hvordan den samlede belastningen på naturmangfoldet vil påvirke økosystemets evne til å levere økosystemtjenester.

En slik vurdering skal sikre at vurderingen av samlet belastning ikke bare inkluderer enkelte arter eller naturtyper, men også hvordan økosystemet belastes.  

Dersom vurderingen viser at planen eller tiltaket fører til en økt samlet belastning på naturmangfoldet, skal dette gå frem ved av den samlede konsekvensgraden for planen eller tiltaket. 

1.6.3 Sammenstill konsekvens for hele influensområdet 

Sett samlet konsekvens for influensområdet i henhold til tabell 1-16 basert på konsekvensgrad for delområdene og helhetsvurderingen av samlet belastning.  

Konsekvensen av et alternativ baserer seg på en sammenstilling av alle konsekvensgradene fra de ulike delområdene. De tiltakene/planene som ikke har delområder, har ikke behov for sammenstilling og kan gå videre til rangering av alternativer. 

Sammenstillingen er ikke en matematisk oppgave, men en vurdering av hvilken konsekvensgrad som er mest representativ for hvert alternativ. Sammenstilt konsekvens skal begrunnes, avveininger som er gjort i tilfeller hvor det ikke er en tydelig konsekvensgrad må beskrives.  

Samlet konsekvens skal også inkludere vurderingen av samlet belastning. Ved å gjøre vurderingen av samlet belastning før du setter samlet konsekvens, blir de totale og reelle konsekvensene av planen en integrert del av sakens beslutningsgrunnlag.

Den samlede belastningen innenfor influensområdet kan være større enn summen av konsekvensene fra det enkelte delområdet. Det innebærer at den samlede konsekvensen kan justeres opp som følge av at planen eller tiltaket fører til økt samlet belastning for naturmangfoldet. 

I utgangspunktet bør høyeste konsekvensgrad gjelde i tilfeller hvor det uavgjort eller ingen konsekvensgrad utpeker seg. Som hovedregel skal ikke konsekvensgraden settes lavere enn den alvorligste konsekvensgraden, hvis et delområde har fått en av de tre øvre konsekvensgradene, kritisk, svært stor eller stor negativ konsekvens. 

I enkelte tilfeller kan dette imidlertid slå feil ut, for eksempel der et svært lite delområde har fått stor negativ konsekvens, mens de øvrige delområdene "bare" har noe negativ konsekvens.  

I slike tilfeller må utreder vurdere om det blir feil å la det lille delområdet dominere konsekvensgraden for hele planalternativet. Det er likevel viktig at delområder med større negativ konsekvens ikke "utjevnes" av delområder med mindre negativ konsekvens. 

For å vurdere samlet konsekvens for naturmangfold skal følgende kriterier benyttes: 

Ved middels, stor eller svært stor konsekvens vil planen eller tiltaket kunne være i konflikt med nasjonale og vesentlig regionale interesser på klima- og miljøområdet (rundskriv T-2/16) og dermed kunne være grunnlag for innsigelse.  

Veiledning til sammenstilling 

Sammenstilling av konsekvensgradene fra delområdene kan være er utfordrende om et alternativ inneholder konsekvensgrader fra hele skalaen og det ikke foreligger overvekt eller flertall. Det er viktig at utreder begrunner valg av samlet konsekvens og hvilke verdier som er vektlagt for den samlede konsekvensen.  

Arbeidet med sammenstilling av konsekvens er en viktig del av utredningen og må få fram det viktigste for tema naturmangfold. Den samlede konsekvensen og rangeringen for fagtema naturmangfold er det som blir med videre til den samlede vurderingen av alle fagtema. Se eget kapittel om sammenstilling av alle utredningstema (kapittel 11).   

Rangering av alternativer 

Ranger alternativene på bakgrunn av samlet konsekvens. Alternativene rangeres fra lavest til høyest konsekvens hvor det alternativet som blir rangert som nummer 1 gir minst konsekvenser for naturmangfold sammenlignet med de andre alternativene.  

Dersom flere alternativ får lik konsekvens, kan de rangeres likt. I mange tilfeller kan lik rangering være riktig, men før alternativ rangeres likt må utreder bruke faglig skjønn og spesielt se på hvilke verdier og eventuelle sammenhenger som blir berørt. Er det fortsatt ingenting som kan skille alternativene er lik rangering riktig.

Rangering og konsekvens for de ulike fagtemaene blir med videre til sammenstilling av alle fag. 

Mal for å sammenstille konsekvens for fagtema

Tabell 1-18 er mal for å framstille samlet konsekvens for alternativer i en konsekvensutredning for naturmangfold. 

Tabellen justeres med riktig benevnelse og antall delområder og alternativer. Er det ikke hensiktsmessig å dele utredningsområdet i delområder kan tabellen forenkles til å kun omfatte samlet konsekvens og rangering av alternativer. 

Last ned redigerbar tabell i word-fil her:

Fagutreders vurdering  

Begrunn rangering av alternativer. Rangering av alternativ gjøres i hovedsak ut fra samlet konsekvens. Likevel kan faglig skjønn og kunnskap om verdiene som ligger til grunn for den samlede konsekvensen endre rangeringen.

Dersom rangering endres fra det som framstår logisk ut ifra konsekvens må dette begrunnes godt, i tillegg må det framkomme hvilke verdier som er vektlagt for å endre på rangeringen kun basert på samlet konsekvens.  

1.6.4 Vurdering av naturmangfoldloven

Vurder prinsippene i §§ 8-12 i naturmangfoldloven. 

Formålet med konsekvensutredning av naturmangfold er å sikre at virkningene for naturmangfold blir synliggjort i utarbeidelse av planer og tiltak. I naturmangfoldloven er det forvaltningsmål for arter og naturtyper. Dette går frem av §§ 4 og 5. Målsettingen er at mangfoldet av naturtyper og artene med deres genetiske mangfold ivaretas.   

Naturmangfoldloven kapittel II inneholder også miljørettslige prinsipper som skal sikre at naturmangfold blir vurdert når det fattes beslutninger som berører natur. De miljørettslige prinsippene omfatter:  

• § 8 Kunnskapsgrunnlaget 
• § 9 Føre-var-prinsippet 
• § 10 samla belastning 
• § 11 Kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver 
• § 12 Miljøforsvarlige teknikker  

Disse prinsippene skal legges til grunn før det fattes en beslutning. Det innebærer at ansvarlig myndighet må gjøre en konkret vurdering av disse prinsippene før det gjøres vedtak i en sak.  

Det er imidlertid utreder som har best forutsetning for å vurdere flere av prinsippene, og spesielt vurdering av kunnskapsgrunnlaget og beskrivelse av miljøforsvarlige teknikker, driftsmetoder, teknikk og lokalisering.

Dette er vurderinger som også er omfattet av KU-forskriften og som naturlig inngår i en konsekvensutredning. 

Se Veileder til naturmangfoldloven kapittel II for en grundigere veiledning.  

1.6.5 Indirekte virkninger 

Beskriv indirekte virkninger på en kortfattet måte.  

Miljøvirkninger som ikke følger direkte av tiltaket eller planen, kalles indirekte virkninger. For eksempel kan en plan for omlegging av en ny veg føre til ønske om etablering av næringsvirksomhet i tilknytning til vegkryss og avkjøringsramper. Etablering av nye næringsområder kan på sikt føre til behov for utvidelse av næringsarealene og ønske om utvidelse av tilkomstveger. 

Indirekte virkninger er imidlertid ofte kompliserte å dokumentere og beskrive. De kan være usikre og koblet til forhold som ligger utenfor tiltaket som vurderes.  

Beskriv indirekte virkninger på en kortfattet måte. Indirekte virkninger skal ikke legges til grunn for vurdering av påvirkning og konsekvens.  

1.6.6 Vurder usikkerhet i konsekvensutredningen 

Gjør en helhetlig vurdering av usikkerhet ved konsekvensutredningen.  

Bruk vurderingen av usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget (kapittel 1.210) og vurdering av usikkerhet ved gjennomføring av avbøtende tiltak (kapittel 1.5.3). Vurder også om det er usikkerhet ved vurderingene av verdi, påvirkning, samlet belastning eller konsekvens.  

Kravet om å beskrive usikkerhet går fram av KU-forskriften § 22 og naturmangfoldloven § 8. De viktigste kildene til usikkerhet skal oppsummeres i presentasjonen av fagutredningen. 

Gi en kortfattet beskrivelse av hvilke konsekvenser utbyggingsforslaget vil ha for naturmangfold.  

Denne beskrivelsen brukes som utgangspunkt for å lage en sammenstilling av alle fagutredningene i et ikke-teknisk sammendrag av konsekvensutredningen. For planer etter plan- og bygningsloven, oppsummeres ofte konsekvensutredningene i planbeskrivelsen.  

Oppsummeringen bør i utgangspunktet bare være på et par sider, og må synliggjøre de viktigste momentene fra naturmangfoldtemaet, og må minimum inneholde: 

• kort beskrivelse av verdier 
• kort beskrivelse av påvirkning  
• kort beskrivelse av hvilke tilpasninger og tiltak som er gjort i planen for å unngå, begrense eller kompensere for negativ påvirkning (jf. tiltakshierarkiet) 
• kort beskrivelse av konsekvens 
• rangering av alternativer  
• vurdering av usikkerhet, og eventuelt behov for ytterligere undersøkelser 

1.7.1 Presentere/sammenfatte verdi, påvirkning og konsekvens 

Gi en kort beskrivelse av hvilke verdier som er kartlagt. List opp de viktigste verdiene, og beskriv i hvilken grad de blir berørt.  

Beskriv hvilke tiltak som er gjort for å unngå eller begrense miljøskade. Gjør rede for om tiltakene er tatt inn i planforslaget, eller om de kun er vist som forslag til skadereduserende tiltak. 

Gi en kort beskrivelse av hvilken konsekvens planen eller tiltaket vil ha. Fokuser på de viktigste konsekvensene. Dersom planen eller tiltaket har negative konsekvenser for nasjonalt viktig naturmangfold må dette komme frem i oppsummeringen. 

Ranger alternativer 

Dersom det er flere alternative utbyggingsforslag, skal alternativene rangeres.  

I en slik rangering vurderes hvilket alternativ som gir minst negativ konsekvens for naturmangfold. Rangeringen må begrunnes. 

Vurder usikkerhet 

Beskriv de viktigste kildene til usikkerhet og gjør rede for om det er usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget. 

Vurder også om det er behov for mer kunnskap, og anbefal eventuelt ytterligere undersøkelser. Dersom det er usikkerhet knyttet til realisering av avbøtende tiltak skal dette også beskrives.  

Kravet om å beskrive usikkerhet går fram av KU-forskriften § 22. 

Avbøtende tiltak (som ikke er tatt inn i planen) 

Beskriv eventuelle avbøtende tiltak som er vurdert i utredningsprosessen, men som ikke er tatt inn i plankart og bestemmelser.  

Dette kan være tiltak som kan begrense, istandsette eller kompensere for negative virkninger, men som forslagsstiller ikke ønsker å fremme som en del av planforslaget. 

Slike tiltak kan likevel være viktige å synliggjøre, slik at høringsparter og myndigheter kan se hvilke tiltak som kan bidra til å redusere de negative virkningene på naturmangfold.  

Beskrivelse av tiltak som ikke er tatt inn i planen er kun en tilleggsvurdering. Tiltakene kan ikke legges til grunn for vurdering av konsekvens. Det er kun tiltak som er sikret gjennom plankart og bestemmelser som kan legges til grunn for vurdering av påvirkning og konsekvens. 

Andre forhold som beslutningstaker bør kjenne til 

Beskriv avslutningsvis hvilke andre forhold som beslutningstaker bør kjenne til, men som ikke har kommet frem i de øvrige kapitlene i utredningen.  

Beskriv hvilke data som er lagt inn i databaser.  

Data som er samlet inn i arbeidet med konsekvensutredningen skal systematiseres i samsvar med standarder når slike foreligger. De systematiserte dataene skal gjøres tilgjengelige for offentlige myndigheter, slik at dataene kan legges inn i offentlige databaser.

Der det er lagt til rette for dette, skal forslagsstilleren selv legge inn de innsamlede dataene i offentlige databaser. Dette går frem av KU-forskriften § 24. 

Naturtypedata som er kartlagt med NIN-app, blir automatisk lagt inn i Naturbase.  

Artsdata skal leveres til Artsdatabanken. Dette kan gjøres manuelt i Artsobservasjoner.no, eller via egne tjenester for større aktører. Se Artsdatabankens sider om deling av stedfestet informasjon for mer informasjon.

Dataene bør legges inn av den som utreder arten. Det er forslagsstillers ansvar å påse at dette blir gjort. Artsdata bør være synlig i Artskart senest innen planen sendes på høring.

Med begrepet vannmiljø menes i denne håndboka både økologisk og kjemisk tilstand (vannforskriften) og naturmangfold (arter og naturtyper) i vann.

En utredning av vannmiljø inkluderer både:

• utredning av og naturmangfold i vann (vannlevende naturtyper og arter) i henhold til naturmangfoldloven,
• utredning av økologisk og kjemisk tilstand på vannforekomster, i henhold til vannforskriften

Håndboka er bygget opp for å svare ut alle krav i forskrift om konsekvensutredning. Det er rom for tilpasninger til lokale forhold, men krav i KU-forskriften kan ikke fravikes. Endringer skal begrunnes.

Formålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir synliggjort i utarbeidelse av planer og tiltak. Forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften) fastsetter krav til innhold i en konsekvensutredning. Konsekvens­utredninger for de ulike fagtemaene danner beslutningsgrunnlag for å vurdere om et tiltak eller plan kan gjennomføres og på hvilke vilkår.

Konsekvensutredningen skal gjennomføres i henhold til metodikk og omfang fra fastsatt planprogram eller melding med utredningsprogram. Planer som omfattes av vedlegg II har ikke krav til planprogram eller melding med utredningsprogram, og må derfor utrede i henhold til krav som avtalt i oppstartsmøte med ansvarlig myndighet.

Veiledningen i dette kapittelet er tilpasset utredning av reguleringsplaner eller tiltak etter sektorregelverk. Veiledningen kan også brukes i forbindelse med mer overordnede planer, men detaljgraden på undersøkelser og prøvetaking må tilpasses plannivået.

Innhold i utredning av vannmiljø

En utredning av vannmiljø inkluderer både utredning av og naturmangfold i vann (vannlevende naturtyper og arter) i henhold til naturmangfoldloven, og en utredning av økologisk og kjemisk tilstand på vannforekomster, i henhold til vannforskriften.

For inngrep som kan ha konsekvens for vannmiljøet (økologisk eller kjemisk tilstand) gjelder bestemmelsene i vannforskriften. Vannforskriftens §12 setter absolutte skranker og vilkår for når eventuell forringelse av vann kan tillates.

Fagkompetanse og metodikk

I henhold til KU-forskriften § 17 skal utredninger følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse. Dette innebærer at befaring, kartlegging og utredning gjennomføres av fagpersoner med kompetanse til å undersøke og vurdere arter og naturtyper i vann, og økologisk og kjemisk tilstand.

Undersøkelser av vann skal gjøres i henhold til godkjente norske klassifiseringsmetoder og norske standarder (parametere og indekser som skal brukes til klassifisering av vannforekomster i elver, innsjøer, grunnvann og kystvann). Dette omfatter både prøvetakingsmetoder og tidspunkt for prøvetaking.

Beskriv innledningsvis i konsekvensutredningen:

• hvem som har utført kartlegging og prøvetaking
• hvilken fagkompetanse de har
• hvilke metoder som er brukt i felt og tidspunkt for kartlegging
• hvilke kvalitetselement som er undersøkt og hvilke metoder som er brukt for å finne økologisk og kjemisk tilstand
• eventuelt hvilke kvalitetselement eller vannforekomster som ikke er undersøkt, og begrunnelse for dette

Statlige føringer i vannforvaltningen

Det er en rekke lover, forskrifter og retningslinjer som gir føringer for vannforvaltningen i Norge:

2.1.1 Beskriv planforslaget eller tiltaket

Beskriv planforslaget/tiltaket.

Beskrivelsen bør være kortfattet og beregnet på lesere uten teknisk kompetanse. Beskrivelsen av planforslaget og tiltakene som planlegges, bør være likt for alle fagtema. Vis planområdet og eventuelle illustrasjoner på tiltaket på et kart.

2.1.2 Nullalternativet

Beskriv nullalternativet.

Nullalternativet vil ofte være en framskriving av dagens situasjon. Enkelte ganger inkluderer nullalternativet vedtatte planer eller tiltak. Beskriv i så fall hvilke planer eller tiltak som er lagt til grunn i nullalternativet, og begrunn hvorfor disse er inkludert.

Se del 2 om plan- og utredningsprogram for veiledning om hvordan nullalternativ og alternativer skal defineres.

Nullalternativet skal brukes som sammenlikningsgrunnlag for å vurdere hvilken konsekvens en plan eller et tiltak vil ha.

Nullalternativet skal være definert i planprogram eller melding med utredningsprogram. Alternativer som skal vurderes skal også defineres der.

For planer uten planprogram bør oppstartsmøtereferatet brukes for å fastsette nullalternativ og alternativer. For tiltak uten melding med utredningsprogram skal nullalternativ og eventuelle alternativer være definert av tiltakshaver.

2.1.3 Alternativer som skal utredes

Beskriv hvilke alternativer som skal utredes.

Kravet om å beskrive relevante og realistiske alternativet går frem av KU-forskriften § 19.

I noen tilfeller finnes det bare ett utbyggingsalternativ som skal utredes. Det er likevel viktig å beskrive hvilke alternativer som tidligere har vært vurdert og hvilke alternativer som eventuelt er forkastet i en tidlig fase (KVU eller silingsprosess). Dette er viktig for å synliggjøre hvilke valg som har vært gjort tidligere og om eller hvordan det er gjort tiltak for å unngå eller begrense negative konsekvenser på miljø og samfunn (jf. tiltakspyramiden som beskrevet i kapittel 2.5.3).

Beskriv også alternativer som tidligere har vært vurdert og hvilke alternativer som eventuelt er forkastet i en tidlig fase (KVU eller silingsprosess).

Vurdering av alternativer skal være beskrevet i planprogrammet eller i melding med utredningsprogram. For planer og tiltak uten plan- eller utredningsprogram må alternativene defineres før utredningene starter. Se del 2 om plan- og utredningsprogram for mer informasjon om vurdering av alternativer.

2.1.4 Definer influensområdet

Beskriv og begrunn avgrensning av influensområdet. Vis plan- eller tiltaksområdet og influensområdet på et kart. Oppgi navn på berørte vannforekomster.

Influensområdet er det området der virkninger forventes å kunne opptre, og definerer avgrensningen av konsekvensutredningen. For vannmiljø vil influensområdet som regel alltid gå utover planområdets avgrensing. Influensområdet inkluderer også områder på land hvor det gjøres inngrep som kan ha betydning for vannforekomster.

Influensområdet er:

• alle vannforekomster som kan bli påvirket av planforslaget/ tiltaket
• direkte berørte forekomster,
• nedstrøms/oppstrøms forekomster som kan bli berørt blant annet på grunn av fiskevandring eller transport av sedimenter, partikler og løste stoffer. Vurder konkret hvor langt nedstrøms/oppstrøms planområdet en vannforekomst kan bli påvirket.

Ved tiltak som kan medføre utslipp, avrenning eller utlekking av partikler og/eller forurensende stoffer, skal det legges etterprøvbare og anerkjente spredningsmodeller til grunn for å identifisere influensområdet.

2.1.5 Avgrens mot andre fagtema

Beskriv hvilke andre fagområder som blir utredet i prosjektet. Beskriv avgrensning mot andre fagområder.

Arter og naturtyper

Arter og naturtyper på land kartlegges som en del av naturmangfoldutredningen.

Det er enkelte arter som lever både på land og i vann, for eksempel amfibier. Det må gjøres en konkret vurdering i hver sak for å avklare hvilke arter og naturtyper som kartlegges og verdsettes i henholdsvis naturmangfold- og vannmiljøkapittelet.

Det er derfor helt nødvendig at de som utreder naturmangfold på land og de som utreder vannmiljø samordner seg med tanke på kartlegging og utredning.

Forurensning

Områder med eksisterende forurensning på land utredes i fagutredning for grunnforurensning.

Kunnskap om utslipp, utlekking eller spredning av forurensning er viktig for å vurdere økologisk og kjemisk tilstand. Det er derfor viktig med utveksling av kunnskap og samordning mellom de som utreder grunnforurensning og de som utreder vannmiljø.

2.1.6 Vurder videre saksgang etter annet lovverk

Vurder om det planlagte inngrepet/aktiviteten i vann kan gi grunnlag for konsesjonsbehandling etter andre regelverk.

De mest relevante regelverkene som handler om regulering av tiltak i vassdrag, er:

• Vannressursloven
• Forurensningsloven
• Laks og innlandsfiskeloven (forskrift om fysiske tiltak)

Innhent tilstrekkelig kunnskap gjennom eksisterende informasjon og ny kartlegging.

Kartlegging av kunnskapsgrunnlaget for vannmiljø innebærer både søk i eksisterende databaser og innhenting av ny kunnskap.

Utreder skal hente inn nok kunnskap til å kunne dokumentere

• hvilke vannlevende arter og naturtyper som finnes innenfor influensområdet
• hvilke kvalitetselementer som er sårbare for påvirkning fra tiltaket/planforslaget, og som derfor må vurderes som en del av utredningen. Oversikt over alle kvalitetselementer finnes i klassifiseringsveilederen.
• hva som er dagens miljøtilstand for de utvalgte kvalitetselementene

Som hovedregel må det gjøres ny kartlegging og prøvetaking. Kartlegging og prøvetaking skal gjøres med anerkjent metodikk, og bruk av gjeldende norske standarder. Metodene er grundigere beskrevet i kapitlene under.

Befaring og kartlegging i felt skal gjøres på et tidspunkt hvor det er mulig å observere relevant naturmangfold (i hovedsak i sommerhalvåret april-september). Optimale tidspunkt vil variere ut fra lokale forhold. For eksempel vil tidspunkt for sesonger tilpasses nord-sør-gradienten i Norge, og høyde over havet.

Resultater fra ny prøvetaking skal legges inn i Vannmiljø. Se kapittel 2.8 om krav til å legge inn data i databaser.

Rammer fastsatt i plan- eller utredningsprogram

Enkelte planer og tiltak har krav om planprogram eller melding med utredningsprogram. Disse dokumentene skal gir rammer for utredningen, og sette krav til metodikk og omfang. Avklar hvilke krav til utredninger som er fastsatt i plan- eller utredningsprogram.

For planer eller tiltak som ikke omfattes av krav til planprogram eller melding med utredningsprogram skal de kravene som ble fastsatt i oppstartsmøte med ansvarlig myndighet legges til grunn. Bruk av eksisterende kunnskap.

Sjekk databaser for å finne eksisterende kunnskap om vannmiljø. Vurder kvaliteten på eksisterende kunnskap, og avklar om den gir et godt nok kunnskapsgrunnlag.

2.2.1 Eksisterende kunnskap/ kilder

Sjekk hva som finnes av eksisterende kunnskap de ulike elementene i fagtema vannmiljø.

2.2.2 Er eksisterende kunnskap tilstrekkelig?

Hovedregelen er at det skal gjøres ny kartlegging og prøvetaking. Unntaksvis kan imidlertid eksisterende kunnskap gi tilstrekkelig informasjon om vannmiljøet og vannforekomstene.

Vurder kvaliteten på eksisterende kunnskap

Vurder kvaliteten på eksisterende kunnskap, og vurder om eksisterende kunnskap gir et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Vurder følgende forhold:

2.2.3 Kartlegg naturtyper i vann

Naturtyper skal kartlegges med anerkjente metoder. Se oversikt under for metoder for kartlegging av naturtyper i ferskvann og marine naturtyper.

Konsekvensutredningen skal:

• beskrive hvilke naturtyper som finnes innenfor influensområdet
• beskrive metode for kartlegging og kartleggingstidspunkt
• vise en liste med total oversikt over naturtyper med rødlistestatus/forvaltningsprioritet, innenfor influensområdet. I 2026 legges rødlistestatus fra Norsk rødliste for naturtyper 2018 til grunn for verdsettingen av naturtyper på land (terrestriske) og i ferskvann (limniske). Bruk tabell 2-1 som et utgangspunkt for presentasjon.

Gi en nærmere beskrivelse av naturtypene og forhold ved de ulike lokalitetene.

Metode for å kartlegge naturtyper i ferskvann

Miljødirektoratet publiserer en ny instruks for kartlegging av naturtyper i ferskvann våren 2026. Når ny kartleggingsinstruks for ferskvann er publisert er denne anerkjent metode for kartlegging etter NIN 3.0, og dekker de fleste naturtypene som skal kartlegges. Kartleggingsinstruksen vil erstatte metodene i DN-Håndbok 13 som ikke lenger skal brukes som kartleggingsmetodikk.

I kartleggingsinstruksen beskrives naturtypene som er valgt ut for kartlegging, hvordan de skal kartlegges og hvordan kartleggingsdata skal rapporteres.  

Naturtypene i instruksen er valgt ut fordi de enten er truet eller nær truet, er leveområde for truede eller nær truede arter eller er sentrale for reproduksjon for vandrende arter og derfor sentrale i artenes overlevelse (sentral økosystemfunksjon), eller fordi vi har for lite kunnskap om dem (dårlig kartlagt). 

Metode for å kartlegge marine naturtyper

Miljødirektoratet skal publisere en ny instruks for kartlegging av marine naturtyper våren 2026. Når denne er publisert vil denne regnes som anerkjent metodikk for dette temaet.

Inntil videre vil også DN-håndbok 19 Kartlegging av marint biologisk mangfold regnes som anerkjent metodikk, men den vil etter hvert fases ut. Data innsamlet etter DN-Håndbok 19 vil fortsatt publiseres fra våre databaser, og være relevante i arealforvaltning fram til de erstattes av nyere kartlegginger.

Den nye instruksen beskriver hvilke naturtyper som skal kartlegges, og vil være basert på denne rapporten: Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks: Kartlegging av et utvalg av forvaltningsrelevante marine naturtyper, med variabler og metodikk. Naturtypene er basert på NiN-systemet, og er valgt ut på bakgrunn av kriteriene i Stortingsmelding 14 (2015–2016). De truede naturtypene er basert på Norsk rødliste for naturtyper 2025.

2.2.4 Kartlegg fisk i ferskvann

Det er som hovedregel behov for ny kartlegging av fisk.

Konsekvensutredningen skal beskrive:

• hvilke artsgrupper som er kartlagt. Begrunn hvorfor disse artene er valgt ut.
• de mest relevante artene, og forhold ved de ulike lokalitetene hvor artene ble registrert/kartlagt
• hvilke arter eller artsgrupper som ikke er kartlagt
• metode for kartlegging, kartleggingstidspunkt og forholdene under kartleggingen (eks vannføring ved kartlegging av fisk og ferskvannsorganismer)

Vis en liste med oversikt over fisk med rødlistestatus/-forvaltningsprioritet, inndelt etter delområder. Bruk tabell 2-2 under som et utgangspunkt for å presentere en oversikt:

Metode for å kartlegge fisk

Kartlegging av fisk- og ferskvannsorganismer skal gjøres i henhold til i Norsk Standard; NS 9455:2015 med underliggende metodestandarder. Som en del av kartleggingen er det viktig å blant annet undersøke bestandsdynamiske parametere som tetthet, aldersfordeling, vekst, grad av rekruttering med mer. Se standarden for mer informasjon.

Det er spesielt viktig å hente inn informasjon om fisk som er relevant for klassifisering av kvalitetselementer i henhold til Veileder 02:2018.

2.2.5 Kartlegg ferskvannsorganismer (ut over fisk)

Det er som hovedregel behov for ny kartlegging av ferskvannsorganismer. Med ferskvannsorganismer menes:

• påvekstalger
• vannplanter
• dyreplankton
• bunndyr
• elvemusling og edelkreps

Det er ikke relevant å undersøke alle naturtyper og ferskvannsorganismer i alle utredninger. Det er spesielt viktig å hente inn informasjon om de ferskvanns­organismene som er relevant for klassifisering av kvalitetselementer i henhold til Veileder 02:2018.

Konsekvensutredningen skal:

• beskrive hvilke ferskvannsorganismer som finnes i og langs vannforekomstene
• beskrive hvilke feltundersøkelser som er gjennomført, og hvilke ferskvannsorganismer som er kartlagt
• begrunne dersom enkelte viktige organismegrupper er utelatt fra undersøkelsene
• gi en enkel oversikt over artssammensetning, med fokus på dominansforhold, mengde og fordeling
• gi en enkel oversikt over dyreplankton (krepsdyr) og ev. organisk driv
• gi en enkel oversikt over enkeltarter, med fokus på eventuelle funn av rødlistearter og arter som er omfattet av Miljødirektoratets handlingsplaner
• ha spesielt fokus på eventuell forekomst av elvemusling og edelkreps. Ved funn av elvemusling skal det undersøkes om bestanden rekrutterer (størrelsesfordeling)
• vise en liste med oversikt over ferskvannsorganismer med rødlistestatus/-forvaltningsprioritet, inndelt etter delområder. Bruk tabell 2-3 under som et utgangspunkt for å presentere en oversikt:

Metode for å kartlegge ferskvannsorganismer

Undersøkelser av ferskvannsorganismer skal gjøres i henhold til norske standarder. Se NS 9455:2015 Vannundersøkelse - Retningslinjer og krav for ferskvannsbiologiske undersøkelser, med underliggende metodestandarder.

Undersøkelsene skal primært være basert på kvalitative prøver. I lokaliteter der det er grunn til å tro at det kan bli vesentlige endringer for rødlistede arter eller andre arter av spesiell forvaltningsinteresse kan det være nødvendig med kvantitative data.

2.2.6 Gjør undersøkelser i vann

De fleste vannforekomster er klassifisert ut fra overordnede vurderinger, og ikke overvåking med prøvetaking og analyseresultater. Mye av gjeldende overvåking er knyttet til et svært begrenset antall parametere.

Gjør supplerende prøvetaking. Tilpass undersøkelsene til de det planlagte tiltaket. Undersøk de elementene som er relevante for å vurdere hvilken påvirkning planen eller tiltaket vil ha på vannet.

Metode for å gjøre undersøkelser i vann

Bruk denne veilederen for å velge ut relevante parametere for undersøkelser:

Klassifiseringsveilederen lister opp godkjente norske klassifiseringsmetoder og norske standarder (parametere og indekser som skal brukes til klassifisering av vann­forekomster i elver, innsjøer, grunnvann og kystvann). Dette omfatter både prøve­takingsmetoder og tidspunkt for prøvetaking av ulike kvalitetselement/artsgrupper.

Veilederen beskriver blant annet aktuelle tidspunkt for å undersøke ulike kvalitetselement/­artsgrupper. Veilederens krav til tidsserier må vurderes i det enkelte tilfelle.

2.2.7 Klassifiser økologisk og kjemisk tilstand

Vis hvilke relevante parametere eller indekser som ligger til grunn for klassifisering av det enkelte kvalitetselement.

Tabell 2-4 viser et eksempel på hvordan data kan fremstilles i utredningen, for å gi en oversikt over hvilke kvalitetselementer som er undersøkt.

Metode for å klassifisere økologisk og kjemisk tilstand

Metode for å klassifisere økologisk og kjemisk tilstander er beskrevet klassifiserings­veilederen

Veilederen viser fastsatte klassegrenser for de ulike indikatorene som finnes i klassifiseringssystemet. Klassegrensene er basert på hvordan kvalitetselementene reagerer på ulike påvirkninger, som for eksempel eutrofiering, forsuring (ferskvann) og hydromorfologiske endringer som endringer i vannføring.

Klassegrensene er fastsatt på grunnlag av dose-responskurver mellom indeksen (respons) og den påvirkningen som indeksen responderer på (dose).

2.2.8 Gjør spredningsberegninger

Gjør spredningsberegninger dersom planen eller tiltaket vil medføre utslipp eller avrenning, og dersom planleggingen av prosjektet er så klart at det finnes detaljerte planer for lokalisering og utslipp. Spredningsberegninger er viktig for å kunne vurdere påvirkning (se kapittel 2.5).

Dersom det er tidlig i planleggingen og opplysningene som trengs for å gjøre spredningsberegninger ennå ikke er klare, må dette beskrives og begrunnes. Gjør rede for usikkerheten ved vurderingene. Vær klar over at manglende spredningsberegninger kan gjøre det vanskelig å vurdere spredning av forurensende stoffer, og dermed vanskelig å gjøre en tilstrekkelig utredning av påvirkning og konsekvens.

Miljøgifter

Dersom planen eller tiltaket kan medføre utslipp av miljøgifter, bør det så langt som mulig gjøres spredningsberegninger for å kunne vurdere hvilken påvirkning dette vil ha for vannforekomsten, og om spredningen kan føre til forringelse. Det kan være behov for å supplere med stedegne målinger. Gjør særlig rede for om utslippene kan inneholde stoffer på en av følgende lister:

• den norske prioritetslisten over miljøgifter,
• kandidater i REACH eller godkjenningsordningen i REACH
• Vannregionspesifikke stoffer i veileder til klassifisering av miljøtilstand i vann 02:2018
• prioriterte stoffer i vannforskriften vedlegg VIII

Dersom det gjøres spredningsberegninger skal beregningen vise hvordan strømninger, tidevann og årstidsvariasjoner (inkludert lavvannsføring og middelvannsføring) vil påvirke utslippets spredning. Det må også gjøres rede for innblanding og fortynning av utslippene.

Spredningsberegningene skal være tilstrekkelige til å beskrive effekten av utslipp av forurensende stoffer. Det vil være situasjonsavhengig av hvor mange punkt det er behov for.

I en vurdering av effekt skal det tas hensyn til om de mest sensitive kvalitetselementene eller artene (for eksempel krepsarter og børstemark) blir påvirket av denne spredningen. Vurderingen av effekt skal begrunnes og dokumenteres.

For prioriterte stoffer i vannforskriften og vannregionspesifikke stoffer, skal konsentrasjonen i resipienten sammenlignes med grenseverdier i klassifiseringsveilederen (02:2018 klassifisering av miljøtilstand i vann).

2.2.9 Registrer fremmede arter

Beskriv funn av fremmede arter innenfor plan- eller tiltaksområdet. Beskriv hvilke arter som er identifisert.

Fremmede arter registreres i forbindelse med øvrig kartlegging og feltbefaring. Vis en liste med oversikt over forekomster/lokaliteter av fremmede arter:

Det er flere veldig problematiske fremmede arter i ferskvann som veldig lett spres av menneskelig aktivitet. For eksempel vasspest, som nesten er umulig å bekjempe.

Se handlingsplanen for vasspest her:

Spredning av fremmede arter kan føre til en forringelse av økologisk tilstand og skal inngå når en vurderer hvorvidt tiltaket kan føre til forringelse av økologisk tilstand eller være til hinder for at miljømålene nås.

Dersom det registreres fremmede arter, skal disse legges direkte inn i artsobservasjoner. Se kapittel 2.8 om krav til å legge inn data i databaser.

2.2.10 Vurder økosystemtjenester

Identifiser og beskriv hvilke økosystemtjenester som finnes innenfor influensområdet.

En beskrivelse av økosystemtjenestene gir et annet perspektiv på verdien av naturmangfoldet, og bidrar til å beskrive og forklare hva naturen gir oss. Beskrivelsen av økosystemtjenestene innenfor influensområdet skal oppsummeres i presentasjonen av fagutredning (se kapittel 2.7).

Verdien av økosystemtjenestene er i stor grad inkludert i verdivurderingen i verditabellen i kapittel 2.4. Verdien av en økosystemtjeneste skal derfor ikke verdsettes i seg selv, og kan heller ikke medføre en endring i verdikategori. Et område med naturmangfold som gir viktige økosystemtjenester kan imidlertid tillegges vekt ved rangering av alternativ (se kapittel 2.7).

Det finnes i dag ikke en standardisert metode for vurdering av økosystemtjenester på reguleringsplannivå. Det må derfor gjøres en enkel, skjønnsmessig vurdering av hvilke økosystemtjenester naturmangfoldet i planområdet gir.

Vurder hvilke økosystemtjenester som er relevante å vurdere. Her er en liste med eksempler:

Les mer om økosystemtjenester i NOU 2013: 10: 

2.2.11 Innhent kunnskap om andre planer og tiltak

Gi en oversikt over situasjonen i regionen, og beskriv andre relevante utbyggingsprosjekter.

Denne informasjonen er viktig for å vurdere samlet belastning innenfor influensområdet. Krav om å vurdere samlet belastning og samlede virkninger innenfor influensområdet finnes både i KU-forskriften § 21, og i naturmangfoldloven § 10.

Informasjonen er også viktig for å vurdere påvirkningen på arter og naturtyper. For arter og naturtyper skal utreder ofte vurdere påvirkning ut fra bestandsmål/utbredelse. Dette innebærer at utreder må vurdere tiltakets påvirkning på forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, slik det er beskrevet i naturmangfoldloven §§ 4 og 5.

Det er spesielt viktig å hente inn informasjon om øvrige utbyggingsprosjekter i regionen dersom det er mange tilsvarende inngrep som påvirker det samme naturmangfoldet, og dersom planen eller tiltaket berører følgende naturtyper eller økosystemer:

• innsjø, elver, kystvann og grunnvann (vannforekomster jf. vannforskriften)
• landskapsøkologiske sammenhenger,
• prioriterte arter,
• truede eller fredete arter,
• truede eller utvalgte naturtyper

Eksempelvis skal påvirkninger på vannforekomstene i nedbørsfeltet oppgis. Dersom det planlegges industrivirksomhet med utslipp, kan det være spesielt viktig å undersøke hvilke andre industrivirksomheter som har utslipp til samme vannforekomst, for å få et bilde av den samlede forurensningssituasjonen. Sjekk flyfoto og forurensnings­databasen for å få oversikt over registrerte utslippspunkter.

Kilder til kunnskap

Bruk eksisterende kunnskap til å finne kunnskap om planer og tiltak i regionen. Vannportalen, Vann-Nett, flyfoto og planregister er ofte tilstrekkelig for å få oversikt over øvrige planer og tiltak i et regionalt perspektiv. Statsforvalteren kan også kontaktes for en oversikt over status i fylket.

Avgrensning av region er ikke avhengig av kommunegrenser eller fylkesgrenser, men av nedbørsfelt /naturtypen/arten. Det vil ikke nødvendigvis være aktuelt å hente kunnskap om status i hele fylket. Tilpass avgrensningen til tiltaket og områdene hvor arten eller naturtypen vanligvis forekommer.

Vurdering av påvirkning på forvaltningsmål for arter og naturtyper

Hvis det er grunn til å tro at en plan eller et tiltak kan gjøre det vanskeligere eller umulig å nå forvaltningsmålene for arter eller naturtyper, skal man også vurdere hvordan arten, naturtypen, eller økosystemet blir påvirket regionalt og eventuelt på landsbasis.

Målet i naturmangfoldloven §§ 4 og 5 om ivaretakelse innenfor naturtypens eller artens naturlige utbredelsesområde, omfatter hele den geografiske sonen der det er naturlig at en art eller en naturtype finnes. En art kan ha flere leveområder innenfor sitt utbredelsesområde.

Naturen påvirkes av en rekke faktorer. Både vegbygging, masseuttak, bygninger, landbruk, skogbruk og fiskeri påvirker naturmangfoldet. Kunnskap om konsekvenser fra tiltak eller planer må sees i sammenheng, for å sikre en utvikling i tråd med gjeldende forvaltningsmål og nasjonale miljømål. Eksempelvis kan det være viktig å beskytte en enkelt en enkelt art eller naturtype, selv om det er mange andre forekomster i en kommune, fordi forekomsten er i en slik tilstand at den (sammenlignet med andre forekomster) er viktig å ivareta.

En vurdering av konsekvenser for en arts eller naturtypes utbredelse og bestand i regional eller nasjonal sammenheng, er inkludert i vurderingen av påvirkning.

2.2.12 Vurder usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget

Beskriv de viktigste kildene til usikkerhet og gjør rede for om det er usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget.

Alle undersøkelser er forbundet med en viss usikkerhet. Det gjelder både usikkerhet i tidligere innsamlet data, i ny prøvetaking, analyse av dataene, og mangel på kunnskap. Kilder til usikkerhet kan for eksempel være:

• Er det hentet inn tilstrekkelig mengde prøver eller hatt tilstrekkelig overvåkingsinnsats i relevante vannforekomster? Undersøkelser over flere år vil ha høyere presisjon enn undersøkelser fra enkeltår
• Er det vanskelig å vurdere hvilke effekter tiltaket vil ha på vannforekomstene?
• Er prøvene vanskelige å analysere?
• Er det usikkerhet knyttet til effekt/risiko ved tiltaket som følge av klimaendringer og risiko for naturhendelser som kan endre spredning/eksponering, hydromorfologiske endringer eller arealinngrep sammenliknet med det som er beregnet?

Vurder også om det er behov for mer kunnskap, og anbefal eventuelt ytterligere undersøkelser. Kravet om å beskrive usikkerhet går fram av KU-forskriften § 22, og i naturmangfoldloven §§ 8.

De viktigste kildene til usikkerhet skal oppsummeres i presentasjonen av fagutredningen.

Bruk de ulike funnene fra kartleggingene til å dele inn influensområdet i delområder. Vis vannforekomstene som egne delområder. Vis delområdene på et kart.

Identifiser vannforekomsten eller vannforekomstene. Ta utgangspunkt i inndelingen av vannforekomster i Vann-Nett. Dersom resipienten ikke er registrert i Vann-Nett, må utreder selv definere avgrensning av vannforekomsten. I enkelte tilfeller kan det også være hensiktsmessig å dele opp en vannforekomst i mindre delområder, for eksempel hvis resipienten er en del av et bekkefelt.

Identifiser vannforekomstene, eventuelt også delområdene dersom delområdene ikke er identisk med vannforekomstene, og vis dem på et kart.

Inndeling i delområder kan bidra til å systematisere utredningene og gi bedre oversikt over utbyggingsområdet. Delområdene vil variere i størrelse. Det er viktig å velge et detaljeringsnivå som er hensiktsmessig for å kunne levere beslutningsrelevante vurderinger. Vurder om det er hensiktsmessig å dele inn vannforekomsten i delområder, eller om hele strekningen skal behandles som ett delområde. Det er ikke nødvendig å dele inn små utredningsområder i ulike delområder.

Delområdene bør være mest mulig enhetlige. Med enhetlig menes områder som har tilnærmet lik funksjon, karakter og verdi. Beskriv kort bakgrunnen for delområdene, og illustrer dem på et kart. Dersom du har delt inn i delområder før befaring og verdisetting kan det være behov for å justere inndeling av delområdene, for å sikre at de blir mest mulig enhetlige.

En vannforekomst vises som et delområde i seg selv, kjemisk og økologisk tilstand må vurderes for hver enkelt vannforekomst.

Et slikt delområde vil ofte også inneholde arter eller naturtyper med ulik verdi. I slike tilfeller vil delområdene overlappe og ha ulik verdi.

Det er mulig å slå sammen lokaliteter med lignende naturtype og verdi som henger sammen geografisk til ett delområde.

Det er ikke nødvendig å registrere hver naturtype som et delområde, det kan føre til svært mange delområder og et lite oversiktlig utredningsområde. Vær imidlertid oppmerksom på at dersom et delområde inneholder flere ulike arter eller naturtyper som blir påvirket av ulike forhold, kan det bli vanskelig å gjøre en god vurdering av påvirkning på delområdet.

Vurder i så fall om det er hensiktsmessig å dele opp i mindre delområder for de ulike naturtypene, slik at det blir lettere å gi en faglig riktig vurdering av påvirkning på naturverdiene i delområdene.

Hvis det totalt sett blir veldig mange delområder kan det være hensiktsmessig å slå sammen delområder. Dette er særlig aktuelt der planen omfatter store vurderingsområder. Sammenslåing av lokaliteter skal alltid begrunnes.

Ved sammenslåing av delområder gjelder følgende:

• Hele det sammenslåtte delområdet skal normalt tillegges høyeste registrerte verdi. Dette innebærer at dersom et delområde/lokalitet med middels verdi slås sammen med et delområde/lokalitet med høy verdi, skal det sammenslåtte delområdet tillegges høy verdi. Vær derfor varsom med å slå sammen registreringer med ulik verdi.
• Vurder om sammenslåingen av delområder vil få betydning for vurdering av påvirkning. Størrelsen på et delområde kan ha betydning for hvor stor andel av en lokalitet som blir berørt når tiltakets påvirkning skal vurderes. Dersom delområdet består av deler med ulik verdi, må det vurderes hvordan de ulike delene blir påvirket. Hvis en liten, men svært viktig naturtype blir påvirket, vil dette gi middels til stor konsekvens, og være viktig å synliggjøre. Imidlertid kan konsekvensen fremstå som liten dersom denne lille, viktige naturtypen inkluderes i et stort delområde, fordi påvirkning av en liten del av et stort delområde gir liten eller middels konsekvens. Hvis påvirkningen er ulik på de ulike registrerte verdiene, bør delområdene ikke slås sammen. Et delområde med mange ulike kvaliteter (sjøørret, elvemusling og bekkedrag) kan defineres som ett delområde. I slike tilfeller skal høyeste verdi definere verdien på hele delområdet.
• Et delområde som omfatter et verneområde, vil alltid ha svært stor verdi. Hvis det er kartlagt naturtyper innenfor et verneområde, vil ikke naturtypenes verdi påvirke verdisettinga av delområdet.

Sammenslåing av lokaliteter skal alltid begrunnes.

Sett verdi på hvert delområde ved bruk av kriteriene i verditabellen og vurder lokalitetens plassering innenfor verdikategorien, som vist i kapittel 2.4.1. Lag verdikart som viser de verdsatte delområdene, som vist i kapittel 2.4.2.

2.4.1 Verditabell

Bruk verditabellen (tabell 2-6) for å sette verdi delområdene.

Se veiledning under tabellen for mer informasjon om de enkelte verdikriteriene.

*For naturtyper på land (terrestriske) og i ferskvann (limniske) legges Norsk rødliste for naturtyper 2018 til grunn for verdsettingen. For marine naturtyper legges Norsk rødliste for naturtyper 2025 til grunn for verdsettingen.

Se veiledning under for mer informasjon om de enkelte verdikriteriene:

Verdiskala i verditabellen

Verditabellen for arter og naturtyper er basert på kriterier som både tar hensyn til juridisk vern, forvaltningens vedtak og føringer og områdenes betydning for å ta vare på naturmangfoldet nasjonalt og internasjonalt.

Verdivurderingene viser faglige vurderinger av verdien til vannforekomstene og til ulike naturtyper og arter. Eksempelvis skal vannforekomster alltid settes til stor eller svært stor verdi, mens verdien på ulike arter er gitt ut ifra rødlistekategori.

Vurdering av lokalitetens kvalitet innenfor verdikategorien

Det er ikke anledning til å endre verdikategori. Utredningen bør imidlertid synliggjøre kvaliteten på området som vurderes. Vurder derfor lokalitetens plassering innenfor verdikategorien, og beskriv om lokaliteten ligger i øvre eller nedre del av verdikategorien. Dette kan synliggjøres ved bruk av skyvelinjalen i figur 2‑2, hvor pilen markerer hvordan verdisettingen vurderes innenfor verdikategorien. Verdisettingen skal alltid begrunnes. Forklar valg som er gjort og hva som har påvirket verdisettingen.

Last ned bildet av skyvelinjalen uten pil, for bruk i konsekvensutredning, her:

2.4.2 Verdikart

Fremstill alle delområder på et verdikart med fargesetting ihht. fargekodene i tabell 2‑8. Kartet skal dekke planområdet (alt areal skal vurderes) og relevante delområder i influensområdet. Planområdet skal avgrenses med svart stiplet linje. Dersom det er flere delområder som overlapper bør det også lages en tabell i tillegg, for å bedre lesbarheten.

Gjør en konkret vurdering av hvilken transparens det enkelte og større polygoner (f.eks. delområder avgrenset til hele vannstrengen) skal ha. For å øke lesbarheten bør verdikartene for eksempel deles opp i flere kart. Lag gode tegnforklaringer og bruk tekst for å øke lesbarheten.

Bruk fortrinnsvis et gråtonekart som bakgrunnskart. Fargekart eller flyfoto vil påvirke fargefremstillingen til det enkelte delområdet, og det kan bli store avvik fra de opprinnelige fargekodene for verdi. 

Beskriv hvordan planen eller tiltaket vil påvirke vannforekomstene innenfor influensområdet. Vurder også om planen eller tiltaket kan medføre forringelse av noen av kvalitetselementene, eller om miljømål for vannforekomstene innen influensområdet ikke nås.

Vurder kun påvirkning for varige forringelser/forbedringer for arter og naturtyper. Varig påvirkning kan være både miljøskader og miljøforbedringer. Med varige miljøskader menes både irreversible inngrep og miljøendringer. Varig påvirkning kan følge både av midlertidige tiltak i anleggsperioden og av det ferdige tiltaket.

Vurder også midlertidig påvirkning og forringelse av økologisk eller kjemisk tilstand for vannforekomstene. Vannforskriften setter krav om at det også skal gjøres en vurdering av midlertidige virkninger. Vurderingen av midlertidig forringelse er viktig dersom ansvarlig myndighet senere skal gjøre en vurdering av § 12 i vannforskriften.

Vannmiljøet kan bli påvirket av ulike faktorer:

Vurder også om det er andre forhold som følger av det nye tiltaket kunne påvirke kvalitetselementene.

2.5.1 Påvirkningstabell

Bruk påvirkningstabellen (tabell 2-9) for å vurdere påvirkning.

Påvirkningstabellen har en fem kategorier for påvirkning: forbedret, ubetydelig endring, noe påvirket, påvirket til sterkt påvirket. Tabellen viser kriterier for å klassifisere påvirkning på de tre registreringskategoriene. For hver påvirkningsgrad er det tilstrekkelig at ett kulepunkt oppfylles.

Vurdering av påvirkningsgrad innenfor påvirkningskategorien

Vurder også om påvirkningsgraden er i øvre eller nedre del av påvirkningskategorien. Synliggjør dette ved bruk av skyvelinjalen i figur 2‑3. Forklar valg som er gjort og hva som har påvirket påvirkningsgraden.

Last ned bildet av skyvelinjalen uten pil, for bruk i konsekvensutredning, her:

2.5.2 Vurder forringelse av økologisk eller kjemisk tilstand

Avklar om planen eller tiltaket vil føre til forringelse av økologisk eller kjemisk tilstand, eller om planen eller tiltaket kan være til hinder for at miljømålene nås.

Med forringelse av økologisk og kjemisk tilstand menes at et av kvalitetselementene i vannforekomstene forringes fra en tilstandsklasse til en lavere tilstandsklasse.

Vurder hvordan påvirkningsfaktorene som er listet opp over (arealinngrep, hydromorfologiske endringer, forurensning, miljøgifter og fremmede organismer) påvirker de aktuelle kvalitetselementene.

Vis planen/tiltakets påvirkning på de ulike relevante kvalitetselementene i tabeller (tabell 2‑10 og tabell 2‑11). Alle vannforekomstene i influensområdet som vurderes til å bli forringet av tiltaket skal framstilles.

Vurderingen av forringelse inngår i en vurdering av samlet konsekvens (kapittel 2.6.3).

Bruk tabellene under som et utgangspunkt for å vise forringelse. Fyll inn relevante kvalitetselementer. Tabellene bør suppleres med kortfattet beskrivelse av forventet forringelse i nederste rad.

Last ned redigerbare maler for tabell 10 og 11 i word-fil her:

Se under for et eksempel på vurdering av forringelse i en elv:

Vurdering av § 12 i vannforskriften

Dersom planen eller tiltaket fører til forringelse av noen av kvalitetselementene, eller kan hindre at miljømålene nås, må ansvarlig myndighet gjøre en vurdering av om vilkårene i § 12 er oppfylt før det fattes en beslutning i saken.

Konsekvensutredningen skal hente inn nødvendig kunnskap og vurdere om planen eller tiltaket føre til forringelse.

Det er imidlertid ansvarlig myndighet som må vurdere om § 12 kommer til anvendelse, og gjøre vurderingene om vilkårene i § 12 er oppfylt. Utreder skal ikke gjøre en vurdering av § 12 som en del av konsekvensutredningen.

Figur 2-4 viser prosessene for å vurdere om tiltaket kommer i konflikt med miljømål i vann, og om vilkårene i § 12 er oppfylt slik at tiltaket ikke er i strid med vannforskriften. Vannforskriften åpner ikke for planforslag/tiltak som kan medføre forringelse av miljøtilstanden i vannforekomstene med mindre vilkårene i § 12 er oppfylt.

Trykk på bildet for større figur:

2.5.3 Vurder avbøtende tiltak (tiltakshierarkiet)

Vurder om det finnes realistiske og gjennomførbare tiltak (figur 2-5) for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlig negative virkninger for vannmiljø, og sikre at tiltaket er i tråd med rammene i vannforskriften. 

Beskriv hvilke tiltak som er vurdert, og hvilke tiltak som er innarbeidet i planen eller søknaden.

Beskriv hvilke valg og avbøtende tiltak som er gjort underveis for å unngå eller begrense negative konsekvenser, for eksempel om det er lagt inn gjenåpning av vassdrag eller reetablering av gytebekker i noen alternative utbyggingsforslag. Dette kan beskrives enkelt, ved å liste opp viktige endringer som har skjedd i planarbeidet, og som påvirker delområder vesentlig.

Negative konsekvenser fra anleggsfasen skal i størst mulig grad kompenseres gjennom tiltak som minimerer negative effekter på vannlevende organismer og leveområdene deres. Dette omfatter negative konsekvenser som utslipp av partikler og forurensende stoffer og fysiske inngrep, hydrologiske/ endringer og endringer i salinitet.

Tiltakene som foreslås må være praktisk gjennomførbare. Med praktisk gjennomførbar menes avbøtende tiltak som er teknisk mulig å gjennomføre og som kan gjennomføres uten uforholdsmessig store kostnader. Utreder skal vurdere disse forholdene når avbøtende tiltak utredes. Teknisk gjennomførbarhet og uforholdsmessige kostnader er avhengig av den konkrete saken, hva som skal etableres og hvilken effekt tiltakene vil ha. Dersom det er tiltak som vurderes som ikke teknisk gjennomførbart eller uforholdsmessig kostnadskrevende, skal dette begrunnes.

Vurdering av påvirkning og forringelse kan ikke justeres dersom planforslaget ikke justeres, og det ikke er sikret gjennomføring av konkrete tiltak i kart og bestemmelser. Eksempelvis er det ikke tilstrekkelig med en planbestemmelse som sier at "det bør så langt det er mulig ikke gjøres inngrep langs vassdraget". En slik bestemmelse sikrer ikke at området faktisk blir bevart. Imidlertid kan en byggeforbudssone som er regulert inn i plankartet, eller vist gjennom søknaden, legges til grunn for vurdering av påvirkning, hvis det også går frem av bestemmelser eller vilkår at det ikke er tillatt å gjøre tiltak innenfor området.

Det kan likevel foreslås flere avbøtende tiltak enn de som inkluderes i planforslaget eller søknaden. Slike avbøtende tiltak bør beskrives i presentasjonen av konsekvensutredningen. Se kapittel 2.7.

Relevante og realistiske avbøtende tiltak

Beskriv de avbøtende tiltakene og vis og begrunn hvordan de kan gjennomføres.

Det forutsettes at de avbøtende tiltakene som beskrives i dette kapittelet er relevante og realistiske. Dette går frem av KU-forskriften § 19. Med relevante og realistiske menes at det er økonomisk og teknisk mulig å gjennomføre de avbøtende tiltakene.

En konsekvensutredning gjøres tidlig i en plan- eller søknadsprosess. Det er derfor ikke mulig å vite akkurat hvilke bestemmelser eller vilkår som settes til planen eller tillatelsen. I konsekvensutredningen må utreder ta utgangspunkt i de avbøtende tiltakene som er forutsatt tatt inn i prosjektet. Det er derfor viktig at konsekvens­utredningen tar utgangspunkt i relevante og realistiske tiltak, og ikke beskriver en idealsituasjon som ikke er praktisk gjennomførbar. Konsekvensutredningen må beskrive en realistisk fremtidig situasjon, og relevante og realistiske avbøtende tiltak.

Konsekvensgrad presenteres både med og uten avbøtende tiltak.

Det er kun tiltak som er sikret gjennom planen (i plankart og bestemmelser), eller som er innarbeidet i det omsøkte tiltaket, som kan legges til grunn for vurdering av konsekvens.

2.5.4 Vurder usikkerhet ved avbøtende tiltak

Vurder og beskriv usikkerhet ved avbøtende tiltak.

Det forutsettes at de avbøtende tiltakene som beskrives i dette kapittelet er relevante og realistiske. Med relevante og realistiske menes at det er økonomisk og teknisk mulig å gjennomføre de avbøtende tiltakene.

I enkelte tilfeller kan det imidlertid være usikkerhet knyttet til om avbøtende tiltak kan gjennomføres.

Usikkerheten kan for eksempel være knyttet til om

• det er praktisk mulig å gjennomføre tiltaket, for eksempel om det er mulig å bygge på en mur i stedet for en fylling i vassdraget
• de avbøtende tiltakene gir tilstrekkelig effekt, for eksempel om et sedimentasjonsbasseng vil hindre avrenning til og tilslamming av vassdraget
• de avbøtende tiltakene er svært kostbare og at det ikke finnes økonomi i prosjektet til å gjennomføre de foreslåtte tiltakene
• det er behov for tiltak på andre eiendommer/ekspropriasjon, for eksempel for å restaurere eller gjenetablere en gytebekk
• de avbøtende tiltakene krever overvåkning eller vedlikehold, og det er usikkert hvordan slik overvåkning kan gjennomføres

Kravet om å beskrive usikkerhet går fram av KU-forskriften § 22, og i naturmangfoldloven §§ 8. De viktigste kildene til usikkerhet skal oppsummeres i presentasjonen av fagutredningen.

2.5.5 Vurder overvåkningsordninger

Foreslå overvåkningsordninger der dette er relevant.

Med overvåkningsordninger menes i denne sammenheng både før- og etterundersøkelser og overvåkningsserier, der målet er å evaluere virkninger av et utbyggingsprosjekt eller effekt av avbøtende tiltak.

Det må skilles mellom undersøkelser som skal bidra til å overvåke virkninger av planen, og mer langsiktig overvåkning med mer vitenskapelig tilsnitt. I en KU er det i kun relevant å stille krav om før- og etterundersøkelser for å følge opp de vesentlige virkningene av en plan eller tiltak. Overvåkning av langtidstrender (basisundersøkelser) må håndteres av forskning- og forvaltning, og ikke som enkeltundersøkelser i forbindelse med utredning og gjennomføring av planer og tiltak.

I forbindelse med konsekvensutredning av planer eller tiltak er det spesielt relevant med før- og etterundersøkelser/overvåkning dersom planen eller tiltaket påvirker forvaltningsrelevante arter og naturtyper (for eksempel utvalgte naturtyper), og der det er usikkert om påvirkningen eller effekten av avbøtende tiltak blir som forventet. Overvåkning skal imidlertid ikke brukes som et avbøtende eller kompenserende tiltak i seg selv. Overvåkning vil ikke alene bidra til å redusere negative konsekvenser.

Foreslå relevante før- og etterundersøkelse. Det kan for eksempel være relevant å overvåke

• om virkningene av planen blir som forutsatt
• om de avbøtende tiltakene fungerer som forutsatt
• spesifikke arter/artsgrupper, naturtyper og/eller økologiske funksjoner innenfor et delområde, for å se hvordan disse blir påvirket av planen eller tiltaket
• og om det oppstår nye, uventede, virkninger, for eksempel at vannstanden i en myr synker som følge av inngrep ved myra

Det er opp til ansvarlig myndighet å sette krav om overvåkningsordninger. Dette kommer frem av forskriften § 29. Det er viktig at det settes krav i bestemmelsene, eller stilles vilkår i en tillatelse om gjennomføring av overvåkningsordninger. Det bør også tas inn bestemmelser eller vilkår som krever retting av tiltak dersom overvåkningen viser at avbøtende tiltak ikke fungerer som forutsatt.

Sett konsekvensgrad for hvert delområde. Sammenstill deretter konsekvens for hele influensområdet. Inkluder vurdering av forringelse og samlet belastning i den samlede konsekvensen og beskriv tydelig hvilke vurderinger som er gjort.

2.6.1 Sett konsekvens for delområder

Bruk konsekvensvifta i figur 2-6 til å sette konsekvensgrad for de ulike delområdene. 

Konsekvensgraden for delområdene framkommer ved å sammenstille verdivurderingen (kapittel 2.4) av arter og naturtyper med vurderingen av tiltakets påvirkning (kapittel 2.5). Fargene angir ulike konsekvensgrader som beskrevet i tabell 2‑13.

Konsekvensvifta er bygget opp slik at delområder med stor og svært stor verdi kan oppnå mest negativ konsekvensgrad.

De mest positive konsekvensgradene, stor (3 +) eller svært stor (4 +) miljøforbedring, brukes i hovedsak for delområder med ubetydelig eller noe verdi. Her kan avbøtende tiltak, som restaurering eller istandsetting, gi bedret miljøtilstand.

Marker konsekvensgraden for hvert delområde i konsekvensvifta. Konsekvensgraden bestemmes av fargen i konsekvensvifta i det punktet hvor et delområdes verdi treffer påvirkning. Plassering i konsekvensvifta kan ikke endres basert på faglig skjønn. Hvis forhold endrer seg, må det gjøres nye vurderinger av verdi og påvirkning for delområdene og ny sammenstilling i konsekvensvifta.

Alle delområder kan illustreres i samme konsekvensvifte for å få en visuell framstilling av de ulike områdenes konsekvensgrader. For tiltak med et stort antall delområder må den visuelle framstillingen tilpasses omfanget, og eventuelt framstilles i tabell.

2.6.2 Vurder samlet belastning

Samlet belastning handler om summen av konsekvensgraden fra alle delområdene. Selv om konsekvensgraden innenfor det enkelte delområdet er moderat, kan summen av de enkelte konsekvensene, og virkningen fra andre påvirkningsfaktorer, gjøre at den samlede belastningen blir omfattende.

Vurder samlet belastning innenfor influensområdet. Vurder hvordan summen av konsekvensen fra alle delområder virker sammen med virkninger fra andre påvirkningsfaktorer innenfor influensområdet. Kravet om å vurdere samlet belastning ligger i naturmangfoldloven § 10.

Ta utgangspunkt i konsekvensen for de enkelte delområdene. Vurder hvordan den samlede konsekvensen for influensområdet blir. Bruk i tillegg informasjonen om andre inngrep innenfor influensområdet, og vurder hvordan planen/tiltaket og andre planer og tiltak innenfor influensområdet samlet sett påvirker naturmangfoldet innenfor influensområdet.

En vurdering av konsekvenser for en arts eller naturtypes utbredelse og bestand i regional eller nasjonal sammenheng, er inkludert i vurderingen av påvirkning.

Vurder også om andre faktorer, som klimaendringer, vil bidra til en ytterligere samlet belastning for naturmangfoldet.

En vurdering av samlet belastning skal omfatte både tiltakets effekt på de enkelte miljøverdier, og en vurdering av hvordan dette påvirker økosystemet de er en del av.

Vurder og beskriv:

• konsekvenser for de enkelte arter og/eller naturtyper innenfor influensområdet
• konsekvenser for nøkkelarter. Med nøkkelarter menes arter som har en viktig funksjon for økosystemets funksjon, struktur og sammensetning
• konsekvenser for naturtyper som har en sentral funksjon i økosystemet (for eksempel fordi de er leveområder for truede og nær truede arter), eller som representerer helt spesielle betingelser for enkeltarter
• hvordan endring av tilstand for disse artene og/eller naturtypene vil påvirke økosystemet de er en del av og dets funksjoner
• eventuell forringelse av tilstand i et av kvalitetselementene i vannmiljøet

En vurdering av konsekvenser for nøkkelarter må redegjøre for hvordan tap av en nøkkelart art kan påvirke økosystemet. Her kan det også finnes lokale ressurspersoner som har kunnskap om, og erfaringer med hvilke effekter tidligere inngrep eller tap av arter påvirker økosystemet. Et annet eksempel kan være hvordan tap av en forekomst av elvemusling påvirker økosystemet i vassdraget.

Bruk lokalitetsbeskrivelsen i faktaarket til den aktuelle naturtypen i Naturbase for å finne informasjon om naturtypens økosystemfunksjon. I faktaarket finnes informasjon om blant annet økosystemets artsmangfold, tilstand og sammenhenger mellom påvirkning og tilstand.

Bruk kunnskapen om økosystemfunksjon og vurderingene av økosystemtjenester fra kap. 2.2.10 og vurder også hvordan den samlede belastningen på naturmangfoldet vil påvirke økosystemets evne til å levere økosystemtjenester. En slik vurdering skal sikre at vurderingen av samlet belastning ikke bare inkluderer enkelte arter eller naturtyper, men også hvordan økosystemet belastes.

Dersom vurderingen viser at planen eller tiltaket fører til en økt samlet belastning på naturmangfoldet, skal dette gå frem ved av den samlede konsekvensgraden for planen eller tiltaket.

2.6.3 Inkluder vurdering av forringelse

Bruk vurderingen av forringelse fra kapittel 2.5.2, og inkluder denne i vurderingen av samlet konsekvens. Dersom planen eller tiltaket fører til forringelse av noen av kvalitetselementene vil dette alltid gi stor negativ konsekvens.

Dette kan føre til at planer eller tiltak som ikke fører til negativ påvirkning av arter eller naturtyper likevel kan få stor negativ konsekvens. Bakgrunnen for dette er at det er fastsatt mål i regelverket om at alle vannforekomster skal ha god tilstand. Det er et mål i vannforskriften at tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. En forringelse av tilstanden i vannforekomstene vil dermed være i strid med nasjonale miljømål og mål i forskriften.

2.6.4 Sammenstill konsekvens for hele influensområdet

Sett samlet konsekvens for influensområdet i henhold til 2-15. 

Samlet konsekvens er en samlet vurdering basert på

• konsekvensgrad for hvert delområde (der dette finnes)
• vurderingen av forringelse
• helhetsvurderingen av samlet belastning

Sammenstillingen er ikke en matematisk oppgave, men en vurdering av hvilken konsekvensgrad som er mest representativ for hvert alternativ. Sammenstilt konsekvens skal begrunnes. Beskriv avveininger som er gjort i tilfeller hvor det ikke er en tydelig konsekvensgrad.

Samlet konsekvens skal også inkludere vurderingen av samlet belastning og vurderingen av forringelse. Ved å gjøre vurderingen av samlet belastning før du setter samlet konsekvens, blir de totale og reelle konsekvensene av planen en integrert del av sakens beslutningsgrunnlag.

Den samlede belastningen innenfor influensområdet kan være større enn summen av konsekvensene fra det enkelte delområdet. Det innebærer at den samlede konsekvensen kan justeres opp som følge av at planen eller tiltaket fører til økt samlet belastning.

I utgangspunktet bør høyeste konsekvensgrad gjelde i tilfeller hvor det uavgjort eller ingen konsekvensgrad utpeker seg. Som hovedregel skal ikke konsekvensgraden settes lavere enn den alvorligste konsekvensgraden hvis et delområde har fått en av de tre øvre konsekvensgradene, kritisk, svært stor eller stor negativ konsekvens. I enkelte tilfeller kan dette imidlertid slå feil ut, for eksempel der et svært lite delområde har fått alvorlig konsekvens, mens de øvrige delområdene "bare" har noe konsekvens.

I slike tilfeller må utreder vurdere om det blir feil å la det lille delområdet dominere konsekvensgraden for hele planalternativet. Det er likevel viktig at delområder med stor til kritisk negativ konsekvens ikke "utjevnes" av delområder med mindre alvorlig konsekvens.

Vúrder samlet konsekvens for vannmiljø etter følgende kriterier benyttes:

Veiledning til sammenstilling

Sammenstilling av konsekvensgradene fra delområdene kan være utfordrende om et alternativ inneholder konsekvensgrader fra hele skalaen, og det ikke er overvekt eller flertall. Det er viktig at utreder begrunner valg av samlet konsekvens og hvilke verdier som er vektlagt for den samlede konsekvensen.

Arbeidet med sammenstilling av konsekvens er en viktig del av utredningen og må få fram det viktigste for tema vannmiljø. Den samlende konsekvensen og rangeringen for fagtema vannmiljø er det som blir med videre til den samlede vurderingen av alle fagtema. Se eget kapittel om sammenstilling av alle utredningstema (kapittel 11).

Mal for å sammenstille konsekvens

Tabell 2-17 er en mal for å framstille samlet konsekvens for alternativer i en konsekvensutredning for vannmiljø. 

Tabellen justeres med riktig benevnelse og antall delområder og alternativer. Er det ikke hensiktsmessig å dele influensområdet i delområder kan tabellen forenkles til å kun omfatte samlet konsekvens og rangering av alternativer.

Last ned redigerbar tabell i word-fil her:

Ranger alternativene

Ranger alternativene på bakgrunn av samlet konsekvens. Alternativene rangeres fra lavest til høyest konsekvens hvor det alternativet som blir rangert som nummer 1 gir minst konsekvenser for vannmiljø sammenlignet med de andre alternativene.

Dersom flere alternativ får lik konsekvens, kan de rangeres likt. I mange tilfeller kan lik rangering være riktig, men før alternativ rangeres likt må utreder bruke faglig skjønn og spesielt se på hvilke verdier og eventuelle sammenhenger som blir berørt. Er det fortsatt ingenting som kan skille alternativene er lik rangering riktig.

Rangering og konsekvensgrad for de ulike fagtemaene blir med videre til sammenstilling av alle fag.

Fagutreders vurdering

Begrunn rangering av alternativer. Rangering av alternativ gjøres i hovedsak ut fra samlet konsekvensgrad. Likevel kan faglig skjønn og kunnskap om verdiene som ligger til grunn for den samlede konsekvensen endre rangeringen. Dersom rangering endres fra det som framstår logisk ut ifra konsekvensgrad må dette begrunnes godt, i tillegg må det gå fram hvilke verdier som er vektlagt for å endre på rangeringen.

2.6.5 Vurder usikkerhet ved konsekvensutredningen

Gjør en helhetlig vurdering av usikkerhet ved konsekvensutredningen.

Bruk vurderingen av usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget (kapittel 2.2.12) og vurdering av usikkerhet ved gjennomføring av avbøtende tiltak (kapittel 2.5.4). Vurder også om det er usikkerhet ved vurderingene av verdi, påvirkning, samlet belastning eller konsekvens.

Kravet om å beskrive usikkerhet går fram av KU-forskriften § 22 og naturmangfoldloven § 8. De viktigste kildene til usikkerhet skal oppsummeres i presentasjonen av fagutredningen.

Presenter konklusjonen fra fagutredningen på en lettlest måte.

Oppsummeringen skal brukes som utgangspunkt for å lage en sammenstilling av alle fagutredningene i et ikke-teknisk sammendrag av konsekvensutredningen (se eget kapittel om sammenstilling av alle klima- og miljøtema).

Oppsummeringen må synliggjøre de viktigste momentene fra utredningen av vannmiljø, og må minimum inneholde:

• kort beskrivelse av dagens tilstand for vannmiljøet (økologisk og kjemisk) og forekomst av naturtyper og arter i vann
• kort beskrivelse av påvirkning,
• kort beskrivelse av hvilke tilpasninger og tiltak som er gjort i planen for å unngå, begrense eller kompensere for negativ påvirkning (jf. tiltakshierarkiet)
• kort beskrivelse av vurdering av forringelse av vannmiljøet og negative konsekvenser for naturtyper og arter i vann
• rangering av alternativ
• vurdering av usikkerhet, og eventuelt behov for ytterligere undersøkelser

Presenter/sammenfatt dagens tilstand og påvirkning

Gi en kort beskrivelse av dagens tilstand, inkluder informasjon om relevante kvalitetselement. Beskriv i tillegg forekomster av naturtyper og arter i vann.

Presenter vurdering av påvirkning og forringelse

Beskriv hvilke tiltak som er gjort for å unngå eller begrense negativ påvirkning. Gjør rede for om tiltakene er tatt inn i planforslaget eller søknaden, eller om de kun er vist som forslag til avbøtende tiltak.

Gi en kortfattet beskrivelse av om, og i hvor stor grad utbyggingsforslaget vil kunne medføre forringelse av noen av kvalitetselementene som inngår i økologisk eller kjemisk tilstand. 

Presenter konsekvens

Gi en kort beskrivelse av hvilken konsekvens planen eller tiltaket vil ha. Fokuser på de viktigste konsekvensene. Dersom planen eller tiltaket har negative konsekvenser for nasjonalt viktig vannmiljø må dette komme frem i oppsummeringen.

Ranger alternativer

Ranger alternativene dersom det er flere alternative utbyggingsforslag. I en slik rangering skal det framgå hvilken betydning de ulike alternativene har for kvalitetselementene som inngår i økologisk og kjemisk tilstand og vilkårene i § 12. Rangeringen må begrunnes.

Presenter usikkerhet

Beskriv de viktigste usikkerhetsfaktorene ved utredningen. Dersom det er usikkerhet knyttet til realisering av avbøtende tiltak skal dette også beskrives.

Kravet om å gjøre rede for usikkerhet er omtalt i KU-forskriften § 22.

Systematiser og legg inn nye data i databaser.

Nye data om økologisk og kjemisk tilstand i vann skal registreres databasen Vannmiljø, miljømyndighetenes fagsystem for registrering og analyse av tilstanden i vann.

Data skal leveres i formatet som er spesifisert her: Format for import av data til fagsystemet Vannmiljø.

Data som legges inn i Vannmiljø, videreformidles til Artskart og Naturbase.

Nye data om fremmede arter skal legges direkte inn i artsobservasjoner (Artsobservasjoner - rapportsystem for arter i Norge).

Kravet om å legge inn data i databaser går frem av KU-forskriften § 24, som setter krav om at data som er samlet inn i arbeidet med konsekvensutredningen skal systematiseres og gjøres tilgjengelig for offentlige myndigheter.

Denne håndboka gir metodikk for utredning av friluftsliv.  

Håndboka er bygget opp for å svare ut alle krav i forskrift om konsekvensutredning. Det er rom for tilpasninger til lokale forhold, men krav i KU-forskriften kan ikke fravikes. Endringer skal begrunnes.  

Formålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir synliggjort i utarbeidelse av planer og tiltak. Forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften) fastsetter krav til innhold i en konsekvensutredning. Konsekvensutredninger for de ulike fagtemaene danner beslutningsgrunnlag for å vurdere om et tiltak eller plan kan gjennomføres og på hvilke vilkår.  

Konsekvensutredningen skal oppfylle krav til innhold i KU-forskriften, og skal gjøres med metodikk som beskrevet i fastsatt planprogram eller melding med utredningsprogram.

Planer og tiltak som omfattes av vedlegg II har ikke krav til planprogram eller melding med utredningsprogram. Slike planer og tiltak må derfor utredes med bakgrunn i krav som avtalt i oppstartsmøte med ansvarlig myndighet. Sjekk alltid oppstartsmøtereferatet for nyttig grunnlagsinformasjon. I tillegg til krav i planprogram eller melding med utredningsprogram samt oppstartsmøtereferat, skal krav i KU-forskriften oppfylles.  

En konsekvensutredning av friluftsliv skal inneholde: 

• innledning med beskrivelse av planforslaget/tiltaket 
• vurdering av alternativer som skal utredes (se kapittel 3.1.3) 
• avgrensning av influensområde og utredningsområde (se kapittel 3.1.4) 
• oversikt over og vurdering av eksisterende kunnskap om friluftsliv (se kapittel 3.2) 

• befaring av friluftslivsområdene (3.2.4) 
• vurdering av verdi, påvirkning og konsekvens (3.4 og 3.5 og 3.6) 
• vurdering av usikkerhet i datagrunnlag for kunnskap (se kapittel 3.6.3) 
• rangering av alternativer (se kapittel 3.7) 
• presentasjon av fagutredning (se kapittel 3.7) 

Definisjon av friluftsliv

Friluftsliv er i denne håndboka definert som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Friluftsliv er også en viktig økosystemtjeneste som bidrar til kunnskap og opplevelse. Fagtemaet friluftsliv omfatter: 

• alle områder som har betydning for allmennhetens mulighet til å drive friluftsliv 
• områder for ferdsel og opphold i grøntområder inne i byer og tettsteder, som for eksempel parker og andre grønnstrukturer 
• områder i byen som gatealleèr og grønne havnepromenader 

I utgangspunktet regnes ikke opparbeidede områder som gater, torg, allmenninger og promenader som friluftslivsområder. Skillet mellom friluftsliv og rekreasjon i grå areal i byer og tettsted kan imidlertid være glidende. For eksempel kan promenader eller torgplasser med tilrettelagte badeplasser regnes som et friluftslivsområde. 

Fagkompetanse og metodikk

I henhold til KU-forskriften § 17 skal utredninger følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse.

Beskriv innledningsvis i utredningen hvem som har utført befaring, hvilken fagkompetanse/erfaring de har og hvilke metoder som er brukt. Beskriv også hvor stort omfang befaringen har hatt, og hvilke ruter/områder som er befart.

Dette innebærer at befaring og utredning gjennomføres av fagperson med kompetanse til å utrede friluftsliv.

3.1.1 Beskriv planforslaget/tiltaket

Beskriv planforslaget/tiltaket. Beskrivelsen bør være kortfattet og beregnet på lesere uten teknisk kompetanse.

Beskrivelsen av planforslaget/tiltaket bør være lik for alle fagutredningene. Vis planområdet og eventuelle illustrasjoner av tiltaket på et kart.  

3.1.2 Nullalternativet

Beskriv nullalternativet.

Nullalternativet vil ofte være en framskriving av dagens situasjon. Enkelte ganger inkluderer nullalternativet vedtatte planer eller tiltak. Beskriv i så fall hvilke planer eller tiltak som er lagt til grunn i nullalternativet, og begrunn hvorfor disse er inkludert.

Se del 2 om plan- og utredningsprogram for veiledning om hvordan nullalternativ og alternativer skal defineres.

Nullalternativet skal brukes som sammenlikningsgrunnlag for å vurdere hvilken konsekvens en plan eller et tiltak vil ha.

Nullalternativet skal være definert i planprogram eller melding med utredningsprogram. Alternativer som skal vurderes skal også defineres der.

For planer uten planprogram bør oppstartsmøtereferatet brukes for å fastsette nullalternativ og alternativer. For tiltak uten melding med utredningsprogram skal nullalternativ og eventuelle alternativer være definert av tiltakshaver.

3.1.3 Alternativer som skal utredes

Beskriv hvilke alternativer som skal utredes. Hent alternativvurderingen fra planprogrammet eller melding med utredningsprogram der dette finnes.

Beskriv også alternativer som tidligere har vært vurdert og hvilke alternativer som eventuelt er forkastet i en tidlig fase (KVU eller silingsprosess).

I henhold til KU-forskriften § 19 skal konsekvensutredningen redegjøre for relevante og realistiske alternativer der dette finnes. Vurdering av alternativer skal være beskrevet i planprogrammet eller i melding med utredningsprogram. For planer og tiltak uten plan- eller utredningsprogram må alternativene defineres før utredningene starter.

3.1.4 Influensområdet

Beskriv og begrunn avgrensning influensområdet. Vis plan- eller tiltaksområdet og influensområdet på et kart.

Influensområdet er det området der midlertidige eller permanente virkninger forventes å kunne opptre. Influensområdet definerer avgrensningen av konsekvensutredningen.

Influensområdet er:

• plan- eller tiltaksområdet
• områder utenfor plan- eller tiltaksområdet som kan bli påvirket av planen eller tiltaket. Med påvirkning menes også visuelle virkninger som er av et slikt omfang at det vil påvirke friluftslivsområdets attraktivitet (se kapittel 3.5.1 om attraktivitet)

Et synlighetskart vil være til stor hjelp i å avgjøre hvor grensen går, men kan ikke alene brukes til å avgrense influensområdet. For områder hvor omfang av potensiell synlighet gir uhensiktsmessig store influensområder, må utreder avgrense. Avgrensning må begrunnes. Vær oppmerksom på at NVE har egne krav til avgrensning av visuelle virkninger for sine ansvarsområder, dette kan også gjelde andre aktører.

Friluftslivsområder deles inn i ulike områdetyper, som beskrevet i tabellen i kapittel 3.4 om delområder. Alle områdetyper som planen/tiltaket berører direkte eller indirekte blir en del av influensområdet. 

Influensområde for friluftslivets ferdselsårer

Beskriv også influensområdet for friluftslivets ferdselsårer.

Ferdselsårene er turruter, stier, turveger og løyper. Turruter er skiltede, merkede og kartfesta traseer for ferdsel i den sesongen som er aktuell for bruk.

• ferdselsårer markeres på kart som en korridor med bredde mellom 30 og 50 meter
• korridoren kan være smalere på kortere strekninger hvor det er bebyggelse eller hindringer i dag
• hager og uteareal inkluderes i korridoren selv om dette ikke er offentlig tilgjengelig areal

I utgangspunktet skal hele ferdselsåren være en del av influensområdet for å sikre helhet og sammenheng. Dette er imidlertid ikke alltid hensiktsmessig, for eksempel dersom ferdselsåren er svært lang, som for eksempel Pilgrimsleden. I slike tilfeller kan ferdselsåren illustreres med en stiplet linje på et kart for å vise sammenhengen, men ferdselsåren skal i slike tilfeller ikke brukes for å avgrense influensområdet.

3.1.5 Avgrensning mot andre fagtema

Beskriv hvilke andre fagområder som blir utredet i prosjektet. Beskriv avgrensning mot andre fagområder.

Innholdet i tema friluftsliv ligger tett på andre utredningstema, utreder må avgrense sitt eget tema og ha dialog med andre fagutredere for å unngå dobbelttelling av verdier.   

Det oppfordres til samarbeid med andre fagutredere for å utveksle informasjon som kunnskapsgrunnlag til egen utredning. Det er imidlertid viktig at det kun er beskrivelser og informasjon som innhentes fra de andre fagtemaene. Verdier som er verdisatt i andre fagutredninger skal ikke verdsettes flere ganger. For eksempel skal en utredning av friluftsliv ikke sette verdi på et kulturmiljø eller et kulturminner, men benytte informasjonen som grunnlag for å beskrive innholdet i friluftslivsområdet.

Innhent tilstrekkelig kunnskap gjennom eksisterende informasjon og ny kartlegging.

Kunnskapsgrunnlaget for en utredning av friluftsliv innebærer:

• søk i eksisterende databaser og innhenting av ny kunnskap om friluftsliv. Se punkt under for oversikt over relevante databaser med eksisterende kunnskap
• bruk av eksisterende friluftlivskartlegging (M98), der det finnes (se kapittel 3.3.3)
• befaring av området som skal utredes
• samtaler med lokale for å få informasjon om bruken av området

Tilpass omfanget på befaring og samtaler til planen. Regn med mer omfattende feltarbeid og flere samtaler med brukerne, dersom tiltaket kan få store konsekvenser for dagens friluftsliv og bruken av området.

3.2.1 Krav i plan- eller utredningsprogram

Beskriv hvilke krav som er satt til metodebruk og feltarbeid i plan- eller utredningsprogrammet, der dette finnes.

For planer uten plan- eller utredningsprogram skal oppstartsvarselet eller referat fra oppstartsmøte med ansvarlig myndighet avklare innhold og metodikk. Det er viktig at utreder setter seg inn i disse dokumentene, for at konsekvensutredningene svarer på kravene som er satt.

Merknader til oppstartsvarselet som har vært på høring og offentlig ettersyn må også sjekkes for å se om høringsparter eller private har kommet med informasjon om stier og friluftslivsområder.

Beskriv hvordan utredningskravene i plan- eller utredningsprogrammet er besvart. Gjør rede for og begrunn eventuelle avvik mellom utredningskrav og de kartleggingen som er gjennomført.

3.2.2 Bruk eksisterende kunnskap

Kommunen og fylkeskommunene kan også ha kommunale eller regionale kart, planer, mål og/eller informasjon om friluftsliv for sin kommune liggende på egen nettside og kartportal.

Vurder kvaliteten på eksisterende kunnskap

For alle karttjenester og registreringer som benyttes, må utreder vurdere kvaliteten på eksisterende kunnskap. Følgende forhold bør vurderes:

Kilde og dato: Informasjon som benyttes som kunnskapsgrunnlag må komme fra en pålitelig kilde og være oppdatert. Årstall på kart og informasjon, samt kilden til registreringene er eksempler på informasjon som kan belyse kvaliteten på et datamateriale. Kilde skal oppgis i kildeliste eller i tekst.

Har viktige forhold endret seg: Sjekk at informasjonen om området er korrekt. Hvis det har vært vesentlig utbygging i området siden informasjonen ble registrert kan dette ha endret forholdene. Eksempelvis kan etablering eller utvidelse av bebyggelse eller aktivitet ha medført at deler av friluftsområdet ikke lenger er like attraktivt, eller tilgjengelig som på kartleggingstidspunktet. Bruksfrekvens er også et eksempel på forhold som kan endre seg over tid.

Kartlegging gjort etter metodikk i M98: Kartlegging etter metodikken i Miljødirektoratets veileder M98 gjøres på kommunalt nivå og brukes som grunnlag for kommuneplan. De kartlagte friluftsområdene kan derfor være store og grovt avgrenset. Disse områdene må derfor ses på som et utgangspunkt for videre detaljering i reguleringsplan/tiltak.

3.2.3 Områder som allerede er registrert og verdsatt etter M98

Bruk den kommunale friluftskartleggingen som et kunnskapsgrunnlag. Friluftslivskartleggingen etter M98 viser hvilke områder kommunen mener er viktige i kommunal sammenheng.

Det er ulik detaljeringsgrad på kommunale friluftslivskart som er laget etter metodikken i M98. Noen kommuner har kartlagt svært detaljert og har verdisatt små områder og differensiert innenfor større områder. Andre kommuner har gjort en veldig grov kartlegging, og har registrert svært store arealer i de enkelte registreringskategoriene. Disse vurderingene er hovedsakelig gjort som skrivebordsarbeid ved hjelp av kart og eksisterende kunnskap.

En konsekvensutredning for en reguleringsplan eller et tiltak gir en mer detaljert vurdering av et friluftsområde enn det som er gjort i en kommunalt heldekkende vurdering. Det er derfor behov for å gjøre nye utredninger og verdivurderinger i en konsekvensutredning.

I eksemplet i figur 3‑1 er et steinbrudd inkludert i et friluftslivsområde som er registrert som svært viktig. Hele området, inkludert steinbruddet er dermed registrert som stor eller svært stor verdi.

3.2.4 Innhent ny kunnskap om friluftslivsområder

Metode for å innhente ny kunnskap innebærer:

• vurdering av innhentet informasjon (planer og kart)
• synlighetsanalyse, som grunnlag å velge egnede områder å befare
• feltbefaring
• samtale med brukere, som skoler, barnehager eller organisasjoner som for eksempel turlag og turistforeninger

I tillegg kan det også være aktuelt å utarbeide:

• datagenerte visualiseringer av dagens friluftslivsområder, for eksempel hentet fra Kommunekart.com,
• enkle snitt som illustrerer og tydeliggjør høydeforskjeller og siktlinjer
• kartframstillinger som viser aktuelle tema i sammenheng med de ulike utredningsalternativene. Dette er mest aktuelt når forskjellene mellom alternativene er små, for å belyse påvirkningsgrad alternativene imellom

Hent også inn kunnskap om alternative friluftslivsområder i regionen eller kommunen. Bruk eksisterende kunnskap for å finne ut hvor god dekningsgrad det er på tilsvarende friluftslivsområder i nærheten. Med dekningsgrad menes hvor mange tilsvarende områder for friluftsliv som finnes i kommunen eller regionen, eventuelt i nærområdet dersom det er utredning av et nærturområde eller leke- og rekreasjonsområde.

Feltbefaring

Feltbefaring er nødvendig for å få en tilstrekkelig utredning av friluftsliv. Befaringen er viktig både for å kontrollere eksisterende kunnskap og for å få detaljert kunnskap om området som skal utredes.

Befaringen er nødvendig for å:

• ta bilder som understøtter beskrivelsen av friluftslivsområdet
• ta bilder som egner seg som grunnlag for visualiseringer (for å illustrere påvirkning)
• supplere eller korrigere kunnskapsgrunnlaget
• vurdere og verifisere antatt eksponering og influensavgrensning
• stadfeste eller eventuelt korrigere inndelingen av delområder (se kapittel 5.3)

Planlegg en egnet befaringsrute før befaringen for å svare ut punktene ovenfor.

Under befaringen må det vurderes i hvilken grad årstidsvariasjoner vil innvirke på bruk, synlighet og eksponering.

Det er kun unntaksvis at det er aktuelt å ikke gjennomføre en befaring. Dette krever en faglig kompetent vurdering, og må baseres på at tiltaket allerede er godt nok belyst, og at eksisterende innhentet informasjon imøtekommer vedtatte utredningskrav. Det kan for eksempel være tilfeller hvor tiltaket medfører lite vesentlig endringer i forhold til tidligere utredninger, eller at det er et så lite tiltak at påvirkningen er minimal. Det kan også være tilfeller hvor tiltaket skal utredes på regionalt eller nasjonalt plannivå, eller at planleggingen er på et forberedende stadium, og at planen eller tiltaket er så lite detaljert at det er vanskelig å vurdere påvirkning på friluftslivet.

Dersom det ikke blir gjennomført befaring må dette begrunnes innledningsvis i rapporten. Begrunnelsen må vise hvordan kunnskapsgrunnlaget likevel tilfredsstiller denne håndbokens krav til kunnskap og utredning.

Samtaler med grupper og organisasjoner

Ta kontakt med barnehager og skoler og organiserte brukere av friluftslivsområdet. Barnehager og skoler kan gi god informasjon om hvordan og hvor ofte et friluftslivsområde brukes. Turlag og turistforeninger kan også sitte på viktig informasjon om området.

Be om at disse organiserte brukerne av området tegner inn for eksempel tråkk, stier, akebakker, grillplasser og lekeplasser på et kart for å få en oversikt over hvordan området blir brukt. Metodikken fra barnetråkkregistreringer eller folketråkk kan gi gode retningslinjer for arbeidet.

Samtaler kan med fordel gjøres i sammenheng med befaringen, og det bør vurderes om aktuelle informanter er med på hele/deler av befaringen. Utarbeid gjerne et enkelt spørreskjema som informantene kan bruke for å svare på spørsmål om bruken av området.

Kommunen kan også sitte på nyttig informasjon om bruken av friluftslivsområdene i kommunen.

Avgrensning av synlighet

Lag et synlighetskart som viser hvor tiltaket blir synlig fra. Valg av ståsted, antall og detaljnivå på visualiseringer avhenger av tiltakets kompleksitet og omfang, sammenstilt med hvor verdifullt eller sammensatt influensområdet er. Store inngrep som blir synlige over lange avstander krever flere standpunkter, enn små tiltak med lokal effekt.

Vurder synlighet under befaringen for å bestemme antall ståsteder. En synlighetsanalyse bør innebære oversikt over høydeforskjeller (terreng/koter), vegetasjonsbelter og bygg/tiltak som sperrer for sikt i øyehøyde, samt vurdering av eksponeringspotensiale (steder hvor mange oppholder seg, som skoler, boligfelt, turistattraksjoner, verdensarv mm). Det er nødvendig å vurdere om årstidsvariasjoner innvirker på synlighet og eksponering.

Den samlede informasjonen og vurderingene beskrevet ovenfor bidrar til å avgrense influensområdet.

Synlighetskart er også nyttig med tanke på medvirkning, slik at berørte parter kan se hvor tiltaket vil bli synlig. For eksempel vil det være viktig å vise om et planlagt steinbrudd eller et stort hytteområde vil være synlig for hele bygda, eller om det bare er synlig fra bare én side av fjellet.

3.2.5 Vurder usikkerhet

Beskriv de viktigste kildene til usikkerhet og gjør rede for om det er usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget.

Undersøkelser er forbundet med en viss usikkerhet. Det gjelder både usikkerhet i tidligere innsamlet data, og i ny feltbefaring/kartlegging, og ved mangel på kunnskap.

Vurder også om det er behov for mer kunnskap, og anbefal eventuelt ytterligere undersøkelser. Kravet om å beskrive usikkerhet går fram av KU-forskriften § 22. De viktigste kildene til usikkerhet skal oppsummeres i presentasjonen av fagutredningen.

Del friluftsområdene inn etter områdetyper i henhold til tabell 3‑1. 

Illustrer områdetypene på et kart. Bruk fargekodene i tabell 3‑2.

Bruk følgende fargekoder - trykk på bildet for å gjøre tabellen større:

Områdetypene definerer delområdene. Delområdene/områdetypene skal verdsettes i sin helhet og hele delområdet/områdetypen skal ha samme verdi. Se mer om verdsetting i kapittel 3.4.

Å bruke områdetypene som delområder gir ofte store delområder. Bakgrunnen for at områdetypene brukes for inndeling av delområder er at friluftsområdene skal vurderes helhetlig. Dette er viktig fordi områdetyper som nærturområder og bymarker ofte er utsatt for bitvis nedbygging av randsonene som både legger press på gjenværende areal, men som også flytter marka og nærturområder lenger vekk fra der folk bor. På sikt kan dette gjøre at områder mister sin funksjon som nærturområde eller at tilgjengelighet til marka blir redusert.

Mange friluftslivsområder har kvalitet, bruksverdi og funksjon nettopp fordi de er sammenhengende og store. Delområder skal derfor ikke brukes for å sette lav verdi på for eksempel randsoner eller områder som framstår lite attraktive for friluftsliv.

Disse områdene kan ha en viktig funksjon for å beskytte kjerneområdene og beholde noen områder lengre inn i marka som urørte og «folketomme» for brukerne.

Registrering av ferdselsårer (stier og turruter)

Definer ferdselsårene som egne delområder som legges oppå områdetypene.

Det er ikke hensiktsmessig å skille ut alle ferdselsårer som egne delområder. Kun de viktigste eller største ferdselsårene avgrenses som delområder/korridorer. Mindre ferdselsårer kan eventuelt merkes av på kartet med stiplet linje.

3.3.1 Sonering/inndeling av områdetyper

Del inn større friluftslivsområder innenfor influensområdet i mindre soner.

En slik underinndeling av store områder gjør det mulig å gi en god beskrivelse av større friluftslivsområder.

Det er ikke standardiserte kategorier for å dele områdetypene i mindre soner. Bruk kategorier som beskriver innholdet i, bruken eller funksjonen et område har. Det er viktig å velge et detaljeringsnivå som er hensiktsmessig for å presentere områdets innhold, verdier og kunne levere beslutningsrelevante vurderinger. Delområder benyttes også dersom det er flere områdetyper innenfor et plan-/eller tiltaksområde.

Det er ikke nødvendig å dele opp små områder i mindre soner. Hvis det ikke er hensiktsmessig å dele opp en områdetype for å beskrive den eller synliggjøre ulik påvirkning senere i utredningen, beskrives dette. Et leke- og rekreasjonsområde, en grønnkorridor eller en ferdselsåre kan være eksempel på områdetyper som ikke har behov for sonering eller inndeling.

Større sammenhengende friluftslivsområder kan med fordel deles inn i flere deler, eller soner. Eksempel på inndeling for større områder kan være:

• lekeområde
• adkomstområde
• parkeringsplass
• naturområde
• vann
• høyspentlinje
• stier og tråkk
• områder med urørt preg
• utsiktspunkt
• målpunkt
• tilrettelagte områder – benker, bord, toalett, gapahuk, informasjonstavler, bålplasser
• badeplass

Beskriv kort bakgrunnen for soneinndelingen, og illustrer dem på et kart.

Bruk fargene i fargekartet i tabell 3-2 til å sette farge på områdetypene (for eksempel marka, grønnstruktur eller nærturterreng). Velg egne farger for sonene. Det finnes ikke noen standardisert fargekode for sonene.

Beskrivelsen av delområdene eller av influensområdet i sin helhet danner grunnlag for verdisetting og vurdering av påvirkning.

Bruk verditabellen (tabell 3-3) og verdikriteriene til å sette verdi på delområdene. Både områdetypene og ferdselsårene skal verdsettes. Begrunn verdivurderingen.

Bruk verditabellen og verdikriteriene til å sette verdi på delområdene. Verdien på delområdene settes i utgangspunktet på områdetypene i sin helhet.  Det er viktig at utreder viser til hvilke verdikriterier fra verditabellen som er lagt til grunn for verdivurderingen.

Det er de kun opplistede verdikriteriene som kan brukes for å vurdere verdi. Forhold som omhandler verdi utover disse kriteriene skal ikke verdsettes i fagutredning for friluftsliv. Disse forholdene verdsettes i andre fagutredninger. Se kapittel 3.1.5 for mer informasjon om avgrensning mellom fagtema.

I tillegg til verdikriteriene viser tabellen noen områder som allerede er verdsatt i kraft av sin betydning eller som en del av en kommunal friluftslivskartlegging:

• bymarker
• allerede registrerte områder etter M-98

Disse områdene skal i utgangspunktet ikke verdsettes på nytt gjennom konsekvensutredningen. Det er likevel behov for å "oversette" den firedelte verdisettingen fra M-98 til den femdelte verdisettingen i M-1941. Bruk figur 3‑3 som et utgangspunkt. Bruk deretter kriteriene i verditabellen for å fastsette verdi.

Se kapittel 3.4.2 for mer informasjon om vurdering av områder som allerede er registrert og verdsatt.

Verditabellen viser tre verdikriterier som brukes for å sette verdi. Trykk på de ulike kriteriene for å lese mer:

3.4.1 Verditabell friluftsliv

Bruk kriteriene i verditabellen (3-3) for å sette verdi på delområdene. Bruk kriteriene så langt de er relevante. Tabellen skal fylles ut for hvert delområde. Bruk veiledningen over tabellen for å sikre rett forståelse av innholdet i hvert kriterium.

Tabellen lister opp kriteriene viser verdiene som kan finnes innenfor et delområde, og skal fange opp verdien i friluftsområdet som helhet. Kriteriene skal utdype og forsterke hverandre. Dersom ett verdikriterium får stor eller svært stor verdi, skal det være utslagsgivende for total score.

Dette betyr at kriteriene kun kan forsterke hverandre og at verdikriterier med lav verdi ikke kan trekke ned høy verdi. For eksempel vil et friluftsområde med høy brukerfrekvens få en total verdi på svært stor, selv om området ikke har en spesiell symbolverdi eller er viktig for læring og undervisning. Stor verdi kan altså ikke trekkes ned i verdi. Den kan kun forsterkes av de andre kriteriene.

Vurdering av området verdi innenfor verdikategorien

Vurder også om delområdet ligger i øvre eller nedre del av verdiskalaen. Dette kan synliggjøres ved bruk av skyvelinjalen i figur 3‑4, hvor pilen markerer hvordan verdisettingen vurderes innenfor verdikategorien. Verdisettingen skal alltid begrunnes. Forklar valg som er gjort og hva som har påvirket verdisettingen.

Last ned bildet uten pil for bruk i konsekvensutredning her:

Vurder også den potensielle verdien av friluftsområdet.

Potensiell bruk handler om hvordan et område kan bli brukt hvis det gjøres enkle tiltak for å gjøre området mer kjent, bedre tilrettelagt eller mer tilgjengelig. Potensiell bruk er ikke et eget verdikriterium, men kan likevel være viktig å synliggjøre i utredningen.

Vær realistisk, og forutsett kun enkle tilretteleggingstiltak ved vurdering av potensiell bruk, som for eksempel å lage enkle passasjer eller adkomstmuligheter til et friluftsområde som i dag er lite tilgjengelig.

Bruk kommunens planer for å vurdere potensiell bruk. Dersom det er lagt inn tiltak i en kommunal plan for å oppgradere eller tilrettelegge et område kan dette legges til grunn for vurderingen. I kommuner med stort utbyggingspress bør det vurderes om området i fremtiden vil bli mer attraktivt som følge av befolkningsvekst og behov for flere og større friluftslivsområder.

3.4.2 Verdikart

Fremstill alle delområder på et verdikart med fargesetting ihht. fargekodene i tabell 3‑4.

Kartet skal dekke planområdet (alt areal skal vurderes) og relevante delområder i influensområdet. Planområdet skal avgrenses med svart stiplet linje. Dersom det er flere delområder som overlapper kan det også lages en tabell i tillegg, for å bedre lesbarheten.

Gjør en konkret vurdering av hvilken transparens det enkelte delområdet skal ha. For å øke lesbarheten kan verdikartene for eksempel deles opp i flere kart. Lag gode tegnforklaringer og bruk tekst for å øke lesbarheten.

Bruk fortrinnsvis et gråtonekart som bakgrunnskart. Fargekart eller flyfoto vil påvirke fargefremstillingen til det enkelte delområdet, og det kan bli store avvik fra de opprinnelige fargekodene for verdi. 

Beskriv hvilke faktorer som påvirker verdiene i influensområdet, med utgangspunkt i faktorene som er beskrevet i påvirkningstabellen (tabell 3-5). 

Påvirkning er et uttrykk for endringer i det berørte området. Påvirkning på friluftslivsverdier handler om at funksjoner forringes, eventuelt at sammenhenger helt eller delvis brytes opp.

Vurder kun påvirkning for varige forringelser/forbedringer. Varig påvirkning kan være både miljøskader og miljøforbedringer. Med varige miljøskader menes både irreversible inngrep og miljøendringer. Varig påvirkning kan følge både av midlertidige tiltak i anleggsperioden og av det ferdige tiltaket.

Midlertidige virkninger knyttet til anleggsfasen skal beskrives, men skal ikke inkluderes i vurdering av påvirkningen, med mindre de vurderes å gi varige virkninger. Areal som brukes midlertidig i anleggsperioden og ikke kan tilbakeføres til den tilstanden det hadde før inngrep, skal som hovedregel behandles som en del av den varige påvirkningen for friluftslivet.

Midlertidige virkninger kan for eksempel være påvirkning i form av støy og støv i anleggsfase. Eventuelt midlertidig omlegging av ferdselsårer mens anleggsarbeidet pågår.

3.5.1      Påvirkningstabell

Bruk påvirkningstabellen (tabell 3-5) for å vurdere påvirkning. Begrunn vurderingen av påvirkningsgrad, slik at det går frem hvilke kriterier det er lagt vekt på.

Vurder hvordan planen eller tiltaket vil påvirke dagens situasjon (nullalternativet), og beskriv hvordan verdiene som finnes i området i dag blir påvirket.

De vanligste påvirkningsfaktorene på friluftsliv er:

• Endring i attraktivitet (visuelle virkninger, støy og annen forurensning)
• arealbeslag
• barrierer/stengsler som reduserer tilgjengelighet og adkomst

I tillegg kan klimaendringer også påvirke friluftslivsområdene.

Se på veiledningen under tabellen for å få mer kunnskap om faktorene som kan påvirke friluftslivet.

Påvirkningstabellen har fem kategorier for påvirkning: forbedret, ubetydelig endring, noe forringet, forringet til sterkt forringet. Tabellen viser kriterier for å vurdere påvirkning. For hver påvirkningsgrad er det tilstrekkelig at ett kulepunkt oppfylles.

Vurdering av påvirkningsgrad innenfor påvirkningskategorien

Vurder også om påvirkningsgraden er i øvre eller nedre del av påvirkningskategorien. Synliggjøres vurderingen ved bruk av skyvelinjalen i figur 3‑5. Påvirkningsgraden skal alltid begrunnes. Forklar valg som er gjort og hva som har påvirket påvirkningsgraden.

Last ned bildet av skyvelinjalen uten pil, for bruk i konsekvensutredning, her:

Attraktivitet

Attraktiviteten i et område er knyttet til flere forhold, blant annet naturopplevelse, stillhet og ro. Det er ulike ting som er viktige i ulike friluftslivsområder, og det er forskjell på hva som gjør et klatreområde attraktivt, og hva som gjør et fjellområde attraktivt.

Bruk verdivurderingen for å avklare hvilke forhold eller verdier som er viktige for opplevelsen og attraktiviteten av det aktuelle området.  

I slike områder kan nye stier og andre tiltak som tilgjengeliggjør friluftslivsområdene for nye brukergrupper være positive, så lenge tiltakene gjennomføres uten at opplevelseskvalitetene ved området blir forringet.

Tilsvarende vil en plan eller tiltak som gir mer støy, føre til større forringelse i et område hvor opplevelsesverdiene og attraktiviteten er knyttet til stillhet og ro, enn i et område hvor det er mye aktivitet og attraktiviteten er knyttet til tilgjengelighet eller egnethet.

Gjør rede for støynivå og lydbilde i friluftsområdet. Samarbeid med den som gjør støyberegningene i prosjektet for å få tak i støykart, og for å beregne og vurdere effekt av eventuelle avbøtende tiltak. I støyretningslinje T-1442 er det anbefalte grenseverdier for stille områder. Disse grenseverdiene kan legges til grunn for å vurdere lydbildet.

Hvilke lydnivåer som oppleves som sjenerende, avhenger av hvilken type område man befinner seg i og hvilken bruk av området som er ønskelig, og vil ofte være relatert til lydmiljøet i nærliggende områder. Les mer om stille områder i kapittel 2.3 i T-1442 og i veileder til retningslinjen.

Det kan også være andre forurensningsforhold enn støy. I enkelte tilfeller kan også støv avrenning føre til forurensning i et friluftsområde, og forringelse av vannkvalitet og badeplasser. Eksempel på slike tiltak kan være masseuttak eller massedeponier.

Vurder også hvordan visuelle virkninger påvirker attraktiviteten i et område. I bebygde områder de visuelle virkningene være betydelige, eller nært innpå før de kan tillegges mye vekt og vurdere som forringelse. Hvordan visuelle virkninger påvirker områdets attraktivitet må derfor vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle ihht. tabell 3‑6.

For eksempel vil visuelle virkninger ofte ha mindre betydning i tilrettelagte friluftslivsområder i byer og tettsteder, hvor lek og utøvelse av aktivitet er i fokus, enn i åpne og tilnærmet inngrepsfrie områder, hvor attraktiviteten er knyttet til det urørte landskapet.

I åpne og tilnærmet inngrepsfrie områder, vil visuelle virkninger være relevante i større avstand fra tiltaket enn i skogkledde og bebygde områder. Dette kan spesielt være relevant i områdekategorier som markaområder, strandsone, store turområder og særlige kvalitetsområder.

Tabell 3‑6: Tabellen viser hvordan visuelle virkninger har ulik påvirkning på ulike type friluftslivsområder ut fra hvilke forhold som er viktige for attraktiviteten til et område.

Arealbeslag

Beskriv arealtap både som areal berørt og som andel av delområdet.

Størrelse og arrondering av et friluftslivsområde har betydning for kvalitet og opplevelse. For store friluftslivsområder vil helhet og størrelse være en kvalitet/verdi i seg selv.

I tillegg er randsonene ofte brukt av de med minst bevegelsesfrihet slik som for eksempel barn og eldre. Tiltak i randsoner nært byer og tettsteder gjør at marka gradvis "flyttes" lenger vekk og blir mindre tilgjengelig. Tiltak i randsonen kan medføre at avstanden til friluftslivsområde blir for lang for daglig bruk. Tiltak i randsonene skal derfor ikke bagatelliseres i vurdering av påvirkning. Andel i prosent kan framstå liten når områdene er store, og det utelukkende ses på det aktuelle tiltaket. Tiltaket må vurderes i forhold til samlet belastning/inngrep i friluftslivsområdet.

Fysiske endringer i et friluftsområde kan være tiltak som tilrettelegger for friluftslivet, eller endringer som reduserer attraktiviteten og kvalitetene i et friluftsområde. Et eksempel er asfaltering av turveger som øker tilgjengelighet for noen grupper og kan føre til ny bruk, men som er en endring i et friluftsområde uten tilrettelegging.

Tilgjengelighet: Barrierer/stengsler som reduserer tilgjengelighet og adkomst

Et stengsel er ofte en fysisk hindring i form av et gjerde, en bygning eller beplantning.

Med barrierer menes både fysiske- og mentale hindringer som påvirker tilgangen til områder. En veg kan være både en fysisk og mental barriere. Jo større vegen er, jo større blir barrierevirkningen, både fysisk og mentalt. Kryss, rundkjøringer, midtdelere og høy fart kan øke barrierevirkningen.

Stengsler og barrierer kan redusere tilgjengeligheten. Tilgjengelighet handler om hvor lett eller vanskelig det er å komme seg til et friluftslivsområde, for eksempel ned til strandsonen.

Privatisering av offentlige områder med hekker, gjerder og møblering kan føre til at brukere av området føler seg uønsket, og at de opplever at de går på private områder. Dette gir en mental hindring og kan redusere bruken av et område.

Vesentlig økt tilrettelegging kan også føre til at nye brukergrupper tar i bruk områder som tidligere har vært stille og urørte. Økt bruksfrekvens og mye folk kan også oppleves som en mental barriere for de som ønsker et friluftsliv med stillhet og ro.

Vurder om tiltaket fører til fragmentering av et friluftsområde. Dersom et sammenhengende område deles i to av en veg, vil dette forringe kvaliteten på området.

Vurder verdien på områdene som skilles fra hverandre. Vurder også om det er en naturlig sammenheng mellom områdene som deles opp i dag, og om det er forbindelseslinjer som blir brutt.

Hvis restarealet er lite, eventuelt er splittet opp i mange små fragmenter, taper delområdet trolig mye av sin funksjon. Da brukes påvirkningsgraden sterkt forringet.

Vurder også om et tiltak kan binde sammen områder som tidligere har vært adskilt, for eksempel ved at det anlegges en bro eller gangveg som gjør det enklere å krysse eksisterende hindringer.

Funksjon

Funksjon er et viktig kriterie for vurdering av mindre områder som støtter opp om bruken av tilgrensende friluftslivsområder. Hvis området har spesielle funksjoner, kan det øke verdien.

Eksempel på områder med viktig funksjon er adkomstsoner, korridorer eller parkeringsplass. Å fjerne eller redusere disse funksjonsområdene kan ha en stor negativ konsekvens for bruken av det tilgrensende friluftsområdet. Et annet eksempel på viktig funksjon er hovedturdrag.

Klimaendringer

Vurder om planen eller tiltaket kan forsterke virkninger av forventede klimaendringer på friluftslivsområdet. Dersom tiltaket kan bidra til at friluftsområdet kan bli forringet eller ødelagt som følge av for eksempel styrtregn, flom eller skred, skal dette inkluderes i vurdering av påvirkning.

Klimaendringenes konsekvenser for bygninger og mennesker skal ikke vurderes i utredningen av friluftsliv. Dette vurderes i ROS-analysen. Utredningen skal heller ikke vurdere effekten av klimaendringer i seg selv. Vurder kun hvordan utbyggingen kan forsterke virkningen av klimaendringene på friluftsområdet.

For eksempel vil utbygging av et næringsområde føre til nedbygging av arealer som i dag drenerer regn og forsinker flom. Asfaltering fører til mer overvann og økt vannmengde nedenfor utbyggingsområdet. Dette kan føre til at friluftslivsområder like ved utbyggingsområdet blir forringet, eller mer sårbare som følge av at tiltaket forsterker virkningene av kraftig regn og overvann.

Det finnes i dag ikke en standardisert metode for vurdering av påvirkning fra klimaendringer. Det må derfor gjøres en enkel, skjønnsmessig vurdering av i hvor stor grad tiltaket forsterker effekter av klimaendringene. Bruk lista under som et utgangspunkt for å vurdere konsekvenser av tiltak på ulike klimavirkninger.

3.5.2 Endring av planen for å unngå eller begrense virkninger

Beskriv hvilke tiltak som er vurdert for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlig negative virkningen for miljø og samfunn, både i bygge- og driftsfasen. Ta utgangspunkt i tiltakshierarkiet.

Dersom konsekvensutredningen viser at planen eller tiltaket har negative virkninger for friluftsliv bør det vurderes tiltak for å unngå eller redusere miljøskaden. Endringer og tilpasninger som inkluderes i planforslaget, og fastsettes gjennom plankart og bestemmelser kan legges til grunn for vurdering av påvirkning.

I konsekvensutredningen skal det beskrives hvilke tiltak som er vurdert, og hvilke tiltak som er innarbeidet i planen. Det er kun tiltak som er sikret gjennom søknaden eller sikret gjennom planen (plankart og bestemmelser) som kan legges til grunn for vurdering av påvirkning.

Vurdering av påvirkning og konsekvensgrad kan ikke justeres ned dersom planforslaget ikke justeres, og det ikke er sikret gjennomføring av konkrete tiltak i søknaden eller i kart og bestemmelser. Eksempelvis er det ikke tilstrekkelig med en planbestemmelse som sier at "det bør så langt det er mulig ikke gjøres inngrep langs vassdraget". En slik bestemmelse sikrer ikke at området faktisk blir bevart. Imidlertid kan en byggeforbudssone som er regulert inn i plankartet legges til grunn for vurdering av påvirkning, hvis det også står i bestemmelsene at det ikke er tillatt å gjøre tiltak innenfor området.

Det kan likevel foreslås flere skadebegrensende tiltak enn de som inkluderes i planforslaget. Slike tiltak bør beskrives i presentasjonen av konsekvensutredningen. Se kapittel 3.7.5.

Tiltakshierarkiet

Konsekvensutredningen skal beskrive de tiltakene som er planlagt for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlig negative virkningen for miljø og samfunn, både i bygge- og driftsfasen. Dette fremgår av § 23 i KU-forskriften.

3.5.3 Vurder usikkerhet ved avbøtende tiltak

Vurder og beskriv usikkerhet ved avbøtende tiltak.

Det forutsettes at de avbøtende tiltakene som beskrives i dette kapittelet er relevante og realistiske. Med relevante og realistiske menes at det er økonomisk og teknisk mulig å gjennomføre de avbøtende tiltakene.

I enkelte tilfeller kan det imidlertid være usikkerhet knyttet til om avbøtende tiltak kan gjennomføres.

Usikkerheten kan for eksempel være knyttet til om:

• det er praktisk mulig å gjennomføre tiltaket, for eksempel om det er mulig å etablere en sti som planlagt
• de avbøtende tiltakene gir tilstrekkelig effekt, for eksempel om tilrettelegging av nye parkeringsplasser eller adkomster sikrer ferdselen som forutsatt
• de avbøtende tiltakene er svært kostbare og at det ikke finnes økonomi i prosjektet til å gjennomføre de foreslåtte tiltakene
• det er behov for tiltak på andre eiendommer/ekspropriasjon, for eksempel for å etablere nye stier
• de avbøtende tiltakene krever overvåkning eller vedlikehold og det er usikkert hvordan slik overvåkning kan gjennomføres

Sett først konsekvensgrad på hvert delområde ved bruk av konsekvensviften i kapittel 3.6.1.

Sammenstill deretter konsekvens for alle delområder til samlet konsekvens for influensområdet, ved bruk av konsekvenstabellen i kapittel 3.6.2. Beskriv tydelig hvilke vurderinger som er gjort.

3.6.1 Sett konsekvensgrad for delområder

Sett først konsekvensgrad på delområdene ved bruk av konsekvensviften i figur 3-7.

Konsekvensgrad for delområdene framkommer ved å sammenstille verdivurderingen med vurderingen av tiltakets påvirkning i en konsekvensvifte.

Konsekvensviften er bygget opp slik at delområder med stor og svært stor verdi kan oppnå mest negativ konsekvensgrad.

De mest positive konsekvensgradene, stor (3 pluss) eller svært stor (4 pluss) miljøforbedring, brukes i hovedsak for områder eller delområder med lav, ubetydelig eller noe verdi. Her kan avbøtende tiltak, som restaurering eller istandsetting, gi bedret miljøtilstand.

Konsekvensgraden bestemmes av den underliggende fargen i konsekvensviften i det punktet hvor et delområdes verdi treffer vurdert påvirkning. Plassering i konsekvensviften kan ikke endres basert på faglig skjønn. Hvis forhold endrer seg, må det gjøres nye vurderinger av verdi og omfang for delområdene og ny sammenstilling i konsekvensviften.

Fargene i konsekvensviften er beskrevet i tabell 3‑7.

Alle delområder kan illustreres i samme konsekvensvifte for å få en visuell framstilling av de ulike områdenes konsekvenser. For tiltak med et stort antall delområder må den visuelle framstillingen tilpasses omfanget, eventuelt framstilles i tabell.

Ved konsekvensgrad middels, stor eller svært stor konsekvens vil planen eller tiltaket kunne være i konflikt med nasjonale og vesentlig regionale interesser på klima- og miljøområdet (rundskriv T-2/16) og dermed kunne være grunnlag for innsigelse.

3.6.2 Sammenstille konsekvens

Sett samlet konsekvens for influensområdet i henhold til tabell 3‑9, basert på konsekvensgrad for delområdene.

Konsekvensen av et alternativ baserer seg på en sammenstilling av alle konsekvensgradene fra de ulike delområdene. De tiltakene/planene som ikke har delområder, har ikke behov for sammenstilling og kan gå videre til rangering av alternativer.

Sammenstillingen er ikke en matematisk oppgave, men en vurdering av hvilken konsekvensgrad som er best representativ for hvert alternativ.

Sammenstilt konsekvens skal begrunnes, avveininger som er gjort i tilfeller hvor det ikke er en tydelig konsekvensgrad må beskrives.

I utgangspunktet bør høyeste konsekvensgrad gjelde i tilfeller hvor det uavgjort eller ingen konsekvensgrad utpeker seg. Som hovedregel skal ikke konsekvensgraden settes lavere enn den alvorligste konsekvensgraden, hvis et delområde har fått en av de tre øvre konsekvensgradene, kritisk, svært alvorlig eller alvorlig.

I enkelte tilfeller kan dette imidlertid slå feil ut, for eksempel der et svært lite delområde har fått alvorlig miljøskade, mens de øvrige delområdene "bare" har noe miljøskade. I slike tilfeller må utreder vurdere om det blir feil å la det lille delområdet dominere konsekvensgraden for hele planalternativet. Det er likevel viktig at delområder med alvorlig miljøskade ikke "utjevnes" av delområder med mindre alvorlig miljøskader.

For å vurdere samlet vurdering for friluftsliv skal følgende kriterier benyttes:

Veiledning til sammenstilling

Sammenstilling av konsekvensgradene fra delområdene kan være er utfordrende om et alternativ inneholder konsekvensgrader fra hele skalaen, og det ikke foreligger overvekt eller flertall. Det er viktig at utreder begrunner valg av samlet konsekvens og hvilke verdier som er vektlagt for den samlede konsekvensen.

Arbeidet med sammenstilling av konsekvens er en viktig del av utredningen og må få fram det viktigste for tema friluftsliv. Den samlende konsekvensen og rangeringen for fagtema friluftsliv er det som blir med videre til den samlede vurderingen av alle fagtema.  

Trykk på boksene for å lese mer:

Mal for å sammenstille konsekvens og rangering av flere alternativer

Bruk tabell 3‑11 som en mal for å sammenstille konsekvens for alle alternativer.

Tabellen justeres med riktig benevnelse og antall delområder og alternativer. Er det ikke hensiktsmessig å dele influensområdet i delområder kan tabellen forenkles til å kun omfatte samlet konsekvens for friluftsliv og rangering av alternativer.

Last ned tabellen i word her:

3.6.3 Rangering av alternativer

Ranger alternativene basert på samlet konsekvens. Begrunn rangering av alternativer.

Samlet konsekvens gir grunnlag for rangering av alternativer. Alternativene rangeres fra lavest til høyest konsekvens hvor det alternativet som blir rangert som nummer 1 gir minst konsekvenser for friluftsliv sammenlignet med de andre alternativene.

Dersom flere alternativ får lik konsekvens, kan de rangeres likt. I mange tilfeller kan lik rangering være riktig, men før alternativ rangeres likt må utreder bruke faglig skjønn og spesielt se på hvilke verdier og eventuelle sammenhenger som blir berørt. Er det fortsatt ingenting som kan skille alternativene, er lik rangering riktig. Rangering og konsekvensgrad for de ulike fagtemaene blir med videre til sammenstilling av alle fag.

Fagutreders vurdering

Rangering av alternativ gjøres i hovedsak ut fra samlet konsekvensgrad. Likevel kan faglig skjønn og kunnskap om verdiene som ligger til grunn for den samlede konsekvensen endre rangeringen.

Dersom rangering endres fra det som framstår logisk ut ifra konsekvensgrad må dette begrunnes godt, i tillegg må det framkomme hvilke verdier som er vektlagt for å endre på rangeringen kun basert på samlet konsekvensgrad.

3.6.4 Vurder usikkerhet

Beskriv og vurder usikkerhet ved utredningen. Synliggjør og vurder alle kilder til usikkerhet.

I KU-forskriften § 23 står det at konsekvensutredningen skal ha en beskrivelse av de viktigste usikkerhetsfaktorene ved utredningen.

Beskriv hvordan kunnskapen er hentet inn. Beskriv hva som er gjort, og minst like viktig: hva som ikke er gjort. En god konsekvensutredning skal gjøre det mulig for høringsinstansene å vurdere kvaliteten.

Gjør rede for om utredningen er basert på eksisterende kunnskap eller er det gjort nye kartlegginger og feltundersøkelser.

Beskriv hvilken metode som er brukt for å hente inn kunnskap. Der det er brukt anerkjent metodikk, skal det henvises til dette.

List opp kildene som er brukt i beskrivelser og vurderinger i rapporten. Vurder kvaliteten på datamaterialet. Årstall for siste kartlegging og kilden til registreringene er eksempel på informasjon som kan belyse kvaliteten på datamaterialet.

Utreder skal vurdere om det er behov for mer kunnskap, og eventuelt anbefale ytterligere undersøkelser. Usikkerhet kan for eksempel skyldes manglende kunnskap om antall brukere som benytter området, for eksempel hvor ofte området blir brukt av de som bor i nærheten. Det kan også skyldes manglende kunnskap om hvordan det aktuelle tiltaket vil påvirke disse naturverdiene og/eller manglende kunnskap om den samlede belastningen på naturverdiene.

3.6.5 Vurdere samlet belastning

Vurder samlede virkninger for friluftsområdene i regionen.

Summen av mange små inngrep kan medføre at de samlede virkningene for friluftslivsområdene blir for stor.

Bruk eksisterende kunnskap om andre planer og tiltak i regionen til å vurdere de samlede virkningene for friluftsområdene i kommunen eller regionen. Snakk med kommunen, fylkeskommunen, skoler/barnehager, for å få informasjon om det finnes andre tilsvarende områder i nærheten som kan erstatte friluftsområdet og bruken av dette. Se oversikt i kapittel 3.2.1 for kilder til informasjon om friluftsliv.

Dersom området ikke kan erstattes av tilsvarende friluftslivsområder i nærheten, og det også er andre planer eller tiltak som fører til tap av eller redusert tilgjengelighet til friluftslivsområder må dette gå frem av utredningen. Jo dårligere dekningsgraden på tilsvarende friluftslivsområder er, jo større er de negative konsekvensene ved å forringe friluftsområdet.

3.6.6 Beskriv indirekte virkninger

Beskriv indirekte virkninger på en kortfattet måte.

Miljøvirkninger som ikke følger direkte av tiltaket eller planen, kalles indirekte virkninger. For eksempel kan en plan for omlegging av en ny veg føre til ønske om etablering av næringsvirksomhet i tilknytning til vegkryss og avkjøringsramper. Etablering av nye næringsområder kan på sikt føre til behov for utvidelse av næringsarealene og ønske om utvidelse av tilkomstveger.

Indirekte virkninger er imidlertid ofte kompliserte å dokumentere og beskrive. De kan være usikre og koblet til forhold som ligger utenfor tiltaket som vurderes.

Indirekte virkninger skal derfor kun beskrives som en tilleggsvurdering. De skal ikke legges til grunn for vurdering av påvirkning og konsekvens.

Gi en kort beskrivelse av hvilke verdier som er kartlagt. List opp de viktigste verdiene, og beskriv i hvilken grad de blir berørt.

Denne beskrivelsen brukes som utgangspunkt for å lage en sammenstilling av alle fagutredningene i et ikke-teknisk sammendrag av konsekvensutredningen.

Oppsummeringen må synliggjøre de viktigste momentene fra friluftslivtemaet, og må minimum inneholde:

• kort beskrivelse av verdier
• kort beskrivelse av påvirkning, og eventuelt hvilke tilpasninger og tiltak som er gjort i planen for å begrense negativ påvirkning
• kort beskrivelse av konsekvens
• rangering av alternativ
• vurdering av usikkerhet, og eventuelt behov for ytterligere undersøkelser
• andre forhold som beslutningstaker bør vite om

Presentere/sammenfatte verdi, påvirkning og konsekvens

Gi en kort beskrivelse av hvilke verdier som er kartlagt. List opp de viktigste verdiene, og beskriv i hvilken grad de blir berørt.

Beskriv hvilke tiltak som er gjort for å unngå eller begrense miljøskade. Gjør rede for om tiltakene er tatt inn i planforslaget, eller om de kun er vist som forslag til skadereduserende tiltak.

Gi en kort beskrivelse av hvilken konsekvens tiltaket vil ha. Fokuser på de viktigste konsekvensene av tiltaket.

Rangere alternativer

Dersom det er flere alternative utbyggingsforslag, skal alternativene rangeres. I en slik rangering vurderes hvilket alternativ som gir minst negativ konsekvens for friluftsliv. Rangeringen må begrunnes.

Vurdere usikkerhet

Beskriv de viktigste kildene til usikkerhet og gjør rede for om det er usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget. Vurder også om det er behov for mer kunnskap, og eventuelt anbefale ytterligere undersøkelser. Dersom det er usikkerhet knyttet til realisering av avbøtende tiltak skal dette også beskrives.

Skadebegrensende tiltak (som ikke er tatt inn i planen)

Beskriv eventuelle avbøtende tiltak som er vurdert i utredningsprosessen, men som ikke er tatt inn i plankart og bestemmelser. Dette kan være tiltak som kan begrense, istandsette eller kompensere for negative virkninger, men som forslagsstiller ikke ønsker å fremme som en del av planforslaget.

Slike tiltak kan likevel være viktige å synliggjøre, slik at høringsparter og myndigheter kan se hvilke tiltak som kan bidra til å redusere de negative virkningene på friluftsliv.

Beskrivelse av tiltak som ikke er tatt inn i planen er kun en tilleggsvurdering. Tiltakene kan ikke legges til grunn for vurdering av konsekvens. Det er kun tiltak som er sikret gjennom plankart og bestemmelser som kan legges til grunn for vurdering av påvirkning og konsekvens.

Andre forhold som beslutningstaker bør kjenne til

Beskriv avslutningsvis hvilke andre forhold som beslutningstaker bør kjenne til, men som ikke har kommet frem i de øvrige kapitlene i utredningen.

Beskriv hvilke data som er lagt inn i databaser.

Data som er samlet inn i arbeidet med konsekvensutredningen skal systematiseres i samsvar med standarder når slike foreligger. De systematiserte dataene skal gjøres tilgjengelige for offentlige myndigheter, slik at dataene kan legges inn i offentlige databaser. Der det er lagt til rette for dette, skal forslagsstilleren selv legge inn de innsamlede dataene i offentlige databaser. Dette går frem av KU-forskriften § 24.

Sjekk med aktuell kommune om de kan ta imot og kan publisere digitale kartdata i sin digitale kartløsning.

Gjeldende versjon av SOSI generell objektkatalog Friluftsliv versjon 4.5 er fra 2015 og produktspesifikasjonen for Kartlagte og verdsatte friluftslivsområder foreligger i versjon 2.0. SOSI-standarden for fagområde friluftsliv og tilhørende produktspesifikasjoner revideres ved behov. Sjekk gjeldende standarder på Geonorge.

Norge har pr. 2023 åtte områder på Unesco sin liste over verdensarvområder. Planer eller tiltak som berører disse områdene, vil normalt kreve utredning ut over det som følger av KU-forskriften. Dette betyr at også tiltak utenfor verdensarvområdet som kan berøre verdier inne i området negativt, skal utredes.  

Utredning av konsekvenser av plan eller tiltak som kan berøre verdensarvområder må oppfylle de ordinære kravene i KU-forskriften for alle relevante tema knyttet til planen eller tiltaket. Vi viser her til håndbokas øvrige kapitler for ulike miljøtema.  

I tillegg medfører status som verdensarv at utredningen må oppfylle krav til utredning i UNESCOs veileder om utredning av verdensarv. Veilederen for denne metodikken finnes her:

En norsk oversettelse av veilederen er under utarbeiding. Utredningsarbeidet skal resultere i et samlet, felles dokument som både oppfyller utredningskravene i KU-forskriften, og kravene til utredning i Unesco sin veileder. 

Verdensarvområder opprettes for å ta vare på "fremragende universelle verdier", forkortet FUV. Hvert enkelt områdes eller objekts FUV er beskrevet i innskrivingsvedtaket til konvensjonen. Mulig påvirkning av FUV er sentralt ved utredning av planer eller tiltak i verdensarvområder. Slike utredninger skal gjøres ved bruk av metodikken som er laget av Unesco.  

Dersom det gjøres inngrep som kan ha negative konsekvenser for FUV (fremragende universell verdi), kan det medføre at området mister sin status som verdensarvområde. Det er Unesco som gjør denne vurderingen. Ved utredning av planer eller tiltak som kan ha konsekvenser for FUV, bør det være dialog med Unesco, slik at de har mulighet til å vurdere planforslaget og konsekvensene av dette.

Ta kontakt med Miljødirektoratet eler Riksantikvaren for å avklare behov for dialog med Unesco. 

Fagkompetanse 

Bruk personell med god KU-kompetanse og kompetanse på opprettelse og forvaltning av verdensarvområder.  

I henhold til KU-forskriften § 17 skal utredninger følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse. Dette innebærer at vurderinger av mulig påvirkning av, og konsekvens for FUV, og forholdet til verdensarvkonvensjonen skal gjøres av fagpersoner med kompetanse på og erfaring med slike vurderinger. Den som utreder verdensarv knyttet til kulturminner, skal ha kulturminnefaglig kompetanse. Den som utreder verdensarv knyttet til natur, skal ha naturfaglig kompetanse som grunnlag for utredning.  

En utredning av verdensarv kan omfatte flere fagtema, avhengig av kriteriene som danner grunnlaget for at området har oppnådd status som verdensarvområde. Både kulturmiljø, naturmangfold og landskap kan være kriterier for at området er utvalgt. Utredninger for de ulike fagtemaene i henhold til KU-forskriften kan benyttes som grunnlag for utredning om verdensarv, slik at det blir en helthetlig utredning av alle relevante tema. 

En enkelt fagperson kan ikke alltid gjennomføre en fullstendig utredning. Det er oftest behov for å samle et team med flere fagpersoner med kompetanse på generell KU-metodikk og kompetanse innenfor de ulike fagområdene som er relevant for det enkelte verdensarvområde. Dette går frem av UNESCO-veilederen. 

Verdensarvkonvensjonen og verdensarvområder i Norge 

Verdensarvkonvensjonen ble etablert i 1972 for beskyttelse av verdens kultur- og naturarv. Konvensjonen anerkjenner at noen områder og steder med fremragende universell verdi (FUV) fortjener beskyttelse og overføring til fremtidige generasjoner som en del av menneskehetens verdensarv.  

Stedene med fremragende universell verdi skrives inn på UNESCOS verdensarvliste.  

Norge er forpliktet til å ta vare på verdensarvområdene for nåværende og fremtidige generasjoner. Klima- og miljødepartementet er øverste ansvarlige myndighet for oppfølgingen av verdensarven i Norge. Riksantikvaren og Miljødirektoratet har det faglige ansvaret for å følge opp verdensarvkonvensjonen og Riksantikvaren koordinerer samarbeidet mellom de to direktoratene. Ta kontakt med Riksantikvaren ved spørsmål om utredning av planer og tiltak i verdensarvområder. 

Norge har pr. februar 2023 åtte områder på Unescos verdensarvliste. De åtte områdene er: 

• Bryggen i Bergen (Bergen kommune). Se mer på Bryggen i Bergen - Riksantikvaren 
• Urnes stavkirke (Luster kommune). Se mer på Urnes stavkirke - Riksantikvaren 
• Røros bergstad og Circumferensen (Røros, Holtålen, Engerdal, Os og Tolga kommune). Se mer på Røros bergstad og Circumferensen - Riksantikvaren 

• Bergkunsten i Alta (Alta kommune). Se mer på Bergkunsten i Alta - Riksantikvaren 
• Vegaøyan (Vega kommune). Se mer på Vegaøyan - Riksantikvaren 
• Struves meridianbue (Hammerfest). Se mer på Struves meridianbue - Riksantikvaren 
• Vestnorsk fjordlandskap (Stranda, Fjord, Aurland, Voss, Vik og Lærdal kommune). Se mer på Vestnorsk fjordlandskap - Riksantikvaren og Om verdsarven - Geirangerfjorden verdsarv (fjordsenter.com) 
• Rjukan-Notodden industriarv (Tinn og Notodden kommune). Se mer på Rjukan-Notodden industriarv - Riksantikvaren 

Denne håndboka gir metodikk for utredning av landskap.

Håndboka er bygget opp for å svare ut alle krav i forskrift om konsekvensutredning. Det er rom for tilpasninger til lokale forhold, men krav i KU-forskriften kan ikke fravikes. Endringer skal begrunnes.

Formålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir synliggjort i utarbeidelse av planer og tiltak. Forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften) fastsetter krav til innhold i en konsekvensutredning. Konsekvens­utredninger for de ulike fagtemaene danner beslutningsgrunnlag for å vurdere om et tiltak eller plan kan gjennomføres og på hvilke vilkår.

Konsekvensutredningen skal gjennomføres i henhold til metodikk og omfang fra fastsatt planprogram eller melding med utredningsprogram. Planer som omfattes av vedlegg II har ikke krav til planprogram eller melding med utredningsprogram og må derfor benytte krav som avtalt i oppstartsmøte med ansvarlig myndighet. Sjekk alltid referat fra oppstartsmøtet for nyttig grunnlagsinformasjon. I tillegg til planprogram eller melding med utredningsprogram samt oppstartsmøtereferat skal krav i KU-forskriften oppfylles.  

Fagkompetanse  

I henhold til KU-forskriften § 17 skal utredninger følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse. Dette innebærer at befaringer, registeringer og utredning gjennomføres av fagpersoner med kompetanse til å utrede landskap.  

Beskriv innledningsvis i utredningen: 

• hvem som har utført kartlegging og feltbefaring  
• hvilken fagkompetanse de har og hvilke metoder som er brukt 
• Når ble befaring gjennomført, og hvor mange dager som er brukt i felt og befaringsrute 
• hvilke faktorer eller områder som ikke er kartlagt, og begrunnelse for dette 

Landskap er et sammensatt tema som krever oversikt over flere fagtema og kompetanseområder. Beskriv hvordan samarbeid/samspill mellom ulike fag har blitt gjennomført, slik som for eksempel felles befaring, medvirkningsopplegg, prosjektmøter med utveksling og diskusjon av innhold i landskapet.  

Om landskap 

Utredning av landskap handler om en helhetlig, romlig og visuell vurdering av alle aspektene et landskap består av, og sammenhengen mellom komponentene i dette landskapet, samt områdets eller tiltakets forhold til omgivelsene. Utredningen omfatter faktorer fra andre fagtema, men setter ikke verdi på for eksempel turstier eller bygninger. Slike forhold fra andre fagtema settes inn i en helhetlig analyse av landskapet.  

Vurderingene baseres på ulike typer stedstilknyttet kunnskap, eksempelvis i form av kart og bilder av landskapet, registreringer ved befaring og samtaler med beboere/befolkning. 

Plan- og søknadsprosess  

Denne veilederen gir en anerkjent metode for hvordan en konsekvensutredning av landskap skal gjennomføres. Hensikten med utredningen er å sikre et beslutningsrelevant kunnskapsgrunnlag, i henhold til KU-forskriftens krav om utredning.  

Veilederen skal også fungere som underlag til å sette krav til utredning av landskap i samsvar med nivå på plan- eller tiltaksprosess og tiltakets omfang. 

5.1.1 Beskriv planforslaget/tiltaket

Beskriv planforslaget/tiltaket.

Beskrivelsen bør være kortfattet og beregnet på lesere uten teknisk kompetanse. Beskrivelsen av planforslaget og tiltakene som planlegges, bør være likt for alle fagtema.

Vis planområdet og eventuelle illustrasjoner av tiltaket på et kart.

5.1.2 Nullalternativet

Beskriv nullalternativet.

Nullalternativet vil ofte være en framskriving av dagens situasjon. Enkelte ganger inkluderer nullalternativet vedtatte planer eller tiltak. Beskriv i så fall hvilke planer eller tiltak som er lagt til grunn i nullalternativet, og begrunn hvorfor disse er inkludert.

Se del 2 om plan- og utredningsprogram for veiledning om hvordan nullalternativ og alternativer skal defineres.

Nullalternativet skal brukes som sammenlikningsgrunnlag for å vurdere hvilken konsekvens en plan eller et tiltak vil ha.

Nullalternativet skal være definert i planprogram eller melding med utredningsprogram. Alternativer som skal vurderes skal også defineres der.

For planer uten planprogram bør oppstartsmøtereferatet brukes for å fastsette nullalternativ og alternativer. For tiltak uten melding med utredningsprogram skal nullalternativ og eventuelle alternativer være definert av tiltakshaver.

5.1.3 Alternativer som skal utredes 

Beskriv hvilke alternativer som skal utredes. Hent alternativvurderingen fra planprogrammet eller melding om utredningsprogram der dette finnes. 

I henhold til KU-forskriften § 19 skal konsekvensutredningen redegjøre for relevante og realistiske alternativer der dette finnes. Se kapittel om planprogram for mer informasjon om vurdering av alternativer. 

Vurdering av alternativer skal være beskrevet i planprogrammet eller i melding med utredningsprogram. For planer og tiltak uten plan- eller utredningsprogram må alternativene defineres før utredningene starter.  

Ett eller flere utredningsalternativs påvirkning på landskapet vurderes i forhold til endring av landskapsverdiene og landskapskarakteren med 0-alternativet som sammenligningsgrunnlag. I mange tilfeller vil det kun være et alternativ som vurderes opp mot nullalternativet. 

5.1.4 Influensområdet 

Beskriv og begrunn avgrensning av utredningsområdet. Vis plan- eller tiltaksområdet og utredningsområdet på et kart. 

Influensområdet er det området der midlertidige eller permanente virkninger forventes å kunne opptre, og definerer avgrensningen av konsekvensutredningen. Influensområdet for landskap er det området hvor: 

• tiltaket vil være synlig fra omgivelsene, både nær- og fjernvirkning skal behandles  
• landskapstypen, overordnede blågrønne strukturer og/eller verdifulle landskapsområder strekker seg ut over omfanget av tiltakets synlighet 

Vis influensområdet på et synlighetskart. Synlighetskartet må lages både på bakgrunn av eksisterende kunnskap (kart) og ny informasjon om hvilke steder folk i hovedsak oppholder seg. 

• Lag et synlighetskart som viser influensområdet ut fra utvalgte synlighetspunkter. Synlighetspunktene velges ut fra steder hvor folk i hovedsak oppholder seg, og evt. utfra områder eller elementer som er spesielt sårbare for visuell eksponering eller forurensning  (f.eks verdensarv eller enkelte kunstinstallasjoner, kulturminner ol). 
• Lag også et kart, evt. beskrivelse, som viser/redegjør for influens på overordnede sammenhenger i landskapet som strekker seg ut over tiltakets visuelle influens.  

Det er viktig å belyse om fremtidige tiltak i nærhet til utredningsområdet kan øke eller minimere det planlagte tiltakets synlighet, og hvordan tiltaket eventuelt påvirker utbredelsen av sammenhengende landskapsområder i regionen. 

For områder hvor omfang av potensiell synlighets gir uhensiktsmessig store influensområder, må utreder avgrense. Avgrensning må begrunnes. Vær oppmerksom på at NVE har egne krav til avgrensning av landskapsutredning for sine ansvarsområder.  

5.1.5 Avgrensing mot andre fagtema

Beskriv hvilke andre fagområder som blir utredet i prosjektet. Beskriv avgrensning mot andre fagområder.  

Innholdet i tema landskap ligger tett på andre utredningstema og det er viktig å avgrense vurderingen mot andre fagtema.  

Utredning av landskap beskriver landskapet helhetlig, med romlige og visuelle vurderinger og benytter kunnskap fra mange fagområder som grunnlag. De fagtemaene som grenser tettest inn mot landskap som fagtema er:  

• Kulturmiljø 
• Verdensarv 
• Friluftsliv 
• Naturmangfold 

Det vil være nyttig å hente informasjon fra disse fagutredningene, der slike utredninger finnes.  

Det er viktig at det er kun er informasjon som beskriver helhet, visuell karakter og overordnede strukturer som innhentes fra de andre fagtemaene. Verdier som er verdsatt i andre fagutredninger skal ikke verdsettes i landskapsutredningen. Dette for å unngå dobbelttelling av verdier, som er viktig å unngå dersom utredningen skal være en del av en samfunnsøkonomisk analyse.  

Se oversikt under for mer informasjon om hvilke temaer som inngår i fagutredninger for kulturmiljø, verdensarv, friluftsliv og naturmangfold, og hvordan utredningstemaene er avgrenset mot de forhold og verdier som utredes i fagutredning for landskap.  

Sammenfattende figur for landskapsvurdering 

Figur 5-1 illustrerer kunnskapsgrunnlaget for en landskapsvurdering, som: kulturminner, kulturmiljø, naturmangfold, jord/naturresurser, friluftsliv og verdensarv.  Helhetlig behandling av denne informasjonen, sammen med vurdering av synlighet, romlighet, landskapsskala, overordnede sammenhenger og visuelle aspekter danner grunnlag for å sette landskapskarakter og verdsetting. 

Innhent tilstrekkelig kunnskap gjennom eksisterende informasjon og ny kartlegging. 

Kunnskapsgrunnlaget for en utredning av landskap innebærer å: 

• søke i eksisterende databaser og innhenting av kunnskap om landskap. Se punkt under for oversikt over relevante databaser  
• bli kjent med tiltakets formål og omfang 
• analysere utredningsområdet for å oppnå egnet grunnlag for befaring 
• gå på befaring av området som skal utredes 
• ha samtaler med kommunen, bygdelag eller interessegrupper 

5.2.1 Krav i plan- eller utredningsprogram 

Beskriv hvilke krav som er satt til metodebruk og feltarbeid i plan- eller utredningsprogrammet, der dette finnes. 

For planer uten plan- eller utredningsprogram skal oppstartsvarselet eller referat fra oppstartsmøte med ansvarlig myndighet avklare innhold og metodikk. Det er viktig at utreder setter seg inn i disse dokumentene, for at konsekvensutredningene svarer på kravene som er satt.  

Merknader til oppstartsvarselet som har vært på høring må også sjekkes for å se om det er krav om utredning av spesifikke forhold. 

5.2.2 Bruk av eksisterende kunnskap 

Vurder kvaliteten på eksisterende kunnskap 

For alle karttjenester og registeringer som benyttes må utreder vurdere kvaliteten på kunnskapen. Følgende forhold bør vurderes: 

• Årstall for registreringer og kartlegging: 

Årstall og kilde for tidligere registreringer er eksempler på informasjon som kan belyse kvaliteten på et datamateriale. Behov for ny kunnskapsinnhenting vil variere stort avhengig av hvilke arealer/områder det dreier seg om.

Befaring av området vil avklare om eksisterende kart er oppdaterte, eller om det er gjort inngrep i områder som ikke vises på eksisterende kart.  

• Har viktige forhold endret seg: 

Hvis det har vært vesentlig utbygging i området siden kartleggingen ble gjennomført kan dette ha endret forholdene. Eksempelvis kan utbygging eller hogst av skog gi området et helt ny landskapskarakter.  

• Hvor detaljert er kartgrunnlaget: 

NIN-landskap er en grov, datagenerert kartlegging av landskapet. Enkelte steder kan det være feil i kartet og behov for justeringer av avgrensning eller landskapstype (grunntype).  

5.2.3 Innhent ny kunnskap  

Kartleggingen skal gjøres av fagpersoner som har kompetanse på utredning av landskap.  

Kunnskapsgrunnlaget må defineres som godt nok for utredningen, eller at verdsetting og påvirkning gjøres med forbehold. 

Metode for å innhente ny kunnskap innebærer:  

• vurdering av innhentet informasjon (planer og kart)  
• synlighetsanalyse, som grunnlag å velge egnede områder å befare 
• feltbefaring 
• Samtale med interesseorganisasjoner eller bygdelag der dette finnes, og befolkning i kommunen, for eksempel de som jobber i kommunen eller velforendring 

I tillegg kan det også være aktuelt å utarbeide: 

• datagenerte visualiseringer av dagens landskap, for eksempel hentet fra Kommunekart.com,   
• enkle landskapssnitt som illustrerer og tydeliggjør høydeforskjeller og siktlinjer  
• kartfremstillinger som viser aktuelle tema i sammenheng med de ulike utredningsalternativene. Dette er mest aktuelt når forskjellene mellom alternativene er små, for å belyse påvirkningsgrad alternativene imellom) 

Feltbefaring  

Feltbefaring er nødvendig for å få en tilstrekkelig utredning av landskap. Befaringen er viktig for å se helheten og sammenhengene i landskapet, og er avgjørende for å fastsette landskapskarakter og gi et godt grunnlag for å vurdere grad av påvirkning.  

Befaringen er nødvendig for å: 

• ta bilder som understøtter beskrivelsen av landskapet 
• ta bilder som egner seg som grunnlag for visualiseringer (for å illustrere påvirkning) 
• supplere eller korrigere kunnskapsgrunnlaget 
• vurdere og verifisere antatt eksponering og influensavgrensning 
• stadfeste eller eventuelt korrigere inndelingen av delområder (se kapittel 5.3) 

Planlegg en egnet befaringsrute før befaringen for å svare ut punktene ovenfor.  

Under befaringen må det vurderes i hvilken grad årstidsvariasjoner vil innvirke på synlighet og eksponering. 

Skriv rapport fra befaringen og bruk gjerne et befaringsskjema for å registrere viktige elementer og forhold ved landskapet, som en kvalitetssikring av at alle aspekter ved landskapet vurderes. Skjema for å fastsette landskapskarakter (vist i tabell 5-1) kan brukes til dette formål. 

Det er kun unntaksvis at det er aktuelt å ikke gjennomføre en befaring. Dette krever en faglig kompetent vurdering, og må baseres på at tiltaket allerede er godt nok belyst, og at eksisterende innhentet informasjon imøtekommer vedtatte utredningskrav. Det kan for eksempel være tilfeller hvor tiltaket medfører lite vesentlig endringer i forhold til tidligere utredninger, eller at det er et så lite tiltak at påvirkningen er minimal.

Dersom det ikke blir gjennomført befaring må dette begrunnes innledningsvis i rapporten. Begrunnelsen må vise hvordan kunnskapsgrunnlaget likevel tilfredsstiller denne håndbokens krav til kunnskap og utredning. 

Samtaler med historielag eller bygdelaget  

Ta kontakt med historielag eller bygdelag og museer eller informasjonssentre der dette finnes. Slike foreninger og institusjoner kan ha kunnskap om historien, sammenhengene i landskapet, tidligere ferdselsårer eller kulturelle hendelser, lokalt verdifulle elementer eller steder, eller vite om det er noen som har en spesiell tilhørighet til landskapet. 

I områder med samiske interesser skal Sametinget og siidaen kontaktes for å få innspill om hvilke områder som er viktige, og om det er grupper eller personer som kan sitte med særlig kunnskap om landskapet i en samisk kontekst.  

Samtaler kan med fordel gjøres i sammenheng med befaringen, og det bør vurderes om aktuelle informanter er med på hele/deler av befaringen. 

Avgrensning av synlighet 

Valg av ståsted, antall og detaljnivå på visualiseringer avhenger av tiltakets kompleksitet og omfang, sammenstilt med hvor verdifullt eller sammensatt utredningsområdet er. Store inngrep som blir synlige over lange avstander krever flere standpunkter, enn små tiltak med lokal effekt. 

For å bestemme dette skal det vurderes synlighet under feltbefaringen, på grunnlag av kunnskap om landskapet.

En synlighetsanalyse bør innebære oversikt over høydeforskjeller (terreng/koter), vegetasjonsbelter og bygg/tiltak som sperrer for sikt i øyehøyde, samt vurdering av eksponeringspotensiale (steder hvor mange oppholder seg, som skoler, boligfelt, turistattraksjoner, verdensarv mm). Det er nødvendig å vurdere om årstidsvariasjoner innvirker på synlighet og eksponering. 

Den samlede informasjonen og vurderingene beskrevet ovenfor bidrar til å avgrense influensområdet og dermed utredningsområdet.  

Synlighetsanalyse/kart er også nyttig med tanke på medvirkning, slik at berørte parter kan se hvor tiltaket vil bli synlig. For eksempel vil det være viktig å vise om et planlagt steinbrudd eller et stort hytteområde vil være synlig for hele bygda, eller om det bare er synlig fra bare én side av fjellet. 

5.2.4 Vurder usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget 

Beskriv de viktigste kildene til usikkerhet og gjør rede for om det er usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget.  

Undersøkelser er forbundet med en viss usikkerhet. Det gjelder både usikkerhet i tidligere innsamlet data, og i ny feltbefaring/kartlegging, og ved mangel på kunnskap.  

Vurder også om det er behov for mer kunnskap, og anbefal eventuelt ytterligere undersøkelser. Kravet om å beskrive usikkerhet går fram av KU-forskriften § 22. De viktigste kildene til usikkerhet skal oppsummeres i presentasjonen av fagutredningen. 

Bruk kunnskapen fra kartanalyser og feltbefaring til å dele inn utredningsområdet i delområder. Det er ikke nødvendig å dele opp mindre utbyggingsområder i delområder. Vis delområdene på et kart. 

Inndeling i delområder kan bidra til å systematisere utredningene, og gi bedre oversikt over utbyggingsområdet.  

Et utgangspunkt for inndeling er landskapstypene i NIN-landskap, og eventuelt landskapsregionene fra NIJOS til å supplere informasjonen.

Vær oppmerksom på at avgrensningene i NIN og NIJOS er overordnede og grovmaskede, og at det ofte er behov for justering av avgrensningen, eller dele et NIN-område inn i mindre delområder.  

Avgrensning av delområder må også vurderes i forhold til romlige forhold og landskapets skala eller arealbruk, for eksempel hvis det er tydelige landskapsrom på tvers av landskapstypen, og/eller det er mye bebyggelse i én del av område, mens en annen del av området ikke er bebygd.

Inndelingen er et utgangspunkt for befaring og bør ofte justeres i etterkant av denne.  

Delområdene bør være mest mulig enhetlige. Med enhetlig menes områder som har tilnærmet lik funksjon, karakter og visuell fremtoning. Beskriv kort bakgrunnen for delområdene, og illustrer dem på et kart.   

Det er en avveiingssak om det er hensiktsmessig å dele inn mindre utredningsområder i delområder.

Hvis det blir veldig mange delområder, kan det være hensiktsmessig å slå sammen delområder. Sammenslåing av lokaliteter skal alltid begrunnes.  

Beskriv de forholdene som fanger opp hovedpreget i landskapet. Beskriv både topografien, landformene og vegetasjonen, men også arealbruk, bebyggelse og andre spor etter mennesker. Bruk oversikten i tabell 5-1 som et utgangspunkt for å beskrive landskapet i de enkelte delområdene. 

Tiltak vi gjør i landskapet kan påvirke landskapet i større eller mindre grad. Å beskrive landskapet (fastsette landskapskarakter) er derfor viktig for å kunne vurdere påvirkning.  

Det kan også være nødvendig å belyse romdannelser og landskapets skala.  

Nyttig informasjon kan hentes fra: 

• landskapsregion (NIJOS) Landskapsregioner - Nibio, og  
• landskapstyper (NIN) Landskap | NiN-kart (artsdatabanken.no).  

Suppler informasjonen fra NIN og NIJOS med daterte flyfoto og foto, og eventuelle kart, landskapssnitt, eller annet egnet dokumentasjon som tilfører forståelse av landskapet. 

Landskapsregion (NIJOS) 

Landskapsregionene fra NIJOS er et nasjonalt referansesystem for landskap. Norge er delt inn i 45 landskapsregioner basert på store likhetstrekk i landskapet. Hver region har sin særegne karakter.

Formålet er å synliggjøre forskjellige hovedtyper av landskap slik at deres særegne kvaliteter kommer klarere fram.  

Landskapsregionene kan brukes for å gi en overordnet beskrivelse av landskapet, men må suppleres med annen informasjon (for eksempel fra befaring) for å gi en detaljert nok beskrivelse av utredningsområdet. 

Landskapstyper (NIN-landskap) 

NIN-landskap er et system for beskrivelse av landskapsmessig variasjon. NIN-landskap er et landsdekkende kartlag som deler landskapene inn etter grunntypenivå. De ulike grunntypene er knyttet til landskapstype, arealbruksintensitet, vegetasjonsdekke, jordbruksintensitet og våtmarkspreg. 

NIN-landskap gir en overordnet beskrivelse av landskapet, men må suppleres med annen informasjon (for eksempel fra befaring) for å gi en detaljert nok beskrivelse av utredningsområdet. 

Overordnede landskapstrekk (landskapskarakter) 

Landskapskarakteren gir en mer detaljert beskrivelse av landskapstypen. Landskapskarakteren settes i hovedsak på bakgrunn av NIN-landskap, NIJOS landskapsregioner og befaring.  

Landskapskarakteren beskriver landskapets innhold og sammenhenger, samt landskapets visuelle egenskaper. Beskrivelsen synliggjør også hva som skiller et landskap fra et annet. Formålet med å sette landskapskarakter er å beskrive hvordan landskapet oppfattes og hvordan det fremstår i dag. 

Bruk tabell 5-1 under som et utgangspunkt for å beskrive landskapet i de enkelte delområdene. Tabellen gir en oversikt over ulike forhold i landskapet, og omfatter både naturgitte og kulturelle forhold. 

Tabellen er ment som en hjelp til å beskrive helheten, sammenhengene, og den visuelle fremtoningen i landskapet. Det er ikke nødvendig å fylle ut alle feltene i tabellen for å få en fullverdig beskrivelse.

Dette er de ulike forholdene du kan beskrive (tabell 5-1):

Last ned tabell 5-1 i redigerbar word-fil her:

Sett verdi på hvert delområde ved bruk verditabellen (tabell 5‑2) og verdikriteriene. Begrunn verdivurderingen. Det er viktig at utreder viser til hvilke verdikriterier fra verditabellen som er lagt til grunn for verdivurderingen.

Det er de kun opplistede verdikriteriene som kan brukes for å vurdere verdi. Forhold som omhandler verdi utover helhet, sammenhenger og visuell fremtoning skal ikke verdsettes i landskapsutredningen. Disse forholdene verdsettes i andre fagutredninger. Se kapittel 5.1.4 for mer informasjon om avgrensning mellom fagtema.

I tillegg viser verditabellen noen områder og landskap som allerede er allerede verdsatt i kraft av vernevedtak eller nasjonale registreringer:

• Landskapsvernområder
• Nasjonalparker
• Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA)
• Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL)

Disse områdene skal ikke verdsettes på nytt gjennom konsekvensutredningen.

Verdisetting som er gjort som del av landskapskartlegginger/-analyser på regionalt og kommuneplan nivå skal innarbeides, og eventuelle avvikende vurderinger begrunnes.

Verditabellen (tabell 5-2) har åtte verdikriterier som brukes for å sette verdi:

5.5.1 Verditabell landskap

Bruk kriteriene i verditabellen (tabell 5‑2) for å sette verdi på hvert delområde. Bruk kriteriene så langt de er relevante. Bruk veiledningen i listen over for å sikre rett forståelse av innholdet i hvert kriterium.

Tabellen viser verdiene som kan finnes innenfor et delområde, og skal fange opp de helhetlige og de visuelle aspektene ved både naturgeografiske og kulturelle verdier. Kriteriene skal utdype og forsterke hverandre. Dersom ett kriterium får stor eller svært stor verdi, skal det være utslagsgivende for total score.

Dette betyr at kriteriene kun kan forsterke hverandre, men at kriterier med lav verdi ikke kan trekke ned høy verdi. For eksempel vil et landskap uten inngrep få en total verdi på svært stor, selv om det ikke er noen distinkte elementer i området. Stor verdi kan altså ikke trekkes ned i verdi. Den kan kun forsterkes av de andre kriteriene.

Dersom et delområde inneholder et allerede verdsatt område, for eksempel et verneområde, skal verdien for verneområdet brukes for hele delområdet ihht. tabell 5-3. Alternativt bør verneområdet avgrenses som et eget delområde.

Områder som er verdsatt - delområder som inneholder hele eller deler av følgende områder skal ha følgende verdi:

Les mer om områder som allerede er verdsatt her:

Vurdering av verdisetting innenfor verdikategorien

Det er ikke anledning til å endre verdikategori. Eksempelvis kan ikke verdien av et verneområde reduseres fra svært høy verdi til høy verdi selv om området fremstår som noe forringet.

Utredningen bør imidlertid synliggjøre kvaliteten på området som vurderes. Vurder derfor verdien innenfor verdikategorien og beskriv om delområdet ligger i øvre eller nedre del avverdikategorien. Dette kan synliggjøres ved bruk av skyvelinjalen i figur 5-2, hvor pilen markerer hvordan verdisettingen vurderes innenfor delområdet.

Verdisettingen skal alltid begrunnes. Forklar valg som er gjort og hva som har påvirket verdisettingen.

Last ned bildet uten pil for bruk i konsekvensutredning her:

Forklaring på verdiskalaen

Verditabellen er delt inn i en femdelt skala fra uten betydning til svært stor verdi.

5.5.2 Verdikart

Fremstill alle delområder på et verdikart med fargesetting ihht. fargekodene i tabell 5‑5.

Kartet skal dekke planområdet (alt areal skal vurderes) og relevante delområder i influensområdet. Planområdet skal avgrenses med svart stiplet linje. Dersom det er flere delområder som overlapper kan det også lages en tabell i tillegg, for å bedre lesbarheten.

Gjør en konkret vurdering av hvor transparent fargen på det enkelte delområdet skal være. For å øke lesbarheten kan verdikartene for eksempel deles opp i flere kart. Lag gode tegnforklaringer og bruk tekst for å øke lesbarheten.  

Bruk fortrinnsvis et gråtonekart som bakgrunnskart. Fargekart eller flyfoto vil påvirke fargefremstillingen til det enkelte delområdet, og det kan bli store avvik fra de opprinnelige fargekodene for verdi. 

Bruk påvirkningstabellen (tabell 5-6) for å vurdere påvirkning. Begrunn vurderingen av påvirknings­­grad, slik at det går frem hvilke kriterier det er lagt vekt på.

Påvirkning er et uttrykk for endringer i det berørte området. Påvirkning på landskapet handler om

• hvordan verdiene i landskapet påvirkes, og
• hva som forringer eller forbedrer verdiene i landskapet, og
• hvordan landskapskarakteren eventuelt endres som følge av dette

Vurder om og hvordan planen eller tiltaket påvirker verdiene som var utslagsgivende for verdsettingen av landskapet, eller hvordan de påvirker landskapskarakteren.

Forhold som kan påvirke landskapsverdiene og landskapskarakteren er:

5.6.1 Påvirkningstabell

Bruk kriteriene i påvirkningstabellen (tabell 5-6) for å vurdere påvirkning. Vurder påvirkning på de forhold som er relevante for vurdering av verdi.

Påvirkningstabellen har en femdelt skala fra forbedret til sterkt forringet. Tabellen viser kriterier for å vurdere omfang av påvirkning vurdert mot verdier som bli påvirket og hvordan landskapskarakteren er endret.

For hver påvirkningsgrad er det tilstrekkelig at ett kulepunkt oppfylles. 

Vurdering av påvirkningsgrad innenfor påvirkningskategorien

Vurder også om påvirkningsgraden er i øvre eller nedre del av påvirkningskategorien. Synliggjør dette ved bruk av skyvelinjalen i figur 5‑3. Forklar velg som er gjort og hva som har påvirket påvirkningsgraden.

Last ned bildet av skyvelinjalen uten pil, for bruk i konsekvensutredning, her:

Varig og midlertidig påvirkning

Vurder kun påvirkning for varige endringer i landskapet. Varig påvirkning kan være både forringelse og forbedring av landskap. Med varig forringelse av landskap menes både irreversible inngrep og landskapsendringer. Varig påvirkning kan følge både av midlertidige tiltak i anleggsperioden og av det ferdige tiltaket. Med varig påvirkning menes endringer og/eller forringelse som varer over 10 år.

Beskriv midlertidige virkninger knyttet til anleggsfasen. Disse virkningene skal ikke inkluderes i vurdering av påvirkning. Det må komme klart frem hva som er med i vurdering av varig påvirkning.  Areal som midlertidig brukes i anleggsperioden og ikke kan tilbakeføres til den tilstanden det hadde før inngrep, må som hovedregel behandles som en del av den varige påvirkningen for landskapet. Eksempelvis et område der landskapsformer planeres eller store trær/sentvoksende vegetasjon fjernes.

Midlertidige virkninger kan for eksempel være parkområder, landbruksareal eller gatesteinstorg som i anleggsfase fjernes, men tilbakeføres til opprinnelig tilstand etter endt tiltak.

5.6.2 Endring av planen eller prosjektet for å unngå eller begrense virkninger

Dersom konsekvensutredningen viser at prosjektet har negative virkninger for landskap, bør det vurderes avbøtende tiltak for å unngå eller redusere miljøskaden.

Endringer og tilpasninger som inkluderes i planforslaget eller søknaden, og fastsettes gjennom plankart og bestemmelser eller vilkår kan legges til grunn for vurdering av påvirkning.

I konsekvensutredningen skal det beskrives hvilke avbøtende tiltak som er vurdert, og hvilke tiltak som er innarbeidet i planen/søknaden. Det er kun avbøtende tiltak som er sikret gjennom plankart og bestemmelser, eller gjennom prosjektsøknaden, som kan legges til grunn for vurdering av påvirkning.

Vurdering av påvirkning og konsekvensgrad kan ikke justeres ned dersom planforslaget/søknaden ikke justeres, og det ikke er sikret gjennomføring av konkrete avbøtende tiltak i kart og bestemmelser eller søknad. Eksempelvis er det ikke tilstrekkelig med et vilkår eller bestemmelse som sier at "det bør så langt det er mulig ikke hugges trær i området". En slik bestemmelse sikrer ikke at vegetasjonen i området faktisk blir bevart.

Imidlertid kan en byggeforbudssone som er regulert inn i plankartet legges til grunn for vurdering av påvirkning, hvis det også står i bestemmelsene at det ikke er tillatt å fjerne vegetasjon eller gjøre inngrep innenfor området.

Dersom det er avbøtende tiltak som skal gjennomføres for å begrense negativ påvirkning, må det tas inn bestemmelser i planen eller vilkår i tillatelsen som sikrer at disse tiltakene blir gjennomført.

Det kan likevel foreslås flere skadebegrensende tiltak enn de som inkluderes i planforslaget. Slike tiltak bør beskrives i presentasjonen av konsekvensutredningen. Se kapittel 5.8.

Tiltakshierarkiet

Konsekvensutredningen skal beskrive de tiltakene som er planlagt for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlig negative virkningen for miljø og samfunn, både i bygge- og driftsfasen. Dette fremgår av § 23 i KU-forskriften.

Det bør først vurderes tiltak for å unngå negative virkninger. Dette kan innebære en vurdering av endret lokalisering av tiltaket. Å finne nye arealer til utbygging er først og fremst er relevant i overordnede planer.

For reguleringsplaner finnes det ofte ikke alternative utbyggingsarealer. Det kan likevel være mulig å unngå forringelse av landskapet innenfor et utbyggingsområde ved å endre plassering av bygninger eller inngrep.

Dersom det ikke er mulig å unngå negative virkninger, bør det vurderes avbøtende tiltak for å begrense de negative virkningene.

Slike avbøtende tiltak kan være endring eller tilpasning av utbyggingen innenfor planområdet, ved endret plassering av bebyggelse, eller ved å sette av arealer innenfor utbyggingsområdet som ikke skal bebygges. Eksempelvis kan det settes av en et grøntareal med vegetasjon som fungerer som visuell skjerm, eller tas inn bestemmelse om kotehøyde, som begrenser høyden på ny bebyggelse.

Dersom det ikke er mulig å begrense de negative virkningene, skal det vurderes tiltak for å istandsette arealer. Dette er spesielt aktuelt for anleggsarealene. Anleggsbelter, fyllinger, skjæringer og andre anleggsarealer bør så langt det er mulig istandsettes og revegeteres. Gjennomføring av slike tiltak må beskrives.

Dersom det ikke er mulig å unngå eller begrense skade kan det vurderes kompenserende tiltak. Kompensasjon skal imidlertid bare vurderes dersom det fremdeles gjenstår vesentlige negative virkninger etter at tiltak for å unngå, begrense eller istandsette er vurdert. Kompensasjon er altså siste utvei.

5.6.3 Vurder usikkerhet ved avbøtende tiltak

Vurder og beskriv usikkerhet ved avbøtende tiltak.

Det forutsettes at de avbøtende tiltakene som beskrives i dette kapittelet er relevante og realistiske. Med relevante og realistiske menes at det er økonomisk og teknisk mulig å gjennomføre de avbøtende tiltakene.

I enkelte tilfeller kan det imidlertid være usikkerhet knyttet til om avbøtende tiltak kan gjennomføres.

Usikkerheten kan for eksempel være knyttet til om:

• det er praktisk mulig å gjennomføre tiltaket, for eksempel om det er mulig å hindre avskoging eller å etablere en ny vegetasjonsskjerm
• de avbøtende tiltakene gir tilstrekkelig effekt, for eksempel om utforming av ny bebyggelse vil redusere de visuelle virkningene i tilstrekkelig grad
• de avbøtende tiltakene er svært kostbare og at det ikke finnes økonomi i prosjektet til å gjennomføre de foreslåtte tiltakene
• det er behov for tiltak på andre eiendommer/ekspropriasjon, for eksempel for å etablere vegetasjonsskjermer
• de avbøtende tiltakene krever overvåkning eller vedlikehold og det er usikkert hvordan slik overvåkning kan gjennomføres

Sett først konsekvensgrad på hvert delområde ved bruk av konsekvensvifta i kapittel 5.7.1.

Sammenstill deretter konsekvens for alle delområder til samlet konsekvens for influensområdet, ved bruk av konsekvenstabellen i kapittel 5.7.2. Beskriv tydelig hvilke vurderinger som er gjort. 

5.7.1 Sett konsekvensgrad for delområder

Sett først konsekvensgrad på delområdene ved bruk av konsekvensvifta i figur 5-5.

Konsekvensgraden kommer fram ved å sammenstille verdivurderingen med vurderingen av tiltakets påvirkning i en konsekvensvifte.

Konsekvensvifta er bygget opp slik at delområder med stor og svært stor verdi kan oppnå mest negativ konsekvensgrad.

De mest positive konsekvensgradene, stor (3+) eller svært stor (4+) positiv konsekvens, brukes i hovedsak for områder eller delområder med ubetydelig eller noe verdi. Her kan avbøtende tiltak, som restaurering eller istandsetting, forbedre landskapet.

Konsekvensgraden bestemmes av den underliggende fargen i konsekvensvifta i det punktet hvor et delområdes verdi treffer vurdert påvirkning. Plassering i konsekvensvifta kan ikke endres basert på faglig skjønn. Hvis forhold endrer seg, må det gjøres nye vurderinger av verdi og omfang for delområdene og ny sammenstilling i konsekvensvifta.

Ved konsekvensgrad middels, stor eller svært stor konsekvens vil planen eller tiltaket kunne være i konflikt med nasjonale og vesentlig regionale interesser på klima- og miljøområdet (rundskriv T-2/16) og dermed kunne være grunnlag for innsigelse.

Alle delområder kan illustreres i samme konsekvensvifte for å få en visuell framstilling av de ulike områdenes konsekvenser. For tiltak med et stort antall delområder må den visuelle framstillingen tilpasses omfanget, evt. framstilles i tabell.

5.7.2 Sammenstill konsekvens

Sammenstill konsekvens for alle delområder i henhold til tabell 5-9.

Konsekvensen av et alternativ baserer seg på en sammenstilling av alle konsekvensgradene fra de ulike delområdene. De tiltakene/planene som ikke har delområder, har ikke behov for sammenstilling og kan gå videre til rangering av alternativer.

Sammenstillingen er ikke en matematisk oppgave, men en vurdering av hvilken konsekvensgrad som er best representativ for hvert alternativ. Sammenstilt konsekvens skal begrunnes, avveininger som er gjort i tilfeller hvor det ikke er en tydelig konsekvensgrad må beskrives.

I utgangspunktet bør høyeste konsekvensgrad gjelde i tilfeller hvor det uavgjort eller ingen konsekvensgrad utpeker seg. Som hovedregel skal ikke konsekvensgraden settes lavere enn den alvorligste konsekvensgraden, hvis et delområde har fått en av de tre øvre konsekvensgradene, kritisk, svært stor eller stor negativ konsekvens.

I enkelte tilfeller kan dette imidlertid slå feil ut, for eksempel der et svært lite delområde har fått stor negativ konsekvens, mens de øvrige delområdene "bare" har noe negativ konsekvens. I slike tilfeller må utreder vurdere om det blir feil å la det lille delområdet dominere konsekvensgraden for hele planalternativet.

Det er likevel viktig at delområder med alvorlig konsekvens ikke "utjevnes" av delområder med mindre alvorlig konsekvens.

For å vurdere samlet vurdering for landskap skal følgende kriterier benyttes:

5.7.3 Ranger alternativer

Samlet konsekvens gir grunnlag for rangering av alternativer. Alternativene rangeres fra lavest til høyest konsekvens hvor det alternativet som blir rangert som nummer 1 gir minst konsekvenser for landskap sammenlignet med de andre alternativene.

Dersom flere alternativ får lik konsekvens, kan de rangeres likt. I mange tilfeller kan lik rangering være riktig, men før alternativ rangeres likt må utreder bruke faglig skjønn og spesielt se på hvilke verdier og eventuelle sammenhenger som blir berørt. Er det fortsatt ingenting som kan skille alternativene, er lik rangering riktig. Rangering og konsekvensgrad for de ulike fagtemaene blir med videre til sammenstilling av alle fag.

Fagutreders vurdering

Rangering av alternativ gjøres i hovedsak ut fra samlet konsekvensgrad. Likevel kan faglig skjønn og kunnskap om verdiene som ligger til grunn for den samlede konsekvensen endre rangeringen. Dersom rangering endres fra det som framstår logisk ut ifra konsekvensgrad må dette begrunnes godt, i tillegg må det framkomme hvilke verdier som er vektlagt for å endre på rangeringen kun basert på samlet konsekvensgrad.

5.7.4 Vurder usikkerhet

I KU-forskriften § 23 står det at konsekvensutredningen skal ha en beskrivelse av de viktigste usikkerhetsfaktorene ved utredningen. Alle kilder til usikkerhet skal synliggjøres og vurderes.

Beskriv hvordan kunnskapen er hentet inn. Beskriv hva som er gjort, og minst like viktig: hva som ikke er gjort. En god konsekvensutredning skal gjøre det mulig for høringsinstansene å vurdere kvaliteten.

Gjør rede for om utredningen er basert på eksisterende kunnskap eller er det gjort nye kartlegginger og feltundersøkelser.

Beskriv hvilken metode som er brukt for å hente inn kunnskap. Der det er brukt anerkjent metodikk, skal det henvises til dette.

List opp kildene som er brukt i beskrivelser og vurderinger i rapporten. Vurder kvaliteten på datamaterialet. Årstall for siste kartlegging og kilden til registreringene er eksempel på informasjon som kan belyse kvaliteten på datamaterialet.

5.7.5 Vurdering av Europarådets landskapskonvensjon

Europarådets landskapskonvensjon definerer landskap som "et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra og samspill mellom naturlige og/ eller menneskelige faktorer». 

Landskapskonvensjonen og dermed også temaet landskap omfatter alle typer områder fra villmarkspregete områder, åpent hav og kyst, til jordbrukslandskap med inn- og utmark, skogsbygder, tettsteder og urbane miljøer.

For å kunne gjøre en helhetlig vurdering av landskap i henhold til landskapskonvensjonen, må utredning av landskap suppleres med vurderinger fra andre fagutredninger. Det er derfor viktig at den som utreder landskap har dialog med de som gjennomfører og får tilgang til rapportene fra andre relevante fagutredninger, som naturmangfold, friluftsliv og kulturmiljø.

5.7.6 Indirekte virkninger

Virkninger som ikke følger direkte av tiltaket eller planen, kalles indirekte virkninger. For eksempel kan en plan for omlegging av en ny veg føre til ønske om etablering av næringsvirksomhet i tilknytning til vegkryss og avkjøringsramper. Etablering av nye næringsområder kan på sikt føre til behov for utvidelse av næringsarealene og ønske om utvidelse av tilkomstveger.

Indirekte virkninger er imidlertid ofte kompliserte å dokumentere og beskrive. De kan være usikre og koblet til forhold som ligger utenfor tiltaket som vurderes.

Indirekte virkninger skal derfor kun beskrives i en kort tekst. De skal ikke legges til grunn for vurdering av påvirkning og konsekvens.

Gi en kortfattet beskrivelse av hvilke konsekvenser utbyggingsforslaget vil ha for landskap.

Denne beskrivelsen brukes som utgangspunkt for å lage en sammenstilling av alle fagutredningene i et ikke-teknisk sammendrag av konsekvensutredningen (se eget kapittel om sammenstilling av alle konsekvensutredningene).

Oppsummeringen må synliggjøre de viktigste momentene fra landskapstemaet, og må minimum inneholde:

• kort beskrivelse av verdier
• kort beskrivelse av påvirkning, og eventuelt hvilke tilpasninger og tiltak som er gjort i planen for å begrense negativ påvirkning
• kort beskrivelse av konsekvens
• rangering av alternativ
• vurdering av usikkerhet, og eventuelt behov for ytterligere undersøkelser

5.8.1 Presentere/sammenfatte verdi, påvirkning og konsekvens

Gi en kort beskrivelse av hvilke verdier som er kartlagt, samt en oppsummering av landskapskarakteren. List opp de viktigste verdiene, og beskriv i hvilken grad de blir berørt.

Beskriv hvilke tiltak som er gjort for å unngå eller begrense miljøskade. Gjør rede for om tiltakene er tatt inn i planforslaget, eller om de kun er vist som forslag til skadereduserende tiltak.

Gi en kort beskrivelse av hvilken konsekvens tiltaket vil ha. Fokuser på de viktigste konsekvensene av tiltaket.

5.8.2 Rangere alternativer

Dersom det er flere alternative utbyggingsforslag, skal alternativene rangeres. I en slik rangering vurderes hvilket alternativ som gir minst negativ konsekvens for landskap. Rangeringen må begrunnes.

5.8.3 Vurder usikkerhet

Beskriv de viktigste kildene til usikkerhet og gjør rede for om det er usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget. Vurder også om det er behov for mer kunnskap, og eventuelt anbefale ytterligere undersøkelser.

I henhold til forskriftens § 22 skal det gis en beskrivelse av de viktigste usikkerhetsfaktorene ved utredningen.

Dersom det er usikkerhet knyttet til realisering av avbøtende tiltak skal dette også beskrives.

5.8.4 Skadebegrensende tiltak (som ikke er tatt inn i planen/søknaden)

Beskriv eventuelle avbøtende tiltak som er vurdert i utredningsprosessen, men som ikke er tatt inn i planen eller søknaden. Dette kan være tiltak som kan begrense, istandsette eller kompensere for negative virkninger, men som forslagsstiller ikke ønsker å fremme som en del av prosjektforslaget.

Slike tiltak kan likevel være viktige å synliggjøre, slik at høringsparter og myndigheter kan se hvilke tiltak som kan bidra til å redusere de negative virkningene på landskap.

Beskrivelse av tiltak som ikke er tatt inn i planen/søknaden er kun en tilleggsvurdering. Tiltakene kan ikke legges til grunn for vurdering av konsekvens. Det er kun tiltak som er sikret gjennom planen/søknaden som kan legges til grunn for vurdering av påvirkning og konsekvens.

Overvåkningsordninger

I konsekvensutredningen bør det vurderes behov for overvåkningsordninger. Overvåking kan følge opp de vesentlige negative virkningene av en plan eller tiltak, og overvåke om:

• virkningene blir som forutsatt,
• de planlagte avbøtende tiltak virker,
• det oppstår nye, uventede, virkninger

Det er opp til myndigheten å sette krav om overvåkningsordninger. Dette fremgår av forskriften § 29. Dersom myndigheten vurderer at virkningene av planen eller tiltaket skal overvåkes, må det stilles krav om overvåkning i bestemmelsene. Det må fremgå av bestemmelsene hvordan, og med hvilken frekvens overvåkningen skal gjennomføres.

5.8.5 Andre forhold som beslutningstaker bør kjenne til

Beskriv avslutningsvis hvilke andre forhold som beslutningstaker bør kjenne til, men som ikke har kommet frem i de øvrige kapitlene i utredningen.

Denne håndboken gir overordnede rammer for konsekvensutredning av klimagassutslipp, metode for beregning av utslipp fra arealbeslag, og veiledning om utredning av utslipp fra ny industrivirksomhet og transport.

Håndboka er bygget opp for å svare ut alle krav i forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften). Det er rom for tilpasninger til lokale forhold, men krav i KU-forskriften kan ikke fravikes. Endringer skal begrunnes.

Formålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir synliggjort i utarbeidelse av planer og tiltak. KU-forskriften fastsetter krav til innhold i en konsekvensutredning. Konsekvens­utredninger for de ulike fagtemaene danner beslutningsgrunnlag for å vurdere om et tiltak eller plan kan gjennomføres, og i så fall på hvilke vilkår.

Konsekvensutredningen skal gjennomføres i henhold til metodikk og omfang fra fastsatt planprogram eller melding med utredningsprogram. Planer som omfattes av vedlegg II i KU-forskriften har ikke krav til planprogram eller melding med utredningsprogram og må derfor benytte krav som avtalt i oppstartsmøte med ansvarlig myndighet. Sjekk alltid referat fra oppstartsmøtet for nyttig grunnlagsinformasjon.

Innhold i konsekvensutredning om klimagassutslipp

Konsekvensutredning om klimagassutslipp skal vurdere og dokumentere hvilke utslipp en plan kan føre til og hvilken konsekvens dette vil ha, uansett kilde til utslippene. Dette gjelder uavhengig av om denne håndboken inneholder metodebeskrivelse for utslippskilden eller ikke.

For å oppfylle kravene i KU-forskriften bør en konsekvensutredning for klimagassutslipp minimum inneholde:

• en innledning med beskrivelse av planen, nullalternativ, alternativer og influensområde/systemgrenser (se KU-forskriften §§ 19 og 20). Se kapittel 6.1.
• utredningskrav i planprogram eller melding, beregninger av klimagassutslipp ved bruk av kjente beregningsmetoder (jf. § 22). Resultatene fra beregningene presenteres med kart og/eller tabeller. Se kapittel 6.2.
• en vurdering av konsekvens basert på utslippsberegningene og vurderingene i fagutredningen. Se kapittel 6.3.
• en presentasjon av fagutredningen i et kortfattet sammendrag av konsekvens med rangering av alternativer og vurdering av usikkerhet. Se kapittel 6.4.

Du finner mal for konsekvensutredning for klimagassutslipp i henhold til denne håndboka i del 4:

Fagkompetanse og metodikk

I henhold til KU-forskriften § 17 skal utredninger følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse. Dette innebærer at utredningen skal gjennomføres av fagkyndige med relevant fagkunnskap om metodene for kunnskapsinnhenting, beregninger og vurderinger som kreves. Kartlegging, prøvetaking og beregninger av klimagassutslipp, vurdering av usikkerhet m.m. skal gjennomføres med anerkjente metoder.

Beskriv innledningsvis i utredningen:

• hvem som har utført kartlegginger, prøvetaking, beregninger m.m.
• hvilken fagkompetanse de har og hvilke metoder som er brukt
• hvilke kilder til klimagassutslipp som ikke er inkludert, og begrunnelse for dette.

Metoder for å beregne utslipp av klimagasser

Det finnes flere tilnærminger til å beregne utslipp av klimagasser, som for eksempel klimagassregnskap som viser direkte utslipp innenfor et avgrenset område, eller livsløpsanalyse som beregner utslipp over livsløpet til et produkt, tjeneste eller system.

Denne håndboken gir overordnede rammer for utredning av klimagassutslipp.

Håndboken stiller i hovedsak ikke krav til bruk av spesifikke metoder for beregning av klimagassutslipp fra ulike kilder.

Håndboken angir imidlertid en metode for beregning av klimagassutslipp fra arealbeslag som skal legges til grunn for utredningen. Metoden i denne håndboken skal suppleres med andre metoder, så lenge det gjøres en sammenligning og vurdering av resultater.

I denne håndboken finner du informasjon om:

• krav til systemgrenser, livsløp, levetid m.m.
• bruk av eksisterende kunnskap
• beregningsmetodikk for klimagassutslipp fra arealbeslag
• veiledning om utredning av klimagassutslipp fra ny industrivirksomhet og transport
• henvisning til andre metoder
• konsekvenstabell for å vurdere konsekvens av klimagassutslipp
• veiledning til presentasjon av fagutredningen

6.1.1 Beskriv planforslaget/tiltaket.

Beskriv planforslaget/tiltaket.

Beskrivelsen bør være kortfattet og beregnet på lesere uten teknisk kompetanse. Beskrivelsen av planforslaget og tiltakene som planlegges, bør være likt for alle fagtema.

Vis planområdet og eventuelle illustrasjoner på et kart.

Gjør rede for om det finnes nasjonale, regionale eller lokale planer eller føringer for arealbruken i området. For eksempel om området er lokalisert i et prioritert sentrums- eller utviklingsområde i samsvar med SPR-BATP, eller er en del av regional plan for energiutbygging eller grønn industri.

6.1.2 Nullalternativet

Beskriv nullalternativet. 

Nullalternativet vil ofte være en framskriving av dagens situasjon. Enkelte ganger inkluderer nullalternativet vedtatte planer eller tiltak. Beskriv i så fall hvilke planer eller tiltak som er lagt til grunn i nullalternativet, og begrunn hvorfor disse er inkludert.

Se del 2 om plan- og utredningsprogram for veiledning om hvordan nullalternativ og alternativer skal defineres.

Nullalternativet skal brukes som sammenlikningsgrunnlag for å vurdere hvilken konsekvens en plan eller et tiltak vil ha.

Nullalternativet skal være definert i planprogram eller melding med utredningsprogram. Alternativer som skal vurderes skal også defineres der.

For planer uten planprogram bør oppstartsmøtereferatet brukes for å fastsette nullalternativ og alternativer. For tiltak uten melding med utredningsprogram skal nullalternativ og eventuelle alternativer være definert av tiltakshaver.

6.1.3 Alternativer som skal utredes

Beskriv hvilke alternativer som skal utredes. Hent alternativvurderingen fra planprogrammet eller melding med utredningsprogram der dette finnes.

Beskriv også alternativer som tidligere har vært vurdert og hvilke alternativer som eventuelt er forkastet i en tidlig fase (KVU eller silingsprosess).

Dersom et ellet flere av alternativene som skal utredes ikke er relevante å utrede for klimagassutslipp skal dette begrunnes.

I henhold til KU-forskriften § 19 skal konsekvensutredningen redegjøre for relevante og realistiske alternativer der dette finnes. I noen tilfeller finnes det bare ett utbyggingsalternativ som skal utredes.

Det er likevel viktig å beskrive hvilke alternativer som tidligere har vært vurdert og hvilke alternativer som eventuelt er forkastet i en tidlig fase (KVU eller silingsprosess). Dette er viktig for å synliggjøre hvilke valg som har vært gjort tidligere og om eller hvordan det er gjort tiltak for å unngå eller begrense skadevirkninger på miljø og samfunn (jf. tiltakspyramiden som beskrevet i kapittel 6.2.5).

Se håndbokas del 2 om plan- og utredningsprogram for mer informasjon om vurdering av alternativer.

Vurdering av alternativer skal være beskrevet i planprogrammet eller i melding med utredningsprogram. For planer og tiltak uten plan- eller utredningsprogram må alternativene defineres før utredningene starter.

Alle alternativer skal beregnes med sammenlignbare systemgrenser.

6.1.4 Influensområdet og systemgrenser

Beskriv og begrunn avgrensning av influensområdet og systemgrensene for utredningen. Sjekk om det er gitt spesifikke krav for systemgrenser i plan- eller utredningsprogram.

Influensområdet er det geografiske området som vil påvirkes av tiltaket. Det er i dette området det forventes at det vil kunne oppstå direkte klimagassutslipp.

Utredningen skal minimum inneholde direkte klimagassutslipp i influensområdet.

Systemgrensene for analysen avgjør hvilke utslipp som er inkludert i utredningen, i tillegg til de direkte klimagassutslippene i influensområdet. Dette kan være indirekte utslipp som oppstår utenfor influensområdet som følge av aktivitet, energibruk eller forbruk av varer og tjenester i influensområdet. Systemgrensene skal beskrives. Beskrivelsen skal også angi hvilke deler av livsløpet som er inkludert, for eksempel bygg- og anleggsfase, driftsfase og avhendingsfase.

Greenhouse Gas Protocol har utviklet standarder og veiledning til hvordan indirekte utslipp kan beregnes, og KS har laget norsk veiledning basert på denne.

Utreder må vurdere levetiden til planen/tiltaket og hvor langvarige virkningene er fra tilgjengelig kunnskap/veiledning og utfra dette sette analyseperiode for utredningen.

Analyseperioden kan være forskjellig for ulike utslippskilder. For klimagassutslipp for arealbeslag settes tre analyseperioder for å synliggjøre effektene på kort og lang sikt. Disse er på 5, 20 og 75 år.    

I utgangspunktet kan alle klimagassutslipp som oppstår grunnet planen eller tiltaket være relevante, uavhengig av om de oppstår i eller utenfor influensområdet, eller når de oppstår i tid. Utredningen bør inkludere alle vesentlige utslipp (utslipp over 2000 tonn CO₂-ekvivalenter) som følger av planen eller tiltaket (se del 2 Plan- og utredningsprogram).

Noen typer aktivitet vil kunne ha stor påvirkning på utslippene utenfor influensområdet. Et eksempel på oppstrøms utslippseffekter er materialvalg i bygninger. Et eksempel på nedstrøms effekter er unngåtte utslipp fordi det produseres fornybart drivstoff som erstatter fossilt drivstoff eller globale effekter av ulike typer industriproduksjon. For å vurdere denne typen virkninger kan følgende spørsmål stilles:

• Har planen eller tiltaket vesentlige utslipp knyttet til produksjon av materialer og innsatsfaktorer utenfor influensområdet?
• Vil det produseres varer og tjenester som gir store utslipp eller reduserer utslipp når de brukes?
• Har planen eller tiltaket andre globale effekter? Er for eksempel utslippene ved produksjon av en vare større eller mindre enn det ville vært hvis varen ble produsert et annet sted?

Hvis disse effektene vurderes som betydelige bør de beskrives.   

Påvirkning på grunnvann og virkninger av dette må inkluderes ved vurdering av størrelsen på influensområdet, spesielt i forbindelse med påvirkning på myrsystemer (se egen omtale av spesielle vurderinger for myrarealer i 6.2.2).

6.1.5 Avgrensning mot andre fagtema

Beskriv hvilke andre fagtema som blir konsekvensutredet. Beskriv avgrensning mot andre fagområder.

Utredning av tema klimagassutslipp skal ikke inkludere hvordan økte klimagassutslipp påvirker andre fagtema, da dette kan føre til dobbeltelling av konsekvenser.

For mer informasjon om klimaendringer og klimatilpasning, se veiledning på disse sidene:

6.1.6 Krav i plan- eller utredningsprogram

Beskriv hvilke krav som er satt til metodebruk i plan- eller utredningsprogrammet, der dette finnes. Beskriv hvordan utredningskravene i plan- eller utredningsprogrammet er besvart. Gjør rede for, og begrunn eventuelle avvik mellom utredningskrav og utredningen som er gjennomført.

For planer og tiltak uten plan- eller utredningsprogram, skal oppstartsvarselet eller referat fra oppstartsmøte med ansvarlig myndighet avklare innhold og metodikk. Det er viktig at utreder setter seg inn i disse dokumentene, slik at konsekvensutredningene svarer på kravene som er satt.

Sjekk merknader til oppstartsvarselet som har vært på høring, for å se om det er krav om utredning av spesifikke forhold.

Alle klimagassutslipp som følger av planen eller tiltaket er relevant for å vurdere konsekvens av tiltaket.

Bruk metode angitt i kapittel 6.2.2 i denne håndboken for å utrede og beregne klimagassutslipp fra arealbeslag.

Bruk veiledning fra denne håndboken, og relevante metoder for å beregne utslipp fra ny industri- og næringsvirksomhet, og utslipp fra transport.

Med relevante metoder menes for eksempel metoder utviklet av andre sektormyndigheter, for eksempel Statens vegvesen eller Jernbanedirektoratets veiledere for å beregne klimagassutslipp fra samferdselsprosjekter (se 6.2.4), og Direktoratet for byggkvalitets veileder for klimagassregnskap for bygg.

Utred utslipp fra andre aktiviteter, som for eksempel utslipp fra bygge- og anleggsfase, energiløsninger/-forbruk, eller materialbruk i bygninger så langt det er relevant, med relevante metoder.

Utred hvordan utslippene fordeles over tid, og hvordan disse summeres over levetiden.

Bruk utslippsfaktorer fra det norske klimagassregnskapet som grunnlag. Oversikt over utslippsfaktorene finnes her:

Ta utgangspunkt i og bruk Miljødirektoratets dokumentasjonsrapporter og maler for å beregne effekt av ulike klimatiltak, så langt det er relevant. Rapporter og maler finner du her:

Ved beskrivelse av eventuelle utslippsreduksjoner eller utslippsøkninger andre steder eller i andre sektorer (oppstrøms og nedstrøms virkninger), som for eksempel ved utbygging av fornybar energi, må det gjøres nøye rede for hvilke utslipp som erstattes, og hvilke forutsetninger, systemgrenser og utslippsfaktorer som legges til grunn for beregnet utslippsendring.

Tilpass beregninger og bruk tilgjengelige utslippstall

Tilpass beregningene og utredningen til planen eller tiltaket.  

Beskriv hvilke tall som er brukt i beregningene, og hvor tallgrunnlaget er hentet fra. Beskriv kilder til usikkerhet i inngangsdata og metode.

Dersom det ikke finnes konkrete tall for relevante forhold eller det er tidlig i planleggingsfasen, må dette beskrives. Bruk så langt det er mulig erfaringstall fra tilsvarende planer/tiltak/utbyggingsprosjekter for å estimere utslippstall, for eksempel kan det legges inn erfaringstall på hvor mye trafikk som produseres av henholdsvis en industribedrift med få arbeidsplasser, et område med vare- og detaljhandel eller en kontorarbeidsplass.

Dersom det er vist tiltak i søknaden eller tatt inn bestemmelser i planen som for eksempel setter forbud mot transportgenererende detaljhandel, gir parkeringsrestriksjoner eller gir forbud mot bygging på deler av utredningsområdet, kan slike restriksjoner legges til grunn for tallene som brukes inn i utslippsberegningene. For eksempel er det grunn til å legge inn lavere trafikktall ved utbygging av boliger nært sentrum, enn ved utbygging i områder langt fra sentrum. Og det er ofte grunn til å legge inn lavere trafikktall for en industribedrift enn for varehandel.

6.2.1 Avklar kommunens utslipp av klimagasser

Innhent og presenter informasjon om følgende forhold:

• Klimagassutslipp i kommunen(e) planen/tiltaket berører. Beskriv utslipp innenfor kommunens grenser og utslipp og opptak fra arealbrukssektoren. Sektorer (for eksempel arealbrukssektoren) eller mer spesifikke kilder (for eksempel utslipp fra personbiler) som påvirkes av planen/tiltaket skal identifiseres spesielt. Dersom det er mulig å spesifisere hvor stor andel av kommunens utslipp som kommer fra influensområdet/nullalternativet for planen skal dette synliggjøres. Informasjon om utslipp og opptak av klimagasser finnes her: 

• Relevante kommunale mål for reduksjon av klimagassutslipp, begrenset arealbruk o.l.
• Framskrivinger for kommunens klimagassutslipp, der det finnes.
• Fastsatte tiltak og virkemidler fra relevante kommunale planer, for eksempel klima- og energiplan.
• Mål for klimagassutslipp for planen eller tiltaket, for eksempel i nullutslipp fra anleggsfase, eller reduksjon av direkte utslipp i planområdet.

Denne informasjonen skal brukes til å sette utslippene fra planen/tiltaket i sammenheng med eksisterende klimagassutslipp i nærheten av planområdet, og om planen/tiltaket er i tråd med mål, planer og tiltak for å redusere klimagassutslippene.  

6.2.2 Utred klimagassutslipp fra arealbruksendringer

Nedbygging av arealer fører til økt nedbryting av naturlige karbonlagre. Dette gir klimagassutslipp.

Hvor store utslippene blir, er avhengig av

• hvor mye karbon som er lagret i jord og biomasse før nedbyggingen
• hva og hvordan det bygges
• muligheten for framtidig opptak på arealet

Bruk NIBIO og Miljødirektoratets kartbaserte klimagasskalkulator for å beregne klimagassutslipp fra arealbruksendringer.

I den kartbaserte kalkulatoren kan planlagt arealbruk angis enten ved å legge inn reguleringsplankart eller tegne planlagt arealbruk direkte i kart i kalkulatoren.

Kalkulatoren beregner både opptak/utslipp dersom dagens tilstand videreføres og forventede utslipp (og opptak) fra selve arealbruksendringen. Summen av disse gir samlet effekt og brukes for å sette konsekvens.

Den kartbaserte klimagasskalkulatoren er tilgjengelig på NIBIOs nettsider. Der finnes også dokumentasjon og brukerveiledning til kalkulatoren:

Kommuneplaner eller reguleringsplaner, både gjeldende og forslag, for alle kommuner som er lagt inn i nasjonal arealplanbase (NAP) kan lastes ned fra Direktoratet for byggkvalitet her (krever tilgang til Norge Digitalt med GeoID):

Spesielle vurderinger for myrarealer

Der planen/tiltaket berører myrarealer, skal det gjøres tilleggsvurderinger basert på målinger i felt. Disse målingene skal brukes til å vurdere usikkerhet i beregningene med den kartbaserte kalkulatoren.

Målingene kan også brukes til beregninger med den forenklede beregningsmetoden eller i mer detaljerte beregningsmetode for karboninnhold i myr og utslipp ved nedbygging, utviklet av NINA. Vis i så fall resultater ved bruk av både beregningsmetoden i denne håndboken, og alternativ metode. Sammenlign resultatene, og diskuter forskjellene.

Vurder om planen/tiltaket berører myrareal utover avgrensingen av planen/tiltaket i kart. Dersom planen/tiltaket berører myrareal som også strekker seg utenfor avgrensingen i plankartet, vil bruk av kalkulatoren føre til underestimerte utslipp fra planen/tiltaket. Dette skal belyses i usikkerhetsvurderingen.

I vurderingen av om planen/tiltaket berører myrareal som også strekker seg utenfor avgrensingen skal det antas at myra blir berørt, med mindre man kan vise til at

• det er fastsatt tiltak i bestemmelse som sørger for at vannstand i myra opprettholdes i de delene av myra der det ikke er direkte inngrep, eller
• det er stor sannsynlighet for at resterende deler av myra ikke påvirkes. Hvis hele myra ikke inkluderes i beregningen, skal det fremkomme tydelig av hvilken grunn.

Dersom myr blir berørt skal det gjøres målinger av myrdybde. Kunnskapen om myrdybde skal brukes for å for å vurdere usikkerhet i utslippsberegningene.

Den kartbaserte kalkulatoren kan foreløpig ikke justeres for myrdybde, men skiller mellom grunn (< 1 meter) og dyp (>1 meter) myr utfra tilgjengelig kartgrunnlag i digitalt marksalgskart. Der det er grunn myr bruker kalkulatoren en standarddybde på 0,7 meter, og der det er dyp myr brukes en standarddybde på 2 meter.

Dersom målt dybde er større enn standarddybdene i kalkulatoren vil utslippene være underestimert. Underestimeringen kan bli betydelig ved store målte dybder.

Dybder kan måles på ulike måter, for eksempel med georadar, geotekniske boreprøver eller manuelt med en torvstikke (metallstang).

Myrdybde vil variere. Gjør derfor nok målinger til å finne en representativ gjennomsnittlig dybde på myra. I tidlig fase kan det tas utgangspunkt et rutenett med 100 meter mellom punktene. Ellers bør 20 meter mellom punktene være utgangspunkt. Dokumenter antall målinger og punktenes plassering. Fremstill målepunkter på kart i rapporten.

Gjør også måling av myrdybde dersom skog eller jordbruksarealer på organisk jord berøres. Dette skal dokumenteres på samme måte som over.

Beskriv nå-tilstanden

Beskriv arealbruken i området i dag og viktige egenskaper ved arealet.

Beskrivelsen skal inneholde hvilke hovedtyper av arealbruk (skog, dyrket mark, beite, myr, bebygd, annen utmark) som finnes i området og hvor mye det er av hver type. Om området har myr eller skog/beite/dyrket mark med organisk jord skal dette også beskrives, inkludert informasjon om myrdybde.

Jo høyere bonitet og dypere organiske jordlag det er i området, jo mer karbonrikt er det.

Oppgi beregnede klimagassutslipp/-opptak på arealet ved nåværende arealbruk for 5, 20 og 75 år (Estimert utslipp per i dag). Disse kan oppgis samlet for området eller fordelt på arealbrukstyper.

Vurder påvirkning

Beskriv kort forventet påvirkning som følge av planlagt arealbruk i området.

Beskrivelsen bør kort gjøre rede for hva som planlegges på arealet, hvor store inngrep som kan forventes, planlagt utnyttingsgrad, hvor stor fleksibilitet og mulighet for tilpasning det er. Det er f.eks. relevant dersom området nesten utelukkende består av svært karbonrike arealer (skog og myr med høy bonitet/organiske jordlag), som det vil være vanskelig å unngå ved seinere gjennomføring av planen.

Dersom det er bestemmelser som er ment å redusere påvirkningen, f.eks. bestemmelser mot bygging i myr eller andre karbonrike arealer, skal dette beskrives.

Oppgi beregnede klimagassutslipp fra den planlagte arealbruken for området for 5 år, 20 år og 75 år.

Både utslipp som følge av planen, samlet effekt av tiltaket og utslipp per dekar skal oppgis.

Samlet effekt av tiltaket er differansen mellom utslippene som følge av planen og utslipp/opptak ved videreføring av dagens arealbruk. Det er resultatene for Samlet effekt av tiltaket som brukes for å sette konsekvens.

Utslipp per dekar skal beregnes ved å dele Samlet effekt av planen for 75 år på områdets størrelse. Bare arealer som har arealbruksendring skal inkluderes i vurderingen av utslipp per dekar, dvs. områder som bevares som f.eks. LNF-områder skal ikke inkluderes, selv om de ligger innenfor planområdet.

Det skal også beregnes hvor stor del av utslippene som skjer de første 5 årene. Dette beregnes ved å dele Samlet effekt av planen for de 5 første årene på Samlet effekt av planen for 75 år.

Fremstilling av resultat

Presenter resultatene av utslippsberegningene sammen med relevant bakgrunnsinformasjon.

Utreder skal beskrive arealbeslagene av planen eller tiltaket, hvilke arealer som blir berørt og relevante egenskaper ved disse arealene, og utslippene fra arealbeslaget. Det skal beskrives hvordan informasjonen om dette er fremskaffet, og hvilke valg som er gjort underveis i planleggingen for å minimere behovet for areal.

Resultatene fra utslippsberegningen skal presenteres med detaljert tabell med fordeling på beregnede utslipp over 5, 20 og 75 år som i tabell 6‑1.

Opptak på arealene ved videreføring av dagens tilstand (Utslipp per i dag i kalkulatoren) og Utslipp som følge av planen skal presenteres hver for seg og samlet (Samlet effekt av planen), med tilhørende konsekvensvurdering (se kapittel 6.3.1), som i tabell 6-1.

Resultatene skal sammenlignes med kommunens nettoopptak i arealbrukssektoren og historiske utslipp fra nedbygging i kommunen (se kapittel 6.2.1).

6.2.3 Utred klimagassutslipp fra ny industrivirksomhet

Beskriv forventet aktivitet og beregn klimagassutslipp fra den planlagte virksomheten.

Beskriv følgende:

• Produksjonsprosess, produksjonskapasitet og årlig produksjon
• Innsatsstoffer som benyttes i slike mengder at det kan ha betydning for miljøet.
• Anlegg for energiproduksjon (type og mengde brensel/brensler og innfyrt effekt i MW)
• Direkte utslipp som virksomheten kan forårsake (årlig og over levetiden)
• Oppstrøms og nedstrøms utslippseffekter av produksjonen og det som produseres
• Prosessinterne tiltak for å redusere utslipp
• Rensing av utslipp (metoder og rensegrad)

Bedrifter som er omfattet av forurensningsforskriften kapittel 36 vedlegg 1 må vurdere sin produksjon i forhold til aktuelle BREF-/BAT-konklusjoner

Mer informasjon om innhold i en utredning og behov for kunnskap, finnes i veileder om landbasert industri: 

6.2.4 Utred klimagassutslipp fra transport

Beskriv og beregn transportbehov og transportmønster, og hvilke klimagassutslipp dette gir.

Konsekvensutredningen skal beskrive transportbehov for alle alternativer i planen eller tiltaket, og endringer sammenlignet med dagens transportnivå. Bruk tilgjengelige metoder og verktøy for transportberegninger.

Utredningen skal inkludere vesentlige forhold som påvirker transportbehov og -former, slik som

• avstander fra boligområder til dagligvarehandel, skole, barnehage, tettsted, servicefunksjoner og kollektivknutepunkt
• avstander til de nærmeste friluftsområdene, som er relevant for fritidsreiser
• avstander til de nærmeste tettstedene, for å vurdere transportbehovet for arbeidsreiser
• tilrettelegging for parkering (for både bil og sykkel) og endring i parkeringsdekning
• forhold som er avgjørende for å benytte klimavennlige transportformer, som for eksempel kollektivdekning, avstand til nærmeste holdeplass for kollektivtrafikk, hyppighet for avganger, muligheter og tilrettelegging for sykkel og gange, og tilgang på ladestasjoner for el-kjøretøy
• om planen eller tiltaket vil endre transportbehovet, både for privatpersoner og reiser knyttet til varelevering/næringstransport, og hva som er aktuelle tiltak for å tilrettelegge for klimavennlige transportformer

Klimagassutslippene fra transport skal kvantifiseres. Se beregningsmetode i veilederen til kommunale klima- og energiplaner for eksempel på forenklet beregningsmetode basert på et sett antagelser:

Gjør tydelig rede for forutsetningene i regnestykkene. Vær oppmerksom på at veilederen over er utarbeidet for et annet formål. Det er kun beregningsmetoden i veilederen som er relevant for konsekvensutredninger.

Bruk transportmodeller og/eller trafikkmodeller for å gjøre mer komplekse analyser og detaljerte beregninger.

Se Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser:

Se også Jernbanedirektoratets veileder i samfunnsøkonomisk analyser i jernbanesektoren.

Denne håndboken vil etter hvert oppdateres med en beregningsmetode for klimagassutslipp fra transport for mindre komplekse analyser.

6.2.5 Endring av planen for å unngå eller begrense virkninger (tiltakshierarkiet)

Beskriv hvilke tiltak som er vurdert for å unngå eller redusere klimagass­utslippene, og hvilke tiltak som er innarbeidet i planen.

Vurder tiltak for å unngå eller redusere utslippet dersom konsekvensutredningen viser at planen eller tiltaket har utslipp av klimagasser. Endringer og tilpasninger som inkluderes i planforslaget, og fastsettes gjennom planforslaget (plankart og bestemmelser) eller søknaden, kan legges til grunn for vurdering av konsekvens.

I de fleste tilfeller vil det vurderes ulike tiltak som reduserer utslipp av klimagasser, som begrensninger i parkeringsareal, tilrettelegging for gang og sykkel osv. Synliggjør og begrunn hvilke avbøtende tiltak som har best effekt. Vis tydelig hvordan utslippene vil være hvis avbøtende tiltak ikke gjennomføres.

Presenter konsekvensgrad både med og uten avbøtende tiltak. Det er kun tiltak som er sikret gjennom plankart og bestemmelser som kan legges til grunn for vurdering av konsekvens. Vurdering av påvirkning og konsekvensgrad kan ikke justeres ned dersom planforslaget ikke justeres, og det ikke er sikret gjennomføring av konkrete tiltak i kart og bestemmelser.

Eksempelvis er det ikke tilstrekkelig med en planbestemmelse som sier at "intensjonen er at flest mulig skal velge gange og sykkel som transport", eller at "veger skal i størst mulig grad legges utenfor områder med myr". Slike bestemmelser sikrer ikke at det blir gjennomført tiltak. Hvis vegene innenfor planområdet tegnes inn på plankartet utenfor myrområder, og det tas inn en bestemmelse om at "det er ikke tillatt med inngrep i myr", kan det imidlertid legges til grunn at det ikke skal gjøres inngrep i myrområdene. Da kan dette legges til grunn for beregning av klimagassutslipp fra planen.

Normalt bør avbøtende tiltak gjøres så nære tiltaket som mulig, som for eksempel avbøtende tiltak for å opprettholde vannspeilet i omkringliggende myrareal. Dersom dette ikke er mulig, kan det være nødvendig å iverksette avbøtende tiltak utenfor planområdet.

Foreslå gjerne flere avbøtende tiltak enn de som inkluderes i planforslaget. Slike tiltak bør beskrives i presentasjonen av konsekvensutredningen. Se kapittel 6.4.

Tiltakshierarkiet

Konsekvensutredningen skal beskrive de tiltakene som er planlagt for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlig negative virkningen for miljø og samfunn, både i bygge- og anleggsfasen og driftsfasen. Dette fremgår av § 23 i KU-forskriften.

6.2.6 Oppsummer resultater

Resultatene for kildene som er utredet skal fremstilles i tabell for hvert alternativ og samlet (tabell 6-2).

Det kan oppgis to tabeller, én uten og én inkludert avbøtende tiltak, men det er i hovedsak resultatene uten avbøtende tiltak som skal være grunnlag for konsekvensvurderingen i neste kapittel.

Last ned word-fil med maler for alle tabeller i dette kapitlet her:

Vurder konsekvensen av planen eller tiltaket ved å sammenligne beregningene av utslipp med nullalternativet.

I utgangspunktet vurderes konsekvens uten avbøtende tiltak. Vurdering av konsekvens uten tiltak er viktig for å vise hva som blir utfallet om tiltak ikke videreføres i bestemmelsene. Da blir konsekvensen uten tiltak beslutningsgrunnlaget for planen.

Det er kun tiltak som er sikret gjennom plankart og bestemmelser, eller som er innarbeidet i det omsøkte tiltaket, som kan legges til grunn for vurdering av konsekvens og som dermed reduserer de negative virkningene av en plan. Se kapittel 6.2.4 for mer veiledning om avbøtende tiltak.

Avbøtende tiltak kan bidra til å redusere forventede klimagassutslipp og dermed konsekvensen av planen eller tiltaket. Det er kun unntaksvis at avbøtende tiltak kan gi positiv konsekvens. Positiv konsekvens brukes kun i de tilfellene hvor planen eller tiltaket totalt sett fører til et nettoopptak av klimagasser, eller reduksjon av utslipp sammenlignet med nullalternativet.

6.3.1 Konsekvens av planen/tiltaket

Bruk konsekvenstabellen (tabell 6-3) for å sette konsekvensgrad. Verdiene gjelder uavhengig av kilde til utslippet.

Konsekvensgraden vurderes ut ifra mengde utslipp av CO₂-ekvivalenter (CO₂-ekv). Konsekvensgraden angis i en skala, som viser hvor alvorlig konsekvensene ved planen eller tiltaket forventes å bli.

Oppgi både konsekvens for hver kilde og samlet for hele planen eller tiltaket. Hvis planen eller tiltaket består av flere delområder skal konsekvensgraden vises for hvert delområde/trinn og samlet.

Gjennomsnittlige årlige nasjonale utslipp av klimagasser fra nedbygging i perioden 1990-2020 har vært rundt 2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Nedre grense for svært stor negativ konsekvens er satt til 5 prosent av dette, altså 100 000 tonn CO₂-ekv.

Ved middels negativ konsekvens (mer enn 15 000 tonn CO₂-ekv) eller høyere vil planen eller tiltaket kunne være i konflikt med nasjonale og vesentlig regionale interesser på klima- og miljøområdet.

Det skal tydelig gå frem av utredningen dersom planen eller tiltaket er en del av en større utbygging, og hva den samlede konsekvensen av utbyggingen er. Hvis det ikke er gjort KU eller andre analyser for andre deler av utbyggingen/prosjektet, bør det anslås hvor stor del som er utredet gjennom denne konsekvensutredningen.

Last ned tabellen i redigerbar word-fil her:

6.3.2 Ranger alternativer

Ranger alternativene. Begrunn rangeringen.

Samlet konsekvens gir grunnlag for rangering av alternativer. Alternativene rangeres fra lavest til høyest konsekvens hvor det alternativet som blir rangert som nummer 1 gir minst konsekvenser for klimagassutslipp sammenlignet med de andre alternativene.

Dersom flere alternativ får lik konsekvens, kan de rangeres likt. I mange tilfeller kan lik rangering være riktig, men før alternativ rangeres likt må utreder bruke faglig skjønn og spesielt se på hvilke verdier og eventuelle sammenhenger som blir berørt. Er det fortsatt ingenting som kan skille alternativene, er lik rangering riktig. Rangering og konsekvensgrad for de ulike fagtemaene blir med videre til sammenstilling av alle fag.

Rangering av alternativ gjøres i hovedsak ut fra samlet konsekvensgrad. Likevel kan faglig skjønn og kunnskap om området for øvrig endre rangeringen. Dersom rangering endres fra det som framstår logisk ut ifra konsekvensgrad, må dette begrunnes godt.

6.3.3 Vurder usikkerhet

Beskriv og vurder usikkerhet ved utredningen. Synliggjør og vurder alle kilder til usikkerhet.

I KU-forskriften § 23 står det at konsekvensutredningen skal ha en beskrivelse av de viktigste usikkerhetsfaktorene ved utredningen.

Beskriv hvordan kunnskapen er hentet inn. Beskriv hva som er gjort, og minst like viktig: hva som ikke er gjort. En god konsekvensutredning skal gjøre det mulig for høringsinstansene å vurdere kvaliteten.

Beskriv hvilken metode som er brukt for å beregne og hva som er kildene til usikkerhet. Gjør følsomhetsanalyser der det er grunnlag for det skal det.

Skille på usikkerhet knyttet til planen/tiltaket og usikkerhet knyttet til datagrunnlaget og beregningsmetode, direkte og indirekte utslipp. Synliggjør om det er forskjell i usikkerhet mellom ulike alternativer, der det finnes. Synliggjør også usikkerhet knyttet til avbøtende tiltak.

6.3.4 Vurder relevante samlede virkninger i kommunen/fylket/nasjonalt

Bruk kunnskap om klimagassutslipp i kommunen (se kapittel 6.1.1 og 6.2.1) til å vurdere samlede utslipp og planen/tiltakets betydning for klimagassutslipp i kommunen fremover.

Hvis de samlede klimagassutslippene fra planen eller tiltaket er over 50 000 tonn CO₂-ekvivalenter, dvs. stor eller svært stor negativ konsekvens, skal det også gjøres sammenligninger med nasjonale utslippstall fra relevante sektorer.

6.3.5 Vurder overvåkningsordninger

I konsekvensutredningen bør utreder foreslå overvåkningsordninger der dette er relevant. Overvåking kan følge opp de vesentlige negative virkningene av en plan eller tiltak, og overvåke for eksempel:

• om virkningene av planen blir som forutsatt, for eksempel at vannstanden i tilgrensende myrareal ikke synker som følge av inngrep ved myra
• om de planlagte avbøtende tiltak virker, for eksempel ved at det settes krav om etterkontroll
• om det oppstår nye, uventede, virkninger

Det skal framgå av konsekvensutredningen hvordan, og med hvilken frekvens overvåkning skal gjennomføres. Det er viktig at det settes konkrete krav i bestemmelsene om gjennomføring av overvåkningsordninger. 

Det bør også tas inn en bestemmelse som krever retting av tiltak, dersom overvåkningen viser at avbøtende tiltak ikke fungerer som forutsatt.

Det er opp til myndigheten å sette krav om overvåkningsordninger. Dette kommer frem av KU-forskriften § 29.

Gi en kortfattet beskrivelse av hvilke klimagassutslipp planen/tiltaket fører til og hvilken konsekvens dette fører til.

Denne beskrivelsen brukes som utgangspunkt for å lage en sammenstilling av alle fagutredningene i et ikke-teknisk sammendrag av konsekvensutredningen (se eget kapittel i del 2 om sammenstilling av alle klima- og miljøtema).

Oppsummeringen må synliggjøre de viktigste momentene fra rapporten om utslipp av klimagasser, og må minimum inneholde

• kort beskrivelse av systemgrensene og metodene som er bruk i utredningen
• kort beskrivelse av klimagassutslipp fra planen/tiltaket (kapittel 6.2)
• kort beskrivelse av konsekvensgrad (kapittel 6.3)
• kort beskrivelse av avbøtende tiltak (både sikret i bestemmelser og andre), hvilken effekt de har og hvordan situasjonen vil være hvis avbøtende tiltak ikke gjennomføres (kapittel 6.2.4)
• rangering av alternativer, med kort begrunnelse
• kort vurdering av usikkerhet, de viktigste usikkerhetsfaktorene og usikkerhet knyttet til avbøtende tiltak.
• kort beskrivelse av andre relevante forhold, f.eks. samspillseffekter mellom klima og naturmangfold som øker risiko for negative effekter for begge fagtema.

Se tabell 6-6 for eksempel på oppsummeringstabell for fagutredning klimagassutslipp:

Last ned tabellen i word-fil her:

I henhold til forskriftens § 24 skal data som er samlet inn i arbeidet med konsekvens­utredningen systematiseres og gjøres tilgjengelig for offentlige myndigheter.

Det er ikke laget en offentlig database for å legge inn data fra konsekvensutredninger av klimagassutslipp.

Denne håndboka gir metodikk for utredning av støy i forbindelse med reguleringsplaner eller tiltak, jf. § 6 punkt b i forskrift om konsekvensutredninger. Håndboka kan også brukes for overordnede planer, jf. § 6 punkt a, men kravet til innhenting av kunnskap må i så fall tilpasses plannivået.

Håndboka er bygget opp for å svare ut alle krav i forskrift om konsekvensutredninger, med vekt på § 6 punkt b. reguleringsplaner etter plan- og bygningslover. Det er rom for tilpasninger til lokale forhold, men krav i KU-forskriften kan ikke fravikes. Endringer skal begrunnes.

Formålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir synliggjort i utarbeidelse av planer og tiltak. Forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften) fastsetter krav til innhold i en konsekvensutredning. Konsekvens­utredninger for de ulike fagtemaene danner beslutningsgrunnlag for å vurdere om et tiltak eller en plan kan gjennomføres og på hvilke vilkår.

Konsekvensutredningen skal gjennomføres i henhold til metodikk og omfang fra fastsatt planprogram eller melding med utredningsprogram. Planer som omfattes av vedlegg II har ikke krav til planprogram eller melding med utredningsprogram, og må derfor benytte krav som avtalt i oppstartsmøte med ansvarlig myndighet. Sjekk referat fra oppstartsmøtet for nyttig grunnlagsinformasjon.

Fagkompetanse og metodikk

I henhold til KU-forskriften § 17 skal utredninger følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse.

Beskriv hvem som har utført støyvurderingen, hvilken fagkompetanse de har og hvilke metoder som er brukt.

Støyberegninger gjøres med anerkjente metoder, og gjennomføres av fagkyndige, som akustikere og myndigheter/firmaer som har spesialisert seg på beregning av støy. Den som utfører beregninger, skal ha kjennskap til metodene som brukes for støyberegning. Det skal kunne dokumenteres hvilken metode som er brukt for beregninger.

For å oppfylle kravene i KU-forskriften må en konsekvensutredning for støy minimum inneholde:

• En innledning med beskrivelse av nullalternativ, alternativer og influensområde (§ 19). Se punkt 7.1.
• En støyvurdering med nødvendige beregninger bruk av anerkjente beregnings­metoder (§ 17). Støyberegningene presenteres med kart og tabeller i henhold til T-1442/2021. Se punkt 7.2.1.
• En vurdering av de avbøtende tiltakene som er planlagt for å unngå, begrense, istandsette og hvis mulig kompensere for vesentlige skadevirkninger (§ 23), som skal bidra til at grenseverdier og kvalitetskriterier kan tilfredsstilles. Se punkt 7.2.2.
• En vurdering av konsekvens basert på beregningene, og vurderingene i støyutredningen. Se punkt 7.3.
• Til slutt presenteres fagutredningen i et kortfattet sammendrag av konsekvens med rangering av alternativer og vurdering av usikkerhet (punkt 7.4).

Du finner mal for konsekvensutredning for støy i henhold til denne håndboka i del 4:

Statlige føringer for støy

Norge har implementert EUs støydirektiv gjennom kapittel 5 i forurensningsforskriften.

Forskriften setter krav om kartlegging av støy fra veg, bane, fly og industri. Kartleggingsresultatene blir offentliggjort gjennom støysonekart som finnes på Miljøstatus.no. Forskriften setter også krav om kartlegging av innendørs støynivå for støyfølsom bebyggelse. Dersom kartleggingen viser at støynivå innendørs er mer enn 42 dB har anleggseier plikt til å gjøre tiltak for å redusere støynivået.

Forurensningsforskriftens kapittel 24-32 regulerer forurensning og utslipp fra en rekke virksomheter. I tre av disse kapitlene er det forskriftsfestede grenseverdier for støy:

• Kapittel 24 om asfaltverk har grenseverdier for støy i § 24-8.
• Kapittel 29 om mekanisk overflatebehandling og vedlikehold av metallkonstruksjoner (inkludert skipsverft) har grenseverdier for støy i §§ 29-7 og 29-8.
• Kapittel 30 om produksjon av pukk, grus, sand og singel har grenseverdier for støy i § 30-7.

Disse grenseverdiene gjelder til enhver tid, og støygrensene gitt i forskriften skal tilfredsstilles uavhengig av utfall i konsekvensutredninger. Der det er satt krav i kommuneplan eller kommunedelplan om at grenseverdiene i T-1442 skal gjelde, skal dette også legges til grunn i videre planlegging.

Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442/2021) angir grenseverdier for støy og kvalitetskriterier for støyfølsom bebyggelse, og er grunnlaget for støyberegninger og vurderinger av støy.

Kvalitetskriteriene er: tilfredsstillende støynivå innendørs, tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støynivå og stille side. Grenseverdiene i T-1442 bør tilfredsstilles. Konsekvenser av støy vurderes primært ut fra om grenseverdiene overholdes, og deretter om kvalitetskriteriene overholdes.

Veileder M-2061: Veileder til støyretningslinje T-1442 utdyper formuleringene i T-1442, og gir veiledning til bruk av retningslinjen.

7.1.1 Beskriv planforslaget/tiltaket

Beskriv planforslaget/tiltaket. Beskrivelsen bør være kortfattet og beregnet på lesere uten teknisk kompetanse. Beskrivelsen av planforslaget og tiltakene som planlegges, bør være likt for alle fagtema.

Vis planområdet og eventuelle illustrasjoner av tiltaket på et kart.

7.1.2 Nullalternativet

Beskriv nullalternativet.

Nullalternativet vil ofte være en framskriving av dagens situasjon. Enkelte ganger inkluderer nullalternativet vedtatte planer eller tiltak. Beskriv i så fall hvilke planer eller tiltak som er lagt til grunn i nullalternativet, og begrunn hvorfor disse er inkludert.

Se del 2 om plan- og utredningsprogram for veiledning om hvordan nullalternativ og alternativer skal defineres.

Nullalternativet skal brukes som sammenlikningsgrunnlag for å vurdere hvilken konsekvens en plan eller et tiltak vil ha.

Nullalternativet skal være definert i planprogram eller melding med utredningsprogram. Alternativer som skal vurderes skal også defineres der.

For planer uten planprogram bør oppstartsmøtereferatet brukes for å fastsette nullalternativ og alternativer. For tiltak uten melding med utredningsprogram skal nullalternativ og eventuelle alternativer være definert av tiltakshaver.

7.1.3 Alternativer som skal utredes

Beskriv hvilke alternativer som skal utredes. Hent alternativvurderingen fra planprogrammet eller melding om utredningsprogram der dette finnes.

I henhold til KU-forskriften § 19 skal konsekvensutredningen redegjøre for relevante og realistiske alternativer. Relevante og realistiske alternativer skal være beskrevet i planprogrammet eller i melding med utredningsprogram. For planer og tiltak uten plan- eller utredningsprogram må alternativene defineres før utredningene starter. Se kapittel 2 om Plan- og utredningsprogram for mer informasjon om hvordan alternativer vurderes.

Alle alternativ som er beskrevet i planprogrammet eller melding med utredningsprogram skal utredes.

7.1.4 Influensområdet

Beskriv og begrunn avgrensning av influensområdet. Vis plan- eller tiltaksområdet og influensområdet på et kart.

Influensområdet er det området der virkninger forventes å kunne opptre, og definerer avgrensningen av konsekvensutredningen.

Influensområdet er:

• Områder utenfor plan- eller tiltaksområdet som i dag har aktivitet som kan ha konsekvenser for planen eller tiltaket, for eksempel der det er støyende virksomheter eller samferdselsanlegg (der støy kan påvirke den aktuelle planen).
• Områder som kan bli påvirket av planen eller tiltaket, for eksempel der endring av trafikkmønsteret fører til at tilgrensende veger får økt trafikk, og dermed økt støynivå (der støy fra den aktuelle planen påvirker området rundt).

Influensområdet avgrenses til de områdene hvor støynivået antas å gi overskridelse av grenseverdiene i tabell 2 i T-1442/2021.

Avgrensning av influensområdet skal beskrives og begrunnes.

7.1.5 Avgrensning mot andre fagtema

Beskriv hvilke andre fagområder som blir utredet i prosjektet. Beskriv avgrensning mot andre fagområder. 

Støy i denne sammenhengen omfatter vurdering av hvordan støyen påvirker, og har konsekvens for menneskers helse, og er avgrenset til vurdering av støyfølsom bebyggelse (som definert i T-1442) med tilhørende uteoppholdsarealer.

Støyens påvirkning på, og konsekvens for natur- og friluftslivsverdier vurderes under temaene naturmangfold og friluftsliv.

Fagpersoner som utreder disse to temaene må få tilgang til beregninger og støykart som viser støysonene i natur- og friluftslivsområder, slik at dette kan vurderes som påvirkning på naturmangfold- og friluftslivsverdier.

Det kan være samspillseffekter mellom støy og luftforurensning som øker risiko for støyplage og negative helsekonsekvenser.

Dersom luftforurensning også er et utredningstema fordi det er grunn til å tro at grenseverdiene i retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) overstiges, bør dette omtales i støyutredningen (se punkt 7.4.4 om samspillseffekter).

Konklusjonene fra støyutredningen bør på tilsvarende måte omtales i utredningen av luftforurensning.

Bruk støyutredningen til å dele inn influensområdet i delområder i de planer eller tiltak hvor dette er relevant. Det er ikke nødvendig å dele opp mindre utbyggingsområder i delområder. Vis delområdene på et kart.

Inndeling i delområder kan bidra til å systematisere utredningene og gi bedre oversikt over utbyggingsområdet. Delområdene vil variere i størrelse. Det er viktig å velge et detaljeringsnivå som er hensiktsmessig for å kunne levere beslutningsrelevante vurderinger.

Delområdene bør være mest mulig enhetlige. Med enhetlig menes områder som har tilnærmet likt støynivå, eller er utsatt for støy fra like kilder. Beskriv kort bakgrunnen for delområdene, og illustrer dem på et kart.

Finn eksisterende kunnskap og undersøk om det er behov for mer kunnskap.

Kilder til usikkerhet i inngangsdata og metode, og hvordan dette er håndtert, skal alltid beskrives og diskuteres i utredningen. 

For mange områder finnes det eksisterende støysonekart, disse kartene kan gi et grunnlag for å vurdere utfordringen, men er sjelden gode nok til å gi detaljert informasjon om et nytt utbyggingsområde. I de fleste tilfeller er det derfor nødvendig å gjøre nye støyberegninger for å se på endringer i støysituasjonen. I enkelte tilfeller kan det likevel være tilstrekkelig med en kvalitativ vurdering av støysituasjonen.

Gjør rede for om det er spesielle utfordringer knyttet til støy fra bygge- og anleggsfasen, for eksempel om det vil være behov for nattarbeid, eller om fasen med svært støyende arbeider (spunting, pæling og andre impulslyder) blir langvarig. Beskriv overordnet om hvordan disse utfordringene kan løses, om det er behov for å sette krav til metodene som skal benyttes, eller om det bør tilbys alternativ overnatting for naboer.

Så langt det er mulig bør det legges ved et kart som synliggjør omtrentlig utbredelse av støy fra anleggsfasen. Kartet skal gi en indikasjon på hvilke områder som må vurderes nærmere ved detaljprosjektering og planlegging av anleggsfasen. Støy i anleggsfasen legges ikke til grunn ved vurdering av konsekvens.

Beskriv hvilken beregningsmetode som er brukt for beregninger, og gi en oversikt over inngangsdata og parametervalg.

7.3.1 Beskriv dagens situasjon

Beskriv dagens støysituasjon i området. Gi en helhetlig vurdering av støysituasjonen i området, og beskriv hvilke støyutfordringer som må håndteres innenfor utbyggingsområdet.

7.3.2 Beskriv fremtidig støysituasjon

Beskriv planforslaget eller tiltaket, og støysituasjonen ved ferdig utbygget løsning.

Formålet med en støyutredning er å vise at grenseverdier og kvalitetskriterier kan tilfredsstilles. Uten denne dokumentasjonen foreligger det ikke tilstrekkelig kunnskap til å kunne ta en beslutning om planen bør vedtas eller ikke.

Støyutredningen skal synliggjøre hvilke støyfølsomme eiendommer som er utsatt for støy og hvor høyt lydnivået er, hvilke avbøtende tiltak som planlegges, og hvilken effekt de har. Presenter støyberegningene ved bruk av kart og tabeller. I henhold til T-1442 kapittel 3.2.1 skal en detaljert støyutredning inneholde:

• kart som viser støynivå på uteoppholdsarealer etter utbygging -med og uten avbøtende tiltak
• kart eller figur som viser støynivå i relevante høyder på fasader -med og uten avbøtende tiltak
• beskrivelse av avbøtende tiltak
• dokumentasjon på at grenseverdiene i tabell 2 i T-1442/2021 og kvalitetskriterier for støyfølsom bebyggelse kan tilfredsstilles

Synliggjør og begrunn dersom det planlegges avvik fra kvalitetskriteriene og grenseverdiene. Dette er viktig for at ansvarlig myndighet kan ta stilling til om avvikene kan aksepteres.

Se mer informasjon om innhold i støyutredninger i kapittel 3.2.1 i støyveileder M-2061.

For støyende virksomheter skal det også beskrives:

• Om virksomheten drives helkontinuerlig eller bare en del av døgnet, deler av uka eller eventuelt bare deler av året
• Hvordan støynivået varierer over døgnet/uken/året
• Hvorvidt det er innslag av impulsstøy, støy med rentonekarakter eller lavfrekvent støy
• Om virksomheten er omfattet av kapittel 24-32 i forurensningsforskriften og om det er forskriftsfestede grenseverdier i forskriften som blir overskredet

Ytterligere informasjon om industrivirksomheter og krav til innhold i søknader om landbasert industri finnes i veilederen om søknad om tillatelse for landbasert industri.

7.3.3 Vurder om grenseverdier og kvalitetskriterier kan tilfredsstilles

Vurder løsninger for å sikre best mulig støyforhold. Vurder om grenseverdier og kvalitetskriterier kan tilfredsstilles. Legg støyretningslinje T-1442 til grunn for vurderingene, og eventuelt grenseverdier gitt i forurensningsforskriften kapittel 24-32 for virksomheter med egne støykrav.

Bruk trinnene i tiltakspyramiden (figur 7-1) for å synliggjøre hvilke løsninger som er vurdert.

Vurder først lokalisering for å unngå at bebyggelse plasseres i en støysone.

Vurder deretter plassering av bebyggelse. Ved utbygging av ny støyfølsom bebyggelse er det mulig å velge ulike planløsninger, for å sikre at kvalitetskriteriene overholdes. Se kapittel 4 i støyveileder M-2061 for mer informasjon om planlegging av ny støyfølsom bebyggelse:

Til slutt vurderes lokale avbøtende tiltak, som for eksempel skjerming for å dempe lydnivå på fasade.

Kompenserende tiltak for å forbedre opplevd lydmiljø, og for å kompensere for høyt lydnivå, kan også vurderes. Et eksempel på tiltak kan være utforming av grøntarealer eller nærmiljøområder som bidrar til godt lydmiljø (akustisk design). Viktigheten av godt lydmiljø er grundigere beskrevet i kapittel 1 i støyveileder M-2061.

7.3.4 Vurder og begrunn avbøtende tiltak

Beskriv hvilke avbøtende tiltak som er lagt inn i planforslaget eller søknad om tiltak, og som derfor ligger til grunn for vurdering av konsekvens. Begrunn hvorfor disse avbøtende tiltakene er valgt.

Hensikten med vurderingen av avbøtende tiltak er å avklare hvilke avbøtende tiltak som skal legges til grunn for gjennomføring av planen eller tiltaket, og vurdering av konsekvensgrad.

Se kapittel 4 i retningslinje T-1442 for mer informasjon om utbygging av støyfølsom bebyggelse, og mulige avbøtende tiltak.

Se kapittel 5 i retningslinje T-1442 for mer informasjon om utbygging av støyende anlegg og virksomhet. Her finnes også mer informasjon om kriterier for vurdering og prioritering av avbøtende tiltak.

Relevante og realistiske bestemmelser

Beskriv de avbøtende tiltakene, og vis og begrunn hvordan de kan gjennomføres.

Det forutsettes at de avbøtende tiltakene som beskrives i dette kapittelet er relevante og realistiske. Dette går frem av KU-forskriften § 19. Med relevante og realistiske menes at det er økonomisk og teknisk mulig å gjennomføre de avbøtende tiltakene.

I konsekvensutredningen må utreder ta utgangspunkt i de avbøtende tiltakene som er forutsatt tatt inn i prosjektet. Det er derfor viktig at konsekvensutredningen tar utgangspunkt i relevante og realistiske tiltak, og ikke beskriver en idealsituasjon som ikke er praktisk gjennomførbar.

Formuleringen "Klima- og miljødepartementets retningslinje T-1442 legges til grunn for planen" er ikke en egnet bestemmelse. Det kan heller ikke legges inn som en forutsetning for gjennomføring av prosjektet, dersom utredningen ikke kan dokumentere at grenseverdiene faktisk kan overholdes.

Bestemmelsene må ikke gi inntrykk av at det blir en bedre støysituasjon enn hva som faktisk kan oppnås. Eksempelvis kan ikke bestemmelser si at grenseverdier skal overholdes eller at kvalitetskrav skal oppnås, samtidig som støyutredningen viser at dette ikke vil være mulig. Reguleringsbestemmelsene må angi de grenseverdier og kvalitetskrav som faktisk kan oppnås og vise hvilke avvik det åpnes for, slik at berørte parter får en mest mulig realistisk beskrivelse av fremtidig situasjonen når det gjelder støy og effekten av planlagte avbøtende tiltak. Se mer veiledning om bestemmelser i kapittel 3.2 i støyveileder M-2061.

Konsekvensgrad presenteres både med og uten avbøtende tiltak. Det er kun tiltak som er sikret gjennom plankart og bestemmelser, eller som er innarbeidet i det omsøkte prosjektet, som kan legges til grunn for vurdering av konsekvens.

Beskriv også hvilke andre avbøtende tiltak som er vurdert, og som kan bidra til at grenseverdier og kvalitetskriterier tilfredsstilles.

7.3.5 Vurder usikkerhet ved avbøtende tiltak

Vurder og beskriv usikkerhet ved avbøtende tiltak.

I enkelte tilfeller kan det være usikkerhet knyttet til om avbøtende tiltak kan gjennomføres.

Usikkerheten kan for eksempel være knyttet til om:

• det er praktisk mulig å gjennomføre tiltaket, for eksempel om det er plass til å etablere støyvoller eller skjermer
• de avbøtende tiltakene gir tilstrekkelig effekt, for eksempel ved høye maksimalnivåer eller ved lavfrekvent lyd som er vanskelig å dempe ved vanlige skjermingstiltak
• de avbøtende tiltakene er svært kostbare og at det ikke finnes økonomi i prosjektet til å gjennomføre de foreslåtte tiltakene
• det er behov for tiltak på andre eiendommer/ekspropriasjon
• de avbøtende tiltakene krever overvåkning eller vedlikehold

7.3.6 Vurder støy fra bygge og anleggsfasen

Beskriv og vurder utfordringer ved støy i bygge- og anleggsfasen.

Midlertidige virkninger også skal beskrives (se KU-forskriften § 21). Støy fra bygge- og anleggsarbeid har negative konsekvenser og kan være svært plagsomt for berørte. For å redusere ulempene bør det gjøres avbøtende tiltak. Det er derfor viktig at midlertidige konsekvenser fra bygge- og anleggsfasen også blir vurdert i konsekvensutredningen. Ulemper i bygge- og anleggsperioden skal imidlertid ikke legges til grunn ved vurdering av konsekvens.

Støy fra bygg og anleggsvirksomhet er karakterisert av høye maksimale støynivåer, uforutsigbare hendelser og varierende støy avhengig av hvilke bygge- og riveprosesser som gjennomføres, og når på døgnet aktiviteten forekommer. Det er få studier som har undersøkt virkninger av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet, men totalt sett viser studiene at bygge- og anleggsstøy kan gi betydelig støyplage. Slik støy kan også forstyrre kommunikasjon og konsentrasjon, og påvirke eller redusere mulighet for hvile og søvn.

Hvilke tiltak som er aktuelle og hensiktsmessige å gjennomføre, vil være avhengig av både prosjektet og lokale forhold.

Se kapittel 6 i T-1442 og støyveileder M-2061 for mer informasjon og veiledning om hvordan støy fra bygge- og anleggsfasen kan håndteres.

7.3.7 Vurder vibrasjoner og strukturlyd og lavfrekvent lyd

Dersom utbygging av anlegg eller virksomhet kan gi vibrasjoner og strukturlyd, skal det utredes særskilt.

Vibrasjoner kan gi en forverret opplevelse av støy og bør også tas med i vurderingen av godt lydmiljø. Undersøkelser viser at på steder med kraftige vibrasjoner vil den totale plagen være vesentlig høyere enn den tilsvarende totale plagen på steder med samme lydnivå, men med lave vibrasjoner. Lavfrekvente vibrasjoner vil kunne merkes som rystelser inne i bygningene. Mer høyfrekvente vibrasjoner kan avstråles som lyd inne i bygningene. Bidraget kalles strukturlyd og kan i noen tilfeller være godt hørbart og forårsake sjenanse.

Bruk gjeldene grenseverdier for vibrasjoner og strukturlyd som angitt Norsk Standard. Se veileder M-2061 for mer informasjon om vibrasjoner og strukturlyd.

Beskriv lavfrekvent lyd

Beskriv om planen eller tiltaket kan gi lavfrekvent lyd. Dette er spesielt aktuelt for blant annet trafostasjoner, vindturbiner og enkelte industrivirksomheter. Beskriv eventuelt hvilke tiltak som er planlagt for å forebygge eller håndtere utfordringer med lavfrekvent lyd.

Ettersom det ennå ikke er fast satt grenseverdier for lavfrekvent støy i Norge, og det nærmest ikke finnes overkommelige bygningstekniske tiltak mot slik støy, anbefales en føre-var-tilnærming i saker med kjente lavfrekvente kilder. Dette fører blant annet til at avstand mellom kilde og mottaker er en avgjørende faktor.

Vurder konsekvensen av planen eller tiltaket ved bruk av konsekvenstabellen (tabell 7-1).

Sett først konsekvensgrad på hvert delområde ved bruk av konsekvenstabell i kapittel 7.4.2. Sammenstill deretter konsekvens for alle delområder til samlet konsekvens for influensområdet, ved bruk av tabell for sammenstilling av konsekvenser i kapittel 7.4.5. Inkluder vurdering av samspillseffekter i den samlede konsekvensen, og beskriv tydelig hvilke vurderinger som er gjort.

Konsekvensen av planen eller tiltaket vurderes ut ifra grenseverdiene i retningslinje T-1442 overholdes, og med bakgrunn i hvorvidt kvalitetskriteriene blir tilfredsstilt eller ikke. Grenseverdiene og kvalitetskriteriene er basert på helseforskning. Det legges til grunn at dersom disse overholdes vil ikke tiltaket gi vesentlig helseplage som følge av støy.

Det er viktig å synliggjøre hva konsekvensen blir dersom avbøtende tiltak ikke gjennomføres. I de fleste tilfeller vil det imidlertid gjøres ulike støyreduserende tiltak, som voll, skjerm, lokalisering av bebyggelse eller tiltak på fasade. Det er kun relevante og realistiske tiltak som er sikret gjennom planforslaget, eller som er innarbeidet i det omsøkte prosjektet, som kan legges til grunn for vurdering av konsekvens.

Dersom det ikke er sikret gjennomføring av konkrete tiltak gjennom planforslaget eller søknaden kan ikke konsekvensgraden justeres ned. Eksempelvis er det ikke tilstrekkelig med en planbestemmelse som sier at "intensjonen er å sikre tilfredsstillende grenseverdier i henhold til tabell 2 i T-1442/2021". En slik bestemmelse sikrer ikke at det blir gjennomført tiltak. Imidlertid kan bestemmelser som angir grenseverdier, eller tiltak som er innarbeidet i det omsøkte tiltaket, legges til grunn for vurdering av konsekvens.

7.4.1 Kriterier for å vurdere konsekvens

Konsekvensgraden skal synliggjøre hvilken helsekonsekvens utbyggingen vil ha for eksisterende eller framtidige beboere i et område.

De mest studerte virkningene av miljøstøy er støyplage og søvnforstyrrelser. Jo høyere støynivå utenfor bolig, desto større andel vil oppleve å være støyplaget og få sin søvn forstyrret. Andre helsekonsekvenser, som stress og hjerte- og karsykdom, øker også i takt med økningen i støynivå.

Opplevelse av støyplage er knyttet til en rekke forhold, der innendørs lydnivå, tilgang til stille side og et stille uteareal er de viktigste forholdene. Forskning viser at lave lydnivå innendørs er avgjørende for å unngå støyplage. I tillegg viser både norske og svenske undersøkelser, at de som har vindu som vender bort fra en støyende veg, er mindre plaget enn de som ikke har tilgang til en stille side. Disse forholdene ligger til grunn for vurdering av konsekvens.

I konsekvenstabellen (tabell 7-1) er det lagt vekt på følgende forhold for å bestemme konsekvensgraden:

• bebyggelse i støysone
• endring i støynivå sammenlignet med nullalternativet
• antall støykilder med ulik karakter, og omfang av sterkt varierende støynivå, impulsstøy og høye maksimale lydtrykknivåer
• tilgang til stille side (som definert i T-1442)
• tilgang til uteoppholdsarealer

7.4.2 Sett konsekvens på delområder

Bruk kriteriene i tabell 7‑1 for å vurdere konsekvens for de enkelte delområder.

Det er kun relevante og realistiske tiltak som er sikret gjennom planforslaget, eller som er innarbeidet i det omsøkte tiltaket, som kan legges til grunn for vurdering av konsekvens.

Konsekvenstabellen består av fem rader med ulike forhold som påvirker helsekonsekvens av støy:

• bebyggelse i støysone
• endring i støynivå sammenlignet med nullalternativet
• antall støykilder med ulik karakter, og omfang av sterkt varierende støynivå, impulsstøy og høye maksimale lydtrykknivåer
• tilgang til stille side (som definert i T-1442)
• tilgang til uteoppholdsarealer

Vurder rad for rad hvilken konsekvensgrad som passer best. Kriteriene vil ikke passe fullstendig for alle prosjekter. Bruk faglig skjønn for å finne de kriteriene som passer best.

Det vil sannsynligvis bli litt ulik konsekvensgrad fra rad til rad. De fem konsekvens­gradene fra gjennomgangen av tabellen må derfor til slutt sammenstilles for å finne en samlet konsekvens for det enkelte delområde.

Sammenstillingen er ikke en matematisk oppgave, men en vurdering av hvilken konsekvensgrad som er best representativ for de ulike delområdene. I utgangspunktet skal mest negative konsekvensgrad gjelde i tilfeller hvor det uavgjort eller ingen konsekvens utpeker seg. Selv om noen kriterier gir lav konsekvens, kan den konsekvensen for delområdene i utgangspunktet kun justeres ned én konsekvensgrad fra mest negative konsekvens. For eksempel kan ikke etablering av nybygg i øvre del av rød støysone med mange enheter uten stille side justeres ned til noe negativ konsekvens, selv om man ikke innfører nye støykilder og dermed gir ubetydelige konsekvens for de to kriteriene «endring i støynivå sammenliknet med nullalternativet» og «type og antall støykilder". I et slikt tilfelle skal konsekvens svært stor eller eventuelt stor negativ konsekvens brukes.

Dersom det er stort spenn i konsekvensvurdering for de ulike kriteriene, er det viktig å også gjøre en helhetlig vurdering av prosjektet. Beskriv nærområdet, og utfordringer eller kvaliteter ved området. Dersom det er mange andre kvaliteter ved prosjektet, kan det gi grunnlag for å justere ned konsekvensen. Dette kan for eksempel være utearealer med godt lydmiljø og god kvalitet i umiddelbar nærhet, eller spesielt god lokalisering og utformingen av prosjektet.

Begrunn sammenstilt konsekvens for de enkelte delområdene. Beskriv hvilke avveininger som er gjort i tilfeller hvor det ikke er en tydelig konsekvens.

7.4.3 Vurder samspillseffekter mellom støy, vibrasjoner og lavfrekvent lyd

Beskriv om planen eller tiltaket gir vibrasjoner eller lavfrekvent lyd. Dette kan gi en forverret opplevelse av støy og bør også tas med i vurderingen av godt lydmiljø. 

Vurder og beskriv hvordan eventuelle vibrasjoner eller lavfrekvent lyd er håndtert, og hvordan det er lagt vekt på dette ved vurdering av konsekvens.

7.4.4 Vurder samspillseffekter mellom støy og luftforurensning

Beskriv samspillseffekter mellom støy og luftforurensning.

Det kan være samspillseffekter mellom støy og luftforurensning som øker risiko for støyplage og negative helsekonsekvenser. Dersom luftforurensning også er et utredningstema fordi det er grunn til å tro at grenseverdiene i retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) overstiges, må dette beskrives.

7.4.5 Sammenstill konsekvens for hele influensområdet

Sett samlet konsekvens for influensområdet basert på konsekvensgrad for hvert delområde og helhetsvurderingen av samspillseffekter, i henhold til kriteriene i tabell 7‑3.

Konsekvensen av et alternativ baserer seg på en sammenstilling av alle konsekvensgradene fra de ulike delområdene. De tiltakene/planene som ikke har delområder, har ikke behov for sammenstilling og kan gå videre til rangering av alternativer.

Sammenstillingen er ikke en matematisk oppgave, men en vurdering av hvilken konsekvensgrad som er mest representativ for hvert alternativ. Begrunn sammenstilt konsekvens, og beskriv avveininger som er gjort i tilfeller hvor det ikke er en tydelig konsekvens. Fargen på konsekvensgraden må i så fall endres fra blå farger som brukes for delområder, til gul eller rød farge som brukes for samlet konsekvens.

Samlet konsekvens skal også inkludere vurderingen av det samlede lydbildet. Med samlet lydbilde menes støysituasjonen, kombinert med belastning fra vibrasjoner, rystelser, lavfrekvent lyd og luftforurensning. Ved å gjøre vurderingen av det samlede lydbildet før du setter samlet konsekvens, blir de totale og reelle konsekvensene av planen en integrert del av sakens beslutningsgrunnlag.

Den samlede belastningen innenfor influensområdet kan være større enn summen av konsekvensene fra det enkelte delområdet. Det innebærer at den samlede konsekvensen kan justeres opp som følge av at støysituasjonen forverres på grunn av belastning fra vibrasjoner, rystelser, lavfrekvent lyd og luftforurensning.

I utgangspunktet bør høyeste konsekvensgrad gjelde i tilfeller hvor det uavgjort eller ingen konsekvensgrad utpeker seg. Som hovedregel skal ikke konsekvensgraden settes lavere enn den alvorligste konsekvensgraden, hvis et delområde har fått en av de tre øvre konsekvensgradene, kritisk, svært stor eller stor negativ. I enkelte tilfeller kan dette imidlertid slå feil ut, for eksempel der et svært lite delområde har fått stor negativ konsekvens, mens de øvrige delområdene "bare" har noe konsekvens.

I slike tilfeller må utreder vurdere om det blir feil å la det lille delområdet dominere konsekvensgraden for hele planalternativet. Det er likevel viktig at delområder med alvorlig konsekvens ikke "utjevnes" av delområder med mindre alvorlig konsekvens.

For å vurdere samlet konsekvens for støy skal følgende kriterier benyttes:

Ved konsekvensgrad betydelig, alvorlig eller svært alvorlig konsekvens vil planen eller tiltaket kunne være i konflikt med nasjonale og vesentlig regionale interesser på klima- og miljøområdet (rundskriv T-2/16) og dermed kunne være grunnlag for innsigelse.

Veiledning til sammenstilling

Sammenstilling av konsekvensgradene fra delområdene kan være er utfordrende om et alternativ inneholder konsekvensgrader fra hele skalaen, og det ikke foreligger overvekt eller flertall. Begrunn valg av samlet konsekvens og vis hvilke kriterier som er vektlagt for den samlede konsekvensen.

Arbeidet med sammenstilling av konsekvens er en viktig del av utredningen og må få fram det viktigste for tema støy. Den samlende konsekvensen og rangeringen for fagtema støy er det som blir med videre til den samlede vurderingen av alle fagtema. Se eget kapittel om sammenstilling av fagutredninger.  

Ranger alternativer

Samlet konsekvens gir grunnlag for rangering av alternativer. Alternativene rangeres fra lavest til høyest konsekvens hvor det alternativet som blir rangert som nummer 1 gir minst konsekvenser for støy sammenlignet med de andre alternativene.

Dersom flere alternativ får lik konsekvens, kan de rangeres likt. Bruk faglig skjønn, og gjør en helhetlig vurdering av kvaliteter og utfordringer ved de ulike alternativene. Dersom noen av alternativene har større innslag av vibrasjoner eller lavfrekvent lyd, kan dette brukes for å rangere alternativet lavere enn alternativer uten disse forholdene.

Valg av avbøtende tiltak, og kvaliteten ved ulike avbøtende tiltak kan også brukes for å skille alternativer fra hverandre. Er det fortsatt ingenting som kan skille alternativene, er lik rangering riktig. Rangering og konsekvensgrad for de ulike fagtemaene blir med videre til sammenstilling av alle fag.

Rangering av alternativ gjøres i hovedsak ut fra samlet konsekvensgrad. Likevel kan faglig skjønn og kunnskap om lydmiljøet og området for øvrig, endre rangeringen. Dersom rangering endres fra det som framstår logisk ut ifra konsekvensgrad må dette begrunnes godt, i tillegg må det framkomme hvilke verdier som er vektlagt for å endre på rangeringen kun basert på samlet konsekvensgrad.

Mal for å sammenstille konsekvens for fagtema

Tabell 7-5 under er mal for å framstille samlet konsekvens for alternativer i en konsekvensutredning for støy. Bruk kriteriene i tabellen over, for å finne samlet konsekvens.

Tabellen justeres med riktig benevnelse og antall delområder og alternativer. Er det ikke hensiktsmessig å dele utredningsområdet i delområder kan tabellen forenkles til å kun omfatte støy og rangering.

Last ned malen som redigerbar tabell her (word-fil): 

Fagutreders vurdering

Begrunn rangering av alternativer. Rangering av alternativ gjøres i hovedsak ut fra samlet konsekvens. Likevel kan faglig skjønn og kunnskap om verdiene som ligger til grunn for den samlede konsekvensen endre rangeringen. Dersom rangering endres fra det som framstår logisk ut ifra konsekvens må dette begrunnes godt, i tillegg må det framkomme hvilke verdier som er vektlagt for å endre på rangeringen kun basert på samlet konsekvens.

7.4.6 Vurder usikkerhet

Beskriv og vurder usikkerhet ved utredningen. Synliggjør og vurder alle kilder til usikkerhet.

I KU-forskriften § 23 står det at konsekvensutredningen skal ha en beskrivelse av de viktigste usikkerhetsfaktorene ved utredningen.

Beskriv hvordan kunnskapen er hentet inn. Beskriv hva som er gjort, og minst like viktig: hva som ikke er gjort. En god konsekvensutredning skal gjøre det mulig for høringsinstansene å vurdere kvaliteten.

Beskriv hvilken metode som er brukt for å beregne og hva som er kildene til usikkerhet. Dette inkluderer usikkerhet knyttet til valg og effekt av avbøtende tiltak.

Gi en kortfattet beskrivelse av hvilke støymessige konsekvenser utbyggingsforslaget vil ha.

Denne beskrivelsen brukes som utgangspunkt for å lage en sammenstilling av alle fagutredningene i et ikke-teknisk sammendrag av konsekvensutredningen (se eget kapittel om sammenstilling av alle klima- og miljøtema).

Oppsummeringen må synliggjøre de viktigste momentene fra støytemaet, og må minimum inneholde:

• presentasjon av påvirkning og konsekvens
• beskrivelse av avbøtende tiltak
• rangering av alternativ
• vurdering av usikkerhet
• overordnet beskrivelse av samspillseffekter mellom støy og luftforurensning
• vurdering av om vibrasjoner og/eller strukturlyd kan oppstå, og eventuelt samspillseffekter mellom støy og vibrasjoner/strukturlyd.

Presenter påvirkning og konsekvens

En presentasjon av påvirkning og konsekvens skal inneholde:

• tabell/oversikt som viser hvor mange støyfølsomme bygg som ligger innenfor gul og rød støysone, og endring i støysituasjonen i forhold til nullalternativet
• kort beskrivelse av konsekvensgrad, herunder om grenseverdiene og kvalitetskriteriene blir tilfredsstilt for støyfølsom bebyggelse
• eventuelt en begrunnelse for avvik fra grenseverdier og kvalitetskriterier
• overordnet vurdering av konsekvenser i bygge- og anleggsfasen, og beskrivelse av aktuelle avbøtende tiltak

Avbøtende tiltak

Presenter avbøtende tiltak som er lagt inn i plankart og bestemmelser.

Det skal gå tydelig frem hvordan støysituasjonen vil være hvis avbøtende tiltak ikke gjennomføres.

Beskriv også på overordnet nivå hvilke avbøtende tiltak som kan redusere støy og støyplage fra bygge- og anleggsfasen.

Presenter usikkerhet

Beskriv kilder til usikkerhet i inngangsdata og metode, og hvordan dette er håndtert.

Beskriv også om det er usikkerhet knyttet til realisering av avbøtende tiltak.

Ranger alternativer

Både alternative lokaliseringer og alternative avbøtende tiltak skal beskrives. I en slik rangering vurderes hvilke alternativer som gir de beste støyforholdene. Rangeringen må kort begrunnes.

Samspillseffekter mellom støy og luftforurensning, eller vibrasjoner

Beskriv eventuelle samspillseffekter mellom støy og luftforurensning. Dersom luftforurensning også er et utredningstema fordi det er grunn til å tro at grenseverdiene i retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) overstiges, må dette beskrives.  

Beskriv også hvordan eventuelle vibrasjoner eller lavfrekvent lyd er håndtert og hvordan det er lagt vekt på dette ved vurdering av konsekvens.

Denne håndboka gir metodikk for utredning av luftforurensning.

Håndboka er bygget opp for å svare ut alle krav i forskrift om konsekvensutredning. Det er rom for tilpasninger til lokale forhold, men krav i KU-forskriften kan ikke fravikes. Endringer skal begrunnes.

Formålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir synliggjort i utarbeidelse av planer og tiltak. Forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften) fastsetter krav til innhold i en konsekvensutredning. Konsekvens­utredninger for de ulike fagtemaene danner beslutningsgrunnlag for å vurdere om et tiltak eller plan kan gjennomføres og på hvilke vilkår.

Konsekvensutredningen skal gjennomføres i henhold til metodikk og omfang fra fastsatt planprogram eller melding med utredningsprogram. Planer som omfattes av vedlegg II har ikke krav til planprogram eller melding med utredningsprogram og må derfor benytte krav som avtalt i oppstartsmøte med ansvarlig myndighet. Sjekk alltid oppstartsmøtereferatet for nyttig grunnlagsinformasjon.

I tillegg til planprogram eller melding med utredningsprogram samt oppstartsmøtereferat, skal krav i KU-forskriften oppfylles. 

Fagkompetanse og metodikk

I henhold til KU-forskriften § 17 skal utredninger følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse.

Utreder må vurdere kompleksiteten til planområdet, og om det er behov for mer detaljerte spredningsberegninger enn det som finnes av eksisterende informasjon i lufttjenestene.

Dersom det er behov for nye spredningsberegninger skal disse beregningene gjøres av fagkyndige som har kjennskap til beregningsmetodene.

Beskriv innledningsvis i utredningen hvem som har utført utredningen, hvilken fagkompetanse de har, og hvilke metoder som er brukt.

For å oppfylle kravene i KU-forskriften må en konsekvensutredning for luftforurensning minimum inneholde:

• en innledning med beskrivelse av nullalternativ, alternativer og influensområde (kapittel 8.1)
• en vurdering av luftkvalitet med bruk av eksisterende beregninger fra tilgjengelige lufttjenester, og eventuelt dokumentasjon på ytterlige nye stedsspesifikke beregninger (kapittel 8.2).
• forutsetninger for beregningene og usikkerhet må dokumenteres for både eksisterende og nye beregninger. Beregningene presenteres med kart og tabeller (kapittel 8.2)
• en vurdering av tiltakene som er planlagt for å unngå, begrense og hvis mulig kompensere for vesentlige skadevirkninger (kapittel 8.2.4)
• en vurdering av konsekvensen av det planlagte tiltaket (kapittel 8.3)
• til slutt presenteres fagutredningen i et kortfattet sammendrag av konsekvens med rangering av alternativer og vurdering av usikkerhet (kapittel 8.4).

Statlige føringer for luftkvalitet

Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520 skal legges til grunn ved ny utbygging. Retningslinjen har anbefalte grenseverdier for luftkvalitet og føringer for hvordan man kan ta hensyn til luftkvalitet i planleggingen.

Forurensningsforskriften kapittel 7 gir grense- og målsettingsverdier for luftkvalitet som skal overholdes. Overskridelse av grense- og målsettingsverdier utløser krav om gjennomføring av nødvendige tiltak.

Forurensningsforskriftens kapittel 24-32 regulerer en rekke virksomheter som kan ha utslipp til luft. Utslippsgrensene i disse kapitlene skal alltid overholdes.

Norges miljømål 4.6, fastsatt av Klima- og miljødepartementet: Å sikre trygg luft. Basert på dagens kunnskapsstatus blir følgende nivå sett på som trygg luft: Årsmiddel PM₁₀: 20 μg/m³ Årsmiddel PM_2,5: 8 μg/m³ Årsmiddel NO₂: 30 μg/m³.

Luftkvalitetskriteriene er under oppdatering, og Norges miljømål vil bli endret i samsvar med eventuelle nye grenseverdier.

8.1.1 Beskriv planforslaget/tiltaket

Beskriv planforslaget/tiltaket.

Beskrivelsen bør være kortfattet og beregnet på lesere uten teknisk kompetanse. Beskrivelsen av planforslaget og tiltakene som planlegges, bør være likt for alle fagtema.

Vis planområdet og eventuelle illustrasjoner av tiltaket på et kart.

8.1.2 Nullalternativet

Beskriv nullalternativet.

Nullalternativet vil ofte være en framskriving av dagens situasjon. Enkelte ganger inkluderer nullalternativet vedtatte planer eller tiltak. Beskriv i så fall hvilke planer eller tiltak som er lagt til grunn i nullalternativet, og begrunn hvorfor disse er inkludert.

Se del 2 om plan- og utredningsprogram for veiledning om hvordan nullalternativ og alternativer skal defineres.

Nullalternativet skal brukes som sammenlikningsgrunnlag for å vurdere hvilken konsekvens en plan eller et tiltak vil ha.

Nullalternativet skal være definert i planprogram eller melding med utredningsprogram. Alternativer som skal vurderes skal også defineres der.

For planer uten planprogram bør oppstartsmøtereferatet brukes for å fastsette nullalternativ og alternativer. For tiltak uten melding med utredningsprogram skal nullalternativ og eventuelle alternativer være definert av tiltakshaver.

8.1.3 Alternativer som skal utredes

Beskriv hvilke alternativer som skal utredes.

I henhold til KU-forskriften § 19 skal konsekvensutredningen redegjøre for relevante og realistiske alternativer. Relevante og realistiske alternativer skal være beskrevet i planprogrammet eller i melding med utredningsprogram.

For planer og tiltak uten plan- eller utredningsprogram, må alternativene defineres før utredningene starter. Se kapittel 2 om plan- og utredningsprogram for mer informasjon om hvordan alternativer vurderes.

8.1.4 Influensområdet

Beskriv og begrunn avgrensning av utredningsområdet. Vis plan- eller tiltaksområdet og utredningsområdet på et kart.

Influensområdet er det området der virkninger forventes å kunne opptre, og definerer avgrensningen av konsekvensutredningen.

Influensområdet er

• eksisterende luftforurensning som kan påvirke den aktuelle planen. Det vil si områder utenfor utredningsområdet som i dag har aktivitet som kan ha konsekvenser for planen eller tiltaket, for eksempel der det er forurensende virksomheter eller samferdselsanlegg
• luftforurensning fra den aktuelle planen. Det vil si områder som kan bli påvirket av planen eller tiltaket, for eksempel dersom endring av trafikkmønsteret fører til at tilgrensende veger får økt trafikk, og dermed økt luftforurensning

Avgrensning av influensområdet skal beskrives og begrunnes.

8.1.5 Avgrensning mot andre fagtema

Beskriv hvilke andre fagområder som blir utredet i prosjektet. Beskriv avgrensning mot andre fagområder. 

Luftforurensning i denne sammenhengen omfatter en vurdering av hvordan luftkvaliteten påvirker, og har konsekvens for menneskers helse. I denne håndboka er luftforurensning dermed avgrenset til vurdering av bebyggelse med bruksformål som er sårbart for luftforurensning i eksisterende eller planlagte områder. Med bebyggelse med slikt bruksformål menes helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg, samt grønnstruktur (som definert i T-1520).

Luftforurensningens påvirkning på, og konsekvens for, natur- og friluftslivsverdier vurderes under temaene naturmangfold og friluftsliv. Fagpersoner som utreder disse to temaene må få tilgang til beregninger og kart som viser luftkvalitetssonene i natur- og friluftslivsområder, slik at dette kan vurderes som påvirkning på naturmangfold- og friluftslivsverdier.

Det kan være samspillseffekter mellom støy og luftforurensning som øker risiko for plage og negative helsekonsekvenser. Dersom området også har støynivåer som overstiger de anbefalte grenseverdiene i retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442), skal dette beskrives i utredningen.

Kilder til usikkerhet i inngangsdata og metode, og hvordan dette er håndtert, skal alltid beskrives og diskuteres i utredningen. 

I større prosjekter med anleggsfase over to år skal det også vurderes konsekvenser fra bygge- og anleggsfasen.

8.2.1 Beskriv dagens situasjon

Beskriv dagens situasjon i området.

For å få kunnskap om luftkvaliteten i et område brukes de nasjonale beregningene av luftkvalitet som hentes i Miljødirektoratets Fagbrukertjeneste for luftkvalitet.

Dersom kommunen har utarbeidet eget luftsonekart kan dette supplere eller erstatte de nasjonale luftsonekartene, dersom det kan dokumenteres at kommunens kart har høyere kvalitet enn de nasjonale kartene.

8.2.2 Dokumenter luftkvalitetssituasjonen

Dokumenter hvor høye konsentrasjoner av luftforurensning det blir som følge av utslippene fra ny planlagt virksomhet. Vurder om det er behov for nye luftkvalitetsberegninger.

Rapport om luftkvalitet skal så langt det er mulig dokumentere hvor høye konsentrasjoner av luftforurensning det blir som følge av utslippene fra ny planlagt virksomhet. Rapporten skal inneholde:

• beskrivelse av nye utslipp
• beregninger og eventuelt målinger av luftkvalitet
• redegjørelse for om grenseverdiene overholdes

Beregninger skal gjennomføres i samsvar med krav og metoder som er angitt i retningslinje T-1520.

Beskriv nye utslipp

Beskriv utslippene fra ny virksomhet. En slik beskrivelse bør blant annet inneholde informasjon om følgende:

• Har virksomheten utslipp kontinuerlig, eller bare deler av døgnet, uka eller året?
• Varierer utslippene over tid med drift, gjennom døgnet, uka eller året?
• Hvordan er utslippsnivået sammenlignet med andre virksomheter i bransjen?
• Har det tidligere vært gjort tiltak for å redusere utslipp fra virksomheten?
• Hvilke avbøtende tiltak har vært gjennomført, og hvilken effekt har de hatt?
• En beskrivelse av hva som kan gjøres for å redusere utslippene ytterligere, og eventuelt hvor kostbart vil det være.
• En drøfting av hvordan forventet teknologisk utvikling, transportutvikling og utbygging i området kan påvirke resultatet og forurensning i områdene som blir påvirket. Drøfting av andre kildebidrag i og utenfor beregningsområde.

Informasjon om industrivirksomheter og krav til innhold i søknader om landbasert industri finnes her:

Beregninger og målinger

Kartlegg kilder eller andre faktorer (topografi og meteorologi) som kan påvirke luftforurensningen i planområdet. Oversikt over kildebidrag finnes i Miljødirektoratets Fagbrukertjeneste for luftkvalitet.

Bruk data fra målestasjoner i nærheten hvor det er aktuelt for å se utvikling i luftkvaliteten. Oversikt over målestasjoner i kommunen og nærliggende kommuner finnes i Miljødirektoratets Fagbrukertjeneste for luftkvalitet.

Beregninger skal gjennomføres i samsvar med krav og metoder som er angitt i retningslinje T-1520.

Utredningen bør vise:

• estimat på hvor store utslippene fra ny planlagt virksomhet blir, ut ifra utslipps- og aktivitetsdata (f.eks. trafikktall)
• bakgrunnskonsentrasjoner
• påvirkning på komponentene NO₂, PM₁₀ og PM_2,5.
• om tiltaket fører til vesentlig økte utslipp av andre luftforurensnings­komponenter som er regulert i forurensningsforskriften kapittel 7 og dokumentering av disse. For eksempel ved industrivirksomhet med utslipp til luft av SO₂, benzo[a]pyren, nikkel, arsen eller kadmium, bly skal også disse dokumenteres. Beregningsresultatene skal fremstilles i et spredningskart
• oversikt som viser arealbruk med formål som er sårbart for luftforurensning, og antall bosatte innenfor gul og rød sone. Dersom det ikke er gjort nye beregninger er det vanskelig å gi en fullstendig oversikt over antall bosatte. Gjør i så fall et estimat.  Oversikten skal vise både dagens situasjon og fremtidig situasjon
• informasjon om grenseverdiene eller målsettingsverdiene i forurensnings­forskriften kapittel 7 overskrides

8.2.3 Vurder arealbruk ut fra beregnede luftkvalitetssoner

Vurder arealbruk ut fra beregnede luftkvalitetssoner.

Retningslinje T-1520 angir luftkvalitetssoner hvor man bør være varsom med, eller unngå arealbruk med formål som er sårbart for luftforurensning. Slik arealbruk er for eksempel helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg.

I gule soner bør man være varsom med å planlegge denne typen arealbruk, og vurdere om det er mulig med en annen beliggenhet for å bedre luftkvalitet.

I røde soner frarådes arealbruk med formål som er sårbart for luftforurensning.

En utredning av luftkvalitet må dokumentere luftkvaliteten i et område og vurdere hvilke avbøtende tiltak som kan gjennomføres for å sikre at luftkvaliteten er akseptabel for den arealbruken som planlegges.

8.2.4 Vurder og begrunn avbøtende tiltak

Beskriv hvilke avbøtende tiltak som er lagt inn i planforslaget eller søknad om tiltak, og som derfor ligger til grunn for vurdering av konsekvens. Begrunn hvorfor disse avbøtende tiltakene er valgt.

Det forutsettes at de avbøtende tiltakene som beskrives i dette kapittelet er relevante og realistiske. Dette går frem av KU-forskriften § 19. Med relevante og realistiske menes at det er økonomisk og teknisk mulig å gjennomføre de avbøtende tiltakene.

I konsekvensutredningen må utreder ta utgangspunkt i de avbøtende tiltakene som er forutsatt tatt inn i prosjektet. Det er derfor viktig at konsekvensutredningen tar utgangspunkt i relevante og realistiske tiltak, og ikke beskriver en idealsituasjon som ikke er praktisk gjennomførbar. Konsekvensutredningen må beskrive en realistisk situasjon, og relevante og realistiske avbøtende tiltak.

Hvilke avbøtende tiltak som er relevante å vurdere, er avhengig av tiltaket som planlegges. Det kan skilles mellom tre ulike situasjoner - trykk på overskriftene for å lese mer:

8.2.5 Vurder usikkerhet ved beregninger og avbøtende tiltak

Det forutsettes at de avbøtende tiltakene som beskrives i dette kapittelet er relevante og realistiske. I enkelte tilfeller kan det imidlertid være usikkerhet knyttet til om avbøtende tiltak kan gjennomføres.

Usikkerheten kan for eksempel være knyttet til om

• det er praktisk mulig å gjennomføre tiltaket, for eksempel om det er plass til å etablere voller eller skjermer
• de avbøtende tiltakene gir tilstrekkelig effekt, for eksempel om ventilasjonstiltak eller plassering av luftinntak gir tilstrekkelig god luftkvalitet
• de avbøtende tiltakene er svært kostbare og at det ikke finnes økonomi i prosjektet til å gjennomføre de foreslåtte tiltakene
• det er behov for tiltak på andre eiendommer/ekspropriasjon
• de avbøtende tiltakene krever overvåkning eller vedlikehold

8.2.6 Vurder luftkvalitet i bygge og anleggsfasen

Vurder luftkvalitet i bygge- og anleggsfasen.

Midlertidige virkninger også skal beskrives (se KU-forskriften § 21). Støv fra bygge- og anleggsarbeid har negative konsekvenser og er en viktig årsak til luftkvalitets­utfordringer, særlig i byer. Det er imidlertid mange tiltak som kan settes i verk for å redusere de negative konsekvensene. Det er derfor viktig at midlertidige konsekvenser fra bygge- og anleggsfasen også blir vurdert i konsekvensutredningen.

Ulemper i bygge- og anleggsperioden skal imidlertid ikke legges til grunn ved vurdering av konsekvens.

Se kapittel 8.3.1 for mer veiledning om utredning av luftkvalitet i bygge- og anleggsfasen.  

8.3.1 Vurder konsekvens for planen/tiltaket

Vurder konsekvensen av planen eller tiltaket ved bruk av konsekvenstabellen (tabell 8-1)

Konsekvensen av planen eller tiltaket vurderes ved at luftkvalitetsberegningene sammenlignes med nullalternativet. Konsekvensen vurderes ut ifra antall boenheter og antall bygninger med sårbar arealbruk innenfor luftkvalitetssonene i retningslinje T-1520. Luftkvalitetssonene er basert på kunnskap om helseeffekter av luftforurensning. Det legges til grunn at dersom disse overholdes vil ikke tiltaket gi vesentlig helseplage som følge av luftforurensning.

Det er viktig å synliggjøre hva konsekvensen blir dersom avbøtende tiltak ikke gjennomføres. Vurdering uten tiltak er viktig for å vise hva som blir utfallet om tiltak ikke videreføres i bestemmelsene. Da blir konsekvensen uten tiltak beslutningsgrunnlaget for planen.  

Ved utbygging av ny industrivirksomhet vil det ofte vurderes ulike renseløsninger eller rensesystemer for å redusere eller rense utslippene. Slike avbøtende tiltak kan legges til grunn for vurdering av konsekvens dersom de er tatt inn i planbestemmelser eller lagt til grunn i en søknad.

Det er kun tiltak som har dokumentert effekt, og som er sikret gjennom plankart og bestemmelser, eller som er innarbeidet i det omsøkte tiltaket, som kan legges til grunn for vurdering av konsekvens og som dermed reduserer de negative virkningene av en plan. Dersom det ikke er sikret gjennomføring av konkrete tiltak i kart og bestemmelser, kan ikke konsekvensen justeres ned. For eksempel er det ikke tilstrekkelig med en planbestemmelse som sier at "intensjonen er å sikre tilfredsstillende grenseverdier i henhold til grenseverdiene i T-1520", eller tilsvarende ordlyd. En slik bestemmelse sikrer ikke at det blir gjennomført tiltak.

Avbøtende tiltak som plassering av luftinntak, vinduer og balkonger er ikke tilstrekkelige for å redusere konsekvens. Selv om det er forventet at slike tiltak gir positiv virkning, har tiltakene usikker effekt. Denne typen avbøtende tiltak kan derfor ikke endre konsekvensvurderingen.

Konsekvensgraden angis i en skala, som viser hvor negative konsekvensene ved planen eller tiltaket forventes å bli.

Bruk konsekvenstabellen (tabell 8-1) for å vurdere konsekvens:

8.3.2 Konsekvens i bygge- og anleggsfasen

Vurder konsekvenser av bygge- og anleggsfasen, og vurder aktuelle tiltak.

Det foreligger lite kunnskap om hvilke nivåer av støv som kan skapes fra bygge- og anleggsplasser. Det er likevel kjent at støv fra bygge- og anleggsarbeid har negative konsekvenser og er en viktig årsak til luftkvalitetsutfordringer, særlig i tettbygde strøk.

Hvilke tiltak som er aktuelle og hensiktsmessige å gjennomføre i bygge- og anleggsfasen, vil være avhengig av både prosjektet og lokale forhold. For å unngå forurensning som kan skade miljøet eller ha negative konsekvenser for helse, er det viktig å kartlegge anleggsområdet godt i forkant.

Tiltak som kan være aktuelle å vurdere er for eksempel:

• Avklare omfanget av støvgenererende aktiviteter for anleggsperioden. Dette innebærer å lokalisere anleggsområdet og transportveier, nærheten til sårbart arealbruk og hensiktsmessig plassering av eventuelle knuseverk.
• Definere reduserte driftstider. Eksempelvis kan støvende aktiviteter begrenses/stoppes i perioder når det er tørt, og vind som virvler opp støvet.
• Alternativt oppholdssted for beboere er et tiltak som er spesielt aktuelt å vurdere dersom det foregår støvgenererende aktivitet nær bebyggelse over en lengre periode. Dette bør også ses i sammenheng med støyende aktivitet.
• Massetransport bidrar mest til støvforurensing fra bygge- og anleggsvirksomhet. Det bør vurderes om det er mulig å asfaltere anleggsveier. Asfalt er lettere å vanne/rengjøre, enn grusveier.
• Støvbinding med magnesiumklorid på anleggsveier kan bidra til å binde støvet.
• Hjulvask og tildekking av masser før utkjøring fra anlegget.
• Spyling med vannkanon ved støvgenererende aktiviteter på anlegget.
• "Støvsuger" på boremaskiner.
• Ved anlegg i leireområder hjelper det at kjøretøy må kjøre over en strekning med pukk før utkjøring på offentlig vei for å fjerne partikler fra dekk.
• Dialog og gode varslingsrutiner til beboere er konfliktdempende tiltak med god effekt, som kan forebygge og reduserer støvplage. Varsling bør alltid skje som oppslag ved byggeplassen, og med direkte informasjon per brev, epost eller SMS til de mest berørte naboene. Det bør arrangeres informasjonsmøter og informeres gjennom relevante medier når et større antall husstander er berørt, eller ved store prosjekter. Dersom støvende aktiviteter skal pågå over lang tid (over ett år) og man kan forvente høye nivåer bør det vurderes å gjennomføre målinger av luftkvaliteten i tråd med kvalitetssystemet for måling av luftkvalitet i Norge (se veileder M-39/2014) for å sikre at grenseverdiene for luftkvalitet i forurensningsforskriften kapittel 7 overholdes.

Tiltakene som velges bør skrives inn i en plan for bygge- og anleggsfasen, og i en beredskapsplan som fastsetter rutiner for hva som skal gjøres i situasjoner med høye svevestøvnivåer.

Plan for bygge- og anleggsfasen og beredskapsplanen bør legges ved en byggesøknad. Planene bør oppdateres i samråd med entreprenør.

8.3.3 Vurder usikkerhet

Beskriv og vurder usikkerhet ved utredningen. Synliggjør og vurder alle kilder til usikkerhet.

I KU-forskriften § 23 står det at konsekvensutredningen skal ha en beskrivelse av de viktigste usikkerhetsfaktorene ved utredningen.

Beskriv hvordan kunnskapen er hentet inn. Beskriv hva som er gjort, og minst like viktig: hva som ikke er gjort. En god konsekvensutredning skal gjøre det mulig for høringsinstansene å vurdere kvaliteten.

Beskriv hvilken metode som er brukt for å beregne og hva som er kildene til usikkerhet.

8.3.4 Rangering av alternativer

Ranger alternativene. Begrunn rangeringen.

Samlet konsekvens gir grunnlag for rangering av alternativer. Alternativene rangeres fra lavest til høyest konsekvens hvor det alternativet som blir rangert som nummer 1 gir minst konsekvenser for luftkvalitet sammenlignet med de andre alternativene.

Dersom flere alternativ får lik konsekvens, kan de rangeres likt. I mange tilfeller kan lik rangering være riktig, men før alternativ rangeres likt må utreder bruke faglig skjønn og spesielt se på hvilke verdier og eventuelle sammenhenger som blir berørt. Er det fortsatt ingenting som kan skille alternativene, er lik rangering riktig. Rangering og konsekvensgrad for de ulike fagtemaene blir med videre til sammenstilling av alle fag.

Rangering av alternativ gjøres i hovedsak ut fra samlet konsekvens. Likevel kan faglig skjønn og kunnskap om området for øvrig, endre rangeringen.

Dersom rangering endres fra det som framstår logisk ut ifra konsekvensgrad må dette begrunnes godt. I tillegg må det komme fram hvilke verdier som er vektlagt for å endre på rangeringen kun basert på samlet konsekvensgrad.

Gi en kortfattet beskrivelse av hvilke konsekvenser utbyggingsforslaget vil ha med tanke på luftforurensning.

Denne beskrivelsen brukes som utgangspunkt for å lage en sammenstilling av alle fagutredningene i et ikke-teknisk sammendrag av konsekvensutredningen (se eget kapittel om sammenstilling av alle klima- og miljøtema).

Oppsummeringen må synliggjøre de viktigste momentene fra luftkvalitetstemaet, og må minimum inneholde:

• Presentasjon av påvirkning og konsekvens
• Rangering av alternativ
• Vurdering av usikkerhet

Presentere påvirkning og konsekvens

Gi en kort oppsummering av fagutredningen. Oppsummeringen bør minimum inneholde:

• Oversikt som viser arealbruk med formål som er sårbart for luftforurensning, og antall bosatte innenfor gul og rød sone.
• Oversikt som viser endring i luftkvalitetssituasjonen i forhold til nullalternativet
• Kort beskrivelse av konsekvensgrad, herunder om grenseverdiene blir tilfredsstilt for bygninger med bruksformål som er følsomt for luftforurensning
• Eventuelt en begrunnelse for avvik fra grenseverdier

Avbøtende tiltak

Presenter avbøtende tiltak som er lagt inn i plankart og bestemmelser.

Det skal gå tydelig frem hvordan luftkvalitetsituasjonen vil være hvis avbøtende tiltak ikke gjennomføres.

Beskriv også avbøtende tiltak for å redusere negative konsekvenser fra bygge- og anleggsfasen.

Rangere alternativer

Dersom det er flere alternative utbyggingsforslag, skal alternativene rangeres. I en slik rangering vurderes hvilke alternativer som gir best luftkvalitet. Rangeringen må begrunnes.

Vurdere usikkerhet

Beskriv og vurder de viktigste kildene til usikkerhet.

KU-forskriften § 22 setter krav om å beskrive usikkerhet. Alle beregninger er forbundet med en viss usikkerhet. Det gjelder både usikkerhet i selve beregningsmetoden og usikkerhet i inngangsparametre (utslipps- og aktivitetsdata og meteorologiske data).

Beskriv kilder til usikkerhet i inngangsdata og metode, og hvordan dette er håndtert. Vurder konsekvensene av usikkerheten. Verifisering av beregninger mot målinger gir nyttig informasjon om avvik i modellen fra virkeligheten, og er den eneste måten å dokumentere usikkerheten på en pålitelig måte.

Håndboka er bygget opp for å svare ut alle krav i forskrift om konsekvensutredning. Det er rom for tilpasninger til lokale forhold, men krav i KU-forskriften kan ikke fravikes. Endringer skal begrunnes.

Formålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir synliggjort i utarbeidelse av planer og tiltak. Forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften) fastsetter krav til innhold i en konsekvensutredning. Konsekvens­utredninger for de ulike fagtemaene danner beslutningsgrunnlag for å vurdere om et tiltak eller plan kan gjennomføres og på hvilke vilkår.

Konsekvensutredningen skal gjennomføres i henhold til metodikk og omfang fra fastsatt planprogram eller melding med utredningsprogram. Planer som omfattes av vedlegg II har ikke krav til planprogram eller melding med utredningsprogram og må derfor benytte krav som avtalt i oppstartsmøte med ansvarlig myndighet sjekk alltid oppstartsmøtereferatet for nyttig grunnlagsinformasjon. I tillegg til planprogram eller melding med utredningsprogram samt oppstartsmøtereferat skal krav i KU-forskriften oppfylles.

Opprydding av forurenset grunn er som oftest dekket av forurensningsforskriften kapittel 2, og håndteres da i forbindelse med/samtidig med byggesaken. Det er kun et fåtall områder og lokaliteter hvor forurensningen er så krevende at forurenset grunn skal konsekvensutredes i planfasen.

Forurenset grunn konsekvensutredes i de tilfellene hvor forurensningen er så krevende å håndtere at det er behov for å avklare om forurensningssituasjonen kan håndteres på en akseptabel måte, om opprydningen vil kreve særlige føringer eller om det er så store tekniske utfordringer at det ikke er realistisk å rydde opp til et akseptabelt nivå av restforurensning i slike områder.

Det er i hovedsak tre ulike forhold som gjør det aktuelt å utrede forurenset grunn i planfasen:

Enkelte ganger kan også opprydning av forurenset grunn komme i konflikt med andre miljøhensyn. For eksempel kan et miljømål om å bevare et kulturminne eller en fredet eller rødlistet art være i konflikt med målet om å redusere forurensningen i området.

Denne håndboka omfatter ikke utredning av fremtidig forurensning ved etablering av ny forurensende virksomhet. Det tillates i utgangspunktet ikke nye utslipp som kan forurense grunnen.

I denne håndboka bruker vi begrepet avbøtende tiltak for å beskrive opprydningstiltak som etter forurensningsregelverket normalt omtales som tiltak.

Fagkompetanse og metodikk

Utarbeiding av forurensningsrapporten skal gjennomføres av fagkyndige og i henhold til anerkjent metodikk.

I henhold til KU-forskriften § 17 skal utredninger følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse og som har kunnskap om og erfaring med utredning og prøvetaking av forurenset grunn. Innledningsvis i konsekvensutredningen skal det derfor beskrives hvem som har utført utredningene, hvilken fagkompetanse de har, og hvilke metoder som er brukt.

Eventuell prøvetaking av forurenset grunn skal gjennomføres med bruk av anerkjente metoder for miljøtekniske grunnundersøkelser. Den som gjør vurderinger av eksisterende kunnskap og utfører eventuell prøvetaking, skal ha kjennskap til metodene som brukes for kartlegging. Det skal kunne dokumenteres hvilken metode som er brukt for prøvetaking, og hvorfor denne metoden er valgt.

Oversikt over utredningsprosessen

En konsekvensutredning av forurenset grunn skal inneholde:

• vurdering av alternativer som skal utredes (se kapittel 9.1)
• avgrensning av influensområde og utredningsområde (se kapittel 9.1 og 9.1)
• beskrivelse av miljømål for utbygging og oppryddingsarbeid (se kapittel 9.3)
• oversikt over og vurdering av eksisterende kunnskap om forurenset grunn (se kapittel 9.4.1)
• prøvetaking og undersøkelser av forurenset grunn (se kapittel 9.4.2)
• vurdering av dagens forurensningssituasjon og risikoen ved denne (se kapittel 9.5)
• vurdering av avbøtende tiltak for å nå miljømål/tilstandsklasser (se kapittel 9.6)
• vurdering av usikkerhet i datagrunnlag for kunnskap (se kapittel 9.4.3 og 9.6.2)
• vurdering av konsekvens i henhold til konsekvenstabellen (se kapittel 9.7)
• rangering av alternativer (se kapittel 9.8)

Oversikten under viser utredningsprosessen for å vurdere konsekvenser ved utbygging og endret arealbruk i områder med forurenset grunn:

Statlige føringer for grunnforurensning

Det er en rekke lover, forskrifter og retningslinjer som gir føringer ved forurenset grunn i Norge:

Forurensningsloven

Formålet med forurensningsloven er å verne det ytre miljø mot forurensning, redusere eksisterende forurensning og avfall, og å fremme god avfallshåndtering. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensning og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen, eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Forurensningsloven fastsetter prinsippet om at den som er ansvarlig for forurensningen skal betale.

Forurensningsforskriften kapittel 2 (opprydding i forurenset grunn)

Formålet med forskrift om opprydning i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider er å sikre at områder med forurenset grunn ikke skal medføre uakseptabel helse- og miljørisiko i omgivelsene.

Tiltakshaver (den som skal bygge eller grave i et område) må vurdere om det er grunn til å tro at grunnen i området kan være forurenset, og i så fall sørge for at det blir utført nødvendige undersøkelser for å få klarlagt dette. Dersom undersøkelsene påviser forurensning, må tiltakshaver gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre akseptable forurensningsforhold. Hvordan dette planlegges utført, skal beskrives i en tiltaksplan som skal godkjennes av forurensningsmyndigheten før tiltakene kan starte. Dersom terrenginngrepet krever melding eller søknad etter plan- og bygningsloven, skal tiltaksplan sendes sammen med denne.

Grenseverdier for forurenset grunn

Normverdier for forurenset grunn er grenseverdier for når jord er å anse som forurenset eller ikke. Disse er fastsatt i forurensningsforskriften kapittel 2, vedlegg 1. Normverdiene brukes ikke som opprydningskrav, men har blant annet betydning for hvordan overskudd av gravemasser kan håndteres.

Tilstandsklasser for forurenset grunn er veiledende grenseverdier for hva som normalt kan ansees som akseptabel restforurensning i grunnen etter gjennomført opprydning eller bygge- og anleggsvirksomhet. Disse finnes i veiledningen om forurenset grunn.

Ikke alle stoffer har normverdi eller tilstandsklasser. Alle relevante helse- og miljøskadelige stoffer må likevel vurderes. Det finnes veiledning og beregningsverktøy som kan brukes for å vurdere risiko ved forurensning med stoffer som mangler etablerte grenseverdier.

Annet regelverk som også er relevant for saker med forurenset grunn

• naturmangfoldloven
• vannforskriften
• avfallsregelverket (forurensningsloven + avfallsforskriften)
• matrikkelforskriften
• EUs industriutslippsdirektiv (IED) gir krav til de største industribedriftene. IED-direktivet er tatt inn i forurensningsforskriften kapittel 36

Nasjonale mål

Det er fastsatt to nasjonale miljømål som omfatter hensynet til forurenset grunn:

• Miljømål 4.1: Forurensning skal ikke skade helse og miljø.
• Miljømål 4.2: Bruk og utslipp av kjemikalier på prioritetslista skal stanses.

Stoffene som står oppført på den norske prioritetslista regnes for å utgjøre en alvorlig trussel mot helse og miljø.

Det betyr at det bør stilles særlig strenge krav til en opprydning eller andre tiltak i forurenset grunn der et prioritert stoff er til stede, og at en skal være særlig oppmerksom på å forhindre utslipp som følge av spredning ved tiltak i grunnen.

9.1.1 Beskriv planforslaget/tiltaket

Beskriv planforslaget/tiltaket.

Beskrivelsen bør være kortfattet og beregnet på lesere uten teknisk kompetanse. Beskrivelsen av planforslaget og tiltakene som planlegges, bør være likt for alle fagtema.

Vis planområdet og eventuelle illustrasjoner av tiltaket på et kart.

9.1.2 Nullalternativet

Beskriv nullalternativet.

Nullalternativet vil ofte være en framskriving av dagens situasjon. Enkelte ganger inkluderer nullalternativet vedtatte planer eller tiltak. Beskriv i så fall hvilke planer eller tiltak som er lagt til grunn i nullalternativet, og begrunn hvorfor disse er inkludert.

Se del 2 om plan- og utredningsprogram for veiledning om hvordan nullalternativ og alternativer skal defineres.

Nullalternativet skal brukes som sammenlikningsgrunnlag for å vurdere hvilken konsekvens en plan eller et tiltak vil ha.

Nullalternativet skal være definert i planprogram eller melding med utredningsprogram. Alternativer som skal vurderes skal også defineres der.

For planer uten planprogram bør oppstartsmøtereferatet brukes for å fastsette nullalternativ og alternativer. For tiltak uten melding med utredningsprogram skal nullalternativ og eventuelle alternativer være definert av tiltakshaver.

9.1.3 Alternativer som skal utredes

Redegjør for relevante og realistiske alternativer.

I henhold til KU-forskriften § 19 skal konsekvensutredningen redegjøre for relevante og realistiske alternativer der dette finnes. I noen tilfeller finnes det bare ett utbyggingsalternativ som skal utredes.

Det er likevel viktig å beskrive hvilke alternativer som tidligere har vært vurdert og hvilke alternativer som eventuelt er forkastet i en tidlig fase. Dette synliggjør hvilke valg som har blitt tatt tidligere og om eller hvordan det er gjort tiltak for å unngå eller begrense skadevirkninger på miljø og samfunn.

Se kapittel 1 om planprogram for mer informasjon om vurdering av alternativer.

Vurdering av alternativer skal være beskrevet i planprogrammet eller i melding med utredningsprogram. For planer og tiltak uten plan- eller utredningsprogram må alternativene defineres før utredningene starter.

Dersom ett eller flere av alternativene som skal utredes ikke er relevant å utrede med tanke på forurenset grunn, skal dette begrunnes.

9.1.4 Influensområdet

Avklar utstrekning av influensområdet, og tegn influensområdet på et kart. Avgrensning av influensområdet skal beskrives og begrunnes.

Influensområdet definerer avgrensningen av konsekvensutredningen. Influensområdet er det området der virkninger av forurensningssituasjonen i dag og gjennomføring av planen eller tiltaket, kan opptre.

Influensområdet er:

• når områder eller aktiviteter utenfor (oppstrøms) planområdet kan påvirke muligheten for å gjennomføre planen/tiltaket ("utenfra og inn"), eller
• når selve planen eller tiltaket kan påvirke områder utenfor (nedstrøms) planområdet, f.eks. ved spredning av forurensning ut fra planområdet ("innenfra og ut")
  
  

Influensområdet for forurenset grunn kan for eksempel være et gammelt deponi "oppstrøms" planområdet, hvor sigevann og forurensning fra deponiet spres til planområdet og fører til forurensning av grunnen. Influensområdet kan også være områder som kan bli påvirket av forurenset grunn i planområdet, for eksempel hvor deponigass fra planområdet kan spre seg til nabotomter, eller der det er fare for at forurensning fra planområdet kan spre seg til grunnvann, vannforekomster eller nabotomter.

I større prosjekter med anleggsfase over to år skal det også vurderes konsekvenser fra bygge- og anleggsfasen.

9.1.5 Avgrensning mot andre fagtema

Beskriv avgrensingen mot andre fagtema.

Vurder og beskriv miljømål for prosjektet.

Veilederen om forurenset grunn skal legges til grunn for planlegging og gjennomføring av grunnundersøkelser.

I denne håndboka står det at det skal utarbeides miljømål for prosjektet. Miljømålene skal være knyttet til prosjektet/tiltaket som skal gjennomføres. Det er ikke tilstrekkelig å bruke generelle og overordnede miljømål.

Miljømålene for planen/tiltaket vil beskrive en ønsket situasjon hvor forurensningen ikke utgjør noen risiko. Miljømålene skal brukes som et sammenlikningsgrunnlag for å vurdere risikoen med tiltaket.

Miljømålene skal:

• definere ønsket grad av beskyttelse for mennesker og natur eller miljø sammenliknet med eksisterende eller fremtidig arealbruk
• tydeliggjøre aktuelle brukerkonflikter og definere hensikten med tiltak eller oppryddingen for selve lokaliteten og eventuelt påvirkede resipienter. Brukerkonflikter kan være konflikter mellom dagens forurensningssituasjon og mål for miljøtilstanden, konflikt mellom behov for opprydding og menneskers bruk av arealene, eller mellom opprydningstiltak og hensyn til andre verdier i området

Miljømålene legger en basis for å vurdere risiko og nødvendige avbøtende tiltak ved utbygging og endret arealbruk i områder med omfattende grunnforurensning. 

Hensikten med å vurdere miljømål så tidlig i planleggingen, er derfor å

• definere hva som er ønsket/nødvendig miljøtilstand i planområdet,
• identifisere hvordan forurensningen utgjør en risiko for mennesker eller miljø (se kapittel 9.5 og 9.6) og ut fra dette finne hvilke avbøtende tiltak som er nødvendige for å oppnå ønsket miljøtilstand (se kapittel 9.7)
• avdekke konflikter med andre miljøhensyn, for eksempel at opprydding av forurensning fører til ødeleggelse av naturmangfold eller kulturminner (se kapittel 9.7)
• avklare hvilke avbøtende tiltak som er relevante og realistiske å gjennomføre (se kapittel 9.7), og skal sikres i planbestemmelser/vilkår og legges til grunn ved vurdering av konsekvensgrad (kapittel 9.8)

Lag stedspesifikke miljømål tilpasset planområdet og utbyggingsprosjektet.

Underveis som man henter inn mer informasjon, kan det bli behov for å justere eller endre miljømålene. Her er eksempler på aktuelle, stedsspesifikke miljømål:

• Konsentrasjoner av helse- og miljøfarlige stoffer skal ikke overskride tilstandsklasse 2 i øverste meter og tilstandsklasse 3 i dypereliggende lag.
• Området skal kunne benyttes til følsomt arealbruk uten risiko for uakseptabel eksponering av helse- og miljøfarlige stoffer.
• Grunnforurensningen skal ikke være til hinder for at vannforskriftens mål om god økologisk og kjemisk tilstand oppnås i nærmeste vannforekomst.

Miljømålene skal brukes for å konkretisere hvordan oppryddingen skal gjennomføres. I veileder for forurenset grunn er det gitt flere eksempler på stedsspesifikke miljømål.

Det vil også bli satt krav om å definere miljømål for tiltaket ved utarbeiding av tiltaksplan for opprydding i forurenset grunn. I den sammenheng må miljømålene konkretiseres mer.

Det er forurensningsmyndigheten som til slutt avgjør hvor høye forurensningsnivåer som tillates innenfor planområdet. Dette avgjøres i forbindelse med behandling av tiltaksplanen.

For enkelte planer og tiltak vil det foreligge et plan- eller utredningsprogram. Planprogrammet eller meldingen med utredningsprogram setter krav til metodikk og innhold i konsekvensutredningen. Det er viktig at utreder setter seg inn i plan-programmet eller meldingen med utredningsprogram slik at konsekvensutredningene svarer på kravene som er satt.

Der det ikke finnes et plan- eller utredningsprogram skal oppstartsmøtet med kommunen legge føringer for arbeidet med konsekvensutredningen. Sjekk referatet fra oppstartsmøtet for å avklare hvilke krav som er satt til utredningsarbeidet.

Hent inn tilstrekkelig kunnskap om forurensningssituasjonen. 

Å innhente kunnskap om forurensning i grunnen, innebærer både søk i eksisterende databaser og gjennomføring av nye undersøkelser. Hvilken kunnskap som er nødvendig, er avhengig av hvilken type forurensning som man antar at finnes i området.

Du skal hente inn nok kunnskap til å kunne vurdere

• hvilke helse- og miljøfarlige stoffer som finnes i området
• kilde/årsak til forurensningen (hvor/hva kommer det fra)
• konsentrasjoner, utstrekning og total mengde i grunnen, og
• hvor eventuell spredning går (hvilke resipienter påvirkes av spredning)

9.3.1 Bruk eksisterende kunnskap

Bruk databaser for å finne eksisterende informasjon om forurensningssituasjonen i influensområdet.

De mest relevante kildene er nærmere beskrevet under:

• Fagsystemet Grunnforurensning (se mer informasjon under). Andre relevante kartlag i Grunnforurensning kan være:
• Historiske flybilder
• Grunnvann og brønner
• Naturhendelser og naturfare
• Historiske flyfoto (norgeibilder) for å se utvikling i området
• sjekk deretter tidligere rapporter/dokumenter i forurensningsmyndighetenes dokumentarkiv (eInnsyn)

Fagsystemet Grunnforurensning

Fagsystemet Grunnforurensning (tidligere kalt grunnforurensningsdatabasen) er et nyttig utgangspunkt for å finne eksisterende kunnskap.

For allerede registrerte lokaliteter gir registreringen nyttige tips til hvor man kan finne mer informasjon om forurensningssituasjonen. For eksempel:

• eksisterende rapporter og tidligere undersøkelser med årstall og saksnummer
• tidligere vedtak med årstall og saksnummer
• hvem som er forurensningsmyndighet (myndighetsnivå)

Ved bruk av Fagsystemet Grunnforurensning er det viktig å være klar over flere faktorer.

• Fagsystemet viser primært lokaliteter der forurensningsmyndigheten har vært involvert tidligere (gitt pålegg/tillatelse til tiltak i forurenset grunn, evt. kartlagt i egne prosjekter).
• Listen over lokaliteter er ikke uttømmende. Fravær av registrering frikjenner ikke lokaliteten for mistanke om forurensning.
• Registrert informasjon i Grunnforurensning som enda ikke er ferdigstilt eller godkjent av rette forurensningsmyndighet er ikke synlig for offentligheten. Kommunen har tilgang til fagsystemet som myndighetsbruker, og kan ved pålogging se om det ligger slike registreringer innenfor planområdet som er relevant å vurdere.
• Registrerte lokaliteter er i varierende grad vedlikeholdt. Informasjon om lokalitetene må derfor undersøkes nærmere for å få oppdatert kunnskap.
• Lokaliteter som er registrert før 2017 kan ha misvisende forurenset område registrert i kartet. Bakgrunnen for dette er at de er overført fra en eldre versjon av fagsystemet uten registrering av kartflater. Du kan finne faktaark om lokaliteten slik den var registrert før 2017 i kartlaget "Grunnforurensning: Lokalitet (GF1) – terminert".

Finn tidligere rapporter og vedtak

Bruk eInnsyn til å søke etter og få innsyn i kartleggingsrapporter, tiltaksplaner og vedtak fra forurensningsmyndigheten. Flere rapporter ligger også i fagsystemet Grunnforurensning, knyttet opp til aktuell lokalitet.

Vær klar over at det i eInnsyn i utgangspunktet bare er mulig å søke i dokumenter fra rundt 2010 og fremover. Kontakt arkivtjenesten hos riktig forurensningsmyndighet (kommunen, Statsforvalteren eller Miljødirektoratet) for å få innsyn i eldre rapporter eller mer detaljert informasjon om situasjonen ved en registrert lokalitet dersom det ikke er tilstrekkelig informasjon i eInnsyn.

9.3.2 Nye undersøkelser av grunnen – prøvetaking

Gjør supplerende undersøkelser av grunnen og ta prøver av grunnen.

Dersom eksisterende kunnskap ikke gir tilstrekkelig kunnskap om forurensnings­situasjonen, vil det være behov for å gjøre supplerende undersøkelser av grunnen og prøvetaking.

Det er likevel ikke behov for nye undersøkelser av dagens forurensningssituasjon dersom:

• det er gjort undersøkelser av hele området
• det er tatt prøver som gir et representativt inntrykk av forurensningsnivået
• prøvene har blitt analysert for alle relevante stoffer (hvilke stoffer som er relevante finnes det informasjon om i Faktaark M-813 (Grunnforurensning - bransjer og stoffer) og i veileder M-630 om tilstandsrapport for industriområder: Prosedyre for fase 1 - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)
• det ikke er tilført ny forurensning siden siste kartlegging

Dersom det ikke gjøres nye grunnundersøkelser, må dette begrunnes.

Metode for gjennomføring av miljøtekniske undersøkelser av forurenset grunn

Prøvetaking av forurenset grunn skal gjennomføres med bruk av anerkjente metoder for prøvetaking/miljøtekniske grunnundersøkelser.

Den som gjør vurderinger av eksisterende kunnskap og utfører eventuell prøvetaking, skal ha kjennskap til metodene som brukes for kartlegging.

Veilederen om forurenset grunn og ISO-standard NS ISO10381-5 skal legges til grunn for planlegging og gjennomføring av undersøkelser.

I denne håndboka er det informasjon om innledende vurderinger, miljømål, prøvetaking, risikovurdering og gjennomføring av tiltak i forurenset grunn. Veilederen om forurenset grunn er rettet inn mot planlagte terrenginngrep. Den beskriver nødvendig prøvetetthet med mer, for å gi nok informasjon til å godkjenne en tiltaksplan etter forurensningsforskriften kap. 2, eller gi et pålegg eller tillatelse etter forurensningsloven §§ 7 eller 11.

Utreder skal dokumentere og begrunne følgende:

• antall prøvepunkter
• prøvetakingsmønster (mht. forventet forurensning)
• prøvetaking i dybden
• om det er tatt prøver under eksisterende bygg og infrastruktur
• hvilke stoffer det er analysert for, og hvorfor disse stoffene er undersøkt
• hvilke metoder som er valgt for prøvetaking, og hvorfor disse metodene er valgt
• om analysene er utført av akkreditert laboratorium

Hvor mye prøvetaking som er nødvendig for å belyse forurensningsnivået godt nok i en plansak, må vurderes ut fra hvor alvorlige konsekvenser forurensningen kan føre til. Disse undersøkelsene kan brukes inn i en kommende tiltaksplan etter forurensningsforskriften kap. 2.

Metode for prøvetaking i syredannende bergarter

Metoden for å identifisere og karakterisere alunskifer og andre syredannende svartskifere er beskrevet i kapittel 2 i rapporten M-2105:

For å identifisere og karakterisere andre syredannende bergarter enn svartskifere, bruk metoden fra NGI som er beskrevet i kapittel 4 i denne rapporten:

Metoden er utviklet med hensyn på alunskifer i Oslofeltet, men kan med noe tilpasning brukes for andre typer syredannende bergarter andre steder i landet.

Metode for prøvetaking i deponier

Dersom det planlegges utbygging på et tidligere deponi, skal veilederen om bygging på nedlagte deponier legges til grunn for utredningen.

Se spesielt kapittel 6 om miljø og helse, som beskriver følgende om prøvetaking:

• miljøtekniske undersøkelser
• undersøkelse av forurensning ved utgraving av deponier
• kartlegging av gass i deponiet og randsonen
• undersøkelse av avrenning/spredning fra deponiet

9.3.3 Vurder usikkerheten ved kunnskap og prøvetaking

All kunnskap og prøvetakinger er forbundet med en viss usikkerhet. Det gjelder både usikkerhet i tidligere innsamlet data, i ny prøvetaking, i analyse av prøvene, og på grunn av mangel på kunnskap.

Kilder til usikkerhet i en utredning av forurenset grunn kan for eksempel være:

• Er det deler av grunnen som det ikke lar seg gjøre å ta prøver av? For eksempel på grunn av dybde eller bygg/infrastruktur som er i veien.
• Er det grunn til å tro at ytterligere prøvetaking kan påvise høyere konsentrasjoner eller andre stoffer enn det som er påvist til nå?
• Er prøvene vanskelige å analysere?
• Er det vanskelig å beregne effekt på en vannforekomst eller terrestrisk økosystem?

De viktigste kildene til usikkerhet skal oppsummeres i presentasjonen av fagutredningen, se kapittel 9.8.

Beskriv dagens forurensningssituasjon (nullalternativet) og risikoen ved denne. Bruk beskrivelsen fra kapittel 9.5 om nullalternativet.

Risikoen ved dagens forurensningssituasjon skal vurderes på bakgrunn av følgende forhold:

• Hvordan arealet brukes i dag (arealbruk), og i hvilken grad mennesker blir eksponert for dagens forurensning. Er det ut fra tilstandsklassesystemet sannsynlig at dagens forurensning utgjør en uakseptabel risiko for mennesker?
• I hvilken grad det er spredning av dagens forurensning til vannforekomster (akvatisk økosystem). Kan spredning av forurensningen bidra til at vannforekomster ikke oppnår god miljøtilstand i henhold til vannforskriften?
• I hvilken grad naturmangfold på land (terrestriske økosystem) blir eksponert for dagens forurensning. Kan forurensningen utgjøre en risiko for naturmangfold på land?

Sjekk også om området ligger innenfor en risikosone for flom, skred eller andre naturhendelser, da dette kan medføre risiko for akutt forurensning og spredning av forurensningen til omkringliggende områder og resipienter.

Lag kart som viser utstrekning av forurensningen, og viser hvor det er ulike konsentrasjoner eller mengder av ulike stoffer. Kartene kan for eksempel lages slik (trykk på bildet for å gjøre kartet større):

Beskriv kort planen/tiltaket. Gjør rede for plassering av bygg og infrastruktur, tette flater og grønne eller åpne områder. Vis dette i et kart som også viser dagens forurensningssituasjon.

Vurder og beskriv hvilke avbøtende tiltak som er nødvendige for å nå miljømålene og sikre akseptabel forurensningssituasjon. Beskriv hvilke avbøtende tiltak som er lagt til grunn i planforslaget eller tiltaket.

Vurder hvilke avbøtende tiltak som må gjennomføres basert på

• planforslaget, som beskrevet i kapittel 9.2
• miljømål, som definert i kapittel 9.3
• konflikt med andre miljømål/andre fagtema

Tiltakshierarkiet

Konsekvensutredningen skal beskrive de tiltakene som er planlagt for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlig negative virkningen for miljø og samfunn, både i bygge- og driftsfasen. Dette fremgår av § 23 i KU-forskriften.

Tiltakene bør vurderes ut fra trinnene i tiltakshierarkiet.

Det bør først vurderes tiltak for å unngå miljøskade. Dette kan for eksempel være en endring av utbyggingsprosjektet slik at det ikke gjøres inngrep i områder med alunskifer eller gamle deponiområder.

Dersom det ikke er mulig å unngå negative virkninger, bør det vurderes tiltak for å begrense skadevirkningene. Slike tiltak kan være endring eller tilpasning av utbyggingen innenfor planområdet, ved endret plassering av bebyggelse, eller ved å rydde opp i forurensningen for å hindre spredning eller kontakt.

Det bør også gjøres tiltak for å istandsette arealer. Dette er spesielt aktuelt for anleggsarealene. Anleggsbelter, fyllinger, skjæringer og andre anleggsarealer bør så langt det er mulig istandsettes og revegeteres. Gjennomføring av slike tiltak må beskrives.

Dersom det fortsatt er vesentlig restforurensning i området som ikke kan ryddes opp, bør det også vurderes kompenserende tiltak. Kompensasjon kan ikke brukes som et tiltak for å unngå å rydde opp til akseptabelt nivå. Kompensasjon bør imidlertid vurderes i tilfeller hvor det etter opprydning fremdeles gjenstår vesentlige negative virkninger. Et kompenserende tiltak kan for eksempel være opprydning ut over eget utbyggingsområde.

9.5.1 Vurder risiko med valgte/planlagte avbøtende tiltak

Vurder og beskriv risikoen ved å endre arealbruk med de foreslåtte avbøtende tiltakene. Vurder om de planlagte tiltakene er tilstrekkelige til å nå miljømålene for planen eller tiltaket.

Vurder om de avbøtende tiltakene som er foreslått kan føre til økt forurensning eller økt risiko andre steder.

Eksempelvis dersom det er planlagt å disponere oppgravde, forurensede masser et annet sted. Dette vil føre til økt forurensning på det stedet massene disponeres.

Et annet eksempel kan være dersom tiltaket fører til at forurensning oppstår, slik som ved uttak av syredannende bergarter. Prosessen som fører til forurensning fra syredannende bergarter starter først idet bergartene brytes løs (ved sprengning, boring eller graving), og ikke lengre utgjør fast fjell.

Videre kan PFAS mobiliseres i betydelig grad under utgraving av forurensningen, og vil kunne lekke ut med sigevannet ved deponier for ordinært avfall dersom disse ikke er konstruert spesielt for PFAS-forurensede masser.

Vurder om:

• miljømålene for planen eller tiltaket blir oppnådd med de foreslåtte tiltakene
• det er igjen restforurensning og eventuelt hvilke mengder og stoffer som ligger igjen
• den gjenliggende forurensningen vil legge føringer for hvordan arealene kan brukes. For eksempel kan det vurderes om jorden kan brukes til dyrking av frukt og grønt, eller om det trygt å bruke grunnvannet i området til drikkevann eller vanning
• det er få relevante og realistiske avbøtende tiltak på grunn av forhold ved forurensningen eller utbyggingsprosjektet. Eksempler på slike tilfeller kan for eksempel at det ikke finnes lovlige mottak å levere massene til, at det er spesielt krevende forurensning eller at tiltakene er svært kostbare

Vurder og beskriv sårbarhet for klimaendringer/naturhendelser

Risiko for spredning og/eller skadeeffekter av dagens forurensning framover i tid bør også vurderes i lys av klimaendringer og økt hyppighet av naturhendelser. Mer ekstremvær og kraftigere regnskyll kan føre til økt avrenning fra områder med forurenset grunn, flom og ras kan også føre til akutte spredningshendelser fra eksisterende grunnforurensning og gamle deponier.

Vurder om planen eller tiltaket kan forsterke effekten av klimaendringer eller naturhendelser, for eksempel ved endret håndtering av overvann, eller økt infiltrasjon av vann i grunnen. Vurder også hvordan fremtidige klimaendringer kan påvirke risikoen for spredning av eksisterende forurensning.

Gjør også en vurdering av om klimaendringene kan føre til at effekten av de avbøtende tiltakene reduseres? For eksempel om økt nedbør kan føre til erosjon i forurensede masser og spredning av forurensningen.

Vurder og beskriv behovet for eventuelle ytterligere avbøtende tiltak.

Ta utgangspunkt i risikovurderingen og vurder om det er andre avbøtende tiltak som også bør gjennomføres. Begrunn hvorfor disse tiltakene ikke er tatt inn i planforslaget eller søknaden.

9.5.2 Vurder usikkerhet ved avbøtende tiltak og kunnskapsgrunnlaget

Vurder og beskriv usikkerhet ved avbøtende tiltak.

Det forutsettes at de avbøtende tiltakene som beskrives i dette kapittelet er relevante og realistiske. Med relevante og realistiske menes at det er økonomisk og teknisk mulig å gjennomføre de avbøtende tiltakene.

I enkelte tilfeller kan det imidlertid være usikkerhet knyttet til om avbøtende tiltak kan gjennomføres.

Usikkerheten kan for eksempel være knyttet til om

• det finnes etablerte tiltaksmetoder
• det er teknisk mulig å gjennomføre tiltaket, for eksempel om det er mulig å gjennomføre opprydningstiltak på stedet
• det finnes etablerte tiltaksmetoder for opprydning
• det finnes avfallsanlegg som tar imot denne typen forurensede masser
• hvor langt de oppgravde massene må transporteres for å leveres dit
• det er behov for tiltak på andre eiendommer/ekspropriasjon
• de avbøtende tiltakene krever overvåkning eller vedlikehold
• hensyn til andre fagtema (for eksempel forekomst av kulturminner, truede arter e.l.) kan være til hinder for opprydningstiltak

Vurder konsekvensgrad både for dagens situasjon (nullalternativet) og for planlagt tiltak i henhold til tabell 9-1. 

Konsekvensgraden er i denne håndboka styrt av:

• endringen i risiko i planalternativet, sammenliknet med nullalternativet,
• usikkerhet knyttet til gjennomføring av plantiltaket og
• restrisiko ved planalternativet

I praksis innebærer det at høy risiko gir høy konsekvensgrad. Se nærmere beskrivelse av kriteriene i kapittel 9.7.1.

De avbøtende tiltakene som er tatt inn som krav i planbestemmelser eller gjennom prosjektsøknaden kan legges til grunn for vurdering av konsekvens.

Det er kun relevante og realistiske tiltak som er sikret gjennom planforslaget (plankart og bestemmelser), eller som er innarbeidet i det omsøkte tiltaket, som kan legges til grunn for vurdering av konsekvens og som dermed reduserer de negative virkningene av en plan.

Eksempelvis er det ikke tilstrekkelig med en planbestemmelse som sier at "intensjonen er å unngå spredning av eksisterende forurensning". En slik bestemmelse sikrer ikke at det blir gjennomført tiltak. Bestemmelsene må sikre at forutsatte avbøtende tiltak blir gjennomført. Gjør rede for hvordan gjennomføring av nødvendige tiltak blir sikret i bestemmelser i planen (og gjennom vilkår i tillatelse og tiltaksplan).

Vurder konsekvens for varig situasjon (endt utbygging). Midlertidige konsekvenser i bygge- og anleggsfasen skal beskrives, men ikke inkluderes i konsekvensgrad.

9.6.1 Kriterier for å vurdere konsekvens

Konsekvensgraden angis i en skala, som viser hvor negative konsekvensene ved planen eller tiltaket forventes å bli. Konsekvensskalaen går fra svært stor negativ konsekvens til stor positiv konsekvens.

Det er flere kriterier som bidrar til å bestemme konsekvensgraden.

Endringen i risiko ved planalternativet, sammenliknet med nullalternativet, vurderes med følgende tre til fire kriterier:

• overordnet endring i risiko
• hvor havner forurensningen som skal håndteres i planalternativet
• endring i spredning fra forurenset grunn til nærliggende vannforekomst (dvs. endring i tilstand i vann)
• dersom det er syredannende bergarter i planområdet, hvordan håndteres dette

Usikkerhet knyttet til gjennomføring av planen/tiltaket, vurderes ut fra to kriterier:

• usikkerhet knyttet til gjennomføring av avbøtende tiltak
• usikkerhet knyttet til aksept fra forurensningsmyndigheten

Restrisiko ved planalternativet, vurderes ut fra kriteriet:

• vil avbøtende tiltak ha tilstrekkelig effekt, slik at risiko ved resterende forurensning etter avbøtende tiltak vil være akseptabel?

Dersom planen eller tiltaket fører til opprydning i forurensningen og redusert risiko vil dette gi positive virkninger og positiv konsekvensgrad. For at planen eller tiltaket skal få positiv konsekvensgrad må det gjøres tiltak som gir en totalt sett bedre forurensningssituasjon sammenlignet med nullalternativet.

I konsekvenstabellen (tabell 9‑1) står det at det gir middels positiv konsekvens dersom forurenset masse håndteres på en ut over normalt god måte. Med "ut over normalt god måte" menes for eksempel jordvask, behandling i gjenvinningsanlegg, etc. Det gir også en middels positiv konsekvensgrad dersom helse- og miljøfarlige stoffer fjernes fra kretsløpet/de avbøtende tiltakene gir en varig løsning for forurensningen. Med "fjernes fra kretsløpet" menes at stoffene disponeres behandles og renses i behandlingsanlegg som fjerner forurensningen, eller håndteres på en slik måte at de ikke lenger medfører en forurensningsfare.

Under følger en forklaring på de syv ulike kriteriene som brukes for å vurdere konsekvens.

9.6.2 Konsekvenstabell

Kriteriene i konsekvenstabellen (tabell 9-1) skal brukes for å vurdere konsekvens av planen eller tiltaket.

Bruk kriteriene i konsekvenstabellen under for å vurdere konsekvens av planen eller tiltaket. Sammenstill konsekvensgraden fra de ulike kriteriene.

Konsekvenstabellen består av sju rader med ulike kriterier. Vurder rad for rad hvilken konsekvensgrad som passer best.

Det vil sannsynligvis bli litt ulik konsekvensgrad fra rad til rad. De sju konsekvensgradene fra gjennomgangen av tabellen må derfor til slutt sammenstilles for å finne en sammenstilt konsekvensgrad.

Sammenstillingen er ikke en matematisk oppgave, men en vurdering av hvilken konsekvensgrad som er best representativ for planen eller tiltaket. Begrunn sammenstilt konsekvens. Beskriv hvilke avveininger som er gjort i tilfeller hvor det ikke er en tydelig konsekvensgrad. I utgangspunktet skal mest negative konsekvensgrad gjelde i tilfeller hvor det uavgjort eller ingen konsekvensgrad utpeker seg.

Hvis ett kriterium har fått en av de tre øvre konsekvensgradene (dvs. middels, stor eller svært stor negativ) kan ikke samlet konsekvens settes lavere enn den mest negative konsekvensgraden.

Last ned konsekvenstabellen her:

Vær oppmerksom på at flere av eksemplene som er brukt i tabellen viser ulovlig forurensning, tiltak som ikke er lov uten særskilt tillatelse og/eller hvor det er lite sannsynlig at det vil bli gitt tillatelse. De er kun ment som eksempler på uakseptabel risiko, og ikke som forslag til mulige tiltak.

9.6.3 Overvåkningsordninger

Beskriv aktuelle overvåkningsordninger.

I § 29 i forskrift om konsekvensutredninger står det at "Ansvarlig myndighet skal der det er nødvendig stille krav om overvåking av vesentlige negative virkninger av planen eller tiltaket for miljø og samfunn. Når det stilles krav om overvåkning, skal ansvarlig myndighet fastsette fremgangsmåten og varigheten og omfanget av overvåkingen".

Det er kommunen som er ansvarlig myndighet for reguleringsplaner, mens forurensningsmyndigheten er ansvarlig myndighet dersom konsekvensutredningen lages i forbindelse med en søknad om tillatelse. Krav til overvåkningsordninger må knyttes til ansvarlig foretak eller grunneier.

Hvis det er aktuelt med overvåkning, må det beskrives hvordan overvåkningen bør gjennomføres, og hvilken frekvens overvåkningen skal ha. I de tilfeller hvor planmyndigheten setter krav om overvåkningsordninger, bør dette skje i samarbeid med forurensningsmyndigheten. Det er opp til forurensningsmyndighetene å sette krav om overvåkning i tillatelse etter forurensningsloven.

Presenter de viktigste forholdene fra fagutredningen på en lettlest måte.

Denne oppsummeringen skal brukes som utgangspunkt for å lage en sammenstilling av alle fagutredningene i et ikke-teknisk sammendrag av konsekvensutredningen (se kapittel 3.10 om sammenstilling av alle klima- og miljøtema).

Presentere konsekvens

Beskriv konsekvensene av planen eller tiltaket.

Gi en kortfattet beskrivelse av hvilke konsekvenser utbyggingsforslaget vil ha med tanke på grunnforurensning. Oppsummeringen må synliggjøre de viktigste momentene fra forurensningsrapporten, og må minimum inneholde:

• kort beskrivelse av eksisterende forurensning, og effekt/risiko av denne i dag
• kort beskrivelse av de viktigste utfordringene ved planen eller tiltaket, som kostnader eller tekniske utfordringer med opprydding, eller samlet belastning
• kort beskrivelse av planlagte avbøtende tiltak, og hvilken effekt og risiko de har
• kort beskrivelse av konsekvensgrad ved gjennomføring av planen/tiltaket
• kort beskrivelse av eventuelle supplerende avbøtende tiltak, og hvilken konsekvensgrad planen/tiltaket vil få dersom disse gjennomføres
• rangering av alternativ
• vurdering av usikkerhet

Rangere alternativer

Ranger og begrunn eventuelle alternative utbyggingsforslag.

Dersom det er flere alternative utbyggingsforslag, skal alternativene rangeres. I en slik rangering vurderes hvilke alternativer som gir de beste forholdene med hensyn på grunnforurensning. Rangeringen må begrunnes.

Presentere usikkerhet

Beskriv de viktigste usikkerhetsfaktorene ved utredningen.

All kunnskap og prøvetaking er forbundet med en viss usikkerhet. Det gjelder både usikkerhet i tidligere innsamlet data og i ny prøvetaking, og mangel på kunnskap. Kilder til usikkerhet i inngangsdata, prøvetaking og analyse av prøver, og hvordan dette er håndtert, skal alltid beskrives og diskuteres i utredningen. Kravet om å gjøre rede for usikkerhet er omtalt i forskriften § 22.

Dersom det er usikkerhet knyttet til realisering av avbøtende tiltak skal dette også beskrives.

Legge inn data i databaser

Data fra konsekvensutredningen skal legges inn i databaser.

I henhold til forskriften om konsekvensutredning § 24 skal data som er samlet inn i arbeidet med konsekvensutredningen systematiseres og gjøres tilgjengelig for offentlige myndigheter.

Nye miljøtekniske grunnundersøkelser (jordprøver og analyseresultater), antatt forurenset område (og ev. områder hvor det er grunn til å mistenke forurensning i grunnen) skal registreres i fagsystemet Grunnforurensning.

Denne håndboka beskriver den anerkjente metoden for utredning av kulturmiljø ved konsekvensutredning av reguleringsplan- eller tiltaksnivå.

Formålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir synliggjort i utarbeidelsen av planer og tiltak. Forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften) fastsetter krav til innholdet i en konsekvensutredning. Konsekvensutredningene for de ulike fagtemaene danner beslutningsgrunnlaget for å vurdere om et tiltak eller plan kan gjennomføres, og på hvilke vilkår.

Konsekvensutredningen skal gjennomføres i henhold til metode og omfang fra fastsatt planprogram eller melding med utredningsprogram. Planer som omfattes av vedlegg II har ikke krav til planprogram eller melding med utredningsprogram, og her må en derfor benytte krav som er avtalt i oppstartsmøtet med ansvarlig myndighet. Sjekk alltid referatet fra oppstartsmøtet for nyttig grunnlagsinformasjon.

Veiledningen i dette kapittelet er utarbeidet av Riksantikvaren.

Fagkompetanse

I henhold til KU-forskriften § 17 skal utredninger følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse. Dette innebærer at befaringer, registeringer og utredning gjennomføres av fagpersoner med kompetanse til å utrede kulturmiljø.

Beskriv innledningsvis i utredningen

• hvem som har utført kartlegging og feltbefaring
• hvilken fagkompetanse de har og hvilke metoder som er brukt
• når ble befaring gjennomført, hvor mange dager som er brukt i felt og befaringsrute
• hvilke faktorer eller områder som ikke er kartlagt, og begrunnelse for dette

Kulturmiljø er et sammensatt tema som krever oversikt over flere fagtema og kompetanseområder. Beskriv hvordan samarbeid/samspill mellom ulike fag har blitt gjennomført, slik som for eksempel felles befaring, medvirkningsopplegg, prosjektmøter med utveksling og diskusjon av innhold i kulturmiljøet.

10.1.1 Beskriv planforslaget/tiltaket.

Beskriv planforslaget/tiltaket.

Beskrivelsen bør være kortfattet og beregnet på lesere uten teknisk kompetanse. Vis planområdet og eventuelle illustrasjoner av tiltaket på et kart.

10.1.2 Nullalternativet

Beskriv nullalternativet.

Nullalternativet vil ofte være en framskriving av dagens situasjon. Enkelte ganger inkluderer nullalternativet vedtatte planer eller tiltak. Beskriv i så fall hvilke planer eller tiltak som er lagt til grunn i nullalternativet, og begrunn hvorfor disse er inkludert.

Se del 2 om plan- og utredningsprogram for veiledning om hvordan nullalternativ og alternativer skal defineres.

Nullalternativet skal brukes som sammenlikningsgrunnlag for å vurdere hvilken konsekvens en plan eller et tiltak vil ha.

Nullalternativet skal være definert i planprogram eller melding med utredningsprogram. Alternativer som skal vurderes skal også defineres der.

For planer uten planprogram bør oppstartsmøtereferatet brukes for å fastsette nullalternativ og alternativer. For tiltak uten melding med utredningsprogram skal nullalternativ og eventuelle alternativer være definert av tiltakshaver.

10.1.3 Alternativer som skal utredes

Beskriv hvilke alternativer som skal utredes. Hent alternativvurderingen fra planprogrammet eller meldingen med utredningsprogram der dette fins. For planer og tiltak uten plan- eller utredningsprogram må alternativene defineres før utredningene starter.

I henhold til KU-forskriften § 19 skal konsekvensutredningen redegjøre for relevante og realistiske alternativer der dette fins. Se kapittel om plan- og utredningsprogram for mer informasjon om vurdering av alternativer.

I noen tilfeller fins det bare ett utbyggingsalternativ som skal utredes. Det er likevel viktig å beskrive hvilke alternativer som tidligere har vært vurdert og hvilke alternativer som eventuelt er forkastet i en tidlig fase (KVU eller silingsprosess).

Dette er viktig for å synliggjøre hvilke valg som har vært gjort tidligere, og om eller hvordan det er gjort tiltak for å unngå eller begrense skadevirkninger på miljø og samfunn (jf. tiltakspyramiden som beskrevet i kapittel 10.5.10).

Dersom ett eller flere av alternativene som skal utredes ikke er relevant å utrede med tanke på kulturmiljø, skal dette begrunnes.

10.1.4 Influensområdet

Beskriv og begrunn avgrensning av utredningsområdet. Vis plan- eller tiltaksområdet og utredningsområdet på et kart. Med utredningsområdet mener vi plan-/tiltaksområdet og influensområdet.

Influensområdet er det området der midlertidige eller permanente virkninger forventes å kunne opptre, og definerer avgrensningen av konsekvensutredningen. Influensområdet for kulturmiljø er det området hvor:

• tiltaket vil være synlig fra kulturmiljøet, både nær- og fjernvirkning skal behandles
• der berørte kulturmiljø også strekker seg ut over plan-/tiltaksområdet

For områder hvor omfanget av potensiell synlighet gir uhensiktsmessig store influensområder, må utreder avgrense. Avgrensning må begrunnes.

10.1.5 Avgrensning av fagområdet

Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø. Dette inkluderer lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.

Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet, og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning.

Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og framtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet.

Fagområdet kulturmiljø grenser mot landskap og friluftsliv. Kulturmiljøet tilfører ofte friluftslivsopplevelser en ekstra dimensjon. Alle kulturminner er plassert i et landskap. Det samme gjelder for kulturmiljø. Kulturmiljø skiller seg fra landskap for eksempel gjennom skala. Et kulturmiljø er som regel mindre i utstrekning enn et landskap.

Det er vanlig å identifisere og avgrense kulturmiljøer innenfor planområdet og influensområdet som ledd i en konsekvensutredning. Kulturmiljøene som blir avgrensa, bør ha vesentlige kulturmiljøverdier som kan være sårbare for planen eller tiltaket.

Innhent tilstrekkelig kunnskap gjennom eksisterende informasjon og ny kartlegging.

Kunnskapsgrunnlaget for en utredning av kulturmiljø innebærer å:

• søke i eksisterende databaser og innhente kunnskap om kulturmiljø. Se under for oversikt over relevante databaser
• bli kjent med tiltakets formål og omfang
• analysere utredningsområdet for å oppnå egnet grunnlag for befaring
• befare området som skal utredes 
• der det er nødvendig ha samtaler med kommunen, bygdelag eller interessegrupper

10.2.1 Krav i plan- eller utredningsprogram

Beskriv hvilke krav som er satt til metodebruk og feltarbeid i plan- eller utredningsprogrammet, der dette fins. For planer uten plan- eller utredningsprogram skal oppstartsvarselet eller referat fra oppstartsmøte med ansvarlig myndighet avklare innhold og metode.

Det er viktig at utreder setter seg inn i disse dokumentene, for at konsekvensutredningene svarer på kravene som er satt. Merknader til oppstartsvarselet som har vært på høring må også sjekkes for å se om det er krav om utredning av spesifikke forhold.

10.2.2 Bruk av eksisterende kunnskap

De viktigste kildene til kunnskap om kulturminner og kulturmiljøer er den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden og SEFRAK-registeret over hus eldre enn 1900 (1945 i Finnmark).

Askeladden

Askeladden er riksantikvarens offisielle database over kulturminner og kulturmiljøer i Norge som har en form for vern. Denne databasen er passordbeskyttet, men konsulenter og kommunalt ansatte kan søke Riksantikvaren om tilgang.

Data fra Askeladden er også tilgjengelig som WMS-tjeneste fra GeoNorge.

Askeladden omfatter blant annet

• registrerte, automatisk freda kulturminner (mange automatisk freda kulturminner er ennå ikke registrert)
• vedtaksfreda kulturminner og kulturmiljøer
• oversikt over kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse
• listeførte kirker
• kulturminner som er verna av kommunen gjennom vedtak etter plan- og bygningsloven, eller ved andre politiske vedtak. Dette kan for eksempel være bygninger regulert til spesialområde bevaring, som har fått hensynssone vern, eller som er satt på kommunale lister (Askeladden er ikke fullstendig når det gjelder disse kulturminnene og kulturmiljøene)

SEFRAK - Sekretariatet for registrering av faste kulturminner

SEFRAK er et register som omfatter alle bygninger eldre enn 1900, og eldre enn 1945 i Finnmark. Her fins viktig informasjon om kulturminner. Ikke alle bygningene som er registrert i SEFRAK har en kulturminneverdi. Dette må vurderes som en del av konsekvensutredningen.

Merk: SEFRAK blir ikke oppdatert, men det er krav om at data er oppdaterte i en konsekvensutredning.

SEFRAK fins også som et eget lag i Askeladden, med lenke til BRA-arkiv for de bygningene der registreringsskjema er skannet inn og lagret der.

Du finner en oversikt over verktøy fra Riksantikvaren på denne nettsiden:

Det er også en rekke andre kilder som kan være nyttige å bruke for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag:

10.2.3  Vurder usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget

• Beskriv de viktigste kildene til usikkerhet og gjør rede for om det er usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget.
• For alle kunnskapskilder som benyttes må utreder vurdere kvaliteten på kunnskapen. Følgende forhold bør vurderes:
  • Årstall og årstid for registreringer og kartlegging
  • Har viktige forhold endret seg siden det opprinnelig ble gjennomført en kulturminneregistrering?
• Undersøkelser er alltid forbundet med en viss usikkerhet. Det gjelder både usikkerhet i tidligere innsamlet data, og i ny feltbefaring/kartlegging, og ved mangel på kunnskap.
• Vurder om det er behov for mer kunnskap, og anbefal eventuelt ytterligere undersøkelser. Kravet om å beskrive usikkerhet går fram av KU-forskriften § 22. De viktigste kildene til usikkerhet skal oppsummeres i presentasjonen av fagutredningen.

10.2.4 Kartlegging og befaring

Å innhente ny kunnskap er nødvendig der kunnskapsgrunnlaget er dårlig, eller der det er viktig å få avklart mest mulig om konsekvensene av en plan eller et tiltak for kulturmiljø. Det er også avgjørende for å avgrense kulturmiljø og sette verdi på kulturmiljøene.

Det bør legges størst vekt på befaring av kulturminner og kulturmiljøer som blir direkte berørt. Eventuelle nye undersøkelser bør ikke legges opp for omfattende, men skreddersys for å gi beslutningsrelevant kunnskap for den aktuelle konsekvensutredningen.

Det er viktig at det foreligger nok kunnskap til å vurdere konsekvensene av arealbruken for kulturminner og kulturmiljøer. Til dette trengs det oppdatert kunnskap. Kulturmiljøer som blir direkte eller indirekte berørt av planlagte arealbruksendringer eller tiltak må befares, og fotografier må inngå i statusbeskrivelsen. Det må oppgis hvor mange dager som har vært brukt i felt, og når på året befaringer har vært gjennomført.

Høringen av planprogrammet kan resultere i at kommunen eller forslagsstiller blir oppmerksom på for eksempel private registreringer en ikke kjente til, eller at en får en bredere kunnskap om et kulturminne eller kulturmiljø enn det som var kjent på forhånd. Da er det viktig å supplere kunnskapsgrunnlaget fra planprogrammet/meldingen med mer detaljerte undersøkelser i de områdene som berøres av planen/tiltaket som skal vurderes.

Bruk det du har funnet i kartleggingene til å dele inn utredningsområdet i delområder i de planene eller tiltakene hvor dette er relevant. Det er ikke nødvendig å dele opp mindre utbyggingsområder i delområder. Vis delområdene på et kart.

Inndeling i delområder kan bidra til å systematisere utredningene og gi bedre oversikt over utbyggingsområdet. Delområdene vil variere i størrelse. Det er viktig å velge et detaljeringsnivå som er hensiktsmessig for å kunne levere beslutningsrelevante vurderinger.

Start med et kart der utredningsområdet for kulturmiljø er tegnet inn. Med utredningsområdet mener vi planområdet og influensområdet. Delområdene innenfor utredningsområdet for dette temaet, kalles kulturmiljøer. Utreder kan bruke kulturmiljø som en analyseenhet, der kulturminner som har en innbyrdes kulturhistorisk sammenheng defineres som kulturmiljøer.

10.3.1 Kulturmiljøer

Å avgrense kulturmiljøer er en metode for å vise hvilke områder og kulturhistoriske sammenhenger som er så viktige at en enten bør unngå inngrep, eller la verdiene i miljøet være styrende for utformingen av prosjektet. Kulturmiljøene som du identifiserer og avgrenser, bør inneholde kulturmiljøverdier som kan være sårbare for tiltaket eller planen.

Når utreder vurderer behovet for å identifisere og avgrense kulturmiljøer, tar du utgangspunkt i de kulturhistoriske verdiene i området, tiltakets art og hvordan det vil virke inn på miljøet. Det innebærer også at tidligere avgrensete verneverdige områder i noen tilfeller kan få en endret avgrensing i denne sammenhengen.

Kulturminner og kulturmiljøer har tilknytning til landskapet gjennom sammenhenger som speiler ressursutnytting, viktige landskapstrekk eller andre stedlige sammenhenger, som for eksempel dyrkbar jord eller vann, eller høyder og utsiktspunkter.

Utgangspunktet for å identifisere og avgrense et kulturmiljø er å definere den kulturhistoriske sammenhengen som gjør at et kulturmiljø oppfattes som en enhet eller helhet. Der kulturminner utgjør deler av en større sammenheng, er det viktig å synliggjøre denne sammenhengen. Enkeltvis kan de vurderes å ha lav kulturhistorisk verdi, men samlet sett, som kulturmiljø, ha høy kulturhistorisk verdi. Utstrekningen av kulturmiljøet avhenger av når denne sammenhengen brytes eller går over i noe annet. Eksempel: Et jordbruksområde omfatter gjerne bebyggelse, dyrka mark, utmark og infrastruktur som samlet gjør dette til et kulturmiljø. I urban sammenheng kan dette dreie seg om et byområde eller en hel bykjerne.

10.3.2  Tiltak og kulturmiljøer

Hvilke typer tiltak og inngrep som blir planlagt kan virke inn på hvordan kulturmiljøer bør avgrenses.

Eksempler:

• En ny trasé for veg eller jernbane gjennom et åpent landskap kan gripe inn i de store landskapstrekkene og dermed endre hvordan landskapet oppfattes. Den kan også bryte vesentlige kulturhistoriske sammenhenger. Her er det viktig å vise sammenhenger mellom flere kulturmiljøer, og hvordan disse ligger i forhold til det planlagte samferdselsanlegget.
• Ta stilling til hvordan tiltaket forholder seg til bylandskapet. Tenkt på hvordan tiltaket påvirker den kulturhistoriske sammenhengen mellom kulturmiljøet og det omkringliggende bylandskapet, som for eksempel kan bestå av karakteristiske bystrukturer, grønnstruktur, enkeltbygg, freda og verneverdige bygninger.
• Innenfor selve kulturmiljøet er det viktig å tenke på hvordan det nye tiltaket kan bygge videre på kulturmiljøverdiene i byrommene, hvordan skala, form, materialbruk og farge på nye tiltak forholder seg til det øvrige kulturmiljøet og bylandskapet.

10.3.3  Prosessen fram til å avgrense et kulturmiljø

Prosessen består av disse stegene:

1. Identifisere, definere og beskrive type kulturmiljø.
2. Velge og definere skala – geografisk, tematisk, andre?
3. Definere ett sett med kriterier for å avgrense. Det gjelder også hvilke kilder som kan benyttes for å bygge opp under den valgte avgrensingen
4. Hvordan visualisere og kartfeste avgrensningen for å utnytte den som forvaltningsverktøy i den videre konsekvensutredningen?

10.3.4  Definere type kulturmiljø

Type kulturmiljø har betydning for hvordan kulturmiljøer skal avgrenses. De vanligste typene kulturmiljøer, med eksempler, finner du i denne oversikten. Listen er ikke uttømmende:

10.3.5  Definer skala

Skalaer kan beskrives på ulike nivåer, og her ser du eksempler på ulike skalaer:

En geografisk skala eller flyhøyde kan brukes for å avgrense et kulturmiljø romlig fra overordnet landskapsnivå til ønsket detaljnivå. Fordeler med å bruke geografisk skala er at avgrensingen kan kartfestes. Den gir dermed et anvendbart analyseverktøy for å vurdere og sette verdi.

En tematisk skala kan brukes for å avgrense en funksjonell sammenheng som er viktig for hvordan en forstår kulturmiljøet.

• Et jernbanespor eller et veisystem er primært en funksjonell sammenheng som forbinder steder snarere enn hvordan traseen er plassert geografisk.
• Et industrianlegg kan forstås ut fra hvordan produksjonslinjen har fungert og hvordan verdikjeden er bygd opp (råvare, transport, kraft, foredling og distribusjon).

En tematisk skala kan være anvendbar for å forstå slike sammenhenger og for å holde ulike typer kulturmiljøer fra hverandre der flere typer kulturmiljøer er samlokalisert (for eksempel jordbruksmiljø, industrisamfunn og arkeologi).

10.3.6  Geografisk skala i byer og tettsteder

En by eller et tettsted inneholder ofte mange verdifulle bygningsmiljøer og enkeltbygninger. I noen tilfeller er det hensiktsmessig å vurdere byen eller tettstedet som bylandskap på flere romlige nivåer, for å få med seg verdifulle kulturhistoriske sammenhenger, og for å vurdere hvordan planen/tiltaket påvirker de ulike nivåene.

Utreder må redegjøre for, og begrunne, valget av skala og nivåene i skalaen som grunnlag for hvordan kulturmiljøet beskrives og verdivurderes.

Utredningsområdet kan deles inn i inntil fire romlige nivåer. Bruk dem etter behov:

Landskapsnivå

På landskapsnivå vurderes verdien av det overordnede bylandskapet som kulturmiljø og påvirkning av tiltaket på dette overordnede nivået.

Områdenivå

Et kulturmiljø i by kan være strukturer som gater, byrom og bebyggelse. Bebyggelse kan igjen være inndelt i kvartaler og gårder. Vi har dessuten uteoppholdsarealer, mangfoldige offentlig rom og urbane bomiljøer.

Bygnings- eller anleggsnivå

På bygningsnivå eller anleggsnivå vurderes verdier knyttet til bebyggelsen som enkeltbygg og som bygningsmiljøer, for eksempel et 1800-talls murgårdskvartal, og påvirkningen som tiltaket har på disse bygningsmiljøene.

Bebyggelsen består av bygninger som kan framstå som typer av ulik størrelse, form, høyde, modellering og detaljering. Dette nivået kan også omfatte andre typer kulturhistoriske anlegg som grøntanlegg, parker, hager, torg og arkeologiske kulturminner.

Elementnivå

På elementnivå vurderes verdier knyttet til elementer som møbleringen i byrommene, og påvirkning av tiltaket på disse elementene. Møbleringen i byrommene er for eksempel gatebelegg, fastmonterte større elementer og installasjoner som industrikraner. Mindre elementer kan være skilt, fontener, trær, lykter og skulpturer. Dette nivået kan i tillegg omfatte mobile elementer. Avhengig av tiltakets art og virkning er kulturmiljøene som identifiseres og avgrenses i hovedsak på et mer overordnet eller detaljert nivå.

Dette setter de registrerte kulturmiljøverdiene inn i en kontekst som ivaretar både overordnede bystrukturer og detaljer på bygningsnivå og i byrommene.

10.3.7  Kriterier for å avgrense kulturmiljøer

• Redegjør for hvilke kriterier og prinsipper som har ligget til grunn for å identifisere og avgrense kulturmiljøer i metodedelen i en konsekvensutredning
• Synliggjør hvilke kriterier som vektlegges i beskrivelsen av hvert kulturmiljø
• Begrunn hvilke kriterier som har fått større betydning enn andre

Kriteriene for å avgrense et kulturmiljø varierer etter hva som kjennetegner kulturmiljøet. Dersom kulturminner eller kulturmiljøer allerede er freda eller verna, er dette et naturlig utgangspunkt for avgrensing. Det fins også kulturmiljøer som er regulert til spesialområde bevaring eller gitt hensynssone med formål vern.

10.3.8  Visualiser og kartfest avgrensningen

I arbeidet med å utrede er det viktig å avklare hvilke prinsipper som skal brukes til å visualisere og kartfeste kulturmiljøet. Avgrensningen må være lesbar, tydelig, og avspeile faglige valg.

Å avgrense kulturmiljø er en kompleks prosess. Det er viktig å vise den analytiske prosessen som ligger til grunn for resultatet. På den måten blir resultatet etterprøvbart og logikken synlig.

Dette kan gjøres i sjekklisten under.

Last ned redigerbar sjekkliste i word-fil her:

10.3.9  Beskriv kulturmiljøene som er avgrenset

Når et kulturmiljø er identifisert og avgrenset må det beskrives. Denne beskrivelsen danner grunnlag for verdivurderingen i neste steg. Beskrivelsen skal være tilpasset planen eller tiltakets omfang og være beslutningsrelevant. Når konsekvensutredningen omfatter store arealer, vil beskrivelsen av kulturmiljøene måtte være noe mer overordnet.

• Start med å gi en kort, overordnet beskrivelse av kulturhistorien i utredningsområdet, hvor de viktigste kulturmiljøene trekkes fram. En kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer kan gi et godt grunnlag for en slik beskrivelse.
• Beskriv kulturmiljøets innhold av kulturminner og de kulturhistoriske hovedtrekkene i kulturmiljøet, som setter de sporene som fins i dag inn i sin historiske sammenheng. Legg vekt på perioder som har satt sitt preg på det enkelte kulturmiljøet slik det framstår i dag.

Bruk gjerne følgende komponenter for å tolke og beskrive kulturmiljøene som er avgrenset:

• Innholdet av kulturminner
• Topografi og landskapsform
• Romlig-estetiske forhold
• De eldste landskapselementene
• Menneskeskapte strukturer og linjeelementer i landskapet, inkludert bylandskapet
• Bebyggelsesstruktur

For å skildre det historiske bylandskapet, der det er relevant, bør også følgende komponenter vurderes:

• Byromsstruktur
• Tomte eller eiendomsstruktur
• Bebyggelsesmønster
• Gate- og plasstruktur
• Grønnstruktur
• Bygningstypologier
• Volum og formspråk
• Farge og materialbruk
• Detaljering

De eldste sporene fra menneskers bruk

De eldste sporene fra menneskers bruk skal beskrive spor etter bruk av kulturmiljøet i forhistorien og middelalderen.

Menneskeskapte strukturer og linjeelementer

Menneskeskapte strukturer og linjeelementer skal beskrive eiendomsstruktur og -grenser. Eksempler: gjerder, ferdselsårer eller jernbanelinjer.

Bebyggelsesstruktur

Bebyggelsesstruktur beskriver de geometriske ordningsprinsippene for bebyggelsens plassering i terrenget.

• Homogen bebyggelsesstruktur: Karré-, lamell-, lineær, punkt eller småhusstruktur.
• Heterogen bebyggelsesstruktur er sammensatt av ulike strukturer.

Bebyggelsesstrukturen avspeiler historiske endringer og brudd. Overgangssoner og retningsendringer mellom ulike strukturer kan være viktige å beskrive. Bebyggelsesstruktur kan for eksempel være kvartalsstruktur og gårdsstruktur, et boligområde eller et bygningsmiljø.

Byromsstruktur

Byromsstruktur, eller byromsnettverk, omfatter rommet mellom bygningene. Det utgjør både private og offentlige soner. Denne infrastrukturen består blant annet av gater, plasser, parker, blågrønne områder og fortauer.

10.3.10 Beskriv kulturhistorien og kulturmiljøer i by

Kunnskapsgrunnlaget etableres ved å beskrive og forstå hvordan natur- og kulturbetingede forutsetninger har formet dagens omgivelser i en by og hvilke historiske spor som gjør seg gjeldende i bybildet. På grunnlag av utredningsområdets karakter gjennomgås hovedtrekkene i byutviklingen med utgangspunkt i geografiske nivåer, tidsperioder og valg av tema. Denne gjennomgangen er grunnlaget for de neste stegene i konsekvensutredning, å sette verdi og vurdere påvirkning.

Bruk en tid-rom-matrise til å sortere, lagre og formidle informasjon om utredningsområdets historiske innhold og sammenhenger på ulike geografiske nivå, se skjemaet nedenfor. De tre sentrale parameterne i matrisen er tema, tid og rom. Disse kan organiseres på forskjellig måte ut fra hva som er beslutningsrelevant i den enkelte konsekvensutredning.

• Tema er for eksempel utviklingsmessige perioder, viktige fortellinger, næringsgrunnlag, prosesser og hendelser som har formet omgivelsene.
• Tidsinndelingen bør omfatte utviklingshistoriens hovedpunkter, milepæler og spesifikke inndelinger av stedets historiske utvikling i kronologisk rekkefølge. Langs matrisens horisontale akse beskrives utviklingen ut fra ulike undersøkelsesnivå, rom eller flyhøyder.

Du kan lese mer om temaet her:  

En tid-rom-matrise brukes til å beskrive den historiske utviklingen i en by, som ofte er kompleks.

Tabell 10-2 kan brukes for å sortere den historiske utviklingen i en by:

Last ned redigerbar matrise i word-fil her:

Beskrivelsen av dagens situasjon er en tolkning av hvordan byens historiske utvikling har hatt betydning for byens stedsidentitet og lesbarhet. Den viser hvilke kulturmiljøer og kulturhistoriske karaktertrekk som er sentrale for å forstå og oppleve bylandskapet i dag.

Verditabellen for kulturmiljø hjelper deg å angi verdier for delområdene ut fra deres egenskaper.

10.4.1 Hvordan sette verdi?

Når delområdenes kvaliteter skal vurderes må det gjøres på en helhetlig måte ved bruk av verdikategorier, som angir hvilke typer verdier som tilskrives det enkelte kulturmiljøet.

• Hvilke kategorier er mest relevante for hvert enkelt delområde?
• Skal verdivurderingen gjøres på bakgrunn av en eller flere kategorier?
• Finn fram til hvilke verdier vi tillegger kulturmiljøene vi har registrert/befart og avgrenset.
• Ranger disse verdiene.
• Finn allerede gjennomførte verdivurderinger:
  • for eksempel for bygninger som er fredet ved eget vedtak
  • kulturmiljøer som er oppført i Riksantikvarens Oversikt over kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse
• Finn fylkeskommunale oversikter og kommunale kulturminneplaner

Mange kulturminner er ikke verdivurdert, og da må dette gjøres som en del av konsekvensutredningen.

I verdivurderingene er det verdiene i nullalternativet som legges til grunn.

Det er vanlig å organisere verdiene i tre hovedgrupper:

10.4.2 Verdisetting

De ulike kategoriene for å sette verdi kalles verdikategorier. Målet med å bruke verdikategoriene er å finne fram til hvilke verdier vi gir et kulturmiljø. Disse verdiene er noe som ulike aktører setter på ulike kulturminner eller kulturmiljøer.

I tabellen for verdisetting og verdirangering står de forskjellige verdiene i den loddrette kolonnen helt til venstre. I tabellen kalles de verdikategorier.

Du finner en tabell for verdisetting og -rangering nedenfor.

For hvert enkelt kulturmiljø velger du de verdikategoriene som er mest relevante for det aktuelle kulturmiljøet. Om det er et lavt eller høyt antall kategorier som er relevant for et kulturmiljø vil ikke være avgjørende for om et kulturmiljø har liten eller stor verdi. Alle verdikategoriene som er satt opp i venstre kolonne i tabellen for verdirangering, skal kunne brukes på alle typer kulturmiljøer fra alle tidsperioder.

Trykk på overskriftene for å lese mer om vurderingskategoriene:

10.4.3 Verditabell

Bruk verditabellen (tabell 10-3) for å sette verdi.

10.4.4 Verdikart

Fremstill alle delområder på et verdikart med fargesetting ihht. fargekodene i tabell 10‑4.

Kartet skal dekke planområdet (alt areal skal vurderes) og relevante delområder i influensområdet. Planområdet skal avgrenses med svart stiplet linje. Dersom det er flere delområder som overlapper kan det også lages en tabell i tillegg, for å bedre lesbarheten.

Gjør en konkret vurdering av hvilken transparens det enkelte delområdet skal ha. For å øke lesbarheten kan verdikartene for eksempel deles opp i flere kart. Lag gode tegnforklaringer og bruk tekst for å øke lesbarheten.

Bruk fortrinnsvis et gråtonekart som bakgrunnskart. Fargekart eller flyfoto vil påvirke fargefremstillingen til det enkelte delområdet, og det kan bli store avvik fra de opprinnelige fargekodene for verdi. 

10.4.5 Hvordan rangere verdi?

Dette gjør du ved å:

• Identifiser verdiene knyttet til dem
• Vurder betydningen av disse verdiene
• Prioriter deres verdi for oss

Når vi rangerer verdiene brukes et felles kriteriesett. Det finner du som hjelpetekster i tabellen for verdivurdering. Vurder om et kulturmiljø oppfyller en eller flere av verdikategoriene i venstre kolonne, og på hvilket nivå. Rangeringen avgjør hvor på skalaen du plasserer verdiene du har tilskrevet kulturmiljøene. Skalaen går fra lav til høy verdi, altså fra uten betydning til svært stor verdi. Merk at du i tillegg skal vurdere plassering innenfor trinnene i skalaen. Dette gjøres ved bruk av "skyvelinjalen", som fins i del fire av håndboka. Dette er svært viktig for å kunne sette en riktig konsekvensgrad i konsekvensvifta, som er et av de neste stegene i håndboka.

Et kulturmiljø representerer en eller flere av de verdikategoriene som er satt opp i venstre kolonne i tabellen. Det er ikke nødvendigvis slik at et kulturmiljø som representerer mange av verdikategoriene automatisk rangeres med svært stor verdi. Det kan også fins kulturmiljøer som i hovedsak omfattes av en av verdikategoriene, men der denne rangeres med svært stor verdi.

Verdikategoriene i verdisettingsskjemaet er ikke satt opp i prioritert rekkefølge. Rekkefølgen er derimot plassert ut fra de tre overordnede verdiene kunnskap, opplevelse og bruk, med kunnskapsverdiene øverst.

10.4.6 Eksempler på kjennetegn som kan tas med i en verdivurdering

Vurder hvilke egenskaper som kjennetegner kulturmiljøet. Egenskapene representerer mer allmenne forhold som kan knyttes til alle typer kulturmiljøer.

10.4.7 Verdivurderinger i lovverk og offentlige vedtak

For noen kulturminner og kulturmiljøer er det allerede gjort verdivurderinger som skal legges til grunn.

For andre av de kulturmiljøene som avgrenses og vurderes i en konsekvensutredning, foreligger det ikke noen verdivurdering på forhånd.

Hvis verdivurdering ikke er gjort, skal den gjennomføres som en del av konsekvensutredningen.

Dette er eksempler på vurderinger som skal brukes:

• Automatisk fredning i kulturminneloven
• Fredningsvedtak
• Listeføring (internasjonal, statlig, regional eller kommunal)
• Vedtak etter plan- og bygningsloven

I forbindelse med vurdering av plansaker for innsigelse, er det utarbeidet et rundskriv av Klima- og miljødepartementet, T-2/16, som sier noe om hvilke verdier som er av vesentlig regional eller nasjonal betydning. Verdier som kan gi grunnlag for innsigelse jf. T-2/16 inngår i kategoriene Stor eller Svært stor i verditabellen.  

Automatisk freda kulturminner

Automatisk freda kulturminner er gitt et særskilt vern som grupper, men det skal gjennomføres konkrete verdivurderinger som del av konsekvensutredningen.

Automatisk freda kulturminner er:

• alle kulturminner eldre enn år 1537
• stående bygninger erklært eldre enn år 1650, inkludert kirker
• samiske kulturminner fra år 1917 eller eldre
• skipsfunn eldre enn 100 år

Kulturminner freda gjennom vedtak eller forskrift

For vedtaksfreda og forskriftsfreda bygninger og anlegg er det gjennom fredningsvedtaket gjort en vurdering av at disse er av nasjonal verdi, og dermed hører med til landets viktigste kulturminner. Denne vurderingen skal følges i alle konsekvensutredninger.

Les mer om ulike typer fredning:

Listeførte og andre verdifulle kirker

Vi har rundt 300 kirker bygget i perioden 1650–1850. Disse har en særlig verneverdi som kulturminner. En del kirker bygget etter 1850 har spesiell verneverdi, og er valgt ut og listeført som særlig verdifulle av Riksantikvaren. Disse skal forvaltes på samme måte som kirkene bygget i perioden 1650-1850.

Les mer om dette her:

Oversikt over kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse

Riksantikvaren har en oversikt over kulturmiljø og landskap som er av nasjonal interesse. Disse skal tas med i vurderingene i konsekvensutredningen.

Verneplaner

Verdivurderinger kan fins i:

• Nasjonale verneplaner
• Regionale planer for kulturminner og andre regionale planer
• Rapporter fra:
• Samla plan for vassdrag
• Kulturmiljøanalyser
• Kulturhistoriske stedsanalyser
• Kommunedelplaner for kulturminner og andre kommunale planer, inkludert reguleringsplaner

SEFRAK-registeret

Dette registeret inneholder en registrering av alle bygninger eldre enn år 1900, og eldre enn 1945 i Finnmark.

Noen fylker har i tillegg verdivurdert de husene som er registrert i SEFRAK-registeret. De er ikke freda, men delt inn i forskjellige verdiklasser.

Hvis kulturminnene er vurdert på denne måten, skal det synliggjøres i konsekvensutredningen.

Merk at bare et lite utvalg eldre bygninger er vedtaksfreda. Det kan derfor forekomme bygninger i SEFRAK-registeret med svært høy verdi.

Beskrivelse og verdivurdering av kulturmiljøene skal brukes til å vurdere om og i hvilken grad planen eller tiltaket påvirker disse.

I forrige steg av metoden satte du verdi på de ulike kulturmiljøene. I dette steget skal du vurdere i hvilken grad hvert delområde blir påvirket av planen eller tiltaket. Påvirkningstabellen hjelper deg med å fastsette riktig påvirkningsgrad.

Det er nødvendig med god oversikt over hva tiltaket eller planen innebærer for berørte områder, for å beskrive påvirkningen på en tilfredsstillende måte. Sett deg inn i hvordan planen eller tiltaket påvirker delområdene, for så å vurdere konsekvenser for kulturmiljø som helhet. Planen eller tiltaket påvirker kulturmiljøer ulikt i de ulike delområdene.  

Vurderingen av påvirkning legger nullalternativet til grunn.

Denne veiledningen viser hvordan du vurderer ulike påvirkningsfaktorer og miljøverdier knyttet til kulturmiljø. Vurderingene skal begrunnes ut fra et faglig skjønn.

10.5.1 Påvirkning på kulturmiljø

Når vi vurderer påvirkning, legger vi et grunnlag for å vurdere konsekvensene av planen eller tiltaket.

Ta utgangspunkt i

• den aktuelle planen eller tiltaket
• hva slags påvirkning det representerer
• særpreget og verdiene til kulturmiljøet

Det samme området kan være ulikt sårbart overfor ulike tiltak:

• I hvilken grad er kulturminnene og kulturmiljøene sårbare eller robuste for det aktuelle tiltaket?
• Hvilket handlingsrom for utvikling fins uten at kulturmiljøets verdi reduseres?

Påvirkningen kan være

• direkte eller indiekte
• reversibel eller irreversibel
• kvantitativ eller kvalitativ
• positiv eller negativ

En kvantitativ beskrivelse gir uttrykk for endringer i kulturmiljøet slik de kan observeres, måles eller telles. En kvalitativ beskrivelse gir uttrykk for hva endringene faktisk betyr, altså hvilke konsekvenser de har for kulturmiljøet. Påvirkningen er graden og typen av endring som den planlagte arealbruksendringen medfører innenfor eller i nærheten av kulturmiljøet.

Påvirkningen av det som planlegges for kulturmiljøer, skal vurderes i forhold til null-alternativet. Det tilsvarer sannsynlig utvikling av området uten utbygging.

Kunnskapen som trengs for å vurdere påvirkningen på kulturmiljøer av planlagte utbyggingsområder eller tiltak:

1. Opplysninger om utbyggingsområdet, for eksempel planlagt arealbruk, volumer, behov for veger og kraftlinjer
2. Kulturmiljøenes geografiske avgrensning
3. Hvilke kulturmiljøer blir direkte berørt?
4. Hvilke kulturmiljøer blir indirekte berørt?
5. Hvor blir utbyggingen synlig fra? Får den nærvirkning, for eksempel ved at et kulturminne eller kulturmiljø får utbygging tett innpå seg, eller får den fjernvirkning på innsyn og utsyn på lengre avstand?
6. Er kulturminnene eller kulturmiljøene særlig sårbare for inngrep og endringer i landskapet i en eller flere bestemte retninger?

Påvirkningen ved forskjellige arealbruksendringer for kulturmiljøer kan være både positiv og negativ.

Eksempler:

• En planlagt vegomlegging som reduserer trafikkbelastningen i et strøk med verneverdig bebyggelse, kan ha en positiv påvirkning.
• Et planlagt industriområde innenfor et kulturmiljø med arkeologiske kulturminner kan ha en negativ påvirkning.

Kartlegg sammenhengene i kulturmiljøet og se på hvordan disse blir endret av ulike tiltak. Det gir et utgangspunkt for å forstå påvirkning. Tiltakene innebærer endringer som kan påvirke både innhold og sammenhenger i miljøet.

Beskriv både de virkningene som følger av selve arealbeslaget og de virkningene en planlagt utbygging har for influensområdet til planen eller tiltaket. Vurder om kulturminner kan gå tapt ved en planlagt utbygging.

Mange kulturmiljøer er sårbare for endringer i sitt nærområde.